Tilknytningsomsorg - motstand fra svigers....

[AnonymBruker]

Min sønn er nå snart 3 måneder og vi har fra starten av praktisert tilknytningsomsorg (eller noe som ligner).

Allerede da han var 1 1/5 måneder gammel, ble svigers tydelig bekymret da vi sa at sønnen vår sov sammen med oss i sengen om natten. "Oi, ja da får dere store problemer med å få ham til å sove i egen seng senere!!" utbrøt de.

Sønnen vår skulle nærmest ligge på meg om natten de første ukene for å kunne få sove, så det var enten samsoving eller tvinge en utrygg, skrikende baby til å sove alene. Det var slitsom og aldri sove "tungt", men allerede ved en 2 måneders alder sov han fint alene i sin egen seng ved siden av oss.

"Oldesvigermor" sier også gjentatte ganger: "Babyen har godt av å skrike litt".

(Hva i alle dager skal være så godt ved det? Jeg forstår det ikke?) Jeg blir bare taus, men tar han fortsatt opp når han skriker.

Jeg ble veldig deppa over at vi ikke fikk til ammingen, men min svigermor var glad til, for da ble lettere for dem å passe babyen. Og hun er litt skuffet nå, når babyen er så tilknyttet mor og far, så det det blir nok lenge til de får passe babyen alene en hel dag/kveld.

Svigermor hadde ikke mer enn 3 måneders permisjon med sin første sønn (minn mann) og jeg forstår de var tvunget til å tenke annerledes. Jeg vil derfor ikke tråkke på dem ved å fremheve tilknytningsomsorg som det absolutt beste.

Men hvordan repliserer dere på slike kommentarer og hvordan lever dere med at noen i nær familie er uenige med dere? Blir dere usikre?

(Jeg prøver å la det prelle av, men blir nok litt usikker av og til alikevel)

Anonymous poster hash: e06d3...a0e

[Gjest New_Girl]

Noen må alltid mene ett eller annet om alt. Bare jatt med og gjør som dere pleier.

Hva er en "oldesvigermor" forresten?

[AnonymBruker]

Noen må alltid mene ett eller annet om alt. Bare jatt med og gjør som dere pleier.

Hva er en "oldesvigermor" forresten?

Hehe, "oldesvigermor" ble helt feil, det gikk litt fort i svingen. Mente oldemoren til sønnen vår på min kjærestes side.

Forøvrig takk for råd:)

Anonymous poster hash: e06d3...a0e

[AnonymBruker]

Vi har sagt " nei, vi har bestemt å gjøre det på denne måten" hvis det er noe. Hvorfor kan ikke folk si ifra?

Anonymous poster hash: 9b74e...e0e

[AnonymBruker]

Vi hadde det akkurat slik. Men gjorde alltid som vi synes var best. Svigermor synes det vart så tåpelig at hun måtte ta av seg på bena når hun kom hit, (jeg hadde babyene mine krabbene på gulvet og ville ha det rent) at en dag,tok hun med et feiesett og gav oss. Dette mente hun jeg kunne bruke når de hadde gått. :/

Hm... hun fikk aldri gå inn med sko...

Det var 1000 andre hårreisende ting også. Barneseter hun mente var unødvendig, nektet å sikre vinduer etc.

Jeg gadd ikke diskutere, men ingen får ha mine barn hvis det ikke er sikkert. Sendte henne bare vindu sikringer i posten, uten noe lapp. Neste gang vi kom satt de på.

De tok hint etter hint og i dag er alt mye bedre:)

Anonymous poster hash: c50ff...3c4

[AnonymBruker]

Min sønn er nå snart 3 måneder og vi har fra starten av praktisert tilknytningsomsorg (eller noe som ligner).

Allerede da han var 1 1/5 måneder gammel, ble svigers tydelig bekymret da vi sa at sønnen vår sov sammen med oss i sengen om natten. "Oi, ja da får dere store problemer med å få ham til å sove i egen seng senere!!" utbrøt de.

Sønnen vår skulle nærmest ligge på meg om natten de første ukene for å kunne få sove, så det var enten samsoving eller tvinge en utrygg, skrikende baby til å sove alene. Det var slitsom og aldri sove "tungt", men allerede ved en 2 måneders alder sov han fint alene i sin egen seng ved siden av oss.

"Oldesvigermor" sier også gjentatte ganger: "Babyen har godt av å skrike litt".

(Hva i alle dager skal være så godt ved det? Jeg forstår det ikke?) Jeg blir bare taus, men tar han fortsatt opp når han skriker.

Jeg ble veldig deppa over at vi ikke fikk til ammingen, men min svigermor var glad til, for da ble lettere for dem å passe babyen. Og hun er litt skuffet nå, når babyen er så tilknyttet mor og far, så det det blir nok lenge til de får passe babyen alene en hel dag/kveld.

Svigermor hadde ikke mer enn 3 måneders permisjon med sin første sønn (minn mann) og jeg forstår de var tvunget til å tenke annerledes. Jeg vil derfor ikke tråkke på dem ved å fremheve tilknytningsomsorg som det absolutt beste.

Men hvordan repliserer dere på slike kommentarer og hvordan lever dere med at noen i nær familie er uenige med dere? Blir dere usikre?

(Jeg prøver å la det prelle av, men blir nok litt usikker av og til alikevel)

Anonymous poster hash: e06d3...a0e

Du kommer til å bli klin gæren hvis du ikke kvinner deg opp og setter noen grenser. Det er ikke alltid det er nødvendig å komme med lange forklaringer, heller. Ha noen replikker klar, og vær ellers blid og hyggelig, så slipper du mange problemer fremover.

"Babyer har bare godt av å skrike litt".

"Sånn gjør vi ikke det her hos også. Jeg er moren hans, og jeg bestemmer."

"Han kommer aaaaldri til å sove i egen seng!"

"Regner med han er ute før konfirmasjonen. Da får det være greit." / "Det er heldigvis ikke noen andres problem enn mitt og min manns".

Ha flere replikker av den typen klar. Avvis vennlig men bestemt, når folk sier teite ting. Og hurra for samsoving og god tilknytning! :-)

Anonymous poster hash: a7b06...93f

[Gjest BettyBoop]

Vi hadde det akkurat slik. Men gjorde alltid som vi synes var best. Svigermor synes det vart så tåpelig at hun måtte ta av seg på bena når hun kom hit, (jeg hadde babyene mine krabbene på gulvet og ville ha det rent) at en dag,tok hun med et feiesett og gav oss. Dette mente hun jeg kunne bruke når de hadde gått. :/

Hm... hun fikk aldri gå inn med sko...

Det var 1000 andre hårreisende ting også. Barneseter hun mente var unødvendig, nektet å sikre vinduer etc.

Jeg gadd ikke diskutere, men ingen får ha mine barn hvis det ikke er sikkert. Sendte henne bare vindu sikringer i posten, uten noe lapp. Neste gang vi kom satt de på.

De tok hint etter hint og i dag er alt mye bedre:)

Anonymous poster hash: c50ff...3c4

trodde alle gikk uten sko inne i norge

[Gjest Jørild]

"Når dere får barn så oppdrar dere barna på deres måte, og i mellomtiden velger jeg å oppdra barnet mitt på min måte".

[Gjest Genic]

Nå du blir bestemor og barnebarnet ditt skal sove naken i senga med fullt lys og tven på (eller noe annet rart som forskerne har funnet ut er riktig om 25 år) kommer du sikkert til å si noe upopulært du også.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor folk henget seg opp i slikt. De levde i en annen tid og gir råd i beste mening. Bare å overse. Svare noe enkelt som "jaja, den tid den sorg" eller "jaja, det passer oss godt nå så tar vi det som det kommer". Svar så kort som mulig og ovetse det uten å la det gå inn på deg. De gir rådene i beste mening, husk det.

Jeg og mannen kan nok gost smile litt for oss selv når vi får råd vi memer er helt oå jordet og så lar vi detnvære med det. Jeg gjør det jeg mener er best og da preller slike råd fort av.

Anonymous poster hash: 51e77...87b

[Gjest Magdalene]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor folk henget seg opp i slikt. De levde i en annen tid og gir råd i beste mening. Bare å overse. Svare noe enkelt som "jaja, den tid den sorg" eller "jaja, det passer oss godt nå så tar vi det som det kommer". Svar så kort som mulig og ovetse det uten å la det gå inn på deg. De gir rådene i beste mening, husk det.

Jeg og mannen kan nok gost smile litt for oss selv når vi får råd vi memer er helt oå jordet og så lar vi detnvære med det. Jeg gjør det jeg mener er best og da preller slike råd fort av.

Anonymous poster hash: 51e77...87b

Signerer denne!

[AnonymBruker]

Svigermor var helt fæl på de kommentarene med førstemann. I begynnelsen smilte jeg bare og sa at slik gjør vi det. Hun ga seg ikke så etterlever ble det veldig korte og bestemte svar fra meg. Nå har hun begynt å forstå at det ikke nytter. Hun prøver seg innimellom med kommentarer, men blir fort avfeid. Jeg kunne ta det som en kommentar i beste mening de første fem gangene. Så ble det plagsomt.

Anonymous poster hash: e6f2f...509

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor folk henget seg opp i slikt. De levde i en annen tid og gir råd i beste mening. Bare å overse. Svare noe enkelt som "jaja, den tid den sorg" eller "jaja, det passer oss godt nå så tar vi det som det kommer". Svar så kort som mulig og ovetse det uten å la det gå inn på deg. De gir rådene i beste mening, husk det.

Jeg og mannen kan nok gost smile litt for oss selv når vi får råd vi memer er helt oå jordet og så lar vi detnvære med det. Jeg gjør det jeg mener er best og da preller slike råd fort av.

Anonymous poster hash: 51e77...87b

Det er flott strategi, så lenge dere har omgivelser hvor dere ikke blir pepret 24/7 med kritiske kommentarer uten noen form for bakkekontakt.

(Nå hørtes jeg sur ut, men jeg er ikke det altså. Jeg er enig i den strategien, hvis det er et par velmenende kommentarer nå og da.)

Står du der - litt satt på spissen - med to kolikkunger, og ti rader med slektninger utenfor døren og vinduene fra 7 om morran til 12 om kvelden, som gauler inn HALLO, HALLO, ER DERE HELT IDIOTER, LA DEM SKRIKE, JEG GJORDE SÅNN, DERE GJØR FEIL, ER DU HYSTERISK, HERREGUD HVA DRIVER DERE MED etc... mens de nærmest river ungene ut av armene dine ...

da er det på tide med litt grensesetting.

Anonymous poster hash: a7b06...93f

[Stinelin]

Jeg ble veldig sliten av dette med førstemann. Så innså jeg plutselig at jeg ikke trenger å forklare i detalj hva jeg gjør med ungene mine, og at jeg ikke trenger å bruke energi på hva andre folk mener.

Nå svarer jeg det som passer meg, og samtalen går greit videre.

Bestemor: "Sover han hele natta nå?"

Jeg: "Jada, så flink atte!" (Sier ikke noe om at jeg ammer flere ganger i løpet av natta.)

Svigermor: "De må bare lære seg å sove i egen seng vet du".

Jeg: "Ja, det er klart". (Sier ikke noe om at vi samsover de første månedene.)

Bestemor: "Må de sitte i bilstol? Dere satt jo på fanget, ble folk av dere også!"

Jeg: "Ja, når vi har muligheten vil vi sikre ungene så godt vi kan. Har ikke råd til at de skal bli alvorlig skadd eller drept, bare fordi vi skal ha dem på fanget. Slik er det, ikke noe å diskutere."

Poenget er, drit i hva de andre sier, og ikke forklar for mye, så går det mye bedre.

[Stinelin]

Det er flott strategi, så lenge dere har omgivelser hvor dere ikke blir pepret 24/7 med kritiske kommentarer uten noen form for bakkekontakt.

(Nå hørtes jeg sur ut, men jeg er ikke det altså. Jeg er enig i den strategien, hvis det er et par velmenende kommentarer nå og da.)

Står du der - litt satt på spissen - med to kolikkunger, og ti rader med slektninger utenfor døren og vinduene fra 7 om morran til 12 om kvelden, som gauler inn HALLO, HALLO, ER DERE HELT IDIOTER, LA DEM SKRIKE, JEG GJORDE SÅNN, DERE GJØR FEIL, ER DU HYSTERISK, HERREGUD HVA DRIVER DERE MED etc... mens de nærmest river ungene ut av armene dine ...

da er det på tide med litt grensesetting.

Anonymous poster hash: a7b06...93f

Det er faktisk lov å sette ned foten, har opplevd dette selv med vår eldste. Svigermor ble så sur at hun reise, og min mor har fortsatt spydige kommentarer om hvor tåpelig det var å ikke legge babyen på eget rom og la han skrike. Samme det, det viktigste er at du følger magefølelsen og kommer ut av det med god samvittighet overfor barnet ditt.

[AnonymBruker]

Jeg er en av de svigermødrene som kun hadde 3,5 mnd med svangerskapspermisjon. Når barnet ble født på overtid så var permisjonen nede i 3 mnd. Vi fikk heller ikke permisjon i forkant av fødselen. Vi sto på for vi visste at 3,5 mnd var alt vi fikk og da telte både før og etter fødselen med.

Jeg er så glad for at verden har gått framover. Nyt tiden og gjør det DERE vet er riktig for dere. Dere har tid nok til å kunne ha samsoving, skjeiv soving osv. Jeg hadde ikke det. Bitt barn tok ikke flaske da jeg begynte å pendle til jobb igjen da det var 3 mnd. Har ble det tvang. Jeg var også utrolig heldig da jeg hadde en studerende pappa som tok jobben da jeg dro på jobb.

Jeg skal aldri kritisere samsoving, rutiner osv til mine barn. Barn er ulike og foreldre er ulike, men nå har de tid til å finne ut av det selv.

Anonymous poster hash: 9c9e2...a11

[AnonymBruker]

Det er faktisk lov å sette ned foten, har opplevd dette selv med vår eldste. Svigermor ble så sur at hun reise, og min mor har fortsatt spydige kommentarer om hvor tåpelig det var å ikke legge babyen på eget rom og la han skrike. Samme det, det viktigste er at du følger magefølelsen og kommer ut av det med god samvittighet overfor barnet ditt.

Så lenge man gjør det på en nogenlunde ok måte, i en slags verdige former, tror jeg faktisk det kan være det beste for relasjonene også. Hvis man hele tiden går og biter i seg ting, nikker og smiler når man føler seg hakket på, så kan det ende veldig mye styggere enn et:

"Vet du hva, det gjør jeg faktisk som jeg vil med."

Det er i hvert fall min erfaring.

Et par kommentarer her og der, det tåler de fleste. Og ja, man skal huske på at det er i beste mening. Men når "beste mening" blir til 30-40 kommentarer på kort tid, om helt absurde ting uten noen rot i virkeligheten, da får man bare kvinne seg opp og si at nok er nok.

Jeg er en oppegående, voksen kvinne, men opplevde at jeg ble tatt helt på sengen når det gjaldt antall oppdragende kommentarer fra omgivelsene etter at jeg fikk barn. Det er sikkert flere enn jeg som har den erfaringen. Jeg gikk også inn i dette med holdningen om at jaja, folk får si hva de vil. Men det er forskjell på folk, hvor ofte man møter dem, hva de sier, hvor ofte de sier det, og hvordan de sier det.

Anonymous poster hash: a7b06...93f

[Stinelin]

Jeg er en oppegående, voksen kvinne, men opplevde at jeg ble tatt helt på sengen når det gjaldt antall oppdragende kommentarer fra omgivelsene etter at jeg fikk barn. Det er sikkert flere enn jeg som har den erfaringen. Jeg gikk også inn i dette med holdningen om at jaja, folk får si hva de vil. Men det er forskjell på folk, hvor ofte man møter dem, hva de sier, hvor ofte de sier det, og hvordan de sier det.

Anonymous poster hash: a7b06...93f

Samme her. Men jeg følte det ble mye bedre med barn nr.2. Plutselig var vi visst godkjente, eller de har innsett at det ikke nytter.

[Irja]

Flere som råder til å la det skure og gå. Svare at de sover i egen seng når de ikke gjør det osv. Sånt gidder ikke jeg.

Svigermor er 50 år. (innimellom virker hun hvertfall 20 år eldre..) uansett:

Svigermor: "Sover hun om natta nå eller?? Får hun melk fortsatt?? Det må dere slutte med. For et styr!"

Jeg: hun får melk hvis hun er sulten. Det er ikke noe styr for oss.

Svigermor: "sover hun ikke i sprinkelsenga si ennå??!! Herregud, dere kommer til å få slite lenge. Det må hun begynne med!"

Jeg: "Nei, det gjør hun ikke. Det går flott!"

Svigermor: "Har hun på seg nok klær nå da?? Skal hun ikke ha på mer??"

Jeg: Ja, det har hun."

[kaprifolen]

Vi kvalte spiren av slike uttalelser med kunnskap.

"De har bare godt av å skrike litt"

"Nei, nyere forskning viser at lungene ikke behøver den formen for trening, de virker som de skal. Og å skrike uten trøst fører til overflod av kortisol i hjernen og kan føre til senskader"

"Ungene satt på fanget da jeg hadde små, det gikk bra med de også".

"Med dine ja, men heldigvis er statistikken for døde barn i trafikken langt bedre i dag, selv med flere biler på veien"

Osv osv osv