Den enkleste utveien...

[AnonymBruker]

Jeg begynner den dagen jeg fant det ut. At jeg var gravid..

Jeg satt hos en venninne og tok en røyk mens jeg klagde på hvor kvalm jeg var.. Vi tullet om at jeg var gravid.. Dagen gikk og jeg fortsatte å være kvalm.. Jeg hadde lenge vert i ett forhold med en mann med tre barn, men det hadde aldri gått lengre enn ett helgeforhold til en jeg likte veldig godt..

Jeg kjøpte en test og tok den hjemme hos min mor, som var mitt daværende bosted. Og jeg var gravid!

Barnet var så absolutt ikke ønsket fra hans side og det hele ble bare en stor krangel om barnet skulle beholdes eller ikke..

Jeg bestemte meg for å beholde barnet uansett. Han myknet til og vi bestemte oss for å satse. Jeg fikk møte barna, vi flyttet sammen og vi fikk denne nydelige gutten som vi idag er kjempeglade for at vi beholdt.

Men vi har hatt store problemer. Vi krangler, vi bruker veldig lite tid på hverandre og bor egentlig bare sammen. Thats it.

Han har i tillegg nok med sitt og sine, så jeg føler egentlig at jeg og vår sønn er ett femte hjul på vogna..

Jeg er veldig sliten, sover mye, er deprimert, gråter og tar så absolutt ikke vare på leg selv. Fem år etterpå så sitter jeg med en følelse av at jeg bare har gått på autopilot de siste årene mens det nå begynner å gå mot veggen..

Hver dag tenker jeg at jeg bare vil forlate han og hans barn..

Jeg føler jeg går glipp av å få være lykkelig.. Mens jeg samtidig vet at dette går ut over barna i denne familien.

Jeg har også tenkt at å ta mitt eget liv er den enkleste utvei.. Men greier ikke tanken på å forlate min egen sønn..

Hva gjør man? Hvem kan jeg snakke med? Hvordan tar jeg tak i dette??

Anonymous poster hash: 47fc5...874

[AnonymBruker]

Vær forberedt på at denne tråden vil bli stengt pga dine uttalelser om selvmord - som jo er en dårlig løsning. Du har som du skriver en nydelig sønn, og han fortjener å ha en mamma. Du får sikkert en link av moddene til steder du kan få hjelp.

Dette du skriver burde leses av alle de som daglig lager tråder her på KG om at de er gravid og mannen vil ikke beholde, men de tar egoistiske valg og tenker kun på seg selv og beholder.

Anonymous poster hash: 87689...31e

[AnonymBruker]

Vær forberedt på at denne tråden vil bli stengt pga dine uttalelser om selvmord - som jo er en dårlig løsning. Du har som du skriver en nydelig sønn, og han fortjener å ha en mamma. Du får sikkert en link av moddene til steder du kan få hjelp.

Dette du skriver burde leses av alle de som daglig lager tråder her på KG om at de er gravid og mannen vil ikke beholde, men de tar egoistiske valg og tenker kun på seg selv og beholder.

Anonymous poster hash: 87689...31e

Så alle som velger å beholde uten at mannen vil det, kommer til å ta sitt eget liv mener du?

Kan du ikke gå i fra mannen ts? Både du og sønnen din kommer til å få det mye bedre. Å ta livet sitt er ikke en utvei, du har et barn å tenke på, et barn som trenger deg

Anonymous poster hash: 05f78...c31

[AnonymBruker]

Så alle som velger å beholde uten at mannen vil det, kommer til å ta sitt eget liv mener du?

Kan du ikke gå i fra mannen ts? Både du og sønnen din kommer til å få det mye bedre. Å ta livet sitt er ikke en utvei, du har et barn å tenke på, et barn som trenger deg

Anonymous poster hash: 05f78...c31

Nei, det har jeg ikke sagt, men at det kan få uante konsekvenser om man tar den type valg.

Anonymous poster hash: 87689...31e

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg ikke sagt, men at det kan få uante konsekvenser om man tar den type valg.

Anonymous poster hash: 87689...31e

Hun sier jo at de begge er glade for at de beholdt gutten. Det er samlivet med barnefar og stebarn hun ikke trives med. Da må hun få endring i den delen av livssituasjonen, og siden hun er langt nede trenger hun kanskje hjelp i oppbrytningsfasen til å se muligheter og komme seg på bena igjen.

Anonymous poster hash: b4724...7b9

[Britt Banditt]

Du snakker med mannen din, dere prøver evt terapi, og hvis ikke det fungerer så går du fra han før dette går helt galt. Men du må først og fremst komme deg til legen og fortelle hvordan du har det så DU får hjelp

[Gjest Klaveret]

Du høres deprimert ut. Ta deg en tur til legen og be om hjelp

[Kosemose]

Kjære Trådstarter

Jeg må dessverre stenge tråden din, da vi ikke vet hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svar du måtte få. Du har fått råd om å snakke med legen din,du kan også snakke med helsesøster eller kommunens psykiatritjeneste om tankene dine, det er hjelp å få!

Lykke til, Kosemose, mod