Sjalu på venninner

[AnonymBruker]

I en alder av 27 har jeg innsett at jeg dessverre har blitt ganske bitter, noe jeg absolutt ikke ønsker.

I korte trekk: Jeg er den som aldri har hatt et forhold, eller egentlig holdt på med noen. En del av venninnene mine fikk seg først type for 2-3 år siden, men nå er de fleste i forhold, og gjerne samboere og.

Jeg har alltid prøvd å ha godt mot, og tatt mye initativ med gutter. Alle venninnene mine sier jeg er veldig tøff. Derimot har jeg aldri klart å treffe blink, og typisk nok liker jeg gjerne de som ikke liker meg. Det har begynt å tære en del på meg, spesielt seksuelt da jeg ikke klarer ONS. Har gått flere år uten sex nå.

I går merket jeg at jeg virkelig sliter med å høre om disse fantastiske kjærestene til venninnene mine. Jeg vil jo være glad på deres vegne, men jeg har hørt om disse typene i mange, mange år, mens jeg aldri har fått det til. Jeg er en person som absolutt ikke klager, og jeg tror kanskje ingen vet hvor hardt det har vært for meg til tider. Jeg er den eneste i gjengen som har prøvd nettdating og jeg har vært på mange grufulle dates. Har ikke en eneste gang fått oppleve gleden av en gjensidig forelskelse.

Hvordan skal jeg klare å bli mindre bitter og overleve å høre om typene til venninnene mine? Jeg vil absolutt ikke være egoistisk, jeg bare føler det er litt lite forståelse ute og går. De kan si ting som "Åh, nå er han bortreist i to uker, det blir lenge uten sex", når jeg har gått flere år uten.

Vil påpeke at singeltilværelsen ikke dominerer livet mitt og jeg har det egentlig fint. Det er egentlig mest når jeg treffer venninnene mine at jeg blir påminnet at jeg ikke har noen.

Anonymous poster hash: 01572...fb4

[Yzma]

Bli venn med meg, så kan vi spankulere rundt i oslos gater og snakke om hvor bra vi har det som singel

[AnonymBruker]

I en alder av 27 har jeg innsett at jeg dessverre har blitt ganske bitter, noe jeg absolutt ikke ønsker.

I korte trekk: Jeg er den som aldri har hatt et forhold, eller egentlig holdt på med noen. En del av venninnene mine fikk seg først type for 2-3 år siden, men nå er de fleste i forhold, og gjerne samboere og.

Jeg har alltid prøvd å ha godt mot, og tatt mye initativ med gutter. Alle venninnene mine sier jeg er veldig tøff. Derimot har jeg aldri klart å treffe blink, og typisk nok liker jeg gjerne de som ikke liker meg. Det har begynt å tære en del på meg, spesielt seksuelt da jeg ikke klarer ONS. Har gått flere år uten sex nå.

I går merket jeg at jeg virkelig sliter med å høre om disse fantastiske kjærestene til venninnene mine. Jeg vil jo være glad på deres vegne, men jeg har hørt om disse typene i mange, mange år, mens jeg aldri har fått det til. Jeg er en person som absolutt ikke klager, og jeg tror kanskje ingen vet hvor hardt det har vært for meg til tider. Jeg er den eneste i gjengen som har prøvd nettdating og jeg har vært på mange grufulle dates. Har ikke en eneste gang fått oppleve gleden av en gjensidig forelskelse.

Hvordan skal jeg klare å bli mindre bitter og overleve å høre om typene til venninnene mine? Jeg vil absolutt ikke være egoistisk, jeg bare føler det er litt lite forståelse ute og går. De kan si ting som "Åh, nå er han bortreist i to uker, det blir lenge uten sex", når jeg har gått flere år uten.

Vil påpeke at singeltilværelsen ikke dominerer livet mitt og jeg har det egentlig fint. Det er egentlig mest når jeg treffer venninnene mine at jeg blir påminnet at jeg ikke har noen.

Anonymous poster hash: 01572...fb4

Hvis du alltid ender opp med å like de som ikke liker deg er det ett godt signal at du satser for høyt. Jekk ned standarden på menn så den matcher din egen så skal du se at du snart sitter med mann, unger og stasjonsvogn

Anonymous poster hash: 13a32...188

[avida30]

Im in Ymza!

[Gjest Castielz]

Høres ut som du er som kvinner flest, og går over din egen "liga".

[Ramona]

Slutt å sjekke opp menn, la dem sjekke opp deg. Og ta en prat med venninne dine.

[AnonymBruker]

TS her. Altså, hvorvidt jeg går over min egen liga er ikke lett å si. Jeg har fått høre av venninnene mine at jeg absolutt ikke er overfladisk. De vil ikke vurderere å date en mann som er tynn i håret, mens jeg kunne ikke brydd meg mindre. Bryr meg ikke så mye om utseendet, men er vanskelig å finne en mann jeg finner veldig interessant. Men kan si at jeg aldri har vært ute med en mann som ikke ville se meg igjen. De fleste jeg dater er det jeg som avslutter det.

Blir sjekket opp litt når jeg er ute, men det er få av dem som er interessert i å treffes i dagslys.

Men det jeg egentlig vil ha hjelp til er hvordan jeg kan bli flinkere til å ikke være så bitter. Jeg er i en alder hvor jeg vet det neste på agendaen er at venninnene mine begynner å få barn. Jeg vil jo være glad på andres vegne.

Anonymous poster hash: 01572...fb4

[Sofia123]

Høres ut som du er som kvinner flest, og går over din egen "liga".

Høres ut som du er som menn flest, bitter og går over din egen "liga".

Ser du hvor latterlig den generaliseringen din er nå?

Endret 19. mai 2015 av Sofia123

[Gjest Castielz]

Høres ut som du er som menn flest, bitter og går over din egen "liga".

Snarere tvert imot!

[frysdog]

.

Endret 2. mai 2016 av frysdog

[AnonymBruker]

Så du klager når det er du som hele tiden avviser og du går på drøssevis av dates? Er det dette dere kvinner bruker for å sammenligne mot menn som blir avvist og ikke engang får seg date? Get over it.

Hva om du hadde prøvd mer enn en date med noen av disse haugene med menn du har avblåst for å se litt under overflaten?

Anonymous poster hash: a5e52...c04

[AnonymBruker]

Hvorfor avslutter du med alle menn du dater? Er det noe annet i deg som ikke tør å satse?

Jeg har virkelig prøvd med de jeg har datet, men det har manglet en skikkelig kjemi. Er ikke snakk om en drøss av menn selv om jeg kanskje fikk det til å fremstå sånn. Det skal vel kanskje enda mer til å bli fornøyd når man har vært alene hele livet?

Så du klager når det er du som hele tiden avviser og du går på drøssevis av dates? Er det dette dere kvinner bruker for å sammenligne mot menn som blir avvist og ikke engang får seg date? Get over it.

Hva om du hadde prøvd mer enn en date med noen av disse haugene med menn du har avblåst for å se litt under overflaten?

Anonymous poster hash: a5e52...c04

Jeg har aldri sagt det er drøssevis. Det er det ikke. Jeg begynte med nettdating for et år siden, før det hadde jeg vært ute med to forskjellige menn. Jeg forstod at jeg selvsagt måtte ta grep og prøve nye ting for å møte noen. Det er også kun én mann det bare ble en date med, og der var vi begge enige. De andre har jeg møtt 4-5 ganger.

Anonymous poster hash: 01572...fb4

[Summers]

Bli venn med meg, så kan vi spankulere rundt i oslos gater og snakke om hvor bra vi har det som singel

Im in Ymza!

Kult insj av begge dere to.

Men det jeg egentlig vil ha hjelp til er hvordan jeg kan bli flinkere til å ikke være så bitter. Jeg er i en alder hvor jeg vet det neste på agendaen er at venninnene mine begynner å få barn. Jeg vil jo være glad på andres vegne.

Anonymous poster hash: 01572...fb4

Jeg vet ikke, men jeg er litt i samme båt som deg og for meg hjelper det å tenke positivt, at ting ordner seg for jeg er bra fyr og jobber for at det skal ordne seg.

Endret 19. mai 2015 av Summers

[Neket]

Er det ingen av disse venninnenes menn som har en passende kompis til deg da?

[AnonymBruker]

Er det ingen av disse venninnenes menn som har en passende kompis til deg da?

Skulle ønske det! Mange av de kompisene begynner og å bli etablert. Har prøvd å alltid bli med på fester og treffe nye folk, men det har ikke funket. Merker jeg er litt stressa for første gang i mitt liv, det er jo virkelig nå folk begynner å slå seg ned.

Anonymous poster hash: 01572...fb4

[AnonymBruker]

Jeg har noen venninner som bare ikke klarer å få seg kjæreste, og om noen er interessert i de så holder de seg unna.

Jeg vet ikke om du er som de, men om du er det så kan noen tips være å ikke være altfor kresen. Hun ene venninna mi finner noe negativt i hver eneste hun har holdt på med. Men sånn er det bare, ingen er perfekte og man må bare lære seg å leve med det hvis man samtidig liker personen og det negative ikke er noe sånt voldsomt noe.

Hun andre venninna mi legger jeg merke til at ikke tør! Det er en jente hun er interessert i (hun er lesbisk og det er denne andre jenta og), men hun tør rett og slett ikke å be henne ut eller noe. Jeg har sagt hundre ganger at hun må gjøre det, og bare være litt frampå. Og om det viser seg at hun andre ikke er interessert så er de jo jommen meg voksne mennesker og burde klare å takle det på en ordentlig måte. (De er venninner og hu venninna mi er jo redd for at ting skal ødelegges.)

Så ja, vær frempå og ærlig. Ikke hold på med sånn fjortiss-forelska-leker.

Ellers er det jo kjipt å være sjalu, du får bare prøve å holde humøret oppe. Tenk positivt.

Anonymous poster hash: 358b0...31d

[AnonymBruker]

Jeg synes det er ganske tankeløst av vennene dine å klage på at typen er bortreist i 2 uker. Egoistisk rett og slett.

Anonymous poster hash: d73e8...226

[AnonymBruker]

Takk for svar dere. Det er kanskje ikke så lett å tro meg når jeg faktisk sier at jeg ikke er så kresen, i alle fall ikke på utseendet. Jeg er desidert den minst overfladiske av mine venninner, og jeg er også den eneste av oss som virkelig tar initativ med gutter og ber dem med ut. Er heller absolutt ikke glad i drama og er åpne med guttene jeg dater når jeg forstår at jeg ikke er interessert. Har ingen liste med krav og jeg er f.eks fullt åpen for å date en uten høyere utdanning eller et annet politisk ståsted. Dealbreakeren har alltid vært mangel på kjemi. Har datet et par gutter lenger enn jeg burde fordi jeg så gjerne ville at det skulle funke.

Jeg tror at alt dette er grunnen til at jeg sitter og er litt bitter. Jeg føler jeg har prøvd så hardt å være åpen, tøff og frempå, men aldri fått noe igjen for det. Det virker som det er en slags magisk kode som jeg ikke klarer å knekke.

Anonymous poster hash: 01572...fb4

[Summers]

Jeg tror at alt dette er grunnen til at jeg sitter og er litt bitter. Jeg føler jeg har prøvd så hardt å være åpen, tøff og frempå, men aldri fått noe igjen for det. Det virker som det er en slags magisk kode som jeg ikke klarer å knekke.

Anonymous poster hash: 01572...fb4

Jeg ønsker ikke å være kjip, men har du prøvd så hardt?

Du skrev jo:

Jeg begynte med nettdating for et år siden, før det hadde jeg vært ute med to forskjellige menn. Jeg forstod at jeg selvsagt måtte ta grep og prøve nye ting for å møte noen. Det er også kun én mann det bare ble en date med, og der var vi begge enige. De andre har jeg møtt 4-5 ganger.

Jeg synes ikke det er så mye arbeid, du er 27 og har nettdatet i ett år og før det har du vært ute med 2 forskjellige menn. Igjen, det er ikke meningen å være kjip, jeg sier det fordi du kanskje har urealistiske forventninger for hvor lett det er å få en kjæreste.

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke å være kjip, men har du prøvd så hardt?

Du skrev jo:

Jeg begynte med nettdating for et år siden, før det hadde jeg vært ute med to forskjellige menn. Jeg forstod at jeg selvsagt måtte ta grep og prøve nye ting for å møte noen. Det er også kun én mann det bare ble en date med, og der var vi begge enige. De andre har jeg møtt 4-5 ganger.

Jeg synes ikke det er så mye arbeid, du er 27 og har nettdatet i ett år og før det har du vært ute med 2 forskjellige menn. Igjen, det er ikke meningen å være kjip, jeg sier det fordi du kanskje har urealistiske forventninger for hvor lett det er å få en kjæreste.

Hei, du har et godt poeng her! Jeg mener selv jeg har prøvd hardt fordi ingen av mine venner har trengt å nettdate. Ingen har heller bedt ut fyrer og tatt initativ selv, de har stort sett funnet seg kjæreste i omgangskretsen og hatt den mer naturlige måten å bli sammen på.

Men absolutt, det er nok ikke så enormt mye å skryte av at jeg har nettdatet i et år. Er vel snakk om under 15 menn til sammen. Som sagt er jo problemet mitt at jeg begynner å bli bitter, og kanskje helt uten grunn. Jeg har vel kanskje hatt litt uflaks med å ikke ha hatt så mange menn i omgangskretsen min, og at det skal litt til for å at det blir klaff.

Anonymous poster hash: 01572...fb4