Kjæresten min takler ikke angstanfallene mine

[Gjest Blondie65]

Han har slått en gang før, og da slo han deg i svime?

Når var dette?

Du må prate med han om volden, den kan du ikke akseptere - og han trenger hjelp til både sinnemestring og å takle angstanfallene dine.

Har du spurt han om han også har slått tidligere kjærestester? Har en historie med vold i andre vanskelige situasjoner?

[Gjest Blondie65]

Jeg gikk i terapi hos Dps, så jeg var ikke en "betalende klient" som måtte holdes der videre.

Anonymous poster hash: c6991...23d

Det var slett ikke det jeg mente. Jeg mente at når du først hadde fått terapi ønsket de å bygge tillit fremfor å jage deg med kritiske spørsmål - ikke for å tjene penger, men for å hjelpe deg gjennom terapien.

[Anciol]

Hei TS jeg og sliter med angst, har anfall noen ganger , du burde få kjæresten din med til en psykolog snarest. Fordi han gikk langt over streken. PS skaff deg en papirpose og knipeball. Pust inn i papirposen når dy kjenner angsten komme, og knip på ballen mens du teller til 10

Endret 2. september 2014 av Anciol

[minister-mio]

Du bør aldri bli i et voldelg forhold. Du kan få hjelp på et krisesenter. Har han slått deg bevisstløs en gang, ikke gi han muligheten igjen.

[AnonymBruker]

Og hva slags svar forventer du å få når du bor sammen med en som har slått deg til svime pga angstanfall? Et klapp på skuldra om at det går sikkert bra neste gang, og han slår deg nok ikke så hardt igjen får vi håpe?

Mener du at du ikke fortjener enn som behandler deg bedre? Eller anser du å bli slått i svime som å være helt ok, siden han tross alt er kjæresten din?

Anonymous poster hash: 2bab7...7ea

[AnonymBruker]

Hei TS. Har PTSD og angstanfall noen ganger i måneden selv. Kjæresten min reagerer på sett og vis litt som din, dog ikke med vold. (Skal ikke utdype hvor grusomt jeg synes det er og hvor mye jeg håper du går ifra ham siden du ikke ønsker det, men du har all min medfølelse.)

Uansett, når jeg begynner å hyperventilere reagerer han ofte med å bli høylytt. Han sier ikke noe ufint og ber meg bare om å roe meg ned, men det funker helt mot sin hensikt i og med at jeg reagerer fryktelig på høye lyder. Han begynner også å holde meg fast veldig hardt fordi han er redd jeg skal skade meg selv, som også blir veldig traumatisk for meg fordi det føles klaustrofobisk. Vi har snakket om dette og han er mye flinkere nå.

Det er veldig vanskelig å vite hvordan man skal reagere og det skjønner jeg godt. Det er skummelt for alle involvert. Det som er viktig er at man snakker om det og forsøker å hjelpe de det gjelder å takle situasjonen bedre. Jeg hadde nok ikke greid å være sammen med kjæresten min dersom han reagerte likt hver eneste gang jeg fikk anfall, og det hjelper utrolig å kjenne at han prøver å reagere riktig.

Anonymous poster hash: 89d37...83c

[Sphynx]

Faen ikke rart du har angst, om han slår deg.

[Gjest supernova_87]

Jeg er helt klar over hva som skjer når jeg drikker alkohol, men forstå at angstanfallene ikke er skumle eller traumatiske for meg lenger. Jeg har jobbet hardt med å forstå mine egne reaksjoner og med å akseptere anfall, de siste åra, og jeg hadde full kontroll over meg selv. Jeg forstår at det er helt naturlige reaksjoner som etterhvert vil bli sjeldnere. Ila de siste fem årene har jeg gått fra paranoide psykoser, til to angstanfall i året -med han ved min side.

Jeg har ikke kjeftet på han, men det er vanskelig for meg å forstå når han ikke vil fortelle. Jeg vet også at det ikke er lett å behandle et menneske som ikke innser at det har et problem. Hans håndtering av saken er blitt tydeligere nå som jeg tar inn situasjonen på en annen måte enn før også.

Før har han jo fått ut dette ?sinnet? Ved å reagere, men da har jeg vært såppas fjern i hendelsen at jeg ikke har klart å fokusere på hvor ille det er. Jeg ser nå at det ikke er greit, men jeg vil gjerne hjelpe han gjennom det. Han er faktisk kjæresten min, og dette er er problem jeg ikke bare kan knipse vekk.

Anonymous poster hash: c6991...23d

Hva sier han selv om de handlingene han gjør når du får angstanfall, husker han dem f.eks og hva føler han om det han har gjort i ettertid? Viser han deg at han angrer, eller er han distansert fra det som skjedde?

Dersom han kun husker det som skjer fjernt, som at det ikke er han selv som har utført det, kan det være at han dissosierer. At stresset fra situasjonen trigger en mekanisme der han går ut av seg selv og mister kontroll, og at han nærmest ikke vet hva han gjør. Dette unnskylder uansett ikke det han gjør, men det kan være en mulig grunn. At stresset blir så stort for ham i slike situasjoner kan handle om ting han har opplevd tidligere.

Dersom han derimot husker det godt, men angrer på sinnet, så kan han ha et aggresjonsproblem. At dine angstanfall minner han om tidligere hendelser som ligner der løsningen har vært å bruke vold, evt. at han har opplevd vold mot seg i lignende situasjoner. Overopphetingen og følelsen av å ikke strekke til og panikk fordi noen han elsker har det vondt kan føre til urasjonell tenking, der det å slå deg blir det riktige for da vil jo du slippe å føle på angsten dersom du besvimer. Et så sterkt sinne kan føre til at han mister kontroll og behandler deg på en måte som han ikke mener eller ønsker å stå for. Dette heller unnskylder ikke hans oppførsel.

Jeg vil understreke for deg at du fortjener ikke å bli slått, holdt fast, eller skreket til pga dine angstanfall. Du er verdifull, og fortjener å bli møtt med aksept, respekt og kjærlighet. Husk det alltid.

Jeg tror det er viktig at du holder han ansvarlig for hans handlinger i disse situasjonene. Dersom du bestemmer deg for å være hos han til tross for at han har slått deg, og at han nok kommer til å slå deg igjen, og at han til tider vil få utløp for sin aggresjon med å la det gå utover deg, dersom du blir, så er det likevel viktig at han vet at du ikke aksepterer den type oppførsel, og at det er viktig for deg at dette er noe han tar tak i, for begges del. Dersom disse reaksjonene kommer fra noe han har opplevd i sin barndom kan det bli veldig vanskelig å ordne opp i, og å lære seg nye, bedre reaksjonsmåter, men det er verdt det.

Kan noe av det jeg har skrivi passe?

Sender deg mange varme tanker

[MissStiles]

Tråden er ryddet for personangrep.

MissStiles, mod

[Prestekragen]

Det at han har slått deg burde vært en dealbreaker.

[Gjest nobilian]

Det virker som dere skal ha angsten til å være noe livsfarlig, noe jeg bør frykte og unngå for alle penga. Stikk i strid mot det jeg har lært av terapautene og i kognitiv terapi.

Anonymous poster hash: c6991...23d

Jeg er i hvert fall pisse sikker på at ingen terapeut anbefaler alkohol om det kan være en katalysator for anfallene dine.

Jeg har hatt flere kjærester med til dels tung angstproblematikk. Om jeg opplevde at det inntraff i forbindelse med beruselse mer enn én gang, og at dama fortsatt insisterte på å drikke, hadde det vært rett ut.

Edit: Han reagerer fortsatt totalt uakseptabelt.

Endret 2. september 2014 av nobilian

[Gjest Blomsterert]

Da bør han kutte ut drikking, til han har lært å kontrollere seg. Hvis dere skal fortsette å bo sammen. Evnt at han har forbud mot å komme hjem/være hjemme i alkoholpåvirket tilstand.

Tross alt, en dag kan han klare å drepe deg, så dette bør bli tatt på alvor, av dere begge.

Han må i alle fall ta kontakt emd ekspertise, som kan hjelpe han å takle dette på en god måte.

Ta til deg alt dette Pinkee skriver.

Samboeren din sin oppførsel er skremmende,ingen skal slå noen bevisstløse!

[AnonymBruker]

Dette er jo ikke normalt! Jeg har også angst, og noen ganger har jeg panikkanfall flere ganger daglig. Samboeren min holder rundt meg, forsøker å få tankene mine over på noe annet, kjører meg til legevakta når jeg er på mitt verste og vil til lege, spør hva han kan gjøre for at jeg skal få det bedre... Vet at han muligens er uvanlig snill og forståelsesfull, men typen din er virkelig ikke noe å samle på!

Anonymous poster hash: f0bc8...2ae

[AnonymBruker]

Jeg har fått mye behandling for angsten, og klarer nå å godta den. Jeg blir ikke redd anfallene, og dette året har jeg bare hatt to anfall (før kunne jeg ha 3-4 i måneden).

Uansett.. Jeg drakk litt alkohol i helgen (delte en flaske vin med søsteren min, og to cider). Visste egentlig at jeg ikke burde, da de siste fem ukene har vært harde, men det skjedde.

Jeg kom hjem og da slapp angsten seg løs.

Det verste som skjer er at jeg begynner å gråte, så hyperventilerer jeg og babler non stop om det som plager meg.

Jeg lå på sengen, og taklet det greit og holdt roen på en måte.

Men så kom kjæresten min hjem fra byen, midt oppi det her. Han ble ildsint, han truet med å knuse mac'en min om jeg ikke skjerpa meg. Da ble jeg jo stressa og hyperventilerte hyppigere... Han reagerte med å stå over meg og hyle, til slutt la han seg på meg og holdt meg fast mens han skreik inn i øret mitt.

Jeg fikk panikk, nesten klaustrofobi, så jeg sparket og vrei han vekk. Han fallt ut av sengen. Da gikk jeg på badet og roet meg i dusjen. Når jeg kom tilbake lå han og sov. Morningen etter var alt greit..

Han er klar over angsten min, og har vært med til psykolog og sosionom på infomøter osv.. Vi har vært sammen i fem år.

Men han reagerer med å bli aggressiv hver gang, en gang har han til og med slått meg så hardt at jeg besvimte..

Vi har snakket om oppførselen hans før, at det best om han bare trøster når jeg er sånn, at jeg bare trenger litt kjærlighet. Han vet ikke slev hvorfor han reagerer sånn. Jeg lurte på om vi kunne snakke om episoden i kveld, men det er deadlineday såh..

Hvorfor tror dere han blir så sint, og så voldelig?

Til vanlig er han en ganske rolig og behersket fyr. Det er noe av grunnen for st jeg elsker han, fordi han er så trygg til vanlig.

Anonymous poster hash: c6991...23d

Jeg har slitet mye psykisk selv og har heldigvis en kjærste som har lest om diagnosene mine og hører på det jeg sier, uansett hvor sint jeg blir på ting eller når jeg får angst, hever han aldri stemmen eller er utagerende fordi det vil bare gjøre situasjonen ENDA værre, skal jeg love deg. Hadde typen din brydd seg om deg, så hadde han ønsker (sammen med deg) kanskje finne ut av problemet. Han er tydeligvis med på å lage de, virker det som. Nei uff. Skaff deg en du fortjener og ikke tar deg for gitt. Han vil trykke deg ned over tid.

Anonymous poster hash: 337b1...a1d

[AnonymBruker]

Har ikke lest resten av tråden, men denne mannen er jo direkte slem! Hvordan kan du bare godta at noen behandler deg slik? Du må ha hatt en forferdelig barndom når du finner deg i sånt. Det er ikke slik det skal være i det hele tatt.

Anonymous poster hash: adbda...42b