Å prøve på nytt med en eks?

[AnonymBruker]

Eksen min gjorde det slutt for ca 4-5 måneder siden, han var usikker og hadde mistet følelser for meg og så ingen annen løsning enn å ende forholdet vårt. Vi hadde vært i lag i nesten 3 år, og bodd i lag i typ 2. I begynnelsen sa han ofte at han ikke hadde følelser for meg nå, men at man aldri vet hva som skjer. Dette ga meg såklart håp - og jeg har ved flere anledninger vært hos ham for å hente ting samt prøve å snakke om det å fiske litt om det var noe håp for å prøve på nytt. 

 

Nå nylig fikk jeg en telefon fra ham hvor han fortalte at han kanskje var mer positiv til å prøve på nytt, men at vi heller burde snakke om dette når jeg kom hjem (har flyttet 4 t unna) og frem til da skulle vi ikke ha noen kontakt for å prøve å finne ut av div på egenhånd. 

 

Det er typ 3-4 uker til vi skal møtes, jeg skriver lister og brev hver eneste dag for å forsøke å blir klokere. Jeg vil såklart være sammen med mannen i mitt liv, og han er en så fantastisk person. Men samtidig har det skjedd mye i sommer og jeg vet det kommer til å bli vanskelig å prøve på nytt nå. 

 

Er det noen som har noe tips ang. det å prøve på nytt med en eks? Som sagt gjorde han det slutt pga usikkerhet og at han mistet følelser for meg.. 

Anonymous poster hash: 0c1c9...ab5

[Travalo]

Jeg ble sammen med eksen min etter 6 måneder ifra hverandre(hadde vært sammen i to år). Han som gjorde det slutt pga usikkerhet, mangel på følelser, samt mange krangler i forholdet. Jeg var selvfølgelig veldig usikker på om jeg ville ta han tilbake, da han tross alt knuste hjertet mitt og ødela store deler av selvtilliten min, men jeg har ikke angret et sekund!

 

Den første måneden som kjærester igjen, var vel egentlig ganske emosjonell fra min side. Jeg brukte lang til på å fordøye det at han faktisk ikke elsket meg en stund, og jeg vet at det slet veldig på ham at jeg hadde et så stort behov for å snakke med ham om det hele tiden. Jeg var sjalu og stolte ikke på ham.

 

Det tok som sagt cirka en måned å bearbeide, men nå(etter fire måneder) har vi det kjempebra! Vi hadde det faktisk aldri så bra i det "forrige" forholdet, og når jeg ser tilbake på det, er jeg (utrolig nok) veldig glad for at vi hadde den pausen. Det var godt for oss begge å få ting på avstand og se hele forholdet utenfra. Vi krangler nesten ikke noe, er blitt flinkere på kommunikasjonen og jeg vet at jeg iaf verdsetter kjæresten min mye mer nå enn før, og er mer takknemlig for at jeg har han.

 

Jeg tror at et forhold kan være mye bedre andre gangen, for da har man fått se hva som funker og ikke funker i forholdet. Man har fått kjent på følelsen av å miste partneren sin, og man vet hva man må unngå for at det skal skje igjen. I tillegg har jeg troen på at et ordentlig fælt brudd med kjærlighetssorg, tuen tårer og triste netter, er med på å forme deg som person. Man vokser veldig på det, selv om det er jævlig der og da. Det er iaf min erfaring. Lykke til, uansett hva dere bestemmer dere for! <3

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med eksen min etter 6 måneder ifra hverandre(hadde vært sammen i to år). Han som gjorde det slutt pga usikkerhet, mangel på følelser, samt mange krangler i forholdet. Jeg var selvfølgelig veldig usikker på om jeg ville ta han tilbake, da han tross alt knuste hjertet mitt og ødela store deler av selvtilliten min, men jeg har ikke angret et sekund!

 

Den første måneden som kjærester igjen, var vel egentlig ganske emosjonell fra min side. Jeg brukte lang til på å fordøye det at han faktisk ikke elsket meg en stund, og jeg vet at det slet veldig på ham at jeg hadde et så stort behov for å snakke med ham om det hele tiden. Jeg var sjalu og stolte ikke på ham.

 

Det tok som sagt cirka en måned å bearbeide, men nå(etter fire måneder) har vi det kjempebra! Vi hadde det faktisk aldri så bra i det "forrige" forholdet, og når jeg ser tilbake på det, er jeg (utrolig nok) veldig glad for at vi hadde den pausen. Det var godt for oss begge å få ting på avstand og se hele forholdet utenfra. Vi krangler nesten ikke noe, er blitt flinkere på kommunikasjonen og jeg vet at jeg iaf verdsetter kjæresten min mye mer nå enn før, og er mer takknemlig for at jeg har han.

 

Jeg tror at et forhold kan være mye bedre andre gangen, for da har man fått se hva som funker og ikke funker i forholdet. Man har fått kjent på følelsen av å miste partneren sin, og man vet hva man må unngå for at det skal skje igjen. I tillegg har jeg troen på at et ordentlig fælt brudd med kjærlighetssorg, tuen tårer og triste netter, er med på å forme deg som person. Man vokser veldig på det, selv om det er jævlig der og da. Det er iaf min erfaring. Lykke til, uansett hva dere bestemmer dere for! <3

 

Tusen takk for et koselig og fint svar! Hvordan var det for han når dere begynte sammen igjen, fikk han plutselig følelser for deg og ville prøve på nytt å se hvordan det gikk eller? 

 

Jeg kjenner jeg har veldig lyst - fordi jeg vil det skal fungere. Men jeg er redd for å ta sjansen også finner han ut etter et par måneder at han ikke elsker meg nå heller.. 

 

- TS 

Anonymous poster hash: e4935...1e1

[Travalo]

 

Tusen takk for et koselig og fint svar! Hvordan var det for han når dere begynte sammen igjen, fikk han plutselig følelser for deg og ville prøve på nytt å se hvordan det gikk eller? 

 

Jeg kjenner jeg har veldig lyst - fordi jeg vil det skal fungere. Men jeg er redd for å ta sjansen også finner han ut etter et par måneder at han ikke elsker meg nå heller.. 

 

- TS 

Anonymous poster hash: e4935...1e1

 

Det var jo veldig rart for oss begge to, og jeg vet at han slet veldig med dårlig samvittighet. Jeg tror at hele det konseptet med å miste følelser, handler om at forholdet i det siste tiden har forandret seg. Han sa da han gjorde det slutt at han ikke hadde mistet alt av følelser, men at forholdet i seg selv gjorde ham mer trist enn glad, og at det var nok for ham til å gjøre det slutt.

 

Han sa at han kom tilbake fordi han hadde savnet meg. Det var deilig å få litt avstand fra kranglingen og ulikhetene en stund, men at etter en stund, begynte han å kjenne på hva han virkelig ville. Han tenkte på å kontakte meg i flere måneder før han faktisk gjorde det, og det var rett og slett fordi han ville være sikker på hva han ville, sånn at han ikke utsatte meg for et så tøft brudd på nytt igjen. 

Æh, var litt kronglete forklart. Men han trengte iaf tid og avstand til å kjenne på hva han virkelig følte, og da innså han vel at følelsene ikke hadde forsvunnet, men at ikke greide å kjenne dem der og da, og trengte alenetid for å se hvordan det var uten meg og sånn. 

[Travalo]

Åi, aner ikke hva som skjedde her   

Endret 27. august 2015 av superchick

[AnonymBruker]

Det var jo veldig rart for oss begge to, og jeg vet at han slet veldig med dårlig samvittighet. Jeg tror at hele det konseptet med å miste følelser, handler om at forholdet i det siste tiden har forandret seg. Han sa da han gjorde det slutt at han ikke hadde mistet alt av følelser, men at forholdet i seg selv gjorde ham mer trist enn glad, og at det var nok for ham til å gjøre det slutt.

 

Han sa at han kom tilbake fordi han hadde savnet meg. Det var deilig å få litt avstand fra kranglingen og ulikhetene en stund, men at etter en stund, begynte han å kjenne på hva han virkelig ville. Han tenkte på å kontakte meg i flere måneder før han faktisk gjorde det, og det var rett og slett fordi han ville være sikker på hva han ville, sånn at han ikke utsatte meg for et så tøft brudd på nytt igjen. 

Æh, var litt kronglete forklart. Men han trengte iaf tid og avstand til å kjenne på hva han virkelig følte, og da innså han vel at følelsene ikke hadde forsvunnet, men at ikke greide å kjenne dem der og da, og trengte alenetid for å se hvordan det var uten meg og sånn. 

Ahaa! Jeg skjønner. Tenker også at det er lurt med ordentlig avstand fra hverandre hvor man finner ut av hva man vil.. Problemet er jo å finne ut hva jeg selv vil. I flere måneder har jeg vært fast bestemt på at jeg ville prøve på nytt fordi jeg elsker denne gutten. Men det virker som han har forandret seg veldig, fått andre verdier og vennegjeng enn hva han hadde når vi var sammen. Så nå ser jeg flere og flere ulemper ved det hele.. samtidig som jeg vil prøve på nytt :-/ Jeg vet jo heller ikke hva han vil, han sier en ting og gjør en annen.. 

 

- TS

Anonymous poster hash: e4935...1e1

[Travalo]

 

Ahaa! Jeg skjønner. Tenker også at det er lurt med ordentlig avstand fra hverandre hvor man finner ut av hva man vil.. Problemet er jo å finne ut hva jeg selv vil. I flere måneder har jeg vært fast bestemt på at jeg ville prøve på nytt fordi jeg elsker denne gutten. Men det virker som han har forandret seg veldig, fått andre verdier og vennegjeng enn hva han hadde når vi var sammen. Så nå ser jeg flere og flere ulemper ved det hele.. samtidig som jeg vil prøve på nytt :-/ Jeg vet jo heller ikke hva han vil, han sier en ting og gjør en annen.. 

 

- TS

Anonymous poster hash: e4935...1e1

 

Akkurat det samme tenkte jeg! Han begynte å feste mye mer, fikk nye kompiser, tok jobben mye mindre seriøst, og jeg var helt sikker på at han var en helt annerledes person. Tror bare det er sånn enkelte gjør for å ikke falle sammen i tusen knas. Du må ikke tvile et sekund på at bruddet var tøft for eksen din, også, og han prøver vel nye ting for å holde seg opptatt. Og da vi møttes igjen, hadde han forandret seg litt på enkelte måter, men ikke noe negativt. Det var bare tydelig at han også hadde blitt påvirket av bruddet.

 

Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men det går jo an å møte han og snakke med ham om ting. Du vet aldri før du prøver! Er bedre å ha tatt en sjanse, enn å gå flere år i anger. 

[tussi84]

Hei ts.

Jeg ble sammen med min eks etter 9 år fra hverandre etter et veldig tøft brudd hvor han sa han hadde mista føleser for meg. Vi hadde på de 9 årene 0 kontakt og hadde kjærester begge to i mellomtiden. Etter 9 år fant vi tonen igjen fordi følesene våres var aldri borte. Nå har vi vært sammen i 2 år og er mer modne. Forholdet vi hadde var bra. Dette er enda bedre.

[AnonymBruker]

.

Anonymous poster hash: e4935...1e1