Trenger livet endres SÅ mye etter man får barn?

[Athene]

Jeg syntes det var en stor omveltning å få barn.

Men nå er jeg såpass kjedelig, konservativ og gammeldags når det gjelder foreldrerollen at jeg mener at når man først setter barn til verden, så er det for å være tilstede for ungen og ikke sette den bort til barnevakt (les: besteforeldre etc) i hytt og pine. Hva andre gjør, er ikke min sak, men jeg vil sette barnet først.

Dette betyr ikke at man ikke kan ha hobbyer etc, men man må værer forberedt på å tilpasse seg barnet.

Alt er ikke som før når man har fått barn.

Anonymous poster hash: 57450...488

"Sette bort til?"

Jeg trur de fleste barn hadde hatt godt av å være mer med andre enn foreldrene, og at mange foreldre holder for hardt på at ingen andre er gode nok.

Jeg og mannen passer stadig tante- og onkelbarna våre. Og det er en vinn-vinn situasjon for alle. Barna elsker det (og spedbarn har aldri vist uro eller utrygghet), og foreldrene får masse kjærestetid og har nok et mye bedre forhold enn de som har barn rundt seg hele tiden. Barna er trygge og lykkelige, og får flere impulser enn å være alene med foreldra hver kveld og helg.

[AnonymBruker]

Samfunnet forventer rett og slett at barnets behov blir satt foran alt annet. Barnet skal slippe å bli utsatt for situasjoner det kan oppleve som utrygt, brudd på rutiner, brudd på god oppdragelse og brudd på optimal omsorg. Bare se på tråden som nå går om en baby på restaurant kl 9 om kvelden.

Det er ikke som i gamle dager, da man bodde på en gård, fikk et nytt barn annethvert år, og forventet at barnet tilpasset seg situasjonen og begynte å hjelpe til så fort det var i stand til det (4-5 års alderen). I den grad man kan stille krav til barnet i dag skal dette være krav som er bra for barnet selv, ikke krav foreldrene selv kan ha behov for å stille.

Kort sagt, når du blir mor blir du samtidig en mindreverdig person. Det sier seg selv at mye blir endret da.

Anonymous poster hash: 161d2...519

[Jade]

Å være hos besteforeldre når jeg var barn synes jeg var kjempekos! Følte meg ikke "satt bort" (nå var det ikke kjempeofte, skulle gjerne vært der oftere, men de bodde to timer unna). Synes det er fint å ha et nært forhold også til besteforeldre! Det er verre med de som setter bort barna sine til "venner" de knapt kjenner hver helg fordi de MÅ på byn hver helg...

[Gjest Ive Lina]

Vi fortsatte vår vanlige liv i stor grad også etter at vi fikk barn.

Våre venner hadde barn på samme alder så vi var ofte sammen med dem. Samlet oss ofte og da sov barna over når de ble gamle nok til det - når de var små så bar vi dem sovende ut i bilen når vi skulle hjem.

På den tiden gikk vi ikke på treningsstudio, hverken jeg eller mannen min .. men vi var mye ute på tur. Når barna var små så hadde vi dem i vogn, når de ble større så tok vi syklene på bilen og syklet mye tur i terrenget. Hadde også en fast ukedag hvor vi gikk i svømmehallen med barna.

Feriene tilbragte vi i stor grad på hytta, det gjorde vi også fra barna var omtrent nyfødte.

Brukte sjeldent barnevakt, følte vi hadde det veldig greit som vi hadde og etter masse uteliv før vi giftet oss så syntes vi det var deilig å være hjemme i helgene.

Når barna etterhvert ble så gamle at de startet med fotball og ishockey så gikk mye av fritiden vår til dette. Mannen var i tillegg trener for ishockeylaget til eldstesønnen så det medførte masse tid i ishaller rundt omkring.

Livet endrer seg selvsagt mer jo eldre barna blir.

[AnonymBruker]

Synes du har fått masse gode innspill her.

Jeg vil bare legge til at barnet kommer til å endre deg, slik at det gamle livet ditt slett ikke blir så attraktivt som før. Du kommer til å ønske å være sammen med barnet ditt mest mulig, og dermed velge bort mye annet. Og legge opp til familiaktiviteter.

Utenlandsreiser kan være litt masete med barn hvis man må ha med vogn og diger bilstol og flere kolli kofferter, på fly. Danmark er ditt nærmeste ferieland, sier jeg bare...

Anonymous poster hash: b2f1c...920

[Gjest Selfie]

Hm. Husker jeg og mannen også snakket om at livet vårt ikke skulle endres så mye, at det bare var hysteriske, teite småbarnsforeldre som gjorde det "valget"... hehe.

Endret 20. februar 2015 av Selfie

[Daraya]

Én ting er baby-ogsmåbarnstiden, skolebarn er en annen. Hentet vi ungen i barnehage kunne vi etter det stort sett styre som vi ville. Nå henter vi omtrent samme tid på SFO, men nå må lekser gjøres (jeg kjenner ingen der barnet gjør det helt alene) og barnet får egne, faste fritidsaktiviteter som må følges opp. Den lange, late lørdagsformiddag blir erstattet med dugnad for fotballaget mens barnet spiller kamp.

Før man kommer så langt har man sikkert blitt vant til hvordan det er med barn, men de aller fleste får en liten realitetssjekk ift planer og forventninger de hadde før barnet ble født.

[AnonymBruker]

Men tenker du at det å sette bort barn til andre i familien er ødeleggende for barn og ikke en berikelse? (nå snakker jeg om barn, ikke babyer, og normale besteforeldre/tanter/onkler).

Og jeg tenker også at barn har godt av å se at de ikke er verdens midtpunkt hele tiden, men at foreldrne også har et liv. Betyr ikke at de ikke får nok kjærlighet og trygghet selvom vi gjør andre ting mens de er våkne.

Jeg tror ikke det er av besteforeldrene de lærer at de ikke er verdens midpunkt akkurat 😄

Anonymous poster hash: 4041f...856

[AnonymBruker]

Samfunnet forventer rett og slett at barnets behov blir satt foran alt annet. Barnet skal slippe å bli utsatt for situasjoner det kan oppleve som utrygt, brudd på rutiner, brudd på god oppdragelse og brudd på optimal omsorg. Bare se på tråden som nå går om en baby på restaurant kl 9 om kvelden.

Det er ikke som i gamle dager, da man bodde på en gård, fikk et nytt barn annethvert år, og forventet at barnet tilpasset seg situasjonen og begynte å hjelpe til så fort det var i stand til det (4-5 års alderen). I den grad man kan stille krav til barnet i dag skal dette være krav som er bra for barnet selv, ikke krav foreldrene selv kan ha behov for å stille.

Kort sagt, når du blir mor blir du samtidig en mindreverdig person. Det sier seg selv at mye blir endret da.

Anonymous poster hash: 161d2...519

For damer var ikke mindre verdt før i tiden mener du?

Anonymous poster hash: 4041f...856

[AnonymBruker]

Tror en del av de som mener livet ikke trenger å forandres mye hadde veldig "barnevennlige liv" fra før. F.eks pleier å feriere på hytte i Norge, og hadde jobber de kunne gå hjem fra etter normal arbeidsdag.

Vi levde et liv som på mange måter var lite forenelig med barn, noe vi også var klar over. Ikke har vi besteforeldre som kan være barnevakt heller.

Men vi valgte å få barn fordi vi ville ha et liv med barn, ikke fordi vi ville at ingenting skulle endres.

Riktignok stoppet vi på to barn, nettopp for å få tid/råd/overskudd til litt mer enn barna hele veien også.

Anonymous poster hash: 8f14c...b30

[AnonymBruker]

Ikke vær så bekymret. Den første tiden er det litt unntakstilstand. Mitt råd er å la babyen styre showet den første tiden. Så vil ting sakte med sikkert gå seg til. Jeg har en datter på 4 år. Jobber fulltid i en krevende og utrolig spennende jobb. Trener ca 4 ganger i uka. Vi går på restaurant og cafe, noen ganger som familie andre ganger har vi barnevakt. Vi har vært på fjelltur, biltur, båttur, telttur, storbyferie ++ Ikke like impulsivt som før, men minst like hærlige ferier. Vi har fremdeles tid til venner og til hverandre.

Mye handler om innstilling, planlegging og prioritering. Selvfølgelig blir en del ting annerledes med barn, men tenk heller på alle mulighetene enn begrensningene.

Anonymous poster hash: 61097...0f3

[Annie Hall]

Du kan gjøre det meste av det du gjorde før. Men det må tilpasses. Noen ting velger du bort i en periode, men gjør igjen når de er eldre. Vi har f.eks valgt bort dyre ferier med lange reiser når barna har vært veldig små. Det ble bare stress uansett, og barna var lykkelige om de var et sted med bademuligheter og lekeplass. Om det var på Sørlandet eller i Thailand var et fett. Og det som var ferie for oss var at ungene hadde det bra, og at vi fikk slappa av. Men det var oss.

Dere er foreldre på deres måte for deres unger. Finn det som funker for dere. Noe må kanskje velges bort for en stund, men hva det er finner du ut etterhvert.

[Gjest Ive Lina]

Synes du har fått masse gode innspill her.

Jeg vil bare legge til at barnet kommer til å endre deg, slik at det gamle livet ditt slett ikke blir så attraktivt som før. Du kommer til å ønske å være sammen med barnet ditt mest mulig, og dermed velge bort mye annet. Og legge opp til familiaktiviteter.

Utenlandsreiser kan være litt masete med barn hvis man må ha med vogn og diger bilstol og flere kolli kofferter, på fly. Danmark er ditt nærmeste ferieland, sier jeg bare...

Anonymous poster hash: b2f1c...920

Jeg er så enig med deg.

[Gjest lillelarve]

Gjør det som gjør dere glade og fornøyde. Når dere er glade påvirker det barnet, tror jeg på. Bare fordi noen andre mener ditten og datten er feil, betyr det ikke at det er feil. Det finnes da grenser.

Jeg har sett folk som reiser med småbarna, lar de overnatte hos gudforeldrene eller besteforeldrene for å få litt kvalitetstid, har barnevakt for å trene, etc. Og det har gått helt supert, og barna er like hele + fornøyde. Min mor og far brukte en gang i blant å la oss overnatte hos bestefar og bestemor for å få seg en helg på hotell. Og det gjorde oss ingenting. Det var faktisk fint å få litt tid med besteforeldrene også.

Jeg tror ikke livet trenger å endres så drastisk ved å få barn. Det kommer litt an på egentlig. Noen finner løsninger som fungerer for dem, mens andre klarer ikke det. Sånn er det bare.

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg og kjæresten min venter en liten gutt i mars, og vi gleder oss masse! Det jeg gruer meg til er at jeg leser om alle disse som ikke har mer tid enn til jobb og barnet og basic familieliv... Jeg kjenner liksom jeg vemmes med tanken på at "det skal bli alt". Jeg ser jo fotballfrue er aktiv selv om hun har Nelia osv, det bør vel ikke være så ille?

Selvfølgelig er det en stor omveltning når barnet er et spedbarn, men siden...

Er man fæl om man tar med barnet på trening?

- Sett flere som har med barna sine på trening på mitt treningssenter, både mindre barn (som de har flyttet etter seg i vippestol), og større barn som blir passet på av betjeningen. Er dette ok? Er det OK at jeg går og trener mens mannen passer lille, for så å "bytte"?

Er det greit å dra med barnet på diverse ferier?

Vi reiser en del på ferier og elsker å oppleve nye ting. Samtidig leser jeg om alle disse som mener det er omtrent barnemishandling å "dra" med barna rundt, og at de trenger stabile omgivelser..... Vi drar på kanskje en strandferie/opplevelsesferie i året, noen helgeturer og noen kortere turer..

Vi liker å gå ut og kose oss med venner og god mat..

Er man fæl hvis man etterlater barna til besteforeldre en gang eller to i mnd (altså en kveld eller to, evt over natten) for å dra ut å være sosial/pleie forholdet? Evt bare la de passe på de for å hente oss inn og være kjærester litt.. Leser jo om alle dere som "ikke har hatt barnefri på flere år" og mener man "gir bort foreldreansvaret" osv.. Er det så ille.

Det er visst feil å dra med mini på cafe/museer/shopping osv..

Hvorfor?

Jeg er så redd for at livet vårt må endres ekstremt for å få plass til mini og gi han det han trenger.. Gjør det så klart om det er det beste for ham, men er det virkelig det? Er det en fasit?

Jeg er førstegangsmor og er så redd for å feile med ham, men jeg ønsker ikke å bli kjedelig og treig, og gi opp livet mitt som jeg kjenner det i dag.

Anonymous poster hash: 45fab...1fa

Alt vil være avhengig av hvordan svangerskapet og fødselen og ikke minst om babyen fødes friskt, og at du har hatt en "lett" fødsel og at babyen ikke har kolikk. Da kan du gjøre som du vil.

Anonymous poster hash: 85ef9...960