AnonymBruker Skrevet 3. september 2015 #1 Del Skrevet 3. september 2015 Det plager meg når du tydelig er trist og lei, og alt den andre parten klarer og grave opp med der å da er "går det bra?" Også plager det meg når du får melding "hvordan går det?" Og du føler deg nødt til å svare "det går bra" Så da skjønner jeg meg ikke på de som starter en samtale med å spørre om det? Anonymous poster hash: 816ec...cf9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4. september 2015 #2 Del Skrevet 4. september 2015 Enig med deg. Hater at folk later som de bryr seg eller tror det vil hjelpe med et smilefjes. Enten så kan de hjelpe med å virkelig gjøre noe av verdi (invitere meg på tur / tilby å passe barna) eller så skal de holde seg for gode til å tro at de har evnen til å strø litt engleglitter over meg så vil alt bli bra. Anonymous poster hash: 4fde9...eb2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4. september 2015 #3 Del Skrevet 4. september 2015 Det er jo bare et standardspørsmål for å starte en samtale, men jeg lurer iblant på når det betyr hva: Er de nysgjerrige? Bryr de seg og vil virkelig vite hva som står på og hvordan de kan hjelpe? Vil de ikke vite noenting, bare påpeke at de skjønner at noe er galt? Anonymous poster hash: a5ed6...ec2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4. september 2015 #4 Del Skrevet 4. september 2015 Enig. Kan jo ikke akkurat si "nei det går faen ikke bra" siden det egentlig er en slags hilsen, det er obligatorisk å svare at det går bra. Eller når man smiler og ler, så tror alle at det går så mye bedre. Altså noen ganger smiler man helt automatisk. Anonymous poster hash: 609dc...28e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Hummels Skrevet 5. september 2015 #5 Del Skrevet 5. september 2015 Det plager meg at jeg ikke har en skulder å gråte på som jeg tørr å vise følelsene mine til. Ja jeg blir ofte så nedfor og trist at jeg gråter, selv om jeg er mann. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest lipgloss Skrevet 5. september 2015 #6 Del Skrevet 5. september 2015 Det plager meg at jeg ikke har en skulder å gråte på som jeg tørr å vise følelsene mine til. Ja jeg blir ofte så nedfor og trist at jeg gråter, selv om jeg er mann. jeg gråter også ofte selv om jeg er mann ikke noe gale i det det gjør godt å gråte når man er lei sei. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Blomsterert Skrevet 6. september 2015 #7 Del Skrevet 6. september 2015 Det som plager meg når jeg er trist er sanger av Phil Collins! Snakk om deprimerende sound ;-) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
sol87 Skrevet 6. september 2015 #8 Del Skrevet 6. september 2015 Jeg synes ikke det er så kult å jobbe når jeg er trist. Jobber i et yrke hvor man må smile og virke interessert i det kundene sier. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Cashbah Skrevet 6. september 2015 #9 Del Skrevet 6. september 2015 "Hvordan går det" sies jo mer av høflighet. Men jeg blir ikke så ofte trist, jeg er et positivt menneske Det er vel kanskje grunnen til at jeg suger til å trøste andre når de gråter. Jeg gir dem liksom en awkward klapp på skulderen eller mumler noe Jeg blir superutilpass når noen jeg kjenner er triste Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. september 2015 #10 Del Skrevet 6. september 2015 Det som plager meg når jeg er skikkelig trist er at jeg ser ut som et troll i speilet. Skitne joggebukser, frizzy hår, ringer under øynene, en tilsølt tskjorte og hårete underarmer. Får meg til å le og kommer i noe bedre humør da Anonymous poster hash: c1e58...371 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
chomonbabe Skrevet 6. september 2015 #11 Del Skrevet 6. september 2015 FOLK! folk plager meg når eg e trist! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Zeitgeist Skrevet 6. september 2015 #12 Del Skrevet 6. september 2015 Jeg er veldig "flink" til å trekke meg unna når jeg er trist. Da vil jeg enkelthen ikke ha mennesker rundt meg. Jeg må uansett løse de fleste problemer selv, og ønsker ikke ubedt/uønsket involvering fra andre. Så det plager meg - at folk ikke respekterer at jeg vil være alene. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Cordelia Skrevet 8. september 2015 #13 Del Skrevet 8. september 2015 Jeg hater det spørsmålet fordi "joda, det går bra" blir jo helt feil å si. Pleier som regel å komme unna med "som vanlig". Å plumpe ut med "Nei, store deler av tiden føler jeg meg bedriten" ødelegger vel stemningen en smule. Som andre her og sier, så trekker jeg meg ofte unna. Gjør det faktisk mer og mer. Andre får ikke ting på rett kjøl, det må en jo ordne selv ja. Problemet blir at ihvertfall jeg isolerer meg mer enn det som strengt tatt er sunt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
melatonin Skrevet 8. september 2015 #14 Del Skrevet 8. september 2015 Plager meg hvis folk jeg absolutt ikke vil legge ut om ting begynner å spørre og grave. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå