Dette med forventninger..

[AnonymBruker]

Heisann:)

Jeg skal snart møte en jeg har snakket med på nett en liten stund. Jeg vet jo at jeg ikke burde ha noen som helst forventninger, men jeg klarer det ikke. Fantasien løper helt løpsk med meg jeg liker han godt, og vi har en god tone når vi skriver, trenger ikke å tenke like mye over hva jeg skal si som jeg vanligvis gjør når jeg snakker med ukjente på nett. Han er også en av de få, kanskje den eneste, jeg ikke blir lei av å snakke med etter en liten stund.

Jeg ser også at han er ganske aktiv, så jeg regner med at han har møtt mange, noe jeg ikke har.., og da føler jeg at jeg må "prestere" for å skille meg ut positivt fra de andre han møter...og det er jo ikke bra på noen måte, for jeg vil jo være avslappet ig meg selv, og ikke virke påtatt.

Hjelp! Hva slags forventninger har dere når dere skal møte folk dere liker over nett, ig hvordan klarer dere å legge forventningene til side?

Anonymous poster hash: 3ef76...211

[AnonymBruker]

Når man har snakket såpass med en person, så trenger man ikke å gjøre seg til. Tvert i mot så er det bedre å vise sitt sanne jeg med en gang. Gi litt faen. La han se hvem du er med en gang. Men ikke velt ut av deg hele livet ditt på første date

Anonymous poster hash: 3cca1...d53

[AnonymBruker]

Når man har snakket såpass med en person, så trenger man ikke å gjøre seg til. Tvert i mot så er det bedre å vise sitt sanne jeg med en gang. Gi litt faen. La han se hvem du er med en gang. Men ikke velt ut av deg hele livet ditt på første date Anonymous poster hash: 3cca1...d53

Men jeg er ikke god til å snakke om dype ting. Tar tid for meg. Jeg snakker heller om hverdagslige ting, og det er det vi har gjort på nett også.

Men det er disse forventningene da.. Er så redd for å bli skuffa. Enten fordi jeg blir skuffet over han, men mest for at han ser på meg på en helt annen måte enn jeg ser på han, og at jeg er en i en lang rekke med jenter og at jeg derfor må skille meg ut. Jeg er ikke en person man vanligvis liker kjempegodt med en gang, men man bruker tid på å lære meg å kjenne.

Anonymous poster hash: 3ef76...211

[AnonymBruker]

Hei, jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver her.
Har det faktisk helt på samme måten, og er egentlig i samme situasjon som deg.
Jeg er livredd for at han ikke skal se den "ekte" versjonen av meg. At jeg skal bli sjenert og stille og helt ulik meg selv, og at han dermed ikke kommer til å like meg.

Jeg feiger nok ut.. Og skipper å møte fyren. Mulig jeg har gått glipp av drømmemannen, men så feig er jeg faktisk.

Følger denne. Håper noen kan komme med råd.

Anonymous poster hash: 9e521...80f

[AnonymBruker]

Ta nå sjangsen Jeg snakket lenge med en fyr på nett og vi matchet så bra. Og da vi møttes, så var det som om vi hadde kjent hverandre i all evighet. Ja det var annerledes enn forventet. Men det var langt i fra dårligere enn forventet

 

Jeg hadde ingen problem med å være meg selv med han. Det var bare så avslappende og behagelig å treffes. Vi har bare truffet hverandre tre ganger foreløpig, men ser frem til å bli kjent med hverandre

 

PS: Jeg var/er livredd for menn og ble regelrett tvunget inn på nettsjekking av venninne.

Anonymous poster hash: 3cca1...d53

[AnonymBruker]

Hei, jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver her.

Har det faktisk helt på samme måten, og er egentlig i samme situasjon som deg.

Jeg er livredd for at han ikke skal se den "ekte" versjonen av meg. At jeg skal bli sjenert og stille og helt ulik meg selv, og at han dermed ikke kommer til å like meg.

Jeg feiger nok ut.. Og skipper å møte fyren. Mulig jeg har gått glipp av drømmemannen, men så feig er jeg faktisk.

Følger denne. Håper noen kan komme med råd.

Anonymous poster hash: 9e521...80f

Hva om du går glipp av drømmemannen? Og hva er egentlig det verste som kan skje, at dere ikke faller for hverandre?

Anonymous poster hash: aaa1a...046

[AnonymBruker]

Jeg er også litt i samme situasjon. Klarer ikke å la være å drømme meg bort. Stakkar, han kommer vel sikkert ikke til å klare å komme i nærheten av fantasiene mine i virkeligheten. Og slik kan det jo fort være for han når det gjelder meg også? Selv om jeg tror mannfolka ikke tar av like mye i fantasien som oss damene.

 

Men den som intet våger intet vinner. Og som noen andre svarte her, det verste som kan skje er jo at man ikke finner tonen og at det ikke blir noe mer. Eller kanskje heller at du blir betatt og han ikke... Men det kan jo like gjerne skje at det blir full klaff! Og det vet man jo ikke om man ikke tør møtes. Egentlig er det jo bedre å møtes tidlig og se om det er noe der i forhold til å drømme seg for langt inn i en fantasi og risikere en skikkelig kræsjlanding.

 

Så jeg gleder meg til date i neste uke. Med sommerfugler i magen.

Anonymous poster hash: c4e95...10e

[AnonymBruker]

Det beste er å ikke snakke altfor mye kun på nett. Man blir kjent med hverandre i det virkelige liv, ikke over tastatur. Husk at mesteparten av kommunikasjon er ikke-verbal.

 

I tillegg skaper det ekstra stress ift. å treffes - har man bygget opp et bilde av seg selv har man noe man skal overholde. De fleste som har nettdatet kan skrive under på at jo lenger svada-samtalene foregår, jo mindre er sjansen for at en date faktisk finner sted. 

 

Hvis han er interessert vil han ta initiativ til en date. Jeg ville ikke chattet altfor mye og latt det seg bli tidsfordriv for ham.

Anonymous poster hash: 18a18...bb6

[AnonymBruker]

Hva om du går glipp av drømmemannen? Og hva er egentlig det verste som kan skje, at dere ikke faller for hverandre?

Anonymous poster hash: aaa1a...046

Det verste som kan skje for min del er vel at jeg liker han eller blir betatt, mens han på den andre siden ikke vil ha noe med meg å gjøre. Så kommer jeg til å føle at jeg ikke har klart å være meg selv, og et behov for å rette opp i det inntrykket. I tillegg til at jeg føler meg svært avvist.

Anonymous poster hash: 9e521...80f

[AnonymBruker]

Det verste som kan skje for min del er vel at jeg liker han eller blir betatt, mens han på den andre siden ikke vil ha noe med meg å gjøre. Så kommer jeg til å føle at jeg ikke har klart å være meg selv, og et behov for å rette opp i det inntrykket. I tillegg til at jeg føler meg svært avvist.

Anonymous poster hash: 9e521...80f

Dette er bare en av flere ting som kan skje. Enten liker begge hverandre. Du liker han men ikke omvendt. Han liker deg men ikke omvendt. Dere liker ikke hverandre. Men siden dere begge vil treffes så er sjansen for å like hverandre størst. Om det blir noe mer er det kun fremtiden som kan si noe om.

Jeg møtte min etter ca to måneder pga avstand. Vi begge ofret tid for å se hverandre. Og han var som forventet men også annerledes. Men på en riktig måte. Vi har fortsatt å møtes så fort vi kan til tross for avstand og et par hindringer i veien.

Gleder meg til å bli bedre kjent med han men vet også at det kanskje ikke blir mye mer. Men om så skjer så har vi i hvert fall hatt det veldig fint sammen den tiden vi fikk sammen. Men magefølelsen tilsier at dette her blir bra. Og ja jeg drømmer meg bort men vet også at jeg må anta at det ikke blir som i drømmene men at det som kommer er uventet glede. Og også frustrasjoner og jobb. Men mest av alt bare godt.

Jeg var rimelig ødelagt av menn før dette men angrer ikke et sekund på at jeg har tatt sjansen. Jeg er bare sjeleglad jeg gjorde.

Anonymous poster hash: 3cca1...d53