ensomheten

[AnonymBruker]

En er i tredve årene. Ingen mor lenger. Far som stort sett aldri har brydd seg. Søsken som sjeldent spør hvordan man har det og har sitt eget. Aldri funnet noen å dele livet med. Aldri hatt noen spesielt gode venner en føler en har noe til felles med, men som bare har blitt vennene dine. Følelsen at en alltid har gitt mer enn man har fått og til slutt bare gitt f.. Være sosial på jobb, men grave seg ned i sofaen på fri tiden. Å føle at "alle" rundt deg får og har noen i sine liv.. Det å finne seg selv.. At man til tider egentlig syntes det er greit å være for seg selv, for det er det man er blitt vant til. Men savnet etter noen eller noe jeg har aldri opplevd, kommer ganske så snikende på dager som dette..

Jeg er i ferd med å opp håpet.. om jeg i det hele tatt har hatt det..

Anonymous poster hash: c2e1e...87c

[Gjest brutal_mann]

Det er alltid håp. Men kan være ufattelig krevende, og det er ikke alle som overlever den kampen. Da gjelder det å lære seg å bryte det negative i hverdagen.