Til dere med barn som har tatt førerkortet for bil.

[AnonymBruker]

Hvor lett var det for dere å slippe barna deres løs på egen hånd i trafikken?

Og hvis dere var nervøse i begynnelsen, hvor fort gikk det over?

Jeg har ikke hatt problemer med å la dem være på egen hånd i trafikken ellers, hverken med sykkel eller moped, men jeg har større problemer når det kommer til bil.

Småturer går greit, men på lengre turer, og spesielt i rushen er jeg skikkelig nervøs.

Jeg vet jo hvordan det er der ute i trafikken, der folk skaper farlige situasjoner fordi de skal fortest mulig frem, og ikke har tålmodighet med nybegynnere som er litt mer usikre.

Anonymous poster hash: a0370...0b0

[minister-mio]

Har barnet dit fått lappen er hn klar for å ferdes i trafikken alene

[Gjest Vinglasset]

Det var skikkelig tøft i begynnelsen husker jeg. Måtte ta meg skikkelig sammen for å ikke være overbeskyttende når de skulle på sine første langturer. Bad dem alltid sende melding eller ringe når de kom fram slik at jeg kunne slappe av.

Nå er begge mine blitt flinke og erfarne sjåfører - men det hender jo at jeg fremdeles blir litt engstelig når det er glatt ute osv.

Egentlig så tror jeg at foreldre aldri slutter å engste seg for barna sine ..

[AnonymBruker]

Har barnet dit fått lappen er hn klar for å ferdes i trafikken alene

Rasjonelt sett er jeg klar over dette, men følelsesmessig er det en annen sak.

Kanskje du kan dele dine erfaringer om hvordan det var da dine barn skulle ferdes alene ute i trafikken?

Det var skikkelig tøft i begynnelsen husker jeg. Måtte ta meg skikkelig sammen for å ikke være overbeskyttende når de skulle på sine første langturer. Bad dem alltid sende melding eller ringe når de kom fram slik at jeg kunne slappe av.

Nå er begge mine blitt flinke og erfarne sjåfører - men det hender jo at jeg fremdeles blir litt engstelig når det er glatt ute osv.

Egentlig så tror jeg at foreldre aldri slutter å engste seg for barna sine ..

Det er vel slik. Jeg vet jo at min mor fremdeles er engstelig når hun vet at jeg er ute med bil i ruskevær.

Jeg har kjørt skadefritt i snart 30 år, men må fremdeles gi beskjed når jeg har kommet fram i god behold etter langturer.

Jeg må også ta meg sammen for ikke å være overbeskyttende, men det er ikke så lett.

Håper det blir lettere etter hvert.

Anonymous poster hash: a0370...0b0

[Gjest Vinglasset]

Rasjonelt sett er jeg klar over dette, men følelsesmessig er det en annen sak.

Kanskje du kan dele dine erfaringer om hvordan det var da dine barn skulle ferdes alene ute i trafikken?

Det er vel slik. Jeg vet jo at min mor fremdeles er engstelig når hun vet at jeg er ute med bil i ruskevær.

Jeg har kjørt skadefritt i snart 30 år, men må fremdeles gi beskjed når jeg har kommet fram i god behold etter langturer. .

Jeg må også ta meg sammen for ikke å være overbeskyttende, men det er ikke så lett.

Håper det blir lettere etter hvert.

Anonymous poster hash: a0370...0b0

Nei, det er ikke lett men det blir i hvert fall bedre jo lenger tid det har gått uten at noe har skjedd.

Glemmer aldri en gang jeg leste om en gammel dame som sa: "Nå er alle barna mine på gamlehjem så endelig kan jeg slutte å engste meg for dem"

Så der er lys i tunellen.

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke lett men det blir i hvert fall bedre jo lenger tid det har gått uten at noe har skjedd.

Glemmer aldri en gang jeg leste om en gammel dame som sa: "Nå er alle barna mine på gamlehjem så endelig kan jeg slutte å engste meg for dem"

Så der er lys i tunellen.

Takk for den! Jeg gapskratter her jeg sitter.

Jaja, hun klarte å slutte og bekymre seg for dem til slutt, da er det sikkert håp for meg også..

Anonymous poster hash: a0370...0b0

[AnonymBruker]

Jeg spurte om han kunne ta seg en litt lengre kjøretur nå i kveldingen.

Litt for at han skal få kjøretrening, men like mye for at jeg skal venne meg tli tanken på at han er ute på egen hånd. (Han besto oppkjøringen i går)

Anonymous poster hash: a0370...0b0

[Gjest Vinglasset]

Jeg spurte om han kunne ta seg en litt lengre kjøretur nå i kveldingen.

Litt for at han skal få kjøretrening, men like mye for at jeg skal venne meg tli tanken på at han er ute på egen hånd. (Han besto oppkjøringen i går)

Anonymous poster hash: a0370...0b0

Så bra at han bestod

Kjempesmart å pushe ham litt i starten. Det kan jo være greit å spør om han kan kjøre deg når du skal ut på noe - og hente deg etterpå osv.

[AnonymBruker]

Så bra at han bestod

Kjempesmart å pushe ham litt i starten. Det kan jo være greit å spør om han kan kjøre deg når du skal ut på noe - og hente deg etterpå osv.

Ja, veldig bra at han besto! Vi er utrolig glade for det.

Men det er nå læretiden begynner.

Han kjørte seg selv til og fra jobb både i går og i dag, men siden jeg måtte ha bilen på dagtid måtte jeg være med.

Dette blir derfor hans første lengre tur på egen hånd.

Jeg vil jo at han skal kjøre alene.

Jeg stoler på ham, og jeg tror det vil være lettere for ham å konsentrere seg, og å bli trygg, når jeg ikke er med, men det er ikke helt enkelt å være helt upåvirket når han er på veien.

Nå har han vært ute i snart en time, og den ruten han tenkte å ta bruker jeg ca 45 minutter på, så nå er han vel like rundt hjørnet.

Dette er helt grusomt, og det veste er at det er min egen feil, fordi det var jeg som ba han om å kjøre!

Anonymous poster hash: a0370...0b0

[AnonymBruker]

Gode nyheter - både mor og sønn er i live!

Han kom tilbake like etter at jeg postet forrige innlegg, og alt hadde gått bra.

Han hadde måttet ta seg en pustepause underveis etter å ha fått steinsprut på vinduet, og han måtte sjekke for punktering fordi han følte at bilen dro (fanget i et hjulspor) så det tok litt ekstra tid, men dette er en lærdom som er god å ta med seg videre. (Stein på vinuet bråker, man skvetter, og kan slite for å holde konsentrasjonen, og kommer man nedi dype hjulspor er ikke bilen villig til å lystre rattet)

Da han kom hjem var han så giret at han måtte sykle seg en tur for å avreagere litt.

Anonymous poster hash: a0370...0b0

[Gjest Vinglasset]

Gode nyheter - både mor og sønn er i live!

Han kom tilbake like etter at jeg postet forrige innlegg, og alt hadde gått bra.

Han hadde måttet ta seg en pustepause underveis etter å ha fått steinsprut på vinduet, og han måtte sjekke for punktering fordi han følte at bilen dro (fanget i et hjulspor) så det tok litt ekstra tid, men dette er en lærdom som er god å ta med seg videre. (Stein på vinuet bråker, man skvetter, og kan slite for å holde konsentrasjonen, og kommer man nedi dype hjulspor er ikke bilen villig til å lystre rattet)

Da han kom hjem var han så giret at han måtte sykle seg en tur for å avreagere litt.

Anonymous poster hash: a0370...0b0

[AnonymBruker]

Moped er farligere

Anonymous poster hash: a3c15...ca5

[AnonymBruker]

Moped er farligere

Anonymous poster hash: a3c15...ca5

Så er vi tilbake til den biten med rasjonell vs følelsesmessig engstelse igjen.

Moped er ikke det tryggeste framkomstmiddelet, det er helt riktig. Men det føles likevel på mange måter tryggere, fordi mopeden kjøres mer lokalt, på veier med lavere hastigheter, og over et kortere tidsrom. Jeg, som foresatt, har følelsen av mer kontroll når de er i nærheten, selv på moped.

Akkurat nå er det ca 30 minutter siden han kjørte hjemmefra. Om 5 minutter begynner jeg å vente på melding om at han har kommet fram, og om jeg ikke har hørt noe om 15 minutter bil jeg begynne å bli redd. Men kanskje vil det da gå enda 10 minutter etter dette før jeg vil få en melding om at alt har gått bra, og jeg kan slippe ned skuldrene.

Jeg "vet" at alt vil gå bra, rasjonelt sett er jeg ikke redd for ham, jeg er trygg på hans kjøring og vurderingsevne, men følelsesmesssig er det likevel krevende å slippe taket.

Hvis du ikke har så store barn selv, kan du sammenligne det med første gang alene i barnehagen.

Du har hatt barnet ditt hos deg 24/7 i et helt år, du er vant til å være ditt barns hele verden, og plutselig skal du overlate barnet ditt til fremmede i en hel dag. Ingen tilvenningstid, ingen gradvis overgang, men brått og brutalt er det forventet at du skal slippe taket, og stole på at barnet ditt tilpasser seg, og at de ansatte i barnehagen gjør den jobben du har gjort alene det siste året.

Rasjonelt sett vet du at det helst vil gå bra, men følelsesmessig er det i begynnelsen ikke helt lett å stole på det.

Anonymous poster hash: a0370...0b0

[AnonymBruker]

Akkurat nå er det ca 30 minutter siden han kjørte hjemmefra. Om 5 minutter begynner jeg å vente på melding om at han har kommet fram, og om jeg ikke har hørt noe om 15 minutter bil jeg begynne å bli redd. Men kanskje vil det da gå enda 10 minutter etter dette før jeg vil få en melding om at alt har gått bra, og jeg kan slippe ned skuldrene.

Anonymous poster hash: a0370...0b0

Og i tilfelle noen lurte, det gikk (selvsagt) bra denne gangen også.

Anonymous poster hash: a0370...0b0

[Gjest Sprettballen]

Feil emne

Endret 24. september 2014 av Sprettballen

[AnonymBruker]

Uff. Jeg er der nå, "barnet" er ute og kjører for første gang. Har litt vondt i magen, men regner med at det går greit.

Anonymous poster hash: 3f7f0...2d2

[AnonymBruker]

Uff. Jeg er der nå, "barnet" er ute og kjører for første gang. Har litt vondt i magen, men regner med at det går greit.

Anonymous poster hash: 3f7f0...2d2

Lykke til! Det kommer til å gå veldig bra.

Bare i løpet av denne lille uken har jeg blitt mer og mer avslappet når han er ute på egen hånd, så det går heldigvis ganske raskt å venne seg til det.

Anonymous poster hash: a0370...0b0

[AnonymBruker]

Lykke til! Det kommer til å gå veldig bra.

Bare i løpet av denne lille uken har jeg blitt mer og mer avslappet når han er ute på egen hånd, så det går heldigvis ganske raskt å venne seg til det.

Anonymous poster hash: a0370...0b0

Får satse på det

Anonymous poster hash: 3f7f0...2d2

[AnonymBruker]

Det gikk veldig bra

Anonymous poster hash: 3f7f0...2d2

[AnonymBruker]

Det gikk veldig bra

Anonymous poster hash: 3f7f0...2d2

Kjempebra.

Noen flere slike turer, og du har klarer å ha hvilepuls når "barnet" er ute på egen hånd.

Anonymous poster hash: a0370...0b0