Konfrontere elskerinnen?

[Gjest Gjest]

Det er naturligvis enklere og tåle og tie og klandre den andre kvinnen.

kjære vene da..hvor skriver jeg det...?

Jeg har opplevd utroskap, fant de ut igår. Han vet det ikke ennå, siden han er bortreist. Vi har to barn, men jeg velger å avslutte ekteskapet. Jeg kommer ikke til å konfrontere andre enn han, eller klandre andre enn han. Han får ene og alene stå for sine handlinger som han har gjort mot meg.

Men - det er allikevel ikke lett. Hva gjør jeg nå? hva er gangen i det? barn som skal hit og dit, økonomien, hvordan dele, klarer jeg å beholde huset etc etc.

Derfor sier jeg - det er lettere sagt å bryte enn å gjøre det i praksis.

[Gjest Gjest]

Den gjelder begge veier du.

Å plassere skylden for utroskap på elskeren,

er å plassere skylden på feil sted.

Det virker visst lettere for en del kvinner å legge den store skylden på andre kvinner.

Og ikke på dem selv, deres mann og deres eget ekteskap.

Men noen livsløgner skal visst noen ha - og niholde på de.

skal kvinnene legge skylden på seg selv fordi mannen deres er utro ???

nå gir jeg meg ende over her altså..

[Gjest Gjest]

Den gjelder begge veier du.

Å plassere skylden for utroskap på elskeren,

er å plassere skylden på feil sted.

Det virker visst lettere for en del kvinner å legge den store skylden på andre kvinner.

Og ikke på dem selv, deres mann og deres eget ekteskap.

Men noen livsløgner skal visst noen ha - og niholde på de.

Nemlig.

kjære vene da..hvor skriver jeg det...?

Vel, jeg snakket generelt.

skal kvinnene legge skylden på seg selv fordi mannen deres er utro ???

nå gir jeg meg ende over her altså..

Nei, hos mannen sin, dvs der den hører hjemme.

Endret 7. april 2013 av Gjest

[Gjest Gjest]

kjære vene da..hvor skriver jeg det...?

Jeg har opplevd utroskap, fant de ut igår. Han vet det ikke ennå, siden han er bortreist. Vi har to barn, men jeg velger å avslutte ekteskapet. Jeg kommer ikke til å konfrontere andre enn han, eller klandre andre enn han. Han får ene og alene stå for sine handlinger som han har gjort mot meg.

Men - det er allikevel ikke lett. Hva gjør jeg nå? hva er gangen i det? barn som skal hit og dit, økonomien, hvordan dele, klarer jeg å beholde huset etc etc.

Derfor sier jeg - det er lettere sagt å bryte enn å gjøre det i praksis.

Det er klart det er lettere å snakke om å bryte opp enn det er å gjøre det i virkeligheten med barn, felles hus etc. Livet blir snudd helt på hodet og på mange måter blir det dårligere. Etterhvert sikkert også bedre på noen måter.

Men en ting er viktig: Hvis elskerinnen ikke hadde lagt seg ned og skrevet for den gifte mannen, men heller samlet knærne og sagt at hun ikke lå med gifte menn... Da hadde mye sorg og skuffelser vært unngått. Så det er på jordet å mene at elskerinnen ikke har skyld.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg snakket generelt.

oki

du siterte meg, derfor jeg reagerte...

[Gjest Gjest]

Men en ting er viktig: Hvis elskerinnen ikke hadde lagt seg ned og skrevet for den gifte mannen, men heller samlet knærne og sagt at hun ikke lå med gifte menn... Da hadde mye sorg og skuffelser vært unngått. Så det er på jordet å mene at elskerinnen ikke har skyld.

Vel, hadde det ikke vært den kvinnen som skrevde, så hadde det vært en annen, uansett mannen hadde ville ønske og stappe ståkuken sin i en annen kvinne og fantasert om å gjøre det, selv om han ikke hadde anledning, okke som.

[Gjest Gjest]

Vel, hadde det ikke vært den kvinnen som skrevde, så hadde det vært en annen, uansett mannen hadde ville ønske og stappe ståkuken sin i en annen kvinne og fantasert om å gjøre det, selv om han ikke hadde anledning, okke som.

Ok, ut fra dette betyr det at utro menn bare skal ligge med noen? At det aldri er mer følelser inne i bildet? Ikke forelskelse?

Det er jo motsatt av det de fleste sier: Vi fikk følelser for hverandre, mens min kone forstår meg ikke.

[Suss81]

Jeg har vært elskerinnen og blitt konfrontert.

Du har alt å tape på det og du vil uansett utfall, bli idioten.

Du kommer ikke til å få sympati / medfølelse fra henne,

og omverdenen vil ikke akkurat gi deg tomlene opp.

Mitt beste råd;

La være og hold kjeft.

Enig med denne. Slike folk som ender opp som en opptatt manns elskerinne mangler tydeligvis empati fra før. Tviler sterkt at dine tårer gjør noe forskjell for ett slikt type menneske.

[Gjest Gjest]

Ok, ut fra dette betyr det at utro menn bare skal ligge med noen? At det aldri er mer følelser inne i bildet? Ikke forelskelse?

Det er jo motsatt av det de fleste sier: Vi fikk følelser for hverandre, mens min kone forstår meg ikke.

Bare skal ligge med noen?

Hvis han er forelsket så trer vel han ut av forholdet han allerede er i? Da er jo saken løst, sånn egentlig.

Enig med denne. Slike folk som ender opp som en opptatt manns elskerinne mangler tydeligvis empati fra før. Tviler sterkt at dine tårer gjør noe forskjell for ett slikt type menneske.

Og igjen legger du skylden på kvinnen i stedet for der den hører hjemme, nemlig hos den utro part. Hvor hen er empatien hans, mon tro?

[Suss81]

Og igjen legger du skylden på kvinnen i stedet for der den hører hjemme, nemlig hos den utro part. Hvor hen er empatien hans, mon tro?

Der den hører hjemme hos den bedradde parten. Den de begge gikk inn for å være slemme mot. Jeg fordeler skylden begge veier. Ektemannen har selvfølgelig hovedskylden og burde hives på dør. Men en kvinne/mann som med viten og vilje ødelegger for familier fordi de ikke klarer å holde fast i trusa, er i mine øyne mindreverdige mennesker som jeg med all rett OGSÅ kan se ned på sammen med det utro neket. Slike mennesker er ikke vert stort i mine øyne.

Endret 7. april 2013 av Suss81

[AnonymBruker]

Å prøve å oppnå noe fra hennes side er fåfengt, som andre her har påpekt. Hun dret i deg da, og hun driter i deg nå. En egoist med andre ord, uten tanke for andre enn "meg og min lyst".

Nei, skal du oppnå noe, så må det være noe som rammer henne selv. Vent til hun får en kjæreste, elg deg innpå ham, ring henne opp og knull mens telefonen står på, f.eks. DET ville hun nok forstå. Og det ville vært en deilig hevn.

Jeg støtter deg på denne, selv om det kan nok klassifiseres som moralsk forkastelig og det vil være nok av forståsegpåere som stikker pekefingeren mot deg og omtale deg på en mindre heldig måte.

Men det er nå en gang slik at enkelte folk kun forstår samme språk, dvs: folk som utøver vold, forstår som regel ikke nestekjærlig preik av denne typen "det er ikke pent å slå" og så stryker man vedkommende på håret.

Nei, her må det snakkes samme språk, om en skal oppnå forståelse hos den andre parten.

Anonym poster: ea2dfa6b8cc64530985f5f4fc22f1e4a

[AnonymBruker]

Jeg er enig med de som sier at dette er en dårlig ide.

Det er mannen du skal konfrontere, ikke elskerinna. Hun har ingen ansvar overfor deg. Er ikke sikkert hun visste om deg engang.

Du kan heller ikke skylde på andre for at du er ulykkelig. Noe må det jo være som gjorde at mannen var utro. Noe må ha manglet i forholdet, å det kan du umulig ha vært helt uvitende om.

Anonym poster: 22ea31207112d49d052be74903804330

[Wolfmoon]

Jeg har vært elskerinne/kjæreste. Jeg ante ingenting om den andre dama hans, og da jeg fikk vite om det så konfronterte/fortalte jeg det til henne. Jeg fikk ingenting ut av det, hennes reaksjon var å mistro alt jeg sa og stole blindt på ham. Så, med mindre du er forberedt på å få motsatt reaksjon av det du ønsker og kan takle det, la være. Hele samtalen jeg hadde med henne gjorde der enda vanskeligere for meg å komme meg videre, for ikke bare måtte jeg komme over fyren, jeg måtte også komme over hennes reaksjon og nedvurdering av mitt forhold til eksen/hennes kjæreste.

[Sweet77]

Den gjelder begge veier du.

Å plassere skylden for utroskap på elskeren,

er å plassere skylden på feil sted.

Det virker visst lettere for en del kvinner å legge den store skylden på andre kvinner.

Og ikke på dem selv, deres mann og deres eget ekteskap.

Men noen livsløgner skal visst noen ha - og niholde på de.

Er det ikke egentlig omvendt? Elskerinnen tenker at "det er ikke min skyld, det er jo hans ekteskap og hans velg - jeg er bare en tilfeldig forbipasserende som tar imot de goder som byr seg"?

Det er dette som er løgnen. Og den passer dem bra, for da slipper de å forholde seg til sårede følelser, ødelagte ekteskap, splittede familier og alt annet fandens jævelskap som de, sammen med den utro skiten, setter i gang.

Jeg har også vært singel. Og jeg fikk tilbud, da som nå. Men det kunne ikke falle meg inn å innta denne rollen. For jeg mener at man HAR et ansvar. Jeg ville selv ikke satt pris på om mannen min var utro, så da mener jeg det er toppen av dobbeltmoralisme å bidra til at andres menn er det.

Alle par kan ha en tøff tid. De behøver ikke gribber som benytter første og beste anledning til å gjøre det værre.

[Gjest Gjest]

Der den hører hjemme hos den bedradde parten. Den de begge gikk inn for å være slemme mot. Jeg fordeler skylden begge veier. Ektemannen har selvfølgelig hovedskylden og burde hives på dør. Men en kvinne/mann som med viten og vilje ødelegger for familier fordi de ikke klarer å holde fast i trusa, er i mine øyne mindreverdige mennesker som jeg med all rett OGSÅ kan se ned på sammen med det utro neket. Slike mennesker er ikke vert stort i mine øyne.

Tviler på at hadde sex for å være slemme mot noen, det var nok andre krefter i sving.

[Suss81]

Tviler på at hadde sex for å være slemme mot noen, det var nok andre krefter i sving.

Jepp som ett dårlig grep på trusa og lav moral, samt den selvsentrerte tankegangen : Megmegmegmeg! Jeg gir faen hvem som rammes, men MEEEEG!

[Gjest Gjest]

Jepp som ett dårlig grep på trusa og lav moral, samt den selvsentrerte tankegangen : Megmegmegmeg! Jeg gir faen hvem som rammes, men MEEEEG!

Vel, men det er den som er i et forhold som har ansvaret.

[robotkalle]

Jeg har vært elskerinne/kjæreste. Jeg ante ingenting om den andre dama hans, og da jeg fikk vite om det så konfronterte/fortalte jeg det til henne. Jeg fikk ingenting ut av det, hennes reaksjon var å mistro alt jeg sa og stole blindt på ham. Så, med mindre du er forberedt på å få motsatt reaksjon av det du ønsker og kan takle det, la være. Hele samtalen jeg hadde med henne gjorde der enda vanskeligere for meg å komme meg videre, for ikke bare måtte jeg komme over fyren, jeg måtte også komme over hennes reaksjon og nedvurdering av mitt forhold til eksen/hennes kjæreste.

Hva ville du gjort om du havnet i samme situasjon igjen?

[Suss81]

Vel, men det er den som er i et forhold som har ansvaret.

Enig med hovedansvaret ja. Men igjen, om en elsker/elskerinne vet at det er en familie som ødelegges og h*n fremdeles velger å gjennomføre det er de en del av skylden. Jeg er av den mening at man ødelegger ikke ett barns oppvekst og man gjør ikke andre uskyldige vondt for å få dekket ett sexuellt behov, såpass selvkontroll har alle anstendige mennesker.

Og om de ikke har det og velger av fri vilje å gjennomføre ser jeg veldig ned på dem og tenker med meg selv at de er galt skrudd sammen. Men jeg hadde nok ikke bare konfrontert elskeren som TS ville.

Jeg har mine helt egne feil og bla. er jeg av den hevngjerrige typen.

[Gjest Gjest]

Vel, men det er den som er i et forhold som har ansvaret.

Dette gjentas av mange kvinner her inne - som sikkert har vært utro selv eller har vært/er elskerinne med en gift mann...

BEGGE har ansvar, også den løse trusa som ligger seg til moro med en familiefar. Det er idiotisk å mene noe annet.