Nei til forkynning i barnehage og skole

[Gjest Varg-Menja]

Og alle er like godtroende og tror på alt de får beskjed om.

Så da regner jeg med at alle her i landet er kristne i dag.

←

Så fordi noen mennesker motstår hjernevasking er det greit å holde på med det...?

[Gjest Gjest]

Er det ikke morsomt hvordan enkelte kristne velger å lukke øynene for hvor blodig kristendommen virkelig er?

[Gjest Gjest_MD_*]

Berre ein kort kommentar til to tre punkt som er blitt nemnd:

Korstoga: Desse vart starta av den verdslege franskekongen, som ein måte å bli kvitt eit innanriksproblem på. Rettnok var det ein respons på ein forespurnad om litt hjelp frå ein biskop i midtausten, men det var ikkje noko slikt som var ønska, og ingen visste kva dei skulle gjera med den gjengen som utgjorde det første korstoget. Ikkje var dei så nøye på kven dei slakta nedåt heller; jødar, kristne og muslimar - det var eitt fett. Kanskje ikkje så rart franskekongen ville bli kvitt dei? Det var i alle fall ikkje på noko kristent initiativ dei kom i stand, sjølv om det var unnskuldinga.

Heksebrenning: Dette var ein hedensk skikk som slett ikkje var særleg populær i kyrkja, å brenne gamle menn og kvinner som hekser. Og å brenne prestar som hekser òg, for den del. Heksebrenning var mest populært der kyrkja hadde ein svak posisjon, og så og seie ikkje-eksisterande der kyrkja var sterk. Den spanske inkvisisjonen har jo fått eit heller dårleg rykte på seg, etter opplysningar i ein roman av ein russisk forfattar (visse parallellar til Dan Brown/daVinchi koden her?) men det var i deira område at det knapt var heksebrenning, fordi dei stilte strenge krav til bevis (i motsetning til verdslege domstolar andre stadar.)

Jul: I jødisk/kristen tradisjon bestemte ein datoar for store, viktige hendingar ut i frå eit visst tidsrom etter andre hendingar. Tradisjonane for enkelte utrekningar varierte litt mellom den ortodokse kyrkja i aust og katolske i vest - difor har ein to ulike tradisjonar for kva dato jula vert feira. I denne samanhengen var det mindre viktig at Jesus reint faktisk vart fødd på ei anna tid av året.

Her i nord feira ein tidlegare jól, og då kristendomen etter kvart kom og vart innført, var det dette namnet som vart brukt om den kristne feiringa, i staden for Krist-messe eller noko sånt. Det betyr ikkje at den kristne høgtida opprinneleg var ein hedensk skikk som fekk eit kristent innhald, men at den hedenske skikken veik plassen for den kristne høgtida, sjølv om namnet heng igjen sidan dei vart feira i same tidsrom.

←

Det med heksebrenning var kun for å illustrere hvilke merkelige ting folk var i stand til å tro på for såpass kort tid tilbake, det var ingen hentydning om at kirken sto bak.

Jeg vet at den kristne høytiden ikke opprinnelig har vært en hedensk skikk, men at de kristne har kuppet jula er det jo ingen tvil om, i og med tidspunktet og sammenblandingen av skikkene...

[Gjest Gjest_MD_*]

Hvorfor har du så veldig i mot kristendommen, når din mormor var et så bra menneske, tiltross for at hun var kristen? Og har du lært noe av henne?

Når du påsto at jeg ikke liker forandringer, ble ikke dette spesifisert, men uttrykt generelt. Derfor var det grunn til å protestere.

Det er sikkert morsomt for deg å kverulere, det er du jo veldig flink til, selv om det grenser til det barnslige.

Det må vel bli greit da hvis jeg skriver at det var vi som innførte kristendommen her i landet, og det var vi som startet allmenn skole her i landet, så ligg unna og ikke prøv å endre på noe av det.

←

Du er veldig flink til å vri deg unna det som er ubehagelig å konfronteres med, også plukker du ut og vrir og vrenger på alt annet som det passer deg. Også må du være så snill og ta deg tid til å lese innleggene skikkelig før du svarer.

Jeg har jo beskrevet nettopp hvorfor jeg satte sånn pris på min kristne mormor! Jeg skrev at hun lærte meg en masse om toleranse og nestekjærlighet, og at hun aldri prakket sin gudstro på andre mennesker. Du får det til å høres ut som om jeg misliker alle kristne mennesker! Det er laaaangt fra sannheten. To av mine venninner er faktisk personlig kristne, og jeg setter stor pris på begge to. Heldigvis besitter de samme kvaliteter som min mormor: de respekterer andre mennesker uansett livssyn, legning eller rase, og de forsøker ikke å tvinge alle andre til å tro at kristendommen er det eneste rette for alle mennesker.

Du beskylder meg for å være barnslig. Kanskje på tide å gå litt i seg selv? Argumentasjonene dine begynner å bli temmelig patetiske nå. Den siste setningen du greide å lire av deg over her vitner liksom om at det ikke er så innmari mye igjen å hente.

[Gjest Gjest_MD_*]

Da vil jeg gjerne at du forklarer hva jeg har misforstått.

←

Da må jeg be deg lese innlegget og sette deg grundigere inn i mine argumenter på nytt. Det er jo mye av det du beskriver som læringsform som er problematisk for oss med et annet livssyn å forholde seg til. F.eks dette å knytte bibelhistorier til barnas aktuelle hverdag. Dette er en form for religionspedagogikk som blir ganske uspiselig for oss som ikke er kristne.

Hvorfor ikke bruke andre typer historier? F.eks fra virkeligheten? Legge egne eller barnas erfaringer til grunn for opplæring i moral og etikk?

De fleste av oss (kanskje spesielt kristne) ville vel synes det var litt sært om vi skulle lese historier fra koranen som grunnlag for moral/etikk-opplæring?

Jeg synes et mål må være å avskaffe statskirken, dernest kristen formålsparagraf i barnehage og skole. Neste steg må være å likestille alle religioner og livssynsretninger i opplæringen og knytte mer av stoffet i bibelen til historiefaget. Av det som med sikkerhet kan dokumenteres å tilhøre endel av historien, selvfølgelig..

[Gjest Gjest]

Da må jeg be deg lese innlegget og sette deg grundigere inn i mine argumenter på nytt. Det er jo mye av det du beskriver som læringsform som er problematisk for oss med et annet livssyn å forholde seg til. F.eks dette å knytte bibelhistorier til barnas aktuelle hverdag. Dette er en form for religionspedagogikk som blir ganske uspiselig for oss som ikke er kristne.

Hvorfor ikke bruke andre typer historier? F.eks fra virkeligheten? Legge egne eller barnas erfaringer til grunn for opplæring i moral og etikk?

De fleste av oss (kanskje spesielt kristne) ville vel synes det var litt sært om vi skulle lese historier fra koranen som grunnlag for moral/etikk-opplæring?

Jeg synes et mål må være å avskaffe statskirken, dernest kristen formålsparagraf i barnehage og skole. Neste steg må være å likestille alle religioner og livssynsretninger i opplæringen og knytte mer av stoffet i bibelen til historiefaget. Av det som med sikkerhet kan dokumenteres å tilhøre endel av historien, selvfølgelig..

←

Jeg synes du skal lese mitt innlegg en gang til.Jeg bruker historier fra alle religioner og trossamfunn, ikke bare bibelhistorie. Så lenge historiene har et poeng som er i samsvar med samfunnets generelle etikk og moral så ser jeg ingen grunn til å ikke bruke historier for å underbygge dette. Uansett om det er en historie fra koranen, toraen eller bibelen som i bunn og grunn handler om at en ikke skal skade andre, så kan det brukes. (Jeg bruker også historier fra virkeligheten, bare så det er sagt.)

Jeg er ikke religiøs, og jeg er enig i at vi bør avskaffe statskirken. Men jeg innser at kristendommen er den religionen som har hatt mest å si for det norske samfunnet og kulturen og at det derfor bør ha en større plass i opplæringen.

Men, som nevnt tidligere, i dette faget er det viktig å presisere for barna at det er tro vi snakker om.

[Gjest Gjest_MD_*]

Jeg synes du skal lese mitt innlegg en gang til.Jeg bruker historier fra alle religioner og trossamfunn, ikke bare bibelhistorie. Så lenge historiene har et poeng som er i samsvar med samfunnets generelle etikk og moral så ser jeg ingen grunn til å ikke bruke historier for å underbygge dette. Uansett om det er en historie fra koranen, toraen eller bibelen som i bunn og grunn handler om at en ikke skal skade andre, så kan det brukes. (Jeg bruker også historier fra virkeligheten, bare så det er sagt.)

Jeg er ikke religiøs, og jeg er enig i at vi bør avskaffe statskirken. Men jeg innser at kristendommen er den religionen som har hatt mest å si for det norske samfunnet og kulturen og at det derfor bør ha en større plass i opplæringen.

Men, som nevnt tidligere, i dette faget er det viktig å presisere for barna at det er tro vi snakker om.

←

Fra ditt ståsted kan dette sikkert virke greit, men fra mitt er det tvert om. For oss har dette vært spesielt vanskelig i forhold til læreren 3. klassingen vår har. Jeg har tidligere nevnt de fire kapitlene i denne klassens lærebok. Disse kapitlene består 100% av bibelhistorier, og det er kun disse, med de påføgende oppgavene læreren bruker. Det blir ikke presisert overfor elevene at dette dreier seg om historier som noen tror på - andre ikke, og underviser man direkte fra læreboka er det heller ingenting som tilsier at læreren er pålagt å opplyse om det.

Hvorfor mener du at kristendommen skal ha en større plass en andre religioner/livssyn fordi den har hatt mest å si for det norske samfunnet? Har kristendommen så mye å si for dagens norske samfunn? Det er bare å se på alle de tomme kirkene under søndagsgudstjenesten, så ser du hvor liten rolle kristendommen spiller i livet til folk flest. Kirkene fylles opp under julehøytiden, dåp, bryllup, konfirmasjon og begravelse, ellers i året er det øde. Jeg kjenner folk som døper ungene sine uten å følge opp det de har stått og lovet presten at de skal gjøre; oppdra barnet i den kristne tro. De døper bare fordi det er "en fin tradisjon"! Folk får seg til å stå og love for Gud at de skal leve sammen i gode og onde dager til døden skiller dem ad! Hvem kan med hånden på hjertet love noe sånt i dagens samfunn? Dette harmonerer bare så innmari dårlig. Er det ikke bedre å innse at kirken har utspilt sin rolle? Reformer er absolutt på sin plass, for plassen kristendommen har i f.eks skolehverdagen harmonerer ikke i det hele tatt med hvordan folk flest lever og tror. Det blir liksom bare dumt, synes jeg... Dessuten handler dette veldig mye om respekt for alle menneskers rett til å velge livssyn og å oppdra egne barn etter de verdier de selv mener er de beste for seg og sin familie.

[LarsLarsere]

Som en motvekt til underskriftskampanjen som er startet for å beholde bordbønn i den norske skole ønsker vi å skaffe til veie underskrifter for å støtte nekt av bordbønn.

Det finnes i dag mange bordsanger våre barn kan synge i barnehage og skole som ikke inneholder religiøst budskap. Våre barn er pålagt å ha KRL-faget i skolen, dette har hovedvekt av kristendommen. Våre barn går i barnehager som er pålagt å følge den kristne formålsparagrafen.

Vil vi at våre barn skal utsettes for forkynnelse? Eller vil vi at opplæring i religion skal foregå hjemme.

Skriv under om du mener religion er et privat anliggende, og ikke en oppgave for barnehage og skole.

Länk till namninsamling är borttagen, se KGs regler:

"Det er ikke tillatt å bruke diskusjonsforumet for å samle inn veldedighetsgaver og/eller underskrifter"

/Furstina moderator

←

Send meg en priv msg med URL og jeg skriver under med begge arma.

[LarsLarsere]

Er det ikke morsomt hvordan enkelte kristne velger å lukke øynene for hvor blodig kristendommen virkelig er?

←

jo, det er tragisk.

[Gjest Gjest]

Fra ditt ståsted kan dette sikkert virke greit, men fra mitt er det tvert om. For oss har dette vært spesielt vanskelig i forhold til læreren 3. klassingen vår har. Jeg har tidligere nevnt de fire kapitlene i denne klassens lærebok. Disse kapitlene består 100% av bibelhistorier, og det er kun disse, med de påføgende oppgavene læreren bruker.  Det blir ikke presisert overfor elevene at dette dreier seg om historier som noen tror på - andre ikke, og underviser man direkte fra læreboka er det heller ingenting som tilsier at læreren er pålagt å opplyse om det.

←

I følge læreplanen skal man presisere at det er tro, nettopp for å unngå forkynning. Dette er noe som vi ble innprentet på lærerskolen.

Hvordan vet du hva slags undervisning læreren har? Om det er direkte fra læreboka eller ikke? Har du vært tilstede i timene?

Er det kun bibelhistorier i de andre kapitlene? Det kan jo hende at det var mest praktisk å samle bibelhistoriene, pedagogisk sett? Jeg ville ha sett boka under ett og ikke tatt det kapittel for kapittel.

Hvorfor mener du at kristendommen skal ha en større plass en andre religioner/livssyn fordi den har hatt mest å si for det norske samfunnet? Har kristendommen så mye å si for dagens norske samfunn? Det er bare å se på alle de tomme kirkene under søndagsgudstjenesten, så ser du hvor liten rolle kristendommen spiller i livet til folk flest. Kirkene fylles opp under julehøytiden, dåp, bryllup, konfirmasjon og begravelse, ellers i året er det øde. Jeg kjenner folk som døper ungene sine uten å følge opp det de har stått og lovet presten at de skal gjøre; oppdra barnet i den kristne tro. De døper bare fordi det er "en fin tradisjon"! Folk får seg til å stå og love for Gud at de skal leve sammen i gode og onde dager til døden skiller dem ad! Hvem kan med hånden på hjertet love noe sånt i dagens samfunn? Dette harmonerer bare så innmari dårlig. Er det ikke bedre å innse at kirken har utspilt sin rolle? Reformer er absolutt på sin plass, for plassen kristendommen har i f.eks skolehverdagen harmonerer ikke i det hele tatt med hvordan folk flest lever og tror. Det blir liksom bare dumt, synes jeg... Dessuten handler dette veldig mye om respekt for alle menneskers rett til å velge livssyn og å oppdra egne barn etter de verdier de selv mener er de beste for seg og sin familie.

←

Jeg mener at kristendommen bør ha større plass, nettopp av den grunn jeg nevnte tidligere, at den har påvirket vår kultur og historie mest. En stor del av den kulturelle forståelsen vår har en kristen bakgrunn, enten vi liker det eller ikke. Vestlig språk, litteratur og andre ting er påvirket av kristendom. For å fullt ut forstå dette trenger vi den religiøse kunnskapen. (For eksempel kan en forklare hvorfor vi i vesten ser på 13 som et ulykkestall, mens andre tall betyr ulykke i andre kulturer.)

Om du skulle ha fordypet deg i afrikansk eller asiatisk litteratur, språk eller kultur ville du nok ha merket at du trengte en dypere innføring i deres religion.

Jeg er helt enig i at vi ikke trenger kristendomundervisning for å støtte opp om vår religiøse hverdag, det er det hjemmet som har ansvar for. Jeg har vel nevnt i hvert innlegg at det er kunnskapen jeg mener vi trenger. Ikke forkynning eller påvirkning.

[Gjest Gjest_MD_*]

Uff, jeg blir så oppgitt over at jeg fixer dette med å sitere så dårlig!! For å gjøre det mer lettlest for deg har jeg uthevet svarene mine..

I følge læreplanen skal man presisere at det er tro, nettopp for å unngå forkynning. Dette er noe som vi ble innprentet på lærerskolen.

Er det kun bibelhistorier i de andre kapitlene? Det kan jo hende at det var mest praktisk å samle bibelhistoriene, pedagogisk sett? Jeg ville ha sett boka under ett og ikke tatt det kapittel for kapittel.

Jeg mener at kristendommen bør ha større plass, nettopp av den grunn jeg nevnte tidligere, at den har påvirket vår kultur og historie mest. En stor del av den kulturelle forståelsen vår har en kristen bakgrunn, enten vi liker det eller ikke. Vestlig språk, litteratur og andre ting er påvirket av kristendom. For å fullt ut forstå dette trenger vi den religiøse kunnskapen. (For eksempel kan en forklare hvorfor vi i vesten ser på 13 som et ulykkestall, mens andre tall betyr ulykke i andre kulturer.)

Om du skulle ha fordypet deg i afrikansk eller asiatisk litteratur, språk eller kultur ville du nok ha merket at du trengte en dypere innføring i deres religion.

Jeg er helt enig i at vi ikke trenger kristendomundervisning for å støtte opp om vår religiøse hverdag, det er det hjemmet som har ansvar for. Jeg har vel nevnt i hvert innlegg at det er kunnskapen jeg mener vi trenger. Ikke forkynning eller påvirkning.

←

Godt vi er enige om noe, da. Og jeg er selvfølgelig enig i at man trenger denne kunnskapen, spørsmålet er jo på hvilken måte denne kunnskapen skal formidles, og i hvor store mengder.

[Gjest Gjest]

Vi er nok enig i det meste. Det er helt feil at lærerens personlige religion skal farge undervisningen, og at barna ikke får vite at det er tro det er snakk om. MEN; det er ikke KRL-fagets skyld! Det er faktisk den læreren som ikke gjør som h*n skal.

At kristendom burde ha større plass enn andre religioner (i Norge) står jeg ved, nettopp for å kunne tolke den vestlige kulturen på en tilfredstillende måte. Det er mye som kan knyttes til den kristne kultur som vi kanskje ikke ved første øyekast forbinder med det. Mennesker fra kulturer dominert av andre religioner vil forstå og assosiere helt annerledes enn oss.

[Gjest Gjest]

Vi er nok enig i det meste. Det er helt feil at lærerens personlige religion skal farge undervisningen, og at barna ikke får vite at det er tro det er snakk om. MEN; det er ikke KRL-fagets skyld! Det er faktisk den læreren som ikke gjør som h*n skal.

←

Nettopp. Et viktig poeng.

[Gjest Gjest_MD_*]

Vi er nok enig i det meste. Det er helt feil at lærerens personlige religion skal farge undervisningen, og at barna ikke får vite at det er tro det er snakk om. MEN; det er ikke KRL-fagets skyld! Det er faktisk den læreren som ikke gjør som h*n skal.

←

Egentlig så er det vel nettopp det - KRL-fagets feil. Faget gir for stor frihet til den som underviser. Bare det at det er åpnet for fritak beviser jo at faget ikke er godt nok.

Og det er jo ikke bare vår datters lærer dette dreier seg om. Hvor mange lærere rundt om i landet tror du har samme holdninger til faget og undervisningen? På den skolen vi tilhørte tidligere var det faktisk enda verre. Eldste barnet vårt gikk der, han hadde fritak som læreren unnlot å følge! Hun bare gjorde som hun ville og begrunnet det med at "noe må han da lære!" Heldigvis var rektor på denne skolen humanetiker som oss, og han var flink til å følge opp. Men jeg vet han hadde et problem med å holde enkelte lærere "i ørene"

KRL-faget kan sikkert fungere på et vis, om man er helt sikker på at læreren greier å legge fram stoffet på en nøytral måte. Men det kan søren ikke være lett for lærerne heller, når lærebøkene er så lite nøytrale som de er. Dette har vi Fylkesmannens medhold i (se tidligere innelgg), så akkurat det gidder jeg ikke diskutere engang.

Det ble laget ny læreplan etter at FN sa sitt i saken. Imidlertid er det kun kosmetiske endringer det dreier seg om (et par omformuleringer som i praksis ikke har noen betydning), og lærebøkene er de samme. Jeg vet, gjennom Human Etisk Forbund, at FN følger opp saken. Dessuten er saken på vei til Menneskerettighetsdomstolen i Strasburg. Det blir spennende å se hva som skjer!

[Rusket]

En ting er å lære om de ulike relgionene, en annen ting er å få de tredd nedover øra.

Jeg syns det er helt fint om min sønn lærer om alle relgionene, og om livssyn, humanetikerne osv, men jeg ønsker ikke at han som liten skal delta aktivt i noen relgion eller livssyn.

Relgion er et personlig valg, som verken skoler, barnehager eller vi foreldre kan velge for barn.

Skal de i kirka før jul bør de også besøke moskeer, få besøk av budister osv.

Nei, de trer fortsatt kristendommen nedover øra på barna, de bare endra navnet på faget de gjør det med.

[marta]

Men kristendomen har jo også noe med den norske kulturen og gjøre. Vi hadde hatt en helt anne nkultur dersom vi ikke hadde hatt hatt kristendomen og dette synest jeg barna bør lære og forstå slik at de vet hvorfor samfunnet, lovene og normene er slik som de er her i landet.

Jeg ser ikke noe problem i at elevene skal lære om kristendomen på lik linje med andre religioner. Jeg synes også at det er helt greit at det blir lagt mer vekt på kristendomen siden det er den religionen vi har som statsreligion og samfunnet bygger på den.

[BMD]

Først en kommentar til utsagnene til *meg vel*:

Jeg er i stor grad enig med deg, men ikke helt. Skolen må naturligvis lære barna om alle vesentlige religioner. Kristendommen er den religion som har påvirket vår kultur mest og derfor er det naturlig å lære mest om den. Forøvrig synes jeg graden av misjonering bør holdes lav. Hvis man skal misjonere for kristendommen, bør man også misjonere for islam og human-etisk forbund og så videre. Og gjøre det helt klart at her tror folk forskjellig og det er helt OK.

Så noen kommentarer til utsagnene til KR:

Hva er du så forferdelig redd for når det gjelder kristendommen?

Det er jo det samme som å være redd for alt som er positivt her i livet.

Det var faktisk de kristne som sørget for at alle barn fikk skolegang.

Sagt mange ganger før, men likevel:

1 - Det er forskjell på å ikke ville at barnet sitt skal utsettes for ensidig religionspåvirkning og å være redd for kristendommen. Jeg vil ikke at mine barn skal indoktrineres ensidig av hverken kristne eller human-etikere eller hva det måtte være.

2 - Det samme som å være redd for alt positivt i livet?? Den må du virkelig forklare nærmere!

3 - Uansett hvem som sørget for at alle barn fikk skolegang har det lite å si for skolen idag. Det har tross alt gått noen generasjoner. Hvis du først _vil_ at det skal telle som et argument må du isåfall ta ansvar for korstogene også.

Det at dere er redd for påvirkning av kristendommen, betyr at dere ikke har peiling på hva den innebærer. Og det betyr at dere ikke er uten tro.

Det var sterke saker. Hvis vi ser litt historisk på tingene: Organisert religion har i alle år blitt brukt som unnskyldning for å få folk til å slutte å tenke og følge en leder. Det er en ting jeg er redd for. Uansett hvor mye prisverdig Jesus sa i nytestamentet er det ikke til å legge skjul på at myyyye skade er gjort i hans navn av genuint troende kristne.

Det hele bunner vel ut i at vi har fundamentalt forskjellige syn på hva som kvalifiserer som kristendom. Slik jeg forstår deg definerer du kristne som alle som tror på og tolker bibelen slik som deg. Hvis paven tolker bibelen annerledes: Ja da er han ikke kristen..?

For alle som kjenner sann kristendom, så virker denne desperate redselen som latterlig og tåpelig.

Hva _er_ egentlig sann kristendom? Hva kaller du da dem som selv tror de er kristne, men faller utenfor definisjonen? Og hvordan vet vi at lærerene trådstarter og Brunhilde snakker om er sanne kristne?

Disse korstogene dere alltid kommer tilbake til, har jeg svært liten greie på, så de må ha lite med kristendom å gjøre.

Interessant innfallsvinkel. Crazee har helt rett i at verdslige hensyn spilte en viktig rolle i korstogene, men det endrer ikke på det faktum at konseptet hadde svært så mye med kristendommen å gjøre. Kirkeledere gjorde da knapt annet enn å hyle etter nye korstog i et par (?) hundre år. Barnekorstoget må forøvrig være det ultimate eksempel på at de som organiserte det virkelig trodde de utførte Guds vilje.

Hvorfor har du så veldig i mot kristendommen, når din mormor var et så bra menneske, tiltross for at hun var kristen? Og har du lært noe av henne?

Selv om du ikke liker en religion (evt. hvordan den er organisert) trenger ikke det bety at du ikke liker enkeltmennesker som bekjenner seg til den religionen. Det er nå det jeg har lært av mine tilsvarende bekjentskaper.

Når det gjelder misjonering, så bør du presisere hva som er negativt med det.

Det som er hovedgrunnlaget for misjonering, er å hjelpe folk som trenger all den hjelp de kan få. At du finner noe negativt i dette, sier mye om din holdning til medmennesker.

Dette er en interessant, men separat problemstilling. Derfor startet jeg like godt en ny tråd om temaet. En av mange ting jeg lurer på er: Hva trenger de hjelp fra? Endret 18. januar 2006 av BMD

[Gjest Gjest]

Når det gjelder misjonering, så bør du presisere hva som er negativt med det.

Det som er hovedgrunnlaget for misjonering, er å hjelpe folk som trenger all den hjelp de kan få. At du finner noe negativt i dette, sier mye om din holdning til medmennesker.

Oi, oi, oi. Ja det er jo den holdninga kristne har hatt opp gjennom tidene når de har gått rundt og sagt brød mot bibel mens de tvangskristnet folk enten de vil eller ikke. Det morsomme er jo at du gjør akkurat på samme måten selv, men når du blir konfrontert med de mer negative tingene av kristendommens historie nekter du kategorisk for at dette har noe med kristne og kristendom å gjøre. Noen som begynner å bli litt *vel* hjernevasket kanskje?