Sengoku Jidai

[Gjest Gunfreak]

Tråden om "favoritt kriger" fikk meg til å få lyst til å skrive litt.

Dette er bare mine tanker og min "take" på perioden.

Dette er en periode i Japan fra 1547 til 1650.

Japan hadde en keiser, men var bare et symbolsk overhode, hadde ingen reel makt, makten var hos Shogunen. Før Sengoku perioden hadde Ashikaga klanen denne posten. Men de begynte å miste kontroll.

Andre clan ledere som var Daimyo's ville ikke lengre høre på shogunen. Så da rundt midten 1500 tallet. brøyt en alle mot alle borgerkrig ut, hver Daimyo prøvde å bli den nye shogunen, gjennom perioden så det ut som denne eller denne ville bli det, men noen ble store for å så tape senere. Allianser ble skapt og brutt, folk ble forgiftet og snik drept. Noen gikk ned i slag, noen tok seppuku.

Japan var et føydalt samfunn, En Daimyo var en Samurai, av høyeste rang, men ikke alle samuraier var like, noen hadde ingen eiendeler, bare navnet sitt, andre hadde herredømme over en landsby. Noen hadde ganske store områder med slått osv.

Ashigaru var fot soldater under denne perioden, originalt var ashigaru laveste rang samurai, og noen av de største krigslederne under perioden startet som ashigaru. Men under denne tiden, var ashigaru en ikke samurai soldat, de kunne være alt fra bønder presset inn i tjeneste av sine herrer. Til godt trente soldater.

Etterhvert som hærene ble større og større under denne perioden, ble det mer og mer ashigaru. I starten var de nesten bare tjenere som hjalp samuraiene, senere kunne hærene bestå av 70+% ashigaru.

Hovedvåpenet til en Ashigaru var Yari, japansk spyd. Du kunne være fra ca. 150cm til nesten 5 meter lange. Noen hadde enkle spydspiser andre ganske intrikate design på dem. Yari var også brukt av samuraier, både når de var til fots og på hesteryggen. Samuraiene bruke ofte de korteste spydene, mens ashigaru kunne bruke opp til de lengste på 5 meter, hvilke spyd de hadde var det ofte Daimyoen som bestemte da lengden dikterte taktikkene brukt.

Bue var også en ganske vanlig ting å se hos ashigaruene. Japanske buen krevde mye trening fra ung alder til å bli god i. Så disse var ofte proffe soldater. Da bønder ikke har noe grunn til å trene med slikt.

Senere når europerne kom, og innførte skytevåpen var det ashigaruene som fikk disse. Dette var noe av grunnen til at hærene vokste så jævlig mot slutten.

I de første slagene med arkebusere var det kanskje noen få hundre ashigaru med de, på slutten kunne være side ha 20 000 av de.

Som med europa, gjorde skytevåpen at nesten hvem som helst kunne bli en brukbar soldat.

Andre våpen som noen gang ble brukt var krigs klubber, sverd, naginata.

Naginata var en langt skaft i tre, med det som ser ut som et buet sverdblad på tuppen. Dette våpenet var brukt av både ashigaru og samurai, men er mest kjent i hendene til Sōhei(krigs munker)

I neste "episode" skal vi ta for oss rustninger.

[Gjest Gunfreak]

Rustningene under Sengoku perioden, var ganske anderledes enn de vi så i den europeiske middelalder.

Myten er at europeiske sverd var tunge og sløve mens katanan var skarp som faen.

De europeiske sverden var noe tyngre ja, men ikke mye, men skarpe var de.

Forskjellen var at sverd er elendig til å kutte gjennom stål, selv brynja vikinger og tidligere riddere brukte, var nesten usårbar for kutt fra sverd. Senere når platerustningen dukket opp, kunne du bare glemme å komme gjennom med sverd. Sverd ble fremdeles brukt, et sverd er et meget godt våpen til å spenne en fiende i bakken med, du bruker sverdet som et brekkjern, du kunne feste den i rustingen, dytte og dra fienden ned på bakken, da ble ridderen enten tatt livet av med en spiss dolk du kunne få innimellom rustingen, gjennom øyeåpningen i hjelmen osv. ellers ville en annen soldat bruke et større kraftigere våpen til å ta livet av han på bakken mens han med sverdet fant en ny fiende å slåss med. Det er nesten klin umulig å komme gjennom rustning med våpen, du ser etter svakheter, du går "rundt" rustningen, ikke gjennom den.

Dette gjaldt de japanske rustningen også.

En Ashigaru ville ha en rustning som dette.

Den besto av en plate rustning på bryst og rygg, flere firkanta biter var festa i tråds rundt hofter og lår.

De fleste men ikke alle ville også ha rustning på leggene og underarmene. Noen ville også ha noe beskyttelse på overarmen/skuldrene .

Bortsett fra platen på rygg og bryst, besto de andre rustningbitene av mindre plater festet sammen med tråd. Som dere ser på bilde er det store deler av kroppen som ikke er beskyttet, ansiktet, nedre del av lår, hals/nakke. Armhuler osv. Så når de slåss var oppgave ikke å prøve å dytte spydet gjennom en solid stål plate, men ta de delene som ikke var beskyttet, innsiden av lårene, halsen og armhulene er de store blinkene. Selv et lite kutt eller stikk der kan drepe uten store vanskeligheter. Så du drev å fekta med spydet ditt eller sverdet osv. og prøvde å stoppe han som angriper deg fra å stykke deg på sine svake punkter, mens du prøver å stikke han på sine.

Samuraiene hadde langt mer komplekse rustninger.

Igjen besto av en plate på bryst og rygg, og plater rundt hoftene, men de hadde også større plater på skuldrene. En hjem som beskytter hode mer, ofte en ansikts maske, samt to lærplater som beskytter skrittet og innsiden av låret. De var også ofte langt mer dekorative. Hver samurai hadde sin helt egen rustning.

Bortsett fra noen får ganger for ledere standardiserte fargen hadde de også alle mulige farger.

Et eksempel på standardisert farge var Red Devils, en gruppe samuraier som alle hadde rød Rustning

Men bare fargen var standard, resten av den kunne være unik.

Svart var helt klart den vanligste fargen, både på samurai og ashigaru rustninger, men selv den svarte kunne være fargerik, da som sagt mange av platene var festa med tråd, og den kunne være alle mulige farger.

På bilde av ashigaruene ser vi også de har flag på ryggen. Dette var for å vise hvilken samurai de tilhørte bak på flaget er det en Mon, det er en samurais merke, Heraldikk for japenske samuraier.

Det var ikke slik at alle i en hær hadde samme, hver general hadde sin Mon, så selv om Daimyoen de tjente var Takeda som har sin Mon,. ville hver general ha sin egen, og alle under den generalen ville bruke hans Mon. (med mindre det var enkelt enheter under en annen samurai som utstyrte sine tropper.

I neste episode blir det mer om taktikker.

[Gjest Gunfreak]

Taktikkene brukt undder Sengoku perioden var ganske anderledes enn de i Europa på denne tiden, i Europa var vi nå godt inne i renessansen. Og overfladisk kan periodene ligne.

I europa var taktikken pike and shot brukt, en blanding av lange pikes(5-8 meter lange spyd) med skytevåpen først arkebusere senere musketter.

Og I sengoku perioden var hoved våpenet spyd på 3-7 meter, og det var arkebusere der.

Men de ble brukt på helt andre måter.

Helt fra oldtiden i Europa var slag ofte en sakte affære. Menn med skjold og rustning marsjerte mot hverandre. i motsetning til filmer, løp de ikke inn i hverandre, men gikk mot hverandre, ofte stoppet de opp for å hyle og skrike mot hverandre mens spyd ble kastet. Skjold braket sammen, ikke fort men metodisk. De gangene ting gikk fort var når kavaleriet braket sammen,

Slik var det også i rennsansen i Europa, få soldater brukte skjold lengre, i stede gikk store enorme firkanter på opp til 5000 man mot hverandre, de var armert med 7 meter lange spyd. Dette var sakte og metodisk.

Sengoku perioden var annerledes, ja de hadde lange spyd, men i stede for store firkanter. var det relativt grunne formasjoner, langt bredere enn dype. Bare 3-7 mann dyp var de. I motsetning til firkantene til Europa som kunne være 25 ranker dype.

Og her løper de faktisk inn i hverandre, du måtte være rask, løpe hit og dit. Angrep ble alltid gjort i løp, som i hollywood filmer. De som ble angrepet kunne enten løpe de også, eller mer sannsynlig gjorde de seg klare til å motta fienden.

Et typisk eksempel er en formasjon med Ashigaru, de ville ha ganske mange samuraier som offiserer. disse ville ha tilgang på hest. Så når formasjonen ble angrept og den trengte mer hjelp, ville disse samuraiene, hoppe på hesten, løpe rundt flanken og ta fienden bakfra.

Og i motsetting til hvordan skytevåpen ble brukt i europa ble den brukt på 2 måter.

1 som "skirmishes" der de løper frem i tynne linjer og skyter på fienden. Mer for å plage enn å drepe store mengder fiender. Den andre var til spesifikke oppgaver. De samlet alle skytevåpen til en spesiell oppgave, som en del av slagplanen. Der var ikke slik som i europa hvor skyte formasjoner og spyd formasjoner gikk hånd i hånd. Senere når det ble mer skytevåpen ble de plassert flere steder på slagmarken, men tidligere i perioden hadde de ofte bare nok til en oppgave, du trengte vanligvis del del hundre til en del tusen skytevåpen for å være effektiv . og det var ofte alt de hadde.

Samuraier var først og fremst ryttere. de var de eneste i japen som fikk ride hester, kvinner og vanlige mennesker måtte sitte på vogner, ikke ri i salen. Men igjen var kavaleriet annerledes enn i europa, Siden oldtiden har kavaleri i europa vært sjokk tropper. Og de nådde da høyden sin under Middelalderen i form av riddere og men at arms. I europa ville kavaleriet gå eller trave mesteparten av veien, bare de siste 100-150 meterne ville de sette i galopp for å levere angrepet. Men det gikk like vel fort.

Sjokk angrep med kavaleri var noe nytt i japan, samuraier før sengoku var hovedsaklig heste skyttere, brukte buen fra hesteryggen, dette med å storme inn i en mele med spyd og sverd var bare noen år gammelt når sengoku startet. og selv da gikk det aldri like fort som i Europa, japanske hester var små, og kunne ikke løpe fort med rytter med rustning på seg. Hver samurai hadde 2 tjenere, en ashigaru og en våpenmann. Begge disse løp på beina ved siden av kavaleriet. Noe som sier farten hestene holdt.

Sjokk kavaleriet varte ikke lenge i japan, bare noen tiår etter dens første bruk, ble den nesten totalt nøytralisert. ved Nagashino ble Takeda Katsuyori sin hær lurt, han sendte masse kavaleri mot fiendens linjer, men fiendens general Oda Nobunaga hadde plassert 3000 soldater med arkebusere, kavaleriet ble ledet ned en vei hvor de ble skutt i stykker, de få som kom frem til fiendens linjer ble ledet rett inn i lange spyd og drept. Krigen varte mange år til, men man ble mye mer var på hvordan kavaleriet ble brukt.