Kristen og tilgivelse?

[AnonymBruker]

Lurer på om jeg er på villspor her, da jeg ikke har finlest bibelen.

Står det ikke i bibelen at en skal tilgi?

Jeg har et menneske i familien som regner seg som en god kristen.

H*n har alltid slått oss andre i hodet med at "du kommer til helvete" hvis en har kommet til skade for å banne.

I familielivet er dette det minst omgjengelige mennesket du kan tenke deg, og h*n har havnet i strid med storparten av familien. H*n ser seg selv som så mye finere og bedre enn oss andre slubbertene.

Men til poenget: Jeg kom til skade for å fornærme dette mennesket på det groveste. Det var en avveining jeg måtte ta, og jeg fant ingen løsning som ikke ville skape store problemer. Derfor tok jeg et valg med uro i hjertet.

Denne personen ble, ikke overraskende rasende på meg. Men for en gangs skyld orket jeg ikke å krype for det. Jeg forklarte hvorfor jeg valgte som jeg gjorde og bøyde ikke unna for kjeften jeg fikk.

Nå vet jeg at dette mennesket aldri hverken vil tilgi eller snakke til meg igjen.

H*n bærer gammel urett som et våpen og angriper uten varsel.

Jeg orker ikke gå på eggeskall rundt vedkommende lenger, vel vitende om at jeg vil få mine feil slynget mot meg for alltid.

Dette mennesket har blitt sint på andre i familien i årenes løp, og jeg vet at h*n gnur på det til dags dato.

Å tilgi noen er ikke noe for vedkommende. H*n kan under tvil aller nådigest akseptere en nesegrus unnskyldning, men h*n vil aldri komme over det.

Dette er ikke et angrep mot hverken kristedommen eller kristne. Jeg lurer bare på om den det gjelder har klart å overse den biten totalt? Er det ikke viktig med tilgivelse?

Anonymous poster hash: b8040...592

[AnonymBruker]

Vedkommende kaller seg kanskje kristen, men er det neppe i Guds øyne.

Anonymous poster hash: ddf0a...6e0

[Gjest Coolaid]

Dersom du ikke får tilgivelse av andre, kan du tilgi deg selv og spørre Gud om tilgivelse. Du vet selv hva du har i hjertet ditt. Det holder for deg og Gud.

Ikke alle mennesker, kanskje veldig få, lever med godsinnethet og er ydmyk ovenfor andre som synder. Jeg har opplevd selv, og sett hos andre, at kristne viser lite tegn til nestekjærlighet, men heller trekkes mot å dømme andre og utøve dobbeltmoral.

Slå deg til ro med at syndere kommer i alle former, farger og utgaver. De kan også være kristne, eller utgi seg for å være det. Det er ikke alle som preker som forstår budskapet i bibelen.

[Gjest lurven]

står i bibelen at man ikke skal dømme andre uten selv å bli fordømt.

og så står det at man må selv må tilgi for å bli tilgitt av andre

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg er ikke kristen, da jeg ikke føler at jeg har noe behov for tro i mitt liv og fordi det aldri har vært naturlig for meg.

Jeg lever etter kardemommebyregelen, og føler at det fungerer godt.

For meg er det naturlig å dele av kjærlighet, enten det er tid, omsorg, penger eller eiendeler.

For de fleste i min familie har dette ligget helt naturlig i oss. Men så er det dette mennesket som stikker ut som en vond tå. H*n deler i all hovedsak på kjeft og dømmer over andres feil og mangler.

Denne gangen ble det nok for meg. Jeg viste at uansett hva jeg gjorde så ville det bli feil for noen. Jeg valgte å ikke såre de som klarer å holde fred med hverandre og ikke dømmer hverandre nord og ned.

Det er det som har skapt problemene i første omgang. Og det skal sies at vedkommende som ble sint har gjort akkurat det samme mot andre.

Og for første gang valgte jeg å ikke krype og trygle om tilgivelse. Jeg gjorde det beste jeg kunne.

Men det føles så sårt å være den store stygge ulven i denne personens verden. Jeg vet jeg aldri vil bli tilgitt og bare må la det gå, men det er ikke så lett.

Begynte bare å tenke på at om det er noen som har vondt for dette med tilgivelse så er det h*n

Anonymous poster hash: b8040...592