Psykisk lidelse

[AnonymBruker]

Hei

Noen med psykiske lidelser som er i forhold?

Ville dere vært sammen med noen med psykisk lidelse?

Jeg sliter med periodevise depresjoner og angst. Er stort sett fin mellom disse periodene.

Anonymous poster hash: 73530...7ac

[Kragebein]

Jeg har angst og samboeren min er deprimert. Vi har periode hvor det går bedre enn ellers, men vi merker begge at det er godt for oss å ha hverandre. Det er deilig å ha noen å støtte seg opp mot og som har forståelse for at man av og til ikke har det så greit.

[Gjest krokodillen]

Nei jeg kunne ikke vært sammen med noen som hadde mye symptomer på psykisk lidelsedessverre

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en som slet med psyken. Det var utrolig tungt, og til slutt endte det med brudd.

Jeg går ikke inn i et nytt forhold med en person jeg vet sliter psykisk.

Anonymous poster hash: 6e886...f5f

[WubWub]

Tor ikke jeg ville vært det nei. Kommer ann på hvilken lidelse, graden og om det er stort potensiale for bedring.

Tunge psykiske lidelser ville jeg glatt styrt unna.

[AnonymBruker]

Det kommer an på flere ting.

Hvis du er en person som er mottakelig for å ta i mot behandling,og er motivert til å bli bedre ville jeg ikke vært så kritisk ut i fra situsjonen du beskriver,med periodevise nedturer.Men det kommer selvsagt an på hvordan disse nedturene arter seg i praksis.

Jeg har prøvd å ha et forhold til en mann som slet psykisk,og det gjorde at jeg begynte å slite selv.Vet ikke om jeg orker å gå igjennom noe slikt en gang til.

Anonymous poster hash: 61da7...cef

[Gjest Reza08]

Jeg har angst og samboeren min er deprimert. Vi har periode hvor det går bedre enn ellers, men vi merker begge at det er godt for oss å ha hverandre. Det er deilig å ha noen å støtte seg opp mot og som har forståelse for at man av og til ikke har det så greit.

Så fint at dere har hverandre. Det høre fantastisk ut å ha en partner som sliter med noe av det samme. Unner dere selvsagt det beste, men det er godt å ha noen som forstår. Livet er ikke alltid like lett, og noen møter på større utfordringer i forhld til den mentale biten. Vet hvordan det kan være selv og det å bli møtt med forståele isteden for en kald skulder er motiverende og betryggende. Prøver også å hjelpe andre, siden jeg vet hvordan disse tingene kan føles.

[AnonymBruker]

Som en person som har slitt med sikkert hele cocktailen av psykisk lidelse, og har klart å leve med det og fungere i hverdagen, så tør jeg påstå det er veldig veldig mange som sliter med psykiske problemer, men ikke vet det selv. Jeg ser folk i forhold også som tror de er friske når de helt klart trenger hjelp.

Jeg vet også at jeg holder min lidelse totalt skjult for vedkomne, for jeg vet det ikke finnes nok åpenhet og forståelse rundt folk med psykiske lidelser. På en måte forstår jeg at man holder seg unna, for om lidelsen går utover hverdagen og livskvaliteten til begge parter, så er det jo ikke særlig tiltrekkende og morsomt å bli i forholdet. Men om man blir sammen med noen man vet kan slite til tider, men klarer seg godt nok og prøver så godt vedkomne kan, så tror jeg de fleste ikke hadde tenkt noe negativt om psykiske lidelser.

Anonymous poster hash: 3323c...ef5

[AnonymBruker]

Som en person som har slitt med sikkert hele cocktailen av psykisk lidelse, og har klart å leve med det og fungere i hverdagen, så tør jeg påstå det er veldig veldig mange som sliter med psykiske problemer, men ikke vet det selv. Jeg ser folk i forhold også som tror de er friske når de helt klart trenger hjelp.

Jeg vet også at jeg holder min lidelse totalt skjult for vedkomne, for jeg vet det ikke finnes nok åpenhet og forståelse rundt folk med psykiske lidelser. På en måte forstår jeg at man holder seg unna, for om lidelsen går utover hverdagen og livskvaliteten til begge parter, så er det jo ikke særlig tiltrekkende og morsomt å bli i forholdet. Men om man blir sammen med noen man vet kan slite til tider, men klarer seg godt nok og prøver så godt vedkomne kan, så tror jeg de fleste ikke hadde tenkt noe negativt om psykiske lidelser.

Anonymous poster hash: 3323c...ef5

Veldig bra skrevet! Vitner om styrke og stor sykdomsinnsikt. Hilsen en som jobber i psykiatrien.

Anonymous poster hash: 43103...6de

[Okapi]

Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse, og kan vel ikke legge skjul på at det er et enormt hinder med tanke på å få seg kjæreste (eller venner, eller jobb). Ikke fordi det er så synlig, men fordi det får meg til å se og forvente avvisning hele tiden, overalt, uansett, med mindre jeg får servert det motsatte i ultraklartekst. I et forhold er det stort sett ikke noe problem, bortsett fra i situasjoner der kjæresten skal presentere meg for venner og familie. Det kan fort bli veldig ubehagelig, men prøver så godt jeg kan å skjule dette.

Endret 4. april 2015 av Okapi

[AnonymBruker]

Nei.

Jeg har blitt tappet tom for energi i to forhold av folk med problemer.

Det holder.

Anonymous poster hash: 72ece...703

[Molekylet]

Jeg er bipolar og har en mann uten noe psykiske problemer. Selv om jeg fungerer godt og har medisiner kan det nok være slitsomt å være sammen med meg til tider. Men han sier han har det veldig bra med meg

Det har aldri hendt at en mann har kuttet meg ut etter jeg har fortalt om problemene mine. Jeg tror at når man liker noen godt, vil man gå bort fra prinsippene sine om å ikke bli sammen med en psykisk syk person.

Det er mennesket man blir sammen med, ikke sykdommen.

[Gjest rådyr]

Eksen min viste seg å være bipolar. Mulig det hadde funket bedre om han hadde vært medisinert.

Ikke noe jeg ønsker å oppleve igjen, og skygger raskt banen ved tilløp av drama.

[Molekylet]

Eksen min viste seg å være bipolar. Mulig det hadde funket bedre om han hadde vært medisinert.

Ikke noe jeg ønsker å oppleve igjen, og skygger raskt banen ved tilløp av drama.

Visste han ikke om sykdommen sin når dere var sammen?

[Gjest made4u]

Nei.

Jeg har blitt tappet tom for energi i to forhold av folk med problemer.

Det holder.

Anonymous poster hash: 72ece...703

Det er i mine øyne ufint og ugreit å skyve skylden for at du selv har latt deg tappe for energi over på andre, sett via mine øyne har du bidratt i aller høyeste grad til dette selv og slik jeg ser det er det vell så gjerne du som har ett problem i og med at du har opplevd dette mer enn en gang og har opprettholdt for deg usunne relasjoner lenger enn du burde.

[AnonymBruker]

Jeg har diverse angstlidelser (har bare angst i perioder da) og asperger syndrom. Har kjæreste vært sammen lenge.

Anonymous poster hash: 30d06...345

[AnonymBruker]

Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse, og kan vel ikke legge skjul på at det er et enormt hinder med tanke på å få seg kjæreste (eller venner, eller jobb). Ikke fordi det er så synlig, men fordi det får meg til å se og forvente avvisning hele tiden, overalt, uansett, med mindre jeg får servert det motsatte i ultraklartekst. I et forhold er det stort sett ikke noe problem, bortsett fra i situasjoner der kjæresten skal presentere meg for venner og familie. Det kan fort bli veldig ubehagelig, men prøver så godt jeg kan å skjule dette.

Kan jeg få spørre om hva slags jobb du har, om du har?

Jeg fikk også den diagnosen for ikke så lenge siden, og forsøker å finne ut hva jeg passer til. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Anonymous poster hash: b1130...8c0

[Gjest rådyr]

Visste han ikke om sykdommen sin når dere var sammen?

Jeg visste det i alle fall ikke...

Merket jo etterhvert at det måtte være noe. Depresjoner og hypre perioder. Det var tøft til tider. Måtte ta så mye hensyn at jeg mistet meg selv. Det var fælt å gå, men viktig for ikke å gå helt på tryne selv.

Nå har jeg det supert, med verdens beste kjæreste

[Mannemann85]

Var i et forhold og samboer i flere år med en med en av de tyngre psykiske lidelsene man kan ha. Må bare få sagt som andre sier, det er mennesket man blir sammen med, ikke sykdommen. Dessverre så fikk hun som mange andre problemet med å skille seg selv fra medisinene sine. Dvs Hva av personligheten var pga medisinene og hva var egentlig hun selv.

Så for min del fungerte det så lenge hun valgte behandling, men når hun til slutt valgte å avslutte det så fungerte det ikke lenger:(

Har blitt litt mer forsiktig ift å date en som har psykiske lidelser, men vil på ingen måte utelukke de. Viktigste er å være åpen om det, de som ikke har kunnskap om det har vanskelig for å forstå det.

De som forstår det har gjerne venner/familie med det, eller tatt seg bryet å lære om det på egenhånd.

[Okapi]

Kan jeg få spørre om hva slags jobb du har, om du har?

Jeg fikk også den diagnosen for ikke så lenge siden, og forsøker å finne ut hva jeg passer til. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Anonymous poster hash: b1130...8c0

Er ærlig talt ikke sikker på om jeg passer til noe. Har en administrativ stilling nå, og antar jeg kan søke på noe tilsvarende i neste runde. Har jobbet som lærer, men det falt ikke egentlig i smak. Høres kanskje teit ut, men jeg takler ikke så godt at folk ser opp til meg, da er det nesten bedre at de er direkte kritiske.