Viss du kunne stille Gud

[Gjest Gjest]

Kjære Gud! Du har skapt disse krypene, de tar ikke ansvar for hva de gjør, og de plager meg. Du har startet dette faenskapet, hvorfor kan du ikke se å rydde opp!!!

[Gjest Gjest_Gabriel_*]

Hei, Gud!! Hva gjør du med Engler som roter rundt i stumpen på hverandre?

[Gjest Gjest]

Antakelig ville jeg spurt:

Gud, hva gjør jeg på denne anstalten her?

For den dagen jeg begynner å spørre en gud om noe, er den dagen det har rablet for meg.

[Gjest Gjest]

Fader så kaldt det er her oppe!!!

Hvor er heisen ned?

Og forresten, er veldig overrasket over å se deg siden jeg ikke tror på deg...

Tror du skal ansette noen fler på kontoret ditt for å holde bedre orden der nede...

[Gjest Gjest]

Jeg synes nå det var en ond handling i seg selv å plassere ondskap i mennesket jeg da  Kan HAN snart ta ansvar for det?

←

OK. Her kommer idioten som har planer om å svare seriøst.

Sånn jeg har hørt historien ble vi skapt i guds bilde. Det vil si at vi var hele med alt i oss. Som barn (nye skapninger) hadde vi mye å lære. Vi hadde også restriksjoner. Vi lærer våre barn og ikke legge hånden på kokeplaten for da brenner de seg. Menneskebarna fikk beskjed om ikke å spise av kunnskapens tre fordi vi ikke var utviklet nok til å håndtere all kunskapen. Men fordi vi var uskikkelige barn, strakk vi strikken, som barn ofte gjør. Vi fikk all den kunnskapen vi var ment å få over tid, når vi var modne for det. Så ble vi overmodige, ville være voksne før vi var det, som våre tenåringer som vi forsøker å tøyle etter beste evne, til deres beste. Og der har du årsaken til all onskapen i verden. Menneskene insisterer på å være sin egen sjef. Vi tror vi er større enn gud. Men når det kommer til stykket er vi jo egentlig fryktelig hjelpeløse. Jeg tenker på sykdom og død. Og en settning fra bibelen som sier, tilfeldighetene treffer dem alle.

Jeg vet ikke hvor jeg selv står i forhold til en gud i øyeblikket. For meg har temaet vært forvirrende i flere år nå. Jeg aksepterte lettere som barn. Men mens jeg sitter og skriver dette synes jeg at jeg ser en logikk i det.

[Gjest Chrizzy]

OK. Her kommer idioten som har planer om å svare seriøst.

Sånn jeg har hørt historien ble vi skapt i guds bilde. Det vil si at vi var hele med alt i oss. Som barn (nye skapninger) hadde vi mye å lære. Vi hadde også restriksjoner. Vi lærer våre barn og ikke legge hånden på kokeplaten for da brenner de seg. Menneskebarna fikk beskjed om ikke å spise av kunnskapens tre fordi vi ikke var utviklet nok til å håndtere all kunskapen. Men fordi vi var uskikkelige barn, strakk vi strikken, som barn ofte gjør. Vi fikk all den kunnskapen vi var ment å få over tid, når vi var modne for det. Så ble vi overmodige, ville være voksne før vi var det, som våre tenåringer som vi forsøker å tøyle etter beste evne, til deres beste. Og der har du årsaken til all onskapen i verden. Menneskene insisterer på å være sin egen sjef. Vi tror vi er større enn gud. Men når det kommer til stykket er vi jo egentlig fryktelig hjelpeløse. Jeg tenker på sykdom og død. Og en settning fra bibelen som sier, tilfeldighetene treffer dem alle.

Jeg vet ikke hvor jeg selv står i forhold til en gud i øyeblikket. For meg har temaet vært forvirrende i flere år nå. Jeg aksepterte lettere som barn. Men mens jeg sitter og skriver dette synes jeg at jeg ser en logikk i det. 

←

Jo men det tror jeg er fordi noen har fortalt deg det (som barn eller voksen). Det du skriver er akkurat det kristne mennekser (reflekterte) svarer når du spør. Om man aldrig hadde hørt noe slikt så er det ikke sikkert at du hadde tenkt det. For meg er det ikke logisk, særlig ikke når jeg tenker på barn og dyr. Menneskehjernen er jo slik at den forsøker å finne svar på ting vi ikke forstår. Men jeg synes at dette med arvesynden (for det er vel egentlig det du beskriver her?) er ulogisk og urettferdig...

[Gjest Gjest]

Jo men det tror jeg er fordi noen har fortalt deg det (som barn eller voksen). Det du skriver er akkurat det kristne mennekser (reflekterte) svarer når du spør. Om man aldrig hadde hørt noe slikt så er det ikke sikkert at du hadde tenkt det. For meg er det ikke logisk, særlig ikke når jeg tenker på barn og dyr. Menneskehjernen er jo slik at den forsøker å finne svar på ting vi ikke forstår. Men jeg synes at dette med arvesynden (for det er vel egentlig det du beskriver her?) er ulogisk og urettferdig...

←

Nei det har du helt rett i. Om ingen hadde fortalt meg historien ville jeg aldri ha trukket den ut av egen hjerne. Men like fullt i historien ligger jo en forklaring av oss, hvordan vi fungerer på samme måte som alle barn. Det ligger til grunn at man nesten må tro boken for å tro historien. Og jeg er en søker. Jeg innser at boken ikke har blitt skrevet en gang, men flere hundre.

Jeg ser poenget i historien som en forklaring på sammenhengen mellom årsak og virkning. Aksjon og reaksjon. Ganske enkelt en formaning om å våkne opp og ta ansvar for egne handlinger.

Om et barn brenner seg på en kokeplate kan vi selvfølgelig plassere skylden hos forelderen som ikke var oppmerksom. Men som forelder så vet man også at uhell skjer. Man klarer ikke å vokte avkommet vært sekund på dagen. Og på et tidspunkt blir barnet stort nok til selv å innse at dette er en lite smart handling.

[LilleMy]

Jeg ville spurt om hvorfor han lar UNGE mennesker bli alvorlig syke og dø fra sine små barn...... :cry:

[Gjest Gud]

For og more meg

[Gjest gotthard]

jeg ville slått ut med armene og ropt ut det typiske "WHAY ME GOOD!!!"

[Gjest Gjest]

Hvem har sjel? Dyr, mennesker, foster, embryo, planter?

[Gjest ¤Humlen¤]

Nei det har du helt rett i. Om ingen hadde fortalt meg historien ville jeg aldri ha trukket den ut av egen hjerne. Men like fullt i historien ligger jo en forklaring av oss, hvordan vi fungerer på samme måte som alle barn. Det ligger til grunn at man nesten må tro boken for å tro historien. Og jeg er en søker. Jeg innser at boken ikke har blitt skrevet en gang, men flere hundre.

Jeg ser poenget i historien som en forklaring på sammenhengen mellom årsak og virkning. Aksjon og reaksjon. Ganske enkelt en formaning om å våkne opp og ta ansvar for egne handlinger.

Om et barn brenner seg på en kokeplate kan vi selvfølgelig plassere skylden hos forelderen som ikke var oppmerksom. Men som forelder så vet man også at uhell skjer. Man klarer ikke å vokte avkommet vært sekund på dagen. Og på et tidspunkt blir barnet stort nok til selv å innse at dette er en lite smart handling.

←

Men hvorfor skapte han oss som "uskikkelige unger" om han bare önsket oss alt godt i verden - og det viktigste hvorfor fortjente vi bare EN sjanse?

:klø: I dont see ...

Endret 30. mars 2006 av ¤Humlen¤

[Lille Grete]

Kanskje skapte han oss med fri vilje, fordi han ønsket at vi skulle velge kjærligheten og det gode. Hvis vi ikke hadde fri vilje, ville vi vel ikke kunne snakke om kjærlighet egentlig. For ingen kan vel tvinges til å elske?

[Gjest ¤Humlen¤]

Kanskje skapte han oss med fri vilje, fordi han ønsket at vi skulle velge kjærligheten og det gode. Hvis vi ikke hadde fri vilje, ville vi vel ikke kunne snakke om kjærlighet egentlig. For ingen kan vel tvinges til å elske?

←

HVorfor det? det er bare vår måte å forklare det på. Kun slik vi har lärt oss hvordan "kjärligheten" skal väre.

HVa med en mammas kjärlighet - det er ingenting hun velger.

[Gjest Gjest]

Men hvorfor skapte han oss som "uskikkelige unger" om han bare önsket oss alt godt i verden - og det viktigste hvorfor fortjente vi bare EN sjanse?

:klø: I dont see ...

←

Alle skapninger på jorden må da starte et sted? Fortell meg hvilken dyreart som føder gammelt og utlært avkom?

Hvorfor en sjanse? Vi har ikke fått bare en sjanse. Vi står ved veikryss hele livet gjennom og har sjansen til å velge mellom den rette og den gale avgjørelsen. Noen ganger vet vi ikke hva den rette avgjørelsen er. Det tror jeg at det er stor forståelse for, dette at vi går feil. Men alt for ofte vet vi og velger feil likevel. Da kan vi ikke fraskrive oss ansvar.

Kanskje skapte han oss med fri vilje, fordi han ønsket at vi skulle velge kjærligheten og det gode. Hvis vi ikke hadde fri vilje, ville vi vel ikke kunne snakke om kjærlighet egentlig. For ingen kan vel tvinges til å elske?

←

Og til Humlen. Ikke alle mødre har et naturlig morsinstinkt. Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Men det finnes altså unntak fra regelen. Noen ganger overrasker menn oss med et utrolig velutviklet farsinstinkt. (Og det er like deilig å se hver gang.)

[Pepita]

Hvorfor må de beste alltid dø først?

[Gjest Gjest]

Hvem har sjel? Dyr, mennesker, foster, embryo, planter?

←

Alt har sjel

[Gjest ¤Humlen¤]

Alle skapninger på jorden må da starte et sted? Fortell meg hvilken dyreart som føder gammelt og utlært avkom?

Hvorfor en sjanse? Vi har ikke fått bare en sjanse. Vi står ved veikryss hele livet gjennom og har sjansen til å velge mellom den rette og den gale avgjørelsen. Noen ganger vet vi ikke hva den rette avgjørelsen er. Det tror jeg at det er stor forståelse for, dette at vi går feil. Men alt for ofte vet vi og velger feil likevel. Da kan vi ikke fraskrive oss ansvar.

Og til Humlen. Ikke alle mødre har et naturlig morsinstinkt. Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Men det finnes altså unntak fra regelen. Noen ganger overrasker menn oss med et utrolig velutviklet farsinstinkt. (Og det er like deilig å se hver gang.)

←

jeg snakker om hvorfor vi har mulighet til å läre om ondskap? Ulärt, er vel ikke det samme som uskikkelig

Og, ja vi har mulighet til å velge hele tiden - det er ikke det jeg snakker om!

Hvorfor måtte vi ta innover oss "all verdens kunnskap" bare fordi vi spiste eplet - fordi vi var uskikkelige? Fra da av var det jo kjört for oss det der med ondskapen. Jeg velger ikke at noen skal väre ond mot meg eller mine. Jeg blir påfört ondskap, selv om jeg aldri skulle röre en bitteliten maur

[Gjest ¤Humlen¤]

Alt har sjel

←

Du som sier det, er iallefall ikk "kristen"

[Gjest Gjest]

Du som sier det, er iallefall ikk "kristen"

←

Det har du helt rett i