Til dere som er sykepleiere

[Gjest Guanin]

Ingen flere?

Da konkluderer jeg nesten med at det ikke er helt normalt å føle det slik. Til deg som sier jeg ikke har jobbet lenge nok på et sted, det er jeg enig i. Problemet er at jeg ikke klarer å se for meg et sted jeg vil bli lenge på. Det eneste området jeg føler en viss begeistring for innen sykepleie er operasjonssykepleie, fordi det er mye teknisk, praktisk og fag (anatomi) man skal kunne, og ikke ha direkte pasientkontakt. Men føler jeg burde ha et bedre og mer stødig grunnlag som sykepleier enn jeg har nå for å søke meg inn på noe slikt.Anonymous poster hash: e4f60...1df

Jeg datt litt ut av tema her når det ble skittkasting om psykiatri vs somatikk. Spesielt kommentaren på at vi ikke er kollegaer.

Med så bastante meninger og holdninger føler jeg vi er på et såpass bunnivå at jeg ikke gidder å engasjere meg særlig videre.

...

Jeg kan til en viss grad forstå hva du mener ts. Tror nok det tar tid å bygge identitet som sykepleier.

[AnonymBruker]

Ja, når du er på jobben, så.

Men når du går ut dørene må du klare å legge det bak deg.

Hvis du skulle tatt med jobben hjem hver dag kunne du likegodt vært toppsjef i Statoil med mobilen på 24/7 og tjent 10 millioner.

Det er ikke forventet at noen skal ta med jobben hjem som identitet.

Anonymous poster hash: ccbd0...1e7

Jo, det er forventet at du skal ta med jobben hjem som identitet. Det er sikkert litt det som TS reagerer på. Akkurat som jobber i det private næringsliv sponser fotballturneringer, lager mottoer, trykker logoer og t-skjorter for å skape pseudo-patriotisme, som får folk til å bli nyttige idioter som ræva av seg for småpenger. Samfunnet forventer at sykepleiere skal jobbe ræva av seg, skal være snille, søte og servicevennlige, skal jobbe gratis og ikke klage. De skal ha en bestemt personlighet og klesstil, ingen piercinger, ingen rar hårfarge, være omsorgsfulle osv. De skal ikke bli hørt av ledelsen, hvis ikke de selv er en del av en liten kaste som har bestemt seg for å droppe det kliniske, og bli en byråkrat med sjefsambisjoner. (Da stiger pussig nok den kliniske ekspertisen med avansementet. )

Det er derfor spesielt skuffende at forventningene til hvordan man skal være som sykepleier, er såpass sterke hos kollegiet selv. Som sykepleier blir du undertrykt både av samfunnet rundt, som skal få deg til å jobbe masse for lite, jobbe vakter uten å få noe spesielt for det, tvinges til å jobbe i skoleferier osv. Men du blir også undertrykt av de andre sykepleierene, som sladrer på deg til sykepleierledelsen som de ikke liker "holdningene dine" eller syns du "passer inn." De har sine lojale overvåknings-droner rundt omkring som de rekrutterer hvis du klager over fordelingen av nattevakter. Hvis du er på den gode siden, så er pasientklaging noe som går på pasientenes kappe, hvis du er på hat-siden, så går det på din kappe, selv om det pasientene klager på er gal utfylling av sykemelding fra legens side.

Anonymous poster hash: ad91a...054

[melatonin]

Jeg holder veldig med i deg i innlegget ditt her, men hva mener du med at du ikke er sykepleier når du går ut dørene fra jobb? Er man ikke fortsatt pliktig til å utføre helsehjelp selv om man ikke er på jobb, dersom det er nød, for eksempel på et fly?

Har ikke noe med det å gjøre, så klart man hjelper til da, det har jeg jo ikke sagt. Når jeg går hjem er jeg ikke en omsorgsperson som alltid er snill og forståelsesfull, hjemme kan jeg gi litt F. Feks ble bedt om å hjelpe ei gammel dame på do når jeg var i barnedåp en gang, hadde på meg bunad og aldri sett den dama... Da sa jeg klart i fra at jeg er ikke på jobb og jeg hjelper ikke folk på do uten handsker. Så det fikk de som absolutt skulle dra den stakkars demente dama dit ta seg av.. som forresten vistnok alltid hadde diare ble jeg opplyst om. Sånne ting, eller når folk skal fortelle om avføringa si, om soppinfeksjonen osv, sånne ting får jeg nok av på jobb. Det er det jeg mener. Akutte tilfeller er noe annet.

[melatonin]

Jo, det er forventet at du skal ta med jobben hjem som identitet. Det er sikkert litt det som TS reagerer på. Akkurat som jobber i det private næringsliv sponser fotballturneringer, lager mottoer, trykker logoer og t-skjorter for å skape pseudo-patriotisme, som får folk til å bli nyttige idioter som ræva av seg for småpenger. Samfunnet forventer at sykepleiere skal jobbe ræva av seg, skal være snille, søte og servicevennlige, skal jobbe gratis og ikke klage. De skal ha en bestemt personlighet og klesstil, ingen piercinger, ingen rar hårfarge, være omsorgsfulle osv. De skal ikke bli hørt av ledelsen, hvis ikke de selv er en del av en liten kaste som har bestemt seg for å droppe det kliniske, og bli en byråkrat med sjefsambisjoner. (Da stiger pussig nok den kliniske ekspertisen med avansementet. )

Det er derfor spesielt skuffende at forventningene til hvordan man skal være som sykepleier, er såpass sterke hos kollegiet selv. Som sykepleier blir du undertrykt både av samfunnet rundt, som skal få deg til å jobbe masse for lite, jobbe vakter uten å få noe spesielt for det, tvinges til å jobbe i skoleferier osv. Men du blir også undertrykt av de andre sykepleierene, som sladrer på deg til sykepleierledelsen som de ikke liker "holdningene dine" eller syns du "passer inn." De har sine lojale overvåknings-droner rundt omkring som de rekrutterer hvis du klager over fordelingen av nattevakter. Hvis du er på den gode siden, så er pasientklaging noe som går på pasientenes kappe, hvis du er på hat-siden, så går det på din kappe, selv om det pasientene klager på er gal utfylling av sykemelding fra legens side.

Anonymous poster hash: ad91a...054

Der fikk du sagt noe veldig mange er frustrert over!!