Er løpet kjørt for meg til å bli lege?

[Gjest Iben]

Det å ikke sette seg i hvordan arbeidsmarkedet blir etter utdanning er naivt og idiotisk, spesielt når vi nå snakker om et så populært studium.

Jeg aner ikke hva TS tenker nå, men hun har da skrevet innlegg der hun skriver at hun angrer på at hun ikke fant ut av dette før etcetc. Det er derfor jeg skriver at det blir hardt å studere der nede med professorer, og generelt sett et skolesystem, som konstant psyker deg ned når en gir opp kun på grunn av et par brukere på et forum. Det er viktig å være fullstendig sikker på hva som venter en før en begir seg ut på noe sånt. Jeg har nok vært litt hard i tonen, og det beklager jeg til TS, men jeg mener fortsatt at dette er noe hun må tenke over.

Selv om innleggene mine virker litt nedlatende så kommer det nok av at jeg er litt lei av "alle" som skal bli leger uten å ha noe som helst innsikt i hva det egentlig innebærer. Det beklager jeg til TS for, men jeg har uansett også kommet med informative innlegg. TS svarer jo krasst selv om jeg har kommet med innlegg som kun går på arbeidsmarkedet eller hva enn.

Anonymous poster hash: a891b...ea1

For all del, det er både verdifull, viktig og korrekt informasjon du har gitt. Og jeg skjønner godt at man blir litt oppgitt over "snåle" holdninger man er mye eksponert for. Jeg bare reagerte på du var litt "hard". Men fuck it, hvis du kommer over mine mer bastante innlegg, så ser du fort at jeg er en hykler

[AnonymBruker]

Litt på siden av ts sitt tema men: har selv fått omskrevet vitnemlet mitt fra r94 til kunnskapsløftet nylig. Og ja: i de fleste tilfeller ender en som har gått r94 for ca 10 år siden (eller mer) opp med flere karakterer da vi (som regel) var oppe i flere eksamener enn det de er i dag. Jeg var oppe i skriftlig både i 1.klasse og 2.klasse samt hadde både hovedmål og sidemål skriftlig og muntlig matte og skriftlig kjemi (dvs 4stk i 3.klasse).

I r94 ble det regnet en gj.snittsverdi av standpunkt og eksamenskarakter (dvs1 karakter) det blir ikke gjort i kunnskapsløftet. Når man skal inn på medisin trekker hver 5r ned og det å ha mange flere karakterer i ett og samme fag trekker snittet ned.

Ts kan forresten gå under 23/5 om han/hun ønsker det.

Anonymous poster hash: 58a9d...9c3

[Gjest Ciegus]

Uansett et utmerket innlegg. Vil ikke TS noe som helst vondt, men hun har et svært dårlig utgangspunkt karaktermessig, har ikke satt seg inn i hverken opptakskrav, regler for opptak, studiehverdag eller jobbhverdag og later til å tro at "det løser seg" mer enn det faktisk er grunn til å tro. Det virker mest som et kjapt innfall, en idé man tente skikkelig på, men som egentlig ikke er realistisk. Sykepleieryrket er et helt fint yrke, og det virker som det vil kreve enormt mye (kanskje mer enn TS' reaksjon på ærlig tilbakemelding indikerer at hun er forberedt på å gi) å engang karre seg inn som sistemann inn døra på studier i Øst-Europa. Kjipt? Ja. Men sånn er livet. Det går an å klare dette, men det vil kreve at man forsaker veldig mye annet, både økonomisk, familiemessig og sosialt, i tillegg til tunge stunder og å måtte flytte først utenlands noen år og så hvor som helst i Norge etterpå.

Anonymous poster hash: 5244e...6df

Begynner ikke alle planer med et kjapt innfall? Og etterhvert når man tenker tanken, begynner man med research. Det er det ts gjør her. Det er veldig få som kan alt om et studie og arbeidsmulighetene FØR man vet at man er interessert i det. Bare se på KG, flust av tråder som spør om det er lett å få jobb som xxx, og hva man skal studere for å bli det. Alle må begynne et sted, og som sykepleier vet nok ts mye mer om legeyrket enn de som kommer rett inn på medisin etter vgs.

Det er ikke umulig, ts. Men du må vurdere hvor mye tid og penger du vil bruke på en noe usikker fremtid. For det vil ta tid, og det vil koste.

[AnonymBruker]

Okei, men da må det bli som privatist ja Har bare så lyst å bli ferdig med realfagene på et år, og ikke bruke så langt tid. Ser at man kan komme inn på medisin i utlandet med rundt 4 i snitt, så da klarer jeg det

ts

Anonymous poster hash: da8c5...05d

Det er jo ett par universiteter i Norge der man kan ta et årsstudium med matte, kjemi, biologi osv... slik at man får REALFA-kravet. Krever generell studiekompetanse for å komme inn.

Anonymous poster hash: 46cda...26e

[AnonymBruker]

Det er jo ett par universiteter i Norge der man kan ta et årsstudium med matte, kjemi, biologi osv... slik at man får REALFA-kravet. Krever generell studiekompetanse for å komme inn.

Anonymous poster hash: 46cda...26e

Det hjelper ingenting om man vil inn på medisin, ernæring eller odontologi, som har MEROD-krav. "Forkurs" o.l. godtas uansett ikke om man vil inn på et av disse studiene i Norge, da må man ha gjennomført videregående-realfagene som kreves som elev eller privatist.

Anonymous poster hash: d66fe...08b

[Lillemø]

Vil du det virkelig? Klarer du å få de karakterene du trenger?

Om du virkelig vil dette ville du vel ha gjort research rundt dette og eventuelt allerede vært igang? Du kan ikke gå på vgs som allerede er nevnt, du må betale penger for å gå på et privatgymnas og gå opp som privatist. Det er hardt arbeid! Har du motivasjonen til det?

Du er 25. Er du heldig klarer du å ta opp alle fagene du trenger på ett år og er ferdig utdannet innen du er 32. 7 år med steinhardt arbeid uten den faste lønna du er vant til nå og et mangedobla studentlån.

For ikke å nevne utfordringene med den nye turnusordingen, flere nyutdannede sliter med å få jobb og du må garantert flytte på deg.

Er dette ting du har tenkt gjennom?

[AnonymBruker]

Jada! Det ordner seg for flinke piker!

Vet av flere som har gått den veien, til og med sykepleiere med videreutdanning.

Som lege kan du praktisere til du er 75. Etter det, må det søkes om lisens, for hvert 2. eller 3. år.

Studiemessig har det nok sine fordeler å være litt eldre, ha litt alderspoeng og er sikkert ikke dumt å ha en sykepleierutdanning i bunn. Sikkert kjekt å kunne kombinere litt nattevakter fra tid til annen + i ferier.

Snittalderen for medisinstudenter er vel 24-26, hvis jeg ikke husker feil, så du vil nok ikke være den eldste i klassen.

Anonymous poster hash: 86130...fbc

[listefyll]

Man kan søke 23/5-regelen selv om man har studiekompetanse. Skjønner ikke hvor folk har fått det fra at det ikke går.

http://www.samordnaopptak.no/info/opptak/generell-studiekompetanse/23-5-regelen/

Et av kravene er jo at man har 5 års arbeidserfaring og/eller høyere utdanning. Du kommer ikke inn på høyere utdanning uten studiekompetanse ergo det er selvsagt mulig å ha studiekompetanse fra før. Ulempen med å søke slik, er at man først begynner å få alderspoeng når man fyller 23, derfor er man ikke 27 før man har alle 8 poengene.

[Lulilelu]

Man kan søke 23/5-regelen selv om man har studiekompetanse. Skjønner ikke hvor folk har fått det fra at det ikke går.

http://www.samordnaopptak.no/info/opptak/generell-studiekompetanse/23-5-regelen/

Et av kravene er jo at man har 5 års arbeidserfaring og/eller høyere utdanning. Du kommer ikke inn på høyere utdanning uten studiekompetanse ergo det er selvsagt mulig å ha studiekompetanse fra før. Ulempen med å søke slik, er at man først begynner å få alderspoeng når man fyller 23, derfor er man ikke 27 før man har alle 8 poengene.

23/5 regelen er for de som ikke har generell studiekompetanse (GENS) og ønsker dette for å komme inn på studier som krever det. For å få det må man oppfylle de kravene som står på siden. Det fult mulig å ha høyere utdanning uten å ha generell studiekompetanse da det finnes studier som ikke krever det.

[listefyll]

23/5 regelen er for de som ikke har generell studiekompetanse (GENS) og ønsker dette for å komme inn på studier som krever det. For å få det må man oppfylle de kravene som står på siden. Det fult mulig å ha høyere utdanning uten å ha generell studiekompetanse da det finnes studier som ikke krever det.

Det er også fullt mulig å søke etter 23/5 regelen selv om man har bestått vanlig vgs fra før. Bjørknes foreslo det som en løsning for meg da jeg skulle ta opp fag, da jeg hadde gått yrkeslinje og en del fag var utgått. Jeg hadde alt tatt påbygg

[AnonymBruker]

For å være helt ærlig, det blir utrolig tøft for deg å bli lege nå. Du har et snitt på 3 fra vgs, ingen realfag og i tillegg til dette har du ikke satt deg inn i generelle opptakskrav og regler. Si meg, har du tenkt nøye igjennom dette her? Eller er dette en impuls tanke? Hvis du vil studere medisin i Øst- Europa, må du ta opp realfag, og forbedre snittet ditt til minst 4. Dette vil koste deg dyrt her i Norge, du kan sjekke prisene på å ta opp fag på de ulike privatskolene som tilbyr dette. Det å studere i Øst - Europa er heller ikke billig, det koster rundt 120 000kr i året, bare i skolepenger, så kommer kost og losji i tillegg, lånekassen gir deg kun støtte i 5 år, har du brukt opp 3 år på sykepleien, har du to år igjen. I tillegg til dette er medisin i utlandet ingen dans på roser, som nevnt tidligere i tråden, belage deg på at det er hardt arbeid i mange år fremover.

Hvis du er villig til å gjøre alt det som er nevnt ovenfor hat du en liten sjanse. Ellers bør du slå deg til ro med den utdanningen du har.

Anonymous poster hash: ced53...106

[AnonymBruker]

For å være helt ærlig, det blir utrolig tøft for deg å bli lege nå. Du har et snitt på 3 fra vgs, ingen realfag og i tillegg til dette har du ikke satt deg inn i generelle opptakskrav og regler. Si meg, har du tenkt nøye igjennom dette her? Eller er dette en impuls tanke? Hvis du vil studere medisin i Øst- Europa, må du ta opp realfag, og forbedre snittet ditt til minst 4. Dette vil koste deg dyrt her i Norge, du kan sjekke prisene på å ta opp fag på de ulike privatskolene som tilbyr dette. Det å studere i Øst - Europa er heller ikke billig, det koster rundt 120 000kr i året, bare i skolepenger, så kommer kost og losji i tillegg, lånekassen gir deg kun støtte i 5 år, har du brukt opp 3 år på sykepleien, har du to år igjen. I tillegg til dette er medisin i utlandet ingen dans på roser, som nevnt tidligere i tråden, belage deg på at det er hardt arbeid i mange år fremover.

Hvis du er villig til å gjøre alt det som er nevnt ovenfor hat du en liten sjanse. Ellers bør du slå deg til ro med den utdanningen du har.

Anonymous poster hash: ced53...106

Lånekassen gir støtte i 8 år, men som du sier har hun sannsynligvis brukt opp 3 år på sykepleien, da har hun 5 år igjen. I tillegg kan hun måtte være nødt til å ta opp mer lån de årene hun tar opp fag fordi dette koster en del. Det er IKKE helt heldig å måtte jobbe masse de siste årene på medisin for å ha penger til mat og bosted fordi man har brukt opp studiestøtten.

Anonymous poster hash: 9bef1...305

[AnonymBruker]

Lånekassen gir støtte i 8 år, men som du sier har hun sannsynligvis brukt opp 3 år på sykepleien, da har hun 5 år igjen. I tillegg kan hun måtte være nødt til å ta opp mer lån de årene hun tar opp fag fordi dette koster en del. Det er IKKE helt heldig å måtte jobbe masse de siste årene på medisin for å ha penger til mat og bosted fordi man har brukt opp studiestøtten.

Anonymous poster hash: 9bef1...305

I tillegg så er ikke dette mulig når en studerer i Øst-Europa. Det er utrolig vanskelig, nærmest umulig, for en nordmann som studerer medisin i Øst-Europa å få seg deltidsjobb i det aktuelle landet. Dersom en lærer seg språket plettfritt, så har man vel en litt bedre sjanse. Da må en bruke alt av ferier til å jobbe knallhardt til å ha 2 år uten lånekassen, i tillegg til at man MÅ betale skolepenger.

Klarer du dette TS?

Jeg skriver 2 år siden TS antakeligvis vil bruke opp det ene året på å ta opp fag fra VGS.

2 år med skolepenger og penger til å leve for rett fra din egen lomme når du ikke har mulighet til deltidsjobb ved siden av. Ganske hardt, eller?

Dette virker ikke som god planlegging fra TS sin side.

Anonymous poster hash: a891b...ea1

[AnonymBruker]

Man kan gjøre alt man bestemmer seg for. Gjør det om du vil! hva ble det til?

Svarene jeg har lest fra medisinstudenter her, bekrefter forresten det "alle" sier om medisinstudenter: arrogante.

Anonymous poster hash: d6d5b...fb1

[Lulilelu]

Man kan gjøre alt man bestemmer seg for. Gjør det om du vil! hva ble det til?

Svarene jeg har lest fra medisinstudenter her, bekrefter forresten det "alle" sier om medisinstudenter: arrogante.

Anonymous poster hash: d6d5b...fb1

Nei man kan faktisk ikke alltid gjøre alt man bestemmer seg for. Det må faktisk være mulig å gjennomføre og i visse tilfeller er det ikke mulig. Hvilken arrogante medisinstudenter er du referer til?

[AnonymBruker]

Litt på siden av ts sitt tema men: har selv fått omskrevet vitnemlet mitt fra r94 til kunnskapsløftet nylig. Og ja: i de fleste tilfeller ender en som har gått r94 for ca 10 år siden (eller mer) opp med flere karakterer da vi (som regel) var oppe i flere eksamener enn det de er i dag. Jeg var oppe i skriftlig både i 1.klasse og 2.klasse samt hadde både hovedmål og sidemål skriftlig og muntlig matte og skriftlig kjemi (dvs 4stk i 3.klasse).

I r94 ble det regnet en gj.snittsverdi av standpunkt og eksamenskarakter (dvs1 karakter) det blir ikke gjort i kunnskapsløftet. Når man skal inn på medisin trekker hver 5r ned og det å ha mange flere karakterer i ett og samme fag trekker snittet ned.

Ts kan forresten gå under 23/5 om han/hun ønsker det.

Anonymous poster hash: 58a9d...9c3

(Jeg vet at innlegget jeg siterer er gammelt... )

Jeg gikk i Kunnskapsløftet og kom opp i engelsk skriftlig i 1. klasse, matematikk skriftlig i 2. klasse og matematikk, fysikk og norsk hovedmål skriftlig i 3. klasse samt religion muntlig i 3. klasse. Ser ingen forskjell her.

Anonymous poster hash: d66fe...08b

[AnonymBruker]

Hvis du velger å ta 23/5 har du 10 karakterer å forholde deg til. Det vil si at du tar 10 eksamener. Hvis du melder deg opp til alle 10 til sommeren f.eks, så har du 6 fag der 3 av dem er 3.årsfag (altså pensum fra alle 3 vgs-år) og 2 førsteårsfag. Jeg har selv tatt alle fag, 11 eksamener var det da, for to år siden på Bjørknes, men mitt utgangspunkt var at jeg ikke hadde noen karakterer fra vgs overhodet.

Det er noe av det tyngste jeg har vært gjennom, det året. Mange sluttet halvveis, mange som trodde de skulle bli tannlege og lege og psykolog- har fortsatt ikke begynt å studere noe som helst nå to år etter.

Det er absolutt ikke sagt for å skremme eller avskrekke deg, men det du absolutt MÅ gjøre før du tar tak i noe som dette, er å sette deg skikkelig grundig inn i hvilke alternativer du har og hva det krever av deg.

Per idag har jeg tatt 25 eksamener på 1 1/2 år og har grått mange bitre tårer, har mange gode venner jeg ikke har sett overhode de siste to årene, har gått glipp av fulltids arbeidsinntekt, mistet to år med sparing til hus/leilighet, avstandsforhold, etc, etc, etc.

Men, nå er jeg inne på psykologi, og noe av det man definitivt lærer av å ta opp så mange eksamener og fag og se folk gi opp og droppe ut rundt seg; er at det finnes ikke noe som heter "flaks" eller "h*n er bare naturtalent". De som lykkes, er de som ikke gir seg. Som legger inn et gir til eller holder ut et halvår ekstra, som griner på søndag men møter opp på mandag likevel.

Du må ikke finne på å ta på deg et nytt studie fordi du er lei av det forrige, etter et år (minst) med å ta opp fag du er mentalt ferdig med for lenge siden (nei, vgs fag er ikke spesielt spennende i voksen alder) vil du ha lest nok om diktanalyser og sannsynlighetsregning o.l. til at du blir grønn av å høre om Ibsen og Hamsun og algebra og reaksjonsligninger. Har du uflaks må du ta samme eksamener flere ganger. Jeg har tatt norsk muntlig 4 ganger.

Igjen, sier ikke dette for å avskrekke deg, men for å advare deg om å være ytterst, ytterst motivert for de neste 7 årene (minst!) du har foran deg dersom du velger å gå for medisin etter å ha tatt opp fag. Jeg kjenner så mange som har sett drømmen glippe i siste øyeblikk, som et eksempel kan jeg nevne en som har nesten 5,9 i snitt men som til slutt måtte gi opp veterinærdrømmen. Etter nesten 30 privatist-eksamener. Mange, mange timer, mange mange tusen kroner.

Jeg synes du skal sjekke ut alle muligheter, veier, snarveier og omveier du kan ta. Så må du tenke deg nøye om hvorfor du mener medisin er noe for deg og hvorfor det er akkurat dette du ønsker.

Er du villig til å dra ut av Norge i så mange år? Finnes det andre utdanninger du kan ta som vil gi deg tilnærmet lik nytte/glede? De aller fleste som er i din og min situasjon ser seg nødt til å justere forventningene/drømmene sine. Sånn er dessverre livet- men det går an å finne løsninger som på sikt kanskje fungerer enda bedre for nettopp deg.

Jeg måtte gi avkall på profesjonsstudiet, jeg mangler rundt 10 studiepoeng for det, hvilket er såpass mye at jeg sikkert hadde måttet ta 15 eksamener til for å spikke meg dit. Innen den tid hadde jeg ikke lenger vært en god student på studiet mitt og ville blitt en utrolig dårlig psykolog. Nå er jeg motivert og ivrig på bachelorstudiet mitt og har mange muligheter foran meg.

Ønsker deg det samme, og masse lykke til. Håper du finner en løsning som er god for deg.

Anonymous poster hash: 71b27...8d1

[AnonymBruker]

Må bare si at selv om det er enklere å ta komme inn i Øst-Europa, så er det ikke enklere å bestå og komme seg gjennom studiet. Jeg kjenner mange som har studert/studerer i Polen, Ungarn, Tjekkia og Slovakia, og det er langt fra alle som ender opp som leger. De som studerer der fordi de akkurat ikke kom inn i Norge men har snitt på oppunder 6 klarer seg ofte med intensiv jobbing, mens de som forsøker etter å ha kommet inn med 4 i snitt og gjerne bestått opptaksprøve etter hurtig opplæring i realfag får seg en skikkelig vekker når undervisningen for alvor settes i gang. Ingen av dem har klart å gjøre seg ferdig, de dropper ut etter første eller andre året. En del av dette har nok ikke bare med selve karakterene å gjøre, men at de med gjennomgående gode karakterer fra videregående har lært seg god studieteknikk og beholder denne videre. De har også tillagt seg en sterkere akademisk tenkemåte som kommer til nytt under studiet. Husk at du også må lære litt av språket i landet du reiser til, for å kunne kommunisere med pasienter i praksis. Det krever også sitt, hverken polsk eller ungarsk er enkelt for oss nordmenn.

Du kan søke opptak etter 23/5 til medisin i Norge, men det er opp til lærestedet om de vil gi deg studieplass på det grunnlaget, og jeg tviler på at læresteder som kan velge og vrake i toppstudenter plukker en på et så haltende grunnlag. 23/5 er tross alt en greie for å hjelpe de som ikke gadd jobbe på videregående til å skaffe seg utdanning, og brukes vel mest på profesjonsutdanninger av lavere grad.

Aldersmessig er det ingen hindring for å sette i gang, det er mange som ikke er ferdig før i midten/slutten av 30-årene, men du må jo vurdere om du syns det er greit å bruke så lang tid på å komme inn og være uten full lønn mens du forbedrer karakterer og siden studerer. Studielånet ditt vil også bli betydelig større enn det du har nå. Fordelen er jo så klart at du som sykepleier lett får deg sommerjobb/ekstrajobb.

Jeg tror du skal slite godt med både å komme inn og å gjennomføre studiet, men dersom dette er Drømmen så er det jo bare å forsøke.

Anonymous poster hash: 8e2a2...edd

[AnonymBruker]

(Jeg vet at innlegget jeg siterer er gammelt... )

Jeg gikk i Kunnskapsløftet og kom opp i engelsk skriftlig i 1. klasse, matematikk skriftlig i 2. klasse og matematikk, fysikk og norsk hovedmål skriftlig i 3. klasse samt religion muntlig i 3. klasse. Ser ingen forskjell her.

Anonymous poster hash: d66fe...08b