Hva kan man forvente ved planlagt ks?

[sjøhest]

Så merkelig med ulike erfaringer da, jeg merket nesten ikke at de satt spinal bare "vanlig" stikk syns jeg.

[SmallTalk]

Kateteret var ikke vondt i det hele tatt, men spinalbedøvelsen var grusom. Legen klemte så vanvittig hardt for å finne ut hvor den skulle settes, og jeg hyyylte....

Vær obs på luftsmertene. Det er vanlig etter operasjoner, spesielt i magen. Da kommer det luft inn, og den beveger seg rundt i kroppen som små bobler. Hos meg kom de i skuldrene, og det var det vondeste med hele greia. De går over, men det er vondt.

Jeg fikk heller ikke melk før etter tre døgn, så dumme jordmødre og uvitende meg lot babyen suge på meg blødende sår lenge før melka var i nærheten av å komme. Greit å øve på sugeteknikk, men hallo. Babyen sugde jo hele tida, "mens vi venter på melka". Jeg blødde fra begge brystvortene, og det la en stor demper på ammestarten Ikke la de håndmelke deg eller vise håndmelketeknikker før melka er kommet. Hun sleit i puppene mine og jeg grein. Hun skulle prøvd seg på det nå

Det er ganske vanlig at melka ikke kommer før etter et par-tre døgn, og den kommer ihvertfall ikke noe raskere dersom barnet ikke får suge. Jo mer barnet får suge, jo raskere kommer melken, så det de gjorde på sykehuset er helt riktig. Det kan derimot være at du ikke fikk god nok hjelp til å få riktig sugeteknikk på barnet, og at det er derfor det sugde deg til blods.

Jeg for min del vil ikke karakterisere spinalen som vond, men det er litt ubehagelig når legen klemmer rundt på ryggen for å finne stikkstedet og det er litt ekkelt når bedøvelsen blir satt, for da kjenner man et press mot ryggen som man absolutt ikke kan bevege seg vekk ifra. Selve spinalbedøvelsen merket jeg derimot ikke at ble satt før jeg fikk spørsmål om jeg begynte å blir varm i "rumpetten".

[Gjest Snuttepi]

Såklart skal barnet suge, men ikke timesvis i strekk i flere dager. Jeg tørrammet i tre-fire timer om gangen, og når jeg ikke ammet fikk jeg beskjed om å pumpe eller håndmelke. Brystene fikk ikke fred i det hele tatt, og jeg var dømt til å bli sår. Min baby hadde ildrød hud på kinnene og nesen, fordi han gnisset så mye mot brystet. Begge brystvortene blødde. Jeg grein og babyen hylte, og gikk ned alt for mye på grunn av at de nektet å gi mme. Melka kom jo snart, så de ville ikke gi mme, fordi babyen kunne komme til å nekte å ta brystet. Babyen var uten noe som helst føde i over tre døgn.

Redningen min ble en gammel pensjonert barnepleier. Det var ferietid, og hun tok ekstravakter der. Hun så hvor fortvilet jeg var, og sa at hun skulle passe babyen i åtte timer i strekk ei natt. Jeg fikk enerom å sove på, og hun skulle gi mme på kopp. Hun sa at melka ikke kom hvis jeg stresset og fortvilte slik jeg gjorde, og at jeg måtte sove. Da hadde jeg sovet bare en time her og en time der på tre døgn.

Jeg sov åtte timer, og da hun kom med babyen våknet jeg med bryster store som meloner. Ammingen gikk som en lek etter dette, og sugeteknikken var ikke grunnen til at det gikk galt i begynnelsen. Jeg endte med å amme til babyen var over året.

[AnonymBruker]

Med sistemann ble det planlagt KS i narkose. Mannen og jeg møtte opp tidlig om morgenen, jeg fikk beroligende også narkose intravenøst og teamet/personalet virket flinke, nære/tilstede hos meg og profesjonelle.

Jeg "sovnet" og våknet opp noen få timer (?) etterpå og da fikk jeg med en gang se lille vakre sønnen vår. Mannen var den første personen sønnen vår fikk møte og lå inntil ham (kroppsvarme). Amming slet vi med mye pga at jeg hadde hatt operasjon. Lå jo i sengen og det var begrenset hvor mye jeg kunne vri og røre på meg. Sengen kunne heises opp og ned men amming ble vanskelig fordi jeg hadde ikke teknikk eller styrke eller mulighet til å bevege meg.

Vi startet derfor raskt med elektrisk pumpe og pumpet. Operasjon tar minst 6 uker å komme seg fra, så også hjemme ble det pumping. Måtte gi meg etter 4 må eder men da skrøt sykehuset og sa at det var den tiden som var den viktigste.

Anonymous poster hash: 9889b...353

[Stinelin]

I tillegg til alt det de andre skriver kan jeg tilføye at man kan få rimelig store psykiske reaksjoner før, under og etter snittet. Jeg har hatt to ks, og har virkelig kjent på sterke følelser, og vært sjeleglad for å ha med mannen som støtte, så håper du har noen hos deg.

Tja... Ta de smertestillende du blir tilbudt på sykehuset, be om mer før det blir for vondt og husk at jo raskere du kommer deg ut av senga, jo raskere kommer du deg til hektene igjen, selv om det gjør vondt. Og får du smerter i skuldrene, så er det luftsmerter og kommer til å være vondt et par dagers tid.

Ikke ha klær som klemmer over magen, husk å ta Lactulose på sykehuset (holder magen i gang), kjøp inn smertestillende som du kan ta når du kommer hjem (Paracet og Ibux) og innstill deg på at du helst ikke skal løfte noe særlig tyngre enn barnet de første 6 ukene.

Dersom du begynner å klø av spinalbedøvelsen, så heter dette spinalkløe og er en veldig vanlig, ufarlig men plagsom bivirkning som bare må gå over av seg selv.

Send PM dersom det er noe du lurer på helt konkret. Jeg har hatt både planlagt KS og hastesnitt, og det er 3 mnd siden sist jeg var under kniven, så jeg har det meste friskt i minne.

Som om jeg skulle skrevet det selv. Husk Lactulose, lurt å kjøpe ei flaske så har du selv. Ta forebyggende, så slipper du forstoppelse.

Så mange flotte svar, tusen takk!

Av alle ting så er det den kateterbiten jeg kjenner jeg blir nervøs for. Haha... Var det vondt? Har jo studert sykepleie og satt inn kateter på andre, og er ikke sånn kjempegira på den!

Første gangen var det en student som gjorde det, og det var vondt. Du kan be om å slippe stundent, og ønske deg lokalbedøvelse.

Andre gangen hadde jeg epidural (hastesnitt) og kjente minimalt.

[Arianna]

Begynner å kjenne på det nå, ja. Har vel begynt å gå opp for meg hva jeg faktisk skal igjennom. Hadde en skikkelig gråtebye i går, med fullstendig panikk, men har heldigvis en helt fantastisk mann og mamma her som stiller opp og roer ned. Ser jo for meg at jeg kommer til å få skikkelig panikk når vi kommer inn på sykehuset, og jeg blir lagt på operasjonsbordet, spesielt når spinalbedøvelsen skal settes. Er jo liiiivredd nåler, og sånn jeg har forstått det får ikke mannen være der når den blir satt??

Fuck, begynner å bli gira på å bare få narkose igjennom hele greia! Hehe...

Ellers; Tusen takk for mange gode råd her! Det hjelper VELDIG

[Silfen]

Et apropos til amming, siden jeg ikke har noe å bidra med på snittfronten:

suppler med mme på sykehuset. La barnet få litt mme og vent en liten stund, for så å legge til. Da er barnet ikke ihjelsultent og det kan få ro og hygge til å finne frem til at det er greit å die. Skjønner ikke hvorfor flere ikke gjør det på den måten og spesielt etter et snitt. Mor slipper å være bekymret for at barnet ikke får noenting og baby slipper å være panisk når det blir lagt til brystet. Å vente til melken kommer er idiotisk, kan jo ta dagesvis.

[Gjest Snuttepi]

Et apropos til amming, siden jeg ikke har noe å bidra med på snittfronten:

suppler med mme på sykehuset. La barnet få litt mme og vent en liten stund, for så å legge til. Da er barnet ikke ihjelsultent og det kan få ro og hygge til å finne frem til at det er greit å die. Skjønner ikke hvorfor flere ikke gjør det på den måten og spesielt etter et snitt. Mor slipper å være bekymret for at barnet ikke får noenting og baby slipper å være panisk når det blir lagt til brystet. Å vente til melken kommer er idiotisk, kan jo ta dagesvis.

Amen. Og du må være bevisst på dette selv, slik at du kan skjære igjennom hvis du er uenig i praksisen på ditt sykehus.

[AnonymBruker]

Begynner å kjenne på det nå, ja. Har vel begynt å gå opp for meg hva jeg faktisk skal igjennom. Hadde en skikkelig gråtebye i går, med fullstendig panikk, men har heldigvis en helt fantastisk mann og mamma her som stiller opp og roer ned. Ser jo for meg at jeg kommer til å få skikkelig panikk når vi kommer inn på sykehuset, og jeg blir lagt på operasjonsbordet, spesielt når spinalbedøvelsen skal settes. Er jo liiiivredd nåler, og sånn jeg har forstått det får ikke mannen være der når den blir satt??

Fuck, begynner å bli gira på å bare få narkose igjennom hele greia! Hehe...

Ellers; Tusen takk for mange gode råd her! Det hjelper VELDIG

Tror ikke narkose er bedre altså jeg hadde akutt snitt og verken jeg eller pappaen var da tilstede når han ble født. Dette er ganske sårt for meg, da det var det jeg hadde gledet meg mest til.

Tror ikke de gir mme før barnet har gått ned mer enn 10% av kroppsvekten. Hvertfall det de gjorde her, da var han så sulten at han hadde grått seg gjennom en hel natt. Jeg fikk ikke skikkelig melk før dag 5.

Anonymous poster hash: 73e11...c78

[Silfen]

Hva DE sier om mme spiller ingen rolle. DU bestemmer over ditt eget barn. Det ER enklere å få i gang amming med et barn som ikke er ihjelsultent.

[AnonymBruker]

Hva DE sier om mme spiller ingen rolle. DU bestemmer over ditt eget barn. Det ER enklere å få i gang amming med et barn som ikke er ihjelsultent.

Hadde jeg vist bedre.. Som førstegangs vet man desverre ikke alt

Anonymous poster hash: 73e11...c78

[Silfen]

Selvsagt ikke, men du legger det frem som om de bestemmer. Det gjør de ikke.

[sjøhest]

Jeg vil bare si at jeg hadde ikke gruet meg hvis det ble ks en gang til! Er superfornøyd og alt gikk egentlig kjempebra her! Ikke vær redd:-) den spinalgreia ser du i hvert fall ikke noe til, du må bare sitte i ro så stikker de. For min del var det 10000 ganger bedre med ks enn å føde.

[AnonymBruker]

Selvsagt ikke, men du legger det frem som om de bestemmer. Det gjør de ikke.

Det er godt mulig! Men man får ikke inntrykk av det når man ligger der. Draing i pupper, tvangs pupping på ungen, pumping om natten.. Huff nei det var ett mareritt uten like, glad det er over nå. Håper TS får det lettere under sitt opphold.

Anonymous poster hash: 73e11...c78

[AnonymBruker]

når det gjelder keisersnitt kan jeg ikke gi noe råd og tips for det har jeg ikke vært igjennom selv, men når det gjelder å få i gang melkeproduksjonen så har jeg et råd til deg og andre som skal ha barn

drikk nok vann/saft/juice minst tre vanlige melkeglass i timen, og spis ofte nok gjerne en halv brødskive i timen, for uten mat og drikke kommer melken ikke

av en eller annen merkelig grunn har jeg begeynt å spise og drikke slik tre fire dager før fødselene og jeg har aldri gått til termindatoen, og under riene har jeg fått melkespreng, selv om jordmor mente det ikke gikk an helt til hun fikk en melkesprut på seg

så sørg for å spise og drikke nok så kommer melken, om det er meingen at den skal komme

lykke til

Anonymous poster hash: 29490...838

[Jade]

Jeg hadde narkose første gangen, men ikke de to siste. Klart best uten narkose så man får være med på "fødselen" selv også, og ikke våkne opp alene på oppvåkningen.

[SmallTalk]

Begynner å kjenne på det nå, ja. Har vel begynt å gå opp for meg hva jeg faktisk skal igjennom. Hadde en skikkelig gråtebye i går, med fullstendig panikk, men har heldigvis en helt fantastisk mann og mamma her som stiller opp og roer ned. Ser jo for meg at jeg kommer til å få skikkelig panikk når vi kommer inn på sykehuset, og jeg blir lagt på operasjonsbordet, spesielt når spinalbedøvelsen skal settes. Er jo liiiivredd nåler, og sånn jeg har forstått det får ikke mannen være der når den blir satt??

Fuck, begynner å bli gira på å bare få narkose igjennom hele greia! Hehe...

Ellers; Tusen takk for mange gode råd her! Det hjelper VELDIG

Her var samboeren inne på operasjonsstua når spinalen ble satt. I det store og det hele var han vel tilstede der inne gjennom alt av forberedelser, men akkurat det hadde ikke spilt noen rolle. Da må man uansett gjøre som man får beskjed om og han sto ved døra for ikke å være i veien imens de klargjorde meg. Når alt var klart ble han plassert ved hodet mitt, og der satt han til ungen skulle ut. Da fikk han anbefaling fra anestesilegen om å kikke over forhenget for å se på at de tok ut ungen.

Spinalen vil du ikke se noe til, den er mindre ubehagelig enn de to veneflonene de vil sette inn, og og du har ikke lyst til å gå glipp av det øyeblikket hvor barnet hyler til og du innser at du har blitt mamma. Det er et veldig spesielt øyeblikk som du antageligvis kommer til å huske lenge. (Og antageligvis det du kommer til å huske aller best fra den dagen).

Lykke til! Dette går bra. De fleste er litt nervøse før en operasjon, og det er helt vanlig. De som jobber på sykehuset vet dette og kommer til å ta godt vare på deg.

Endret 3. august 2014 av SmallTalk

[Arianna]

Tusen takk dere, dere er gode å ha når man føler at man virkelig har tatt seg vann over hodet! Har slitt skikkelig med både bekken, rygg og bein som er så fulle i vann at man nesten ikke har følelser igjen i dem idag, så begynner plutselig å føle meg litt klar for å bli ferdig med dette. Nå er jeg LEI!

Det nærmer seg veeeldig i alle fall.. Har kommet litt dit at det bare får gå som det går. Og dere har virkelig hjulpet til på veien!! Tusen takk

[Arianna]

Snittet gikk over alle forventninger. Det ble litt krøll med spinalen, så hele kroppen visnet bort og ikke bare beina, så slet en del med pusten under operasjonen. Men, lillen er ute, og alt er bare velstand. Det gjør jo vanvittig vondt nå de første dagene, men har vært oppe på et par gåturer, og det hjelper på

Jeg som har vanvittig lav smerteterskel, og som er livredd nåler, kan også si at verken spinalen, kateteret eller noe av det jeg var bekymret for var spesielt vondt! Alt i alt en veldig fin opplevelse, må jeg si

[sjøhest]

Gratulerer med barnet! Bra at det gikk fint:) ikke vær redd for å spørre om smertestillende hvis du har veldig vondt. Jeg fikk morfinsprøyter de første dagene.