Hvor mye er "deg" i en datingfase?

[AnonymBruker]

Jeg er meg selv. Uten tvil. Men jeg er en veldig allsidig og tilpasningsdyktig person, så jeg kan nok forme meg etter daten. Jeg lyver ikke eller forandrer ikke noen sannheter, men jeg trekker frem de sidene han kanskje føler seg mest hjemme ved. Litt vanskelig å forklare men jeg tilpasser meg og er hjemme i alt fra fiffemiljøet til bondelandet. Jeg har venner i alle leiere og kan spa kumøkk en dag og trade på Børsen dagen etter. Ene dagen drikker jeg hjemmebrent og dage etter ekte champagne. Så da blir det også til at jeg tilpasser meg en evnt date.

Men heldigvis så dater jeg ikke (til tross for sivil status) og om jeg skal treffe noen, så blir det jo i hans miljø (vil ikke nettdate) så da blir det til at jeg tilpasser meg det miljøet. Og min erfaring er at gutta på bygda er mye mer trivelige enn gutta på beste vestkant

Nei nå babla jeg meg litt bort her...

Anonymous poster hash: cc53a...060

[AnonymBruker]

Jeg er meg selv. Uten tvil. Men jeg er en veldig allsidig og tilpasningsdyktig person, så jeg kan nok forme meg etter daten. Jeg lyver ikke eller forandrer ikke noen sannheter, men jeg trekker frem de sidene han kanskje føler seg mest hjemme ved. Litt vanskelig å forklare men jeg tilpasser meg og er hjemme i alt fra fiffemiljøet til bondelandet. Jeg har venner i alle leiere og kan spa kumøkk en dag og trade på Børsen dagen etter. Ene dagen drikker jeg hjemmebrent og dage etter ekte champagne. Så da blir det også til at jeg tilpasser meg en evnt date.

Men heldigvis så dater jeg ikke (til tross for sivil status) og om jeg skal treffe noen, så blir det jo i hans miljø (vil ikke nettdate) så da blir det til at jeg tilpasser meg det miljøet. Og min erfaring er at gutta på bygda er mye mer trivelige enn gutta på beste vestkant

Nei nå babla jeg meg litt bort her...

Anonymous poster hash: cc53a...060

Du er heldig som har så mange venner

Anonymous poster hash: a0908...2a6

[AnonymBruker]

Du er heldig som har så mange venner

Anonymous poster hash: a0908...2a6

Jeg er også introvert Men jeg har en egen evne til å bygge tillit til mennesker, og mennesker knytter seg fort til meg. Allikevel er jeg kronisk singel og rimelig svidd i kantene pga tidligere erfaringer.

Anonymous poster hash: cc53a...060

[Nettinettet]

Jeg er også introvert Men jeg har en egen evne til å bygge tillit til mennesker, og mennesker knytter seg fort til meg. Allikevel er jeg kronisk singel og rimelig svidd i kantene pga tidligere erfaringer.

Anonymous poster hash: cc53a...060

men tror du at du er kronisk singel fordi du er introvert?

[AnonymBruker]

men tror du at du er kronisk singel fordi du er introvert?

Absolutt ikke. Introvert er ingen bremse for forhold. Heller tvert i mot ville jeg trodd.

Nei jeg er kronisk singel av to grunner - en far som alltid fortalte meg hvor udugelig jeg var, og som mente mor hørte hjemme på kjøkkenet som slave, og jeg som tok med meg denne holdningen inn i mine første forhold. Tjohei - er dømt til å gå galt det. Så jeg er som sagt litt svidd i kantene

Anonymous poster hash: cc53a...060

[Nettinettet]

Absolutt ikke. Introvert er ingen bremse for forhold. Heller tvert i mot ville jeg trodd.

Nei jeg er kronisk singel av to grunner - en far som alltid fortalte meg hvor udugelig jeg var, og som mente mor hørte hjemme på kjøkkenet som slave, og jeg som tok med meg denne holdningen inn i mine første forhold. Tjohei - er dømt til å gå galt det. Så jeg er som sagt litt svidd i kantene

Anonymous poster hash: cc53a...060

Samtidig er du såpass oppegående og har så mye selvsinnsikt at du forstår hvorfor dine tidligere forhold ikke fungerte, og da er du egentlig ikke kronisk singel lenger.. Du har bare ikke kommet dit at du vil teste ut et forhold igjen tenker heller jeg. Og da er du ikke kronisk singel men frivillig singel. Litt sånn som meg!

[AnonymBruker]

Men jeg tenker at det kan bli litt for mye informasjon i begynnelsen, og hvorfor må man egentlig fortelle hvor mange partnere man har hatt. Er det fordi du regner med at det vil bli sett på som noe negativt, at du på en måte bare må få sagt det med en gang så han kan stikke hvis det er et problem?

Jeg tenker at det å være seg selv, og det å vise hele seg med en gang er to forskjellige ting. Du kan fint være deg selv og unnlate å legge alt frem med en gang, slik som AB over her sier. Vi må gi hverandre tid til å bli kjent og det er ikke alt det er behov for å måtte snakke om ved fortiden heller. Fortid er fortid. Hva du har gjort før, sier ingenting om hvem du er i dag, selv om det er det mange tror. Her og nå og fremtiden er det som gjelder.

Ja, det er derfor. Slike ting ble tidlig et tema og da var det viktig for meg å være ærlig om det fra starten av.

Anonymous poster hash: 59cee...cd9

[Nettinettet]

Ja, det er derfor. Slike ting ble tidlig et tema og da var det viktig for meg å være ærlig om det fra starten av.

Anonymous poster hash: 59cee...cd9

Synes du ikke det var litt rart at han/hun lurte på det? At det var noe som ble vektlagt?

[AnonymBruker]

Samtidig er du såpass oppegående og har så mye selvsinnsikt at du forstår hvorfor dine tidligere forhold ikke fungerte, og da er du egentlig ikke kronisk singel lenger.. Du har bare ikke kommet dit at du vil teste ut et forhold igjen tenker heller jeg. Og da er du ikke kronisk singel men frivillig singel. Litt sånn som meg!

Ja frivillig singel er nok mer treffende. Og allikevel har jeg involvert meg i en som er som meg på dette punktet - om ikke værre. Vi møtes en gang i blant, har det fint, men fikser ikke tanken på noe mer. Til både glede og frustrasjon.

Anonymous poster hash: cc53a...060

[Gjest brutal_mann]

Når du dater og treffer menn/kvinner. Hvor bevisst er du på å gjøre de tingene som føles rett for deg, kontra å gjøre de tingene du tror vil imponere den andre?

Hvor ærlig er du når du svarer på spørsmål? Klarer du si det du tenker og føler, eller sier du det du tror vil være det beste svare å gi?

Er det viktigere for deg å bli likt, enn å være deg selv?

Jeg er alltid meg, uansett hva vi snakker om. Men hele meg får du ikke (sett) før tillit er bygget opp over tid. Derfor fremstår jeg som kjølig, kort og avvisende.

[AnonymBruker]

Jeg er meg, men en litt tilbakeholden utgave av meg selv. Jeg åpner meg ikke fullt og helt til noen jeg ikke kjenner, og jeg fremhever ikke de dårligste sidene mine når jeg prøver å bli kjent med noen.

Anonymous poster hash: 2b7ef...527

[Nettinettet]

Ja frivillig singel er nok mer treffende. Og allikevel har jeg involvert meg i en som er som meg på dette punktet - om ikke værre. Vi møtes en gang i blant, har det fint, men fikser ikke tanken på noe mer. Til både glede og frustrasjon.

Anonymous poster hash: cc53a...060

Det viktigste er at man forteller hva man føler tenker jeg. At man er ærlig om at "du, nå blir dette litt mye for meg.. jeg tror jeg bare trenger noen dager for meg selv til å puste litt og lade batteriene" f.eks.. det er så mange som går rundt å lurer og analyserer fordi de ikke vet hva den andre tenker og føler og det kompliserer alt så veldig.

[Nettinettet]

Jeg er meg, men en litt tilbakeholden utgave av meg selv. Jeg åpner meg ikke fullt og helt til noen jeg ikke kjenner, og jeg fremhever ikke de dårligste sidene mine når jeg prøver å bli kjent med noen.

Anonymous poster hash: 2b7ef...527

Jeg er alltid meg, uansett hva vi snakker om. Men hele meg får du ikke (sett) før tillit er bygget opp over tid. Derfor fremstår jeg som kjølig, kort og avvisende.

Ja og begge disse eksemplene er jo sunn fornuft.

Jeg har bare vært på en del (haugevis) av dater hvor mannen har prøvd å imponere meg ved å si de rette tingene (som han tror er rett) om seg selv, og så når jeg "graver" litt om hvem han er, så ser jeg at han absolutt ikke er sånn i det hele tatt.

De kan f.eks fortelle hvor mye de er med ungene. hvor mye de trener, hvor lite de er på byen, hvor godt de trives hjemme, hvor mye de liker å reise... for så å vise seg at de sjeldent har ungene, aldri trener, er på byen Onsdag, Torsdag, Fredag, Lørdag, bor for det meste på sofaen til kompisen, og reise er en tur til svinesund for å kjøpe billig alkohol og tobakk.

[AnonymBruker]

Det viktigste er at man forteller hva man føler tenker jeg. At man er ærlig om at "du, nå blir dette litt mye for meg.. jeg tror jeg bare trenger noen dager for meg selv til å puste litt og lade batteriene" f.eks.. det er så mange som går rundt å lurer og analyserer fordi de ikke vet hva den andre tenker og føler og det kompliserer alt så veldig.

Jada vi har snakket om det. Hehe har vel avklart at hver 14. dag er akkurat passe. Noen småting er uavklart ennå, men ikke truffet han så mye ennå heller.

Anonymous poster hash: cc53a...060

[AnonymBruker]

Jeg er meg selv. Alt annet virker helt tullete. Jeg vil ha en person som liker meg som jeg er, jeg kan ikke gå rundt og late som hele livet.

Anonymous poster hash: 1bb2c...8b2

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre alltid hatt en litt "pleasende" adferd. Jeg er en kameleon som relativt ubevisst tilpasser meg og nærmest speiler dem jeg er med. Det er ikke det at jeg lyver, men jeg justerer meg dessverre en god del, både i væremåte og i hva jeg gir uttrykk for å mene om forskjellige ting. Heldigvis er dette noe jeg endelig har blitt bevisst på nå nylig, gjennom endeløse timers grubling over hvorfor nok et gryende forhold tok slutt. Jeg har bestemt meg for å gjøre mitt aller beste for å endre på dette, ikke bare på kjærlighetsfronten men også overfor vennene mine (som kjenner hver sin versjon av meg, de også).

Anonymous poster hash: cae30...c43

[Sola de]

Jeg er meg selv, men er det noen jeg har møtt på nettet, som jeg treffer for en date, så har jeg gjerne pratet med dem i flere uker eller måneder på forhånd, så de har vel dannet seg et bilde av hvordan jeg er før jeg møter de.

[Version 2.0]

Jeg er meg selv, men har ikke alltid vært det. Jeg gjorde mitt for å bli likt, og det fungerte jo ikke. Nå driter jeg i det. Å være meg selv vil si at jeg sier i fra om det er noe jeg er uenig i eller at jeg reagerer dersom den andre sier/gjør noe som ikke jeg synes er passende. Jeg er også ærlig, men det vil ikke si at jeg legger ut om hele livet mitt, mine innerste tanker, fortiden min osv. Dette kommer ikke på de første datene selv om jeg er meg selv.

[AnonymBruker]

Når du dater og treffer menn/kvinner. Hvor bevisst er du på å gjøre de tingene som føles rett for deg, kontra å gjøre de tingene du tror vil imponere den andre?

Hvor ærlig er du når du svarer på spørsmål? Klarer du si det du tenker og føler, eller sier du det du tror vil være det beste svare å gi?

Er det viktigere for deg å bli likt, enn å være deg selv?

1. Gjør det som føles rett på meg, aldri tenkt på å gjøre noe annet.

2. Spørs på kjemien, hvor personlig vi skal være og hvor lenge vi har datet. Jeg kan gjerne være unnvikende til en del ting.

3. Gjør som jeg har lyst til, og jeg har fått store øynene fra venninner når jeg har gått på dater uten sminke fordi jeg ikke hadde lyst til å sminke meg den dagen. Det er meg, jeg gjør sånn og lever godt med det. Dog, så kunne jeg aldri gått i pysjbukse på date selv om jeg kunne brukt det til vanlig.

Anonymous poster hash: a349d...e42

[Ferny]

Samtidig er du såpass oppegående og har så mye selvsinnsikt at du forstår hvorfor dine tidligere forhold ikke fungerte, og da er du egentlig ikke kronisk singel lenger.. Du har bare ikke kommet dit at du vil teste ut et forhold igjen tenker heller jeg. Og da er du ikke kronisk singel men frivillig singel. Litt sånn som meg!

Haha. Elsker sondringen mellom kronisk og frivillig singel.

Og når det gjelder hovedtema da. Jeg mener nå man gjerne er seg selv, selv om man ikke avslører alle tanker/følelser/personlighetstrekk umiddelbart. Noen bruker jo bare mer tid på å åpne seg for nye mennesker, og det handler jo ikke om å bevisst legge skjul på hvem man er. For eksempel - en reservert person holder igjen i starten. Men gjennom å holde igjen, så ser jo den andre at vedkommende er mer reservert enn snittet. Det er jo også å vise hvem man er.

Skjønner liksom ikke hvordan man kan være noen andre enn seg selv. Det som faller deg naturlig der og da, er jo den du er.