Gå til innhold

Positiv hundetrening, alt annet dyremishandling?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Dere som mener at man aldri skal korrigere uønsket adferd... Hvordan vil dere reagere om en unghund biter dere? Om en hund hopper opp på deg? Hva om hunden hopper opp på stuebordet for å stjele mat?

Vil dere rose og gi godbit når hunden avslutter den uønskede adferden av seg selv, eller vil dere si klart og tydelig "NEI" og (missforstå meg rett) dytte hunden ned av stuebordet?

En jeg kjenner drev utelukkende på med positiv forsterkning og hunden hennes "lærte" veldig raskt at den fikk godbit om den hoppet opp på stuebordet... For all del, man skal aldri være stygg med dem, men det må da "være lov" å si ifra hvor skapet skal stå?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dere som mener at man aldri skal korrigere uønsket adferd... Hvordan vil dere reagere om en unghund biter dere? Om en hund hopper opp på deg? Hva om hunden hopper opp på stuebordet for å stjele mat?

Vil dere rose og gi godbit når hunden avslutter den uønskede adferden av seg selv, eller vil dere si klart og tydelig "NEI" og (missforstå meg rett) dytte hunden ned av stuebordet?

En jeg kjenner drev utelukkende på med positiv forsterkning og hunden hennes "lærte" veldig raskt at den fikk godbit om den hoppet opp på stuebordet... For all del, man skal aldri være stygg med dem, men det må da "være lov" å si ifra hvor skapet skal stå?

Du har ikke lest hva vi har skrevet. Man skal belønne ønsket atferd, men kan også sette inn grenser.

Om en hund driver valpebiting, vil jeg først prøve å ignorere, for å vise hunden at det er skikkelig kjedelig å oppføre seg sånn. Om ikke det hjelper så må man fjerne hunden fra situasjonen, så den kan gire seg ned. Det aller beste er imidlertid å forebygge at det skjer (ofte skjer det på spesielle tidspunkt, f eks kvelden). Man kan da gi hunden en tyggeleke eller noe annet å drive med, sånn at den ikke kommer i bite/bølle-modus.

Om en unghund forsøker å hoppe, er det veldig effektivt å snu seg med siden til, konsekvent hver gang. Bare prøv. Min hund sluttet raskt med det.

Om hunden hopper opp på bordet ville jeg brukt et stoppord (som man først må innarbeide under trening, gjerne på hundekurs). Det er en type atferd der hunden ikke skal lære noe annet enn å ikke gjøre det.

Jeg har aldri hørt om folk som trener positivt, og som gir hunden godbit for å hoppe opp på stuebordet. Da trenger nok din venn et hundekurs, for da vet hun ikke hva den treningen går ut på.

Anonymous poster hash: 84a73...73c

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For sier du "nei" og tar i nakkeskinnet til en valp som valpebiter, drar den seg som regel enda mer opp. Du forsterker atferden fremfor å avlære den. Den må lære at det blir veldig kjedelig om den biter (eier reagerer ikke, eller den blir fjernet fra situasjonen (et annet rom for eks i noen minutter, ikke som straff med for at den skal roe seg).

Anonymous poster hash: 84a73...73c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som ikke vet hva positiv trening går ut på har som regel samme mening om oss; vi er sånne som venter til hunden slipper armen til en fremmed, for så å gi hunden godbit.

Jeg prøver å lære hunden gode vaner ved å belønne alternativ adferd, feks belønne at hunden ligger på plassen sin ved å gi han godbiter, istedenfor at han står og tigger når jeg lager mat. Hunder er smarte, de skjønner etterhvert hva som gir dem mest belønning (stå og tigge eller få godt på plassen sin). Når deres egen belønning overstiger min belønning (feks stjele mat fra bordet eller leke med andre hunder isteden for å komme på innkalling) må jeg øve mer på de situasjonene hunden ikke hører på meg.

Brannslukking er lov, ikke misforstå. Om hunden angriper en annen hund, et menneske, om den hopper på bordet og spiser ribba, selvsagt stopper jeg den. Men så tenker jeg meg om og prøver å ikke komme i de situasjonene slikt kan oppstå uten å være noenlunde sikker at hunden ikke gjør det igjen.

Jeg er langt fra feilfri i min trening, og det hender jeg korrigerer fysisk, men det blir aldri ved å påføre hunden noen form for smerte, men for eksempel lede han bort fra sofaen.

Jeg håper TS gir positiv trening en sjanse :)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke lest hva vi har skrevet. Man skal belønne ønsket atferd, men kan også sette inn grenser.

Om en hund driver valpebiting, vil jeg først prøve å ignorere, for å vise hunden at det er skikkelig kjedelig å oppføre seg sånn. Om ikke det hjelper så må man fjerne hunden fra situasjonen, så den kan gire seg ned. Det aller beste er imidlertid å forebygge at det skjer (ofte skjer det på spesielle tidspunkt, f eks kvelden). Man kan da gi hunden en tyggeleke eller noe annet å drive med, sånn at den ikke kommer i bite/bølle-modus.

Om en unghund forsøker å hoppe, er det veldig effektivt å snu seg med siden til, konsekvent hver gang. Bare prøv. Min hund sluttet raskt med det.

Om hunden hopper opp på bordet ville jeg brukt et stoppord (som man først må innarbeide under trening, gjerne på hundekurs). Det er en type atferd der hunden ikke skal lære noe annet enn å ikke gjøre det.

Jeg har aldri hørt om folk som trener positivt, og som gir hunden godbit for å hoppe opp på stuebordet. Da trenger nok din venn et hundekurs, for da vet hun ikke hva den treningen går ut på.

Anonymous poster hash: 84a73...73c

Du leser jo ikke det som skrives her. Man belønner hunden for noe den gjør etter at den har hoppet opp på bordet for å ta noe. Om det er å gå ned, eller gå ned og gjøre noe bestemt, spiller ingen rolle. Jeg har sett veldig mange hunder som bare skal ha positiv trening (ja, det finnes en del som ikke en gang skal ha stoppord på hunden sin, ingen grenser) og ender opp med hunder som gjør det de ikke egentlig får lov til først, fordi de vet at matmor eller matfar da finner på noe de kan få godbit for.

Anonymous poster hash: 82e8e...8ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du leser jo ikke det som skrives her. Man belønner hunden for noe den gjør etter at den har hoppet opp på bordet for å ta noe. Om det er å gå ned, eller gå ned og gjøre noe bestemt, spiller ingen rolle. Jeg har sett veldig mange hunder som bare skal ha positiv trening (ja, det finnes en del som ikke en gang skal ha stoppord på hunden sin, ingen grenser) og ender opp med hunder som gjør det de ikke egentlig får lov til først, fordi de vet at matmor eller matfar da finner på noe de kan få godbit for. Anonymous poster hash: 82e8e...8ac

Hva babler du om? Det er du som ikke leser hva som skrives her. Man bruker grenser i positiv trening også, men ikke fysisk og psykisk vold. Det gpr an å sette inn grenser og krav på en måte hunden forstår (ellers er det liten vits).

Man belønner hunden for den atferden man ønsker. Man belønner ikke uønsket atferd (å hoppe opp på bord). Da er det lov å sette grenser (med stoppord som hunden forstår).

Ta deg et hundekurs, du.

Anonymous poster hash: 84a73...73c

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Anbefaler Anders Landins bøker og videoer. En helt fantastisk hundetrener som bruker positiv innlæring med godbiter, men som også samtidig har klare grenser for hunden. Bl.a. er et første innlæringen hunden får et rolig, men bestemt "NEI". Han driver med fuglehunder, hvis eiere har noe frynsete rykte, men han klarer å trene sine jakthunder på en ekstremt fin måte, og man ser at han elsker hundene sine.



Anonymous poster hash: c2fd4...f13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva babler du om? Det er du som ikke leser hva som skrives her. Man bruker grenser i positiv trening også, men ikke fysisk og psykisk vold. Det gpr an å sette inn grenser og krav på en måte hunden forstår (ellers er det liten vits).

Man belønner hunden for den atferden man ønsker. Man belønner ikke uønsket atferd (å hoppe opp på bord). Da er det lov å sette grenser (med stoppord som hunden forstår).

Ta deg et hundekurs, du.

Anonymous poster hash: 84a73...73c

Les en gang til det som ble svart på i utgangspunktet.

Jeg har et flott forhold til min hund, og går stadig vekk kurs, men jeg reagerer på en del personer som påstår at de bedriver "kun positiv trening" fordi de som sier dette gjerne ender opp med hunder som gjør nettopp det jeg sier, og det som stod i innlegget det ble svart på. Nemlig hunder som opplever at de får belønning når de "avledes" fra det de ikke får lov til, og så stadig prøver dette.

Jeg tar fysisk i min hund, det kan være å fysisk holde ham igjen eller å dytte/skyve han unna, men jeg har ikke en usikker hund som er redd meg. Jeg er bare ikke redd for å ta på hunden min, jeg bedriver ikke vold, men blir likevel kalt dyremishandler av de mest ekstreme "positiv hundetrening"-menneskene.

Anonymous poster hash: 82e8e...8ac

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg ber en del av dere som reagerer tenke på at det ikke er trenerne vi reagerer på, langt de fleste i mitt område bedriver positiv trening, d er til er enkelte av de som ikke er utdannet trenere, men som har ekstremt sterke meninger, som jeg reagerer på uttalelsene til.

Anonymous poster hash: 82e8e...8ac

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les en gang til det som ble svart på i utgangspunktet.

Jeg har et flott forhold til min hund, og går stadig vekk kurs, men jeg reagerer på en del personer som påstår at de bedriver "kun positiv trening" fordi de som sier dette gjerne ender opp med hunder som gjør nettopp det jeg sier, og det som stod i innlegget det ble svart på. Nemlig hunder som opplever at de får belønning når de "avledes" fra det de ikke får lov til, og så stadig prøver dette.

Jeg tar fysisk i min hund, det kan være å fysisk holde ham igjen eller å dytte/skyve han unna, men jeg har ikke en usikker hund som er redd meg. Jeg er bare ikke redd for å ta på hunden min, jeg bedriver ikke vold, men blir likevel kalt dyremishandler av de mest ekstreme "positiv hundetrening"-menneskene.Anonymous poster hash: 82e8e...8ac

Jeg kaller ikke det dyremishandling å dytte/skyve hunden. Det er forskjell på å riste i nakkeskinnet og det å dytte. Skyving forårsaker ikke frykt og smerte. Om min hund hoppet opp for å ta mat fra bordet ville jeg sagt "stopp" og vendt håndflaten utover for å tydeliggjøre med kropsspråket. Om hunden fortsatte å spise biffen, ville jeg også dyttet/skjøvet den bort.

Jeg er enig i at jeg ikke ser hensikten med å blande inn godbiter i atferd som kun skal stoppes (stjele mat). Men om man skal trene hunden til ulike øvelser m.m så har jeg god erfaring med positiv trening.

Anonymous poster hash: 84a73...73c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt det du ramser opp viser at du er en meget uerfaren hundeeier uten mye kunnskap og forståelse for språk, og hundens psykologi. Spiller ingen rolle om det ikke er din første hund eller ei, man finner ut mer om hund og oppdragelse, noen nekter å høre og kjører på i samme bane som før. Det du lærer hunden er å lære under frykt. Det handler ikke om god hundedressur. Alle kan kue en hund til å adlyde, det er ingen kunst, det som er vanskelig er å lære hunden det grunnleggende fordi den vil lære og fordi den ser på deg som en leder den kan støtte seg til.

Å ta en hund som forsvarer maten sin i nakkeskinnet er noe av det dummeste man kan gjøre. Ja, det kan fungere, men man kan også få en hund som vil passe på maten sin ytterligere. Du viser nettopp at det er en grunn for den å vokte maten. At du gjør den redd ved å påføre den smerte/ubehag har ingenting med læring å gjøre. Du snakker om statement, men for å få en reaksjon fra hunden så krever det at det er ubehagelig slik at den ikke gjør det igjen. Den vet ikke hva den har gjort galt.

Folk som holder til i hundeforum er over gjennomsnitts-interessert i hund, og tilegner seg ny kunnskap vi ikke visste om for 20 år siden. Vi kan aldri tenke som en hund når det kommer til språk. Hunden vet at vi ikke er hunder som må innta rollen som hundemor for voksne hunder.

Når jeg hører om slike hundeeiere er det som å høre bastante mennesker som påstår at hunder lærer når man presser snuta ned i pisset, som tror det hjelper å straffe hunden 10 sek etter at den har gjort noe galt, tror det hjelper å kjefte når den bjeffer, at hunden skjønner når den har rotet i søpla når den er alene hjemme og er skamfull, at den ser på deg som alfaleder om den må vente til "vær-så-god" sist ut døra, sist over dørterskelen etc.

Jeg var slik før. Tenkte pølsetanter som fikk uoppdragne hunder fordi de ikke satte seg i respekt, men etter å ha jobbet med hunder, og studert zoologi så ser man raskt at det ikke er svart hvitt, og at det finnes så mange misforståelser. Jeg er sjeleglad for at jeg spilte på lag med hunden min uten å måtte ty til trusler, og ubehag for å klare å lære han noe. Ja, det funker som rakkern, men det vitner ikke om mye harmoni, lederskap, tillit og innsikt for å si det sånn.

Jeg har respekt for hundeeiere som setter seg inn hundens tankemønster, og klarer å se saken fra flere hold. Som ikke må ty til skitne snarveier.



Anonymous poster hash: 4b02a...8d7
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe jeg syns er både skummelt og fasinerende med hundeverdenen: disse to skolene, som har så ulike meninger om hva som er riktig og feil og begge to hevder de sitter på sannheten.

Det er positivt syns jeg at det er litt forskjellig syn på hva som er rett oppdragelse og rett trening. Det er ikke alt som passer for alle, og forhåpentligvis tar begge litt fra hverandre så det blir en god blanding.

Her hjemme driver vi med klikketrening. Han er valp, men vi ser at han tar det veldig fort. Men vi sier også nei. Vi henter nok litt fra begge skoler.

Vi forholder oss også til to ulike valpekursledere med helt forskjellig syn på oppdragelse, men ingen av de har sagt at vi skal ta hardt i hunden (og det har jeg ikke sett noen i denne tråden si heller – bare så ingen misforstår).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder vet ikke at de har gjort noe galt. De har ingen oppfatning om rett og galt slik vi har det. Hunder er sånn sett veldig enkle - atferd som lønner seg vil de gjøre oftere, og atferder som fører til ubehag vil de gjøre sjeldnere. Det er grunnleggende læringsteori som gjelder på alle dyr (og mennesker) med ryggrad - og noen uten.

I følge læringsteoriene har vi fire operanter, fire måter å lære på. Disse hører sammen to og to og man ender alltid opp med å bruke minst et slikt "par":

Positiv forsterkning/negativ straff - Da forsterker man det man ønsker med å tilføre (gi) hunden noe den ønsker (leke, godbit osv) og man reduserer den atferden man ikke ønsker ved å fjerne noe hunden vil ha (ignorere hunden, fjerne leke/godbit osv).

Negativ forsterkning/positiv straff - Da forsterker man det man ønsker ved å fjerne et ubehag (f.eks klype i øret til hunden tar apporten og så slippe øret når hunden holder fast) og man reduserer atferd man ikke ønsker ved å påføre et ubehag (rykke i båndet, ubehagsinnlært "Nei", ta i nakkeskinnet osv).

Det er vanskelig å sjonglere alle disse samtidig, fordi hvis hunden er vant med å motta både positiv forsterkning (godbiter) og positiv straff (bli påført et ubehag), så vil hunden sannsynligvis hovedsaklig jobbe for å unngå ubehaget og ikke for godbitene. Dvs at godbitene mister mye av sin efffekt. I tillegg vil utstrakt bruk av positiv straff øke sannsynligheten for at hunden mister tilliten til eieren, og som andre har nevnt jobber den for å unngå ubehag, ikke for at eier og hund har et godt samarbeid. Frykt for positiv straff fører også til redusert evne for læring pga forhøyet stress (du ser det samme hos små barn som tidligere ble fysisk avstraffet på skolen eller som blir slått eller truet hjemme - det er vanskelig å lære seg noe nytt eller glede seg over kakebitene du av og til får hvis du vet at du like gjerne kan få skjenn eller et rapp over fingrene).

Problemet med positiv straff er at det er svært effektivt - kortvarig sett. Hvis hunden gjør noe vi ikke ønsker den skal gjøre, og vi gir den positiv straff så vil det i svært mange tilfeller føre til at hunden slutter med atferden der og da. Dette er svært forsterkende for oss mennesker, og fører til at vi fortsetter å bruke slike straff. Men positiv straff må som regel gjentas ofte for å opprettholde at hunden ikke gjør denne atferden mer.

Det er også viktig å være klar over at positiv straff ikke bare er snakk om smerte. Det er ikke slik at hvis man ikke slår og sparker hunden, så bedriver man ikke positiv straff. Definisjonen er at man påfører hunden et ubehag som har som formål å redusere en uønsket atferd. Det er hunden som bestemmer om det den utsettes for er et ubehag eller ikke, verken eier eller hundetrenere. På samme måte er det hunden som bestemmer om det den får er en belønning eller ikke. Det hjelper ikke om vi mener at hunden skal like pølsebiter hvis den faktisk ikke gjør det, da vil ikke pølsebiter være belønning for hunden.

Etter min erfaring hører jeg mest ordet "dyremishandling" fra dem som føler at de blir beskylt for å være det, det hører til sjeldenhetene at jeg hører seriøse trenere og hundeiere som trener positivt bruke det uttrykket, bortsett fra i mer graverende tilfeller.

Jeg for min del synes ikke det automatisk er dyremishandling å bruke positiv straff, men jeg synes det er uetisk.

Jeg tror de som bruker positiv straff og de som ikke gjør det, bunner i ulike verdisyn ovenfor hunden. Det er der jeg ser at den største forskjellen ligger. Jeg, og mange andre klikkertrenere jeg kjenner, ser på det som eiers oppgave å gjøre våre kommandoer så tiltrekkende og fristende at det er ingen annen atferd som frister mer. Hvis hunden min ikke setter seg fordi en hund bjeffet i nærheten eller det var en spennende tisselukt i nærheten så anser jeg da bjeffing og tisselukter som forstyrrelser jeg må øve mer på, mens andre tolker det som at "hunden viser meg fingeren for at han vet at "sitt" betyr at han skal sitte."

Slik jeg forstår hund og hundeatferd så er det ingenting i deres instinkter eller naturlige atferd som betyr at selv om vi har lært dem hva sitt betyr, så forstår de også automatisk at sitt betyr at den skal gjøre det hver gang uavhengig av omstendigheter. Det er ingenting i hundens natur som tilsier at den skal gjøre noe av det vi sier, egentlig. For det første fordi den gamle alfateorien om ulver ikke lenger stemmer på ulver engang, og for det andre fordi hunder uansett ikke ER ulver lenger. Og for det tredje fordi ved å trene hundesport (og bare vanlig herdagslydighet) så krever vi mye mer av våre hunder enn noen ulve- eller hundeleder noengang ville gjort.

Derfor anser jeg det som uetisk å bruke positiv straff på generelt grunnlag, i hvert fall i de situasjonene hvor man like lett kan oppnå det samme med bruk av positiv forsterkning/negativ straff.

(Bare så det er sagt, det betyr ikke at om hunden står oppå bordet og spiser middagen av tallerken min, så venter jeg til den er ferdig og gir den godbit når den hopper ned. Det er forskjell på brannslukking og innlæring).

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tenker at samspillet mellom hunden og eieren er viktigst. Etablere tillit, trygghet, tilknytning. Hunden må forstå at du er en god leder som den alltid kan stole på. Da vil hunden lytte til dine ord og ditt kroppsspråk. Jeg har ikke brukt godbiter, eller straff, for å trene hundene mine. Jeg vil ikke at de skal adlyde meg fordi de får en pølsebit i belønning. Jeg ønsker at de skal adlyde meg fordi de stoler på at jeg, som er lederen deres, tar de riktige beslutningene. Jeg ønsker at de skal komme på inkalling fordi det har lyst til å komme til meg. Jeg gir de ros og kos istedetfor godbiter.

Hvis man i sjeldene tilfeller må sette på plass en hund fysisk, er det bedre å ta tak i nakkeskinnet enn å dytte eller slå. Man må ikke riste, bare holde fast i nakkeskinnet. Det ville moren til hunden også gjort. Det er et språk hunden forstår. Jeg ville ikke brukt denne metoden hvis det ikke var absolutt nødvendig. Et eksempel på en slik situasjon er hvis en unghund prøver å ta over som leder i flokken, og ingen andre metoder fungerer. Etter slike metoder er det viktig å etablere ny tillit. Hunden skal ikke være redd for deg.



Anonymous poster hash: 4ec5f...1ac
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke lese hele tråden, men å si nei om hunden knurrer når du tar fra den mat er idioti!

For det første, ta aldri fra hunden mat. Om hunden vet at den får ha maten i fred vil den ikke utvikle matforsvar og ha behov for å knurre den ene gangen i livet du må fjerne den av en eller annen grunn.

Hvis hunden knurrer for å varsle så er det bedre enn at den ikke gir signaler og går rett på biting/angrep. En hund som følger signalrekken er en hund man lett kan lese. De gir jo først flere dempede signaler før de knurrer, og etter knurringen kan de gjøre utfall, og etter utfall kan de bite. Å lære hunden at de første signalene er forbudt er å lage en hund uten varsling før bitt. Biting er siste utvei for hunden, de har mange signaler før dette, og det er BRA.

Hunder skal aldri trenes i å gi fra seg mat.

(Vet dette ikke var hovedtemaet i startinnlegget, men å bruke dette eksempelet kan gi folk feil tanker om at det fortsatt foregår trening i å fjerne mat.)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at samspillet mellom hunden og eieren er viktigst. Etablere tillit, trygghet, tilknytning. Hunden må forstå at du er en god leder som den alltid kan stole på. Da vil hunden lytte til dine ord og ditt kroppsspråk. Jeg har ikke brukt godbiter, eller straff, for å trene hundene mine. Jeg vil ikke at de skal adlyde meg fordi de får en pølsebit i belønning. Jeg ønsker at de skal adlyde meg fordi de stoler på at jeg, som er lederen deres, tar de riktige beslutningene. Jeg ønsker at de skal komme på inkalling fordi det har lyst til å komme til meg. Jeg gir de ros og kos istedetfor godbiter.

Hvis man i sjeldene tilfeller må sette på plass en hund fysisk, er det bedre å ta tak i nakkeskinnet enn å dytte eller slå. Man må ikke riste, bare holde fast i nakkeskinnet. Det ville moren til hunden også gjort. Det er et språk hunden forstår. Jeg ville ikke brukt denne metoden hvis det ikke var absolutt nødvendig. Et eksempel på en slik situasjon er hvis en unghund prøver å ta over som leder i flokken, og ingen andre metoder fungerer. Etter slike metoder er det viktig å etablere ny tillit. Hunden skal ikke være redd for deg.

Anonymous poster hash: 4ec5f...1ac

Det du skriver her er en misoppfattelse. Jeg hadde akkurat de samme tanker som deg før, og oppdratte min forrige hund etter samme tanker du har her. Men det er basert på en misforståelse av begrepet flokkleder.

For det første så har ikke ulver noen alfaleder hvor man hele tiden måtte vise dominans ovenfor de med lavere rang for å unngå at de klatret i hierarkiet. Dette var basert på en misforståelse om hvordan ulver fungerer, han som lanserte teorien har selv gått bort fra den og forklarer hvorfor i en YouTube-video jeg gjerne kan lenke til hvis noen ønsker å se det.

For det andre så er hunder uansett ikke ulver. Hunder er ikke så stramme i flokkstrukturen som ulver. Halvville hunder lever som regel mer i store løse flokker som omgås hverandre løslig uten noen fast struktur slik som ulver. De jakter sjelden sammen på større byttedyr slik ulver gjør, og vil ofte leve av rester og søppel fra mennesker evt jakte selv på smådyr.

Det er derfor misforsått at en hund gjør som vi sier fordi vi er lederen. Både pga de punktene ovenfor men også fordi vi krever langt mer av en hund enn noen ulve- eller hundeleder ville gjort. Som jeg skrev i innlegget mitt ovenfor - en hund gjør noe fordi det lønner seg for den (belønning) eller fordi den vil unngå ubehag (kjeft/fysisk ubehag).

Dette er ikke noe vi synser om eller har funnet på i nyere tid, dette er basert på tiår med forskning innenfor læringsteori og gjelder for alt fra rotter og mus til hunder og mennesker.

En hund forstår ikke om man tar den i nakkeskinnet. En stabil og trygg hundemor tar kun en valp i nakkeskinnet når valpen skal bæres. En hundemor som knurrer, rister og behandler sine valper røft er ikke en god hundemor. Tvert om er hundemødre svært tålmodige, finner seg i mye og vil ofte bare gå bort om valpene er for voldsomme. TIl slutt vil hun reagere med et snerr om valpen ikke gir seg, men en stabil hundemor gjør sjelden noe mer enn det. Det er heller ingen voksne hunder eller ulver som rister andre hunder/ulver i nakkeskinnet og all underkastelse skjer frivillig fra den underkastedes side.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg tenker at samspillet mellom hunden og eieren er viktigst. Etablere tillit, trygghet, tilknytning. Hunden må forstå at du er en god leder som den alltid kan stole på. Da vil hunden lytte til dine ord og ditt kroppsspråk. Jeg har ikke brukt godbiter, eller straff, for å trene hundene mine. Jeg vil ikke at de skal adlyde meg fordi de får en pølsebit i belønning. Jeg ønsker at de skal adlyde meg fordi de stoler på at jeg, som er lederen deres, tar de riktige beslutningene. Jeg ønsker at de skal komme på inkalling fordi det har lyst til å komme til meg. Jeg gir de ros og kos istedetfor godbiter.

Hvis man i sjeldene tilfeller må sette på plass en hund fysisk, er det bedre å ta tak i nakkeskinnet enn å dytte eller slå. Man må ikke riste, bare holde fast i nakkeskinnet. Det ville moren til hunden også gjort. Det er et språk hunden forstår. Jeg ville ikke brukt denne metoden hvis det ikke var absolutt nødvendig. Et eksempel på en slik situasjon er hvis en unghund prøver å ta over som leder i flokken, og ingen andre metoder fungerer. Etter slike metoder er det viktig å etablere ny tillit. Hunden skal ikke være redd for deg.

Anonymous poster hash: 4ec5f...1ac

Helt enig i det første du skriver, men jeg har aldri sett en hundemor ta tak i nakkeskinnet for å korrigere valpene. De kan plassere munnen over snuta eller hodet på valpen og knurre dersom valpen blir for intens og dempende signaler ikke fungerer. Aldri hørt (bortsett fra under slike diskusjoner) at den tar dem fysisk for å påføre hunden ubehag. Det er vondt å bli tatt i nakkeskinnet slik vi gjør det, og det er da klart hunden gir seg med det den gjør. Mennesker er ikke hunder, vi klarer ikke å lese alt hva en hund gjør, være konsenkvent og time det riktig. Og de fleste hunder er ikke valper på 3-10 uker... Ingen voksne hunder "lærer" andre hunder av å ta dem i nakkeskinnet.

Og det at hunder forsøker å ta over rollen som leder er en stor misforståelse. Det finnes ikke noe rangstige. Forskeren som kom med dette ved ulver tok det tilbake etter å ha studert ulveflokker nærmere. Hunden tar ikke over huset og ser på babyen som nederst, den finnes ikke en flokkleder i den forstand. Usikkerhet, ressursforsvar, og dårlig lederskap får en hund til å trosse grenser. Stoler den ikke på deg, så må den ta sine egne avgjørelser. Lederskap handler ikke om å være fysisk sterkere enn hunden eller å ha mest mulig makt, men å ta avgjørelser, være den hunden støtter seg til, være konsenkvent, og ja, være en som hunden stoler på. Akkurat som det er forskjell på en sjef og en leder hos mennesker. Hunder trenger grenser i form av tillit og konsenkvens.

Du skriver at man må jobbe seg opp med tilliten igjen etter å ha tatt dem i nakkeskinnet, hvorfor bygge opp tillit bare for å rive det ned igjen?

Kan ta hunden min også, men jeg tar han aldri fysisk, det finnes ingen poeng ved det. Jeg vil ha tillit, ikke en kuet hund som tvinges til å adlyde.

Anonymous poster hash: 4b02a...8d7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at samspillet mellom hunden og eieren er viktigst. Etablere tillit, trygghet, tilknytning. Hunden må forstå at du er en god leder som den alltid kan stole på. Da vil hunden lytte til dine ord og ditt kroppsspråk. Jeg har ikke brukt godbiter, eller straff, for å trene hundene mine. Jeg vil ikke at de skal adlyde meg fordi de får en pølsebit i belønning. Jeg ønsker at de skal adlyde meg fordi de stoler på at jeg, som er lederen deres, tar de riktige beslutningene. Jeg ønsker at de skal komme på inkalling fordi det har lyst til å komme til meg. Jeg gir de ros og kos istedetfor godbiter.

Hvis man i sjeldene tilfeller må sette på plass en hund fysisk, er det bedre å ta tak i nakkeskinnet enn å dytte eller slå. Man må ikke riste, bare holde fast i nakkeskinnet. Det ville moren til hunden også gjort. Det er et språk hunden forstår. Jeg ville ikke brukt denne metoden hvis det ikke var absolutt nødvendig. Et eksempel på en slik situasjon er hvis en unghund prøver å ta over som leder i flokken, og ingen andre metoder fungerer. Etter slike metoder er det viktig å etablere ny tillit. Hunden skal ikke være redd for deg.

Anonymous poster hash: 4ec5f...1ac

Enig i første delen jeg også. Jeg har aldri skjønt det godbitkjøret. Prøvde å trene min med godbiter en periode og fikk en hund som kunn fokuserte på godbiten og ikke på meg. Mislykket. Nå får den ros ved kos, lek osv og det fungerer mye bedre og har fungert på alle hundene jeg har hatt.

Ellers til dere som svarte meg lenger opp: Jo, jeg har lest hele tråden opptil flere ganger. Eksempelet jeg brukte ang hunden på stuebordet er et reelt eksempel, og jenta hadde fått dette tipset PÅ hundekurs med utdannet instruktør. Om hun har missforstått noe skal ikke jeg uttale meg noe om, men at det funket ekstremt dårlig i praksis kan vi iallefall slå fast.

Jeg er OVERHODET ikke for å gjøre noe stygt hverken fysisk eller psykisk mot hundene! Men for å ta eksempelet over igjen, hopper min hund OPP på stuebordet for å stjele mat, så dytter jeg den ned og sier strengt nei. Ferdig snakka. Tror neppe noen hund blir traumatisert for livet av å bli snakket til en gang. Nå har min hund for ordens skyld aldri hoppet opp på stuebordet...

Samme hund som over er også fæl til å bite. Hvorfor? Fordi nevnte venninne lærte av samme instruktør at når hunden bet (typisk unghundbiting - skal smake på alt) så skulle hun vente til hunden slapp, så rose og så gi godbit. Hunden lærte seg kjapt at om den bet så fikk den godbit.... Nå har hun en hund som henger i beina på deg og smaker på deg så fort den får mulighet. Dere kan jo ikke komme å si at dette er en god løsning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan sikkert mer om teori og forskning enn jeg kan. Jeg har stort sett lært av praktiske erfaringer, ikke gjennom teori. Min erfaring er at hundene oppfatter meg som en leder, som de stoler på. Derfor adlyder de mine verbale, eller nonverbale beskjeder, selv om de aldri belønnes med godbiter.

Jeg er absolutt ikke tilhener av fysisk avstraffelse av hunder, eller andre dyr. Men hva gjør dere hvis hunden tar senga og ikke slipper eieren oppi? Når den knurrer når eieren prøver å legge seg i senga? Jeg har ikke opplevd det selv, men det er et eksempel fra virkeligheten. Problemet lot seg ikke løse med godbiter. Hunden måtte fjernes fysisk. Det ble gjort ved å holde den i nakkeskinnet og føre den ned fra senga. Poenget mitt var egentlig at det var bedre å ta hunden i nakkeskinnet enn å dytte den bort.

Når jeg sier man må bygge opp tillit igjen mener jeg at man må være en trygg, snill, stabil og forutsigbar person i andre situasjoner, og i dagliglivet generelt. Hunden blir ikke redd for deg fordi du en gang har tatt den i nakkeskinnet fordi den prøvde å ta over senga di. Men jeg tror du vil få mer respekt, på en positiv måte. De hundene jeg har kjent har trives med at mennesket er lederen. Det gir dem en trygghet. Hvis lederen er rolig er det ingen grunn til å stresse, hvis det for eksempel er tordenvær eller nyttårsraketter eller andre skumle ting.

Mine hunder er velkommen i min seng, men jeg ville aldri akseptert at jeg måtte sove på sofaen fordi de tok kontrollen over senga. Jeg mener det har noe med lederskap å gjøre. Hvis jeg hadde akseptert at de jaget meg bort fra senga, tror jeg ikke de ville lyttet til mine beskjeder i andre situasjoner heller.



Anonymous poster hash: 4ec5f...1ac
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at samspillet mellom hunden og eieren er viktigst. Etablere tillit, trygghet, tilknytning. Hunden må forstå at du er en god leder som den alltid kan stole på. Da vil hunden lytte til dine ord og ditt kroppsspråk. Jeg har ikke brukt godbiter, eller straff, for å trene hundene mine. Jeg vil ikke at de skal adlyde meg fordi de får en pølsebit i belønning. Jeg ønsker at de skal adlyde meg fordi de stoler på at jeg, som er lederen deres, tar de riktige beslutningene. Jeg ønsker at de skal komme på inkalling fordi det har lyst til å komme til meg. Jeg gir de ros og kos istedetfor godbiter. Hvis man i sjeldene tilfeller må sette på plass en hund fysisk, er det bedre å ta tak i nakkeskinnet enn å dytte eller slå. Man må ikke riste, bare holde fast i nakkeskinnet. Det ville moren til hunden også gjort. Det er et språk hunden forstår. Jeg ville ikke brukt denne metoden hvis det ikke var absolutt nødvendig. Et eksempel på en slik situasjon er hvis en unghund prøver å ta over som leder i flokken, og ingen andre metoder fungerer. Etter slike metoder er det viktig å etablere ny tillit. Hunden skal ikke være redd for deg. Anonymous poster hash: 4ec5f...1ac

Har du ikke lest tråden? Les i det minste innlegget til Portvinspiken. Du henger igjen på 70-tallet.

Anonymous poster hash: 84a73...73c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...