Kjæresten min takler ikke angstanfallene mine

[AnonymBruker]

Han slår fordi han mister sine hemninger når han drikker alkohol. Det kan være at han blir veldig skremt av anfallene dine og tror at det er fremprovosert av at du har drukket alkohol og at dette får det til å klikke for han.

Sånn, da har jeg svart deg på nøyaktig det du spurte om.

Han har slått, han slår ikke.

Mener du at han klikker fordi han tror det er alkoholen "sin feil"? At det kunne vært unngått og at jeg var uansvarlig?

Anonymous poster hash: c6991...23d

[Gjest constance90]

Takk, ja det er kanskje noe sånt jeg har tenkt også. At han blacker ut på en måte?

Jeg klarer ikke fokusere på så veldig mye "utenfor meg selv" under anfallene, så jeg får liksom ikke helt med meg hva som skjer, jeg får bare med meg de mest markante hendelsene.

Sist var 22.desember. Anonymous poster hash: c6991...23d

Diitt siste anfall var 22desember? Da er det på tide at du ser sammenhengen mellom anfall og alkohol. Du sa i andre innlegg at du har bare ventet på et nytt anfall og når du da drikker mister du fysisk og psykisk kontroll. Leger og psykologer anbefaler absolutt avhold fram til behandlingene er ferdige. Det vil bare trigge deg videre selv når du drikker små mengder.

[Gjest constance90]

Han har slått, han slår ikke.

Mener du at han klikker fordi han tror det er alkoholen "sin feil"? At det kunne vært unngått og at jeg var uansvarlig?Anonymous poster hash: c6991...23d

Ja, du er uansvarlig som drikker.

[AnonymBruker]

Mange voldsmenn er ikke sinte og voldelige hele tiden. De er ofte kjempesnille i hverdagen, og så slipper de løs dyret i enkelte situasjoner (kan være alkohol, vanskelige følelser osv). Så vidt jeg vet, så ligger dette inni personen selv. Men når dyret slippes løs, så kjenner de ikke igjen seg selv, og legger da skylden på offeret sitt; "du provoserte meg", "hvorfor får du meg til å gjøre slike ting". Det gjør det lettere for dem å benekte det de har gjort, og å leve videre som om ingenting har skjedd. I ditt tilfelle, så trigges dyret hans av alkohol og kanskje redsel. Og så legger han skylden for det han har gjort på angsten din, og at du har valgt å drikke alkohol. Hadde han vært sammen med ei annen jente, kan det hende at han hadde funnet en annen unnskyldning. "Han typen så på deg, og jeg så du så flørtende tilbake". Om du velger å være sammen med denne voldsmannen, så må dere oppsøke hjelp! Og dere må være dønn ærlige med psykologen om at han er voldelig og at dere begge drikker alkohol og ikke har planer om å slutte med det. Vær obs på at det er farlig å være sammen med voldsmenn (og -kvinner), og at det ikke alltid går an å fikse hverandre selv, uten at noen går skadet i fra det. Anonymous poster hash: 6b33c...283

Han har ikke benektet slaget eller oppførselen sin, men han klarer ikke snakke ordentlig om det. Vi har pratet med terapauten min om slaget, og han har aldri beskyldt meg for å provosere frem noe. Men det kan virke spm han ikke kan helt forstå at han klarer å bli sånn. Han er ganske ydmyk og flau når vi har hatt temaet oppe for terapauten.

Anonymous poster hash: c6991...23d

Anonymous poster hash: c6991...23d

[Gjest]

Det er vel ikke akkurat det jeg har gjort?

Jeg håper ikke du har et familiemedlem eller en venn som kommer til å trenge din hjelp i en sånn situasjon.

Anonymous poster hash: c6991...23d

Du ber ikke om hjelp - du vil bare klage. Hadde du vært villig ti å gjøre noe så hadde du lyttet. Og hva vet du om jeg har familiemedlemmer som ikke får min hjelp? Jeg stiller 100% opp for de som er villige til å lytte og til å ta råd til etterretning. Du bare avfeier så ergo det er ikke noe vits.....

[AnonymBruker]

Han har ikke benektet slaget eller oppførselen sin, men han klarer ikke snakke ordentlig om det. Vi har pratet med terapauten min om slaget, og han har aldri beskyldt meg for å provosere frem noe. Men det kan virke spm han ikke kan helt forstå at han klarer å bli sånn. Han er ganske ydmyk og flau når vi har hatt temaet oppe for terapauten.

Anonymous poster hash: c6991...23d

Anonymous poster hash: c6991...23d

Men hva sa terapeuten om dette da?

Anonymous poster hash: 6b33c...283

[Gjest Blondie65]

Jeg tror alle har i seg en terskel der vi ville tydd til vold dersom vi ble redd nok. Dette er en selvforsvarsmekanisme - vi "slår oss ut" av en farlig situasjon. For noen er imidlertid denne terskelen feiljustert - man tyr til nødløsningen i feil situasjon.

Hva er truende med en kjæreste man er glad i? Bør det virkelig være slik at selvforsvarsmekanismene trår inn overfor en kjæreste slik at en føler for å utøve vold og frihetsbegrensning?

Svar på dette, trådstarter: hva skal til for at du skal slå han? Hva måtte han gjort?

Å ty til vold er å trå over en terskel - noen gjør det bare en eneste gang. Andre gjentar det.

Du har akkurat svart at sist gang han tydde til vold var 22.desember. Det er ikke et år siden, slik du først sa. Det er 8 måneder siden - 3/4 år. Betyr det at han i denne perioden ikke har sett angstanfallene dine mens han har drukket?

Han har et problem - men han vil ikke snakke om det. Han må det: la han gjøre ferdig dedlinen sin og så krever du at dere setter dere ned og snakker om opplevelsen. Hva skjedde i hodet hans, hvorfor sa det klikk? Fortell hvordan du opplever det og fortell han også at du ønsker å leve sammen med han men uten volden, hvordan skal han bidra til at det skjer, og hva er din rolle?

Jeg synes det er flott at du har arbeidet med angsten din. Nå må du også arbeide med tryggheten din for jeg antar at siden du kan datoen for forrige anfall så lever du i en frykt for at dette skal skje igjen. Der finnes både sinnemestring og familierådgivning for dere.

Og tilslutt: jeg er ingen voldelig person, men jeg har levd sammen med en som har angst. Jeg ville blitt veldig provosert hvis vedkommende gjorde noe som fremkalte angsten med vilje. Jeg hadde reagert med å la vedkommende slite med sitt eget angstanfall i fred, og gått fra stedet, ikke vold. Angstanfall er svært skremmende for de som er pårørende og det er viktig at man snakker sammen om hva som skjer, hvordan en skal hjelpe osv, når en ikke har anfall slik at en er forberedt når det skjer. Snakker dere sammen om dette?

[Gjest Blondie65]

Han har slått, han slår ikke.

Mener du at han klikker fordi han tror det er alkoholen "sin feil"? At det kunne vært unngått og at jeg var uansvarlig?Anonymous poster hash: c6991...23d

Det er bare han som kan svare på det, men ja!

Og han slår: sist gang nå nettopp, forrige gang 22.desember. Ikke påstå noe annet, du bare lurer deg selv. Eller tror du, uten videre at han aldri kommer til å slå igjen?

[Gjest nobilian]

Jeg ville slått opp og kommet meg vekk fra han om jeg var deg. Han er tydeligvis en du ikke kan stole på.

At du sliter med angst og får anfall er nok til at han klikker og slår er et tegn du ikke bør se lett på. Hva skjer om dere blir mer seriøse og får barn? Hva om du har en dårlig periode da?

Du har lært deg å leve med angsten og det er vel og bra. Ikke alle som greier det. Men du kan bli værre om du lever med en fyr som klikker bare du er dårlig.

Som jeg skrev over er det her et tegn du ikke bør se lett på. Du vet han kan være voldelig og at angsten din er det som får det til å komme frem nå. Men du kan ikke vite om det en annen gang er noe annet som utløser den voldelige siden hans.

Greit at du elsker den "snille" siden hans. Men greier du virkelig å være trygg sammen med en mann som du i teorien aldri kan vite når det klikker for? En som blir sur og forbannet fordi du lever med en sykdom du ikke alltid kan kontrollere?

Dette forholdet høres ut for meg som noe du bør tenke flere ganger over og finne en løsning. Ingen kan leve slik du gjør.

Dette. Og - slutt å drikke. Nå.

[AnonymBruker]

Diitt siste anfall var 22desember? Da er det på tide at du ser sammenhengen mellom anfall og alkohol. Du sa i andre innlegg at du har bare ventet på et nytt anfall og når du da drikker mister du fysisk og psykisk kontroll. Leger og psykologer anbefaler absolutt avhold fram til behandlingene er ferdige. Det vil bare trigge deg videre selv når du drikker små mengder.

Jeg drakk ikke alkohol da jeg hadde anfall i desember, det var fordi jeg så et familiemedlem banke opp moren min. Det samme familiemedlemmet så jeg i en barnebursdag (første gang siden desember), så det mennesket er sammenhengen.

Jeg er ferdig i behandling, og har vært ferdig siden mars. Jeg er klar over "risken" med alkohol, og jeg følte meg trygg i omgivelsene da jeg drakk alkohol. Jeg holdt det rolig, og jeg følte meg sikker. Selv om jeg visste at jeg var urolig, og at det lå et angstanfall baki der tenkte jeg at ting ville gå bra. Jeg følte meg kanskje litt sterkere og litt mer selvsikker enn det jeg var. Samtidig ser jeg ikke på angstanfallene som et nederlag.

Det virker som dere skal ha angsten til å være noe livsfarlig, noe jeg bør frykte og unngå for alle penga. Stikk i strid mot det jeg har lært av terapautene og i kognitiv terapi.

Anonymous poster hash: c6991...23d

[AnonymBruker]

Det er bare han som kan svare på det, men ja!

Og han slår: sist gang nå nettopp, forrige gang 22.desember. Ikke påstå noe annet, du bare lurer deg selv. Eller tror du, uten videre at han aldri kommer til å slå igjen?

Jeg har ikke skrevet at han slo 22.desember.. Han var ikke der engang, angstanfallene hadde ingenting med han eller alkohol å gjøre den kvelden altså.

(Svarer snart på innlegget du skrev over, bare følte dette trengte rettelsetteøse før andre spinner videre)

Anonymous poster hash: c6991...23d

Anonymous poster hash: c6991...23d

[Gjest Blondie65]

Jeg vet vel egentlig ikke hvordan du bør håndtere et begynnende angstanfall. Der bør du lytte til terapeuten din. Men det er et faktum at du risikerer vold fra kjæresten din når du har angstanfall, spesielt risikofylt hvis han drikker. Hvordan har du tenkt å løse det?

Jeg synes det er flott at du ikke lar angsten hindre deg i å leve. Men jeg synes likevel det er rart at du orker å leve i et slikt miljø med frykt for stadig vold som blir trigget av angsten din. Det er dette du bør gripe tak i. At terapeuten din ikke vil dvele så mye med volden skjønner jeg, det handler om å fortsette å ha deg som klient. Dessuten antar jeg at du har bagatellisert dette ganske kraftig.

Forøvrig:

Hvor mange ganger har han slått, og hvor ofte er det? Er det stadig oftere?

[Gjest Blondie65]

Jeg har ikke skrevet at han slo 22.desember.. Han var ikke der engang, angstanfallene hadde ingenting med han eller alkohol å gjøre den kvelden altså.

(Svarer snart på innlegget du skrev over, bare følte dette trengte rettelsetteøse før andre spinner videre)Anonymous poster hash: c6991...23d Anonymous poster hash: c6991...23d

Hva skjedde 22.desember da?

Du skrev at du hadde anfall en gang i måneden nå mot flere ganger i måneden tidligere - så hva var spesielt med 22.desember anfallet?

[AnonymBruker]

Nei, jeg fortsetter med alkohol på samme måte som før. Og nei, jeg skal ikke komme meg vekk fra han.

Anonymous poster hash: c6991...23d

Da skjønner jeg ikke hvorfor du skriver her. Du har fått mange gode råd, men ingen av dem tar du til deg. Det finnes ikke noen magisk løsning på dette annet enn det folk har foreslått her.

Anonymous poster hash: 8f119...3d2

[AnonymBruker]

Jeg vet vel egentlig ikke hvordan du bør håndtere et begynnende angstanfall. Der bør du lytte til terapeuten din. Men det er et faktum at du risikerer vold fra kjæresten din når du har angstanfall, spesielt risikofylt hvis han drikker. Hvordan har du tenkt å løse det?

Jeg synes det er flott at du ikke lar angsten hindre deg i å leve. Men jeg synes likevel det er rart at du orker å leve i et slikt miljø med frykt for stadig vold som blir trigget av angsten din. Det er dette du bør gripe tak i. At terapeuten din ikke vil dvele så mye med volden skjønner jeg, det handler om å fortsette å ha deg som klient. Dessuten antar jeg at du har bagatellisert dette ganske kraftig.

Forøvrig:

Hvor mange ganger har han slått, og hvor ofte er det? Er det stadig oftere?

Jeg gikk i terapi hos Dps, så jeg var ikke en "betalende klient" som måtte holdes der videre. Nå har jeg ikke hatt frukt for vold fra kjæresten min på langt over et år, men helgens episode var en tankevekker, derfor spurte jeg her for å få et nyansert blikk på oppførselen hans.

Jeg tror at om jeg har bedre kunnskap om slike reaksjoner, så skaper det bedre grunnlag for meg å kunne kommunisere med han om dette.

Han har slått en gang.

I desember ble moren min banket av et familiemedlem, det ble jeg vitne til, ringte politiet og har nå "ødelagt hele familien". Vi var samlet i barnebursdag for første gang, og tankene rundt det utløste angsten min.

Anonymous poster hash: c6991...23d

[AnonymBruker]

Hva skjedde 22.desember da?

Du skrev at du hadde anfall en gang i måneden nå mot flere ganger i måneden tidligere - så hva var spesielt med 22.desember anfallet?

Jeg skrev at jeg hadde to anfall i løpet av det siste året, mot 3-4 i måneden før.

Anonymous poster hash: c6991...23d

[Gjest constance90]

Jeg drakk ikke alkohol da jeg hadde anfall i desember, det var fordi jeg så et familiemedlem banke opp moren min. Det samme familiemedlemmet så jeg i en barnebursdag (første gang siden desember), så det mennesket er sammenhengen.

Jeg er ferdig i behandling, og har vært ferdig siden mars. Jeg er klar over "risken" med alkohol, og jeg følte meg trygg i omgivelsene da jeg drakk alkohol. Jeg holdt det rolig, og jeg følte meg sikker. Selv om jeg visste at jeg var urolig, og at det lå et angstanfall baki der tenkte jeg at ting ville gå bra. Jeg følte meg kanskje litt sterkere og litt mer selvsikker enn det jeg var. Samtidig ser jeg ikke på angstanfallene som et nederlag.

Det virker som dere skal ha angsten til å være noe livsfarlig, noe jeg bør frykte og unngå for alle penga. Stikk i strid mot det jeg har lært av terapautene og i kognitiv terapi. Anonymous poster hash: c6991...23d

Jeg sa ikke at du drakk i desember. Jeg sier at det er 8 måneder siden sist sammenbrudd og du fikk det i forbindelse med at du drakk alkohol. Når du vett du har anfall som ligger og ulmer, hvorfor tar du ikke tak i det på en ordentlig måte? Det er egentlig tydelig at du ikke er ferdig når du forsatt får anfall, og spesielt når du ikke har fysisk kontroll. Det er ikke nederlag å få anfall men du bør jo takle problemet istedet for å skyve det bort, noe du faktisk gjør.

Hadde jeg vært deg hadde jeg sluttet å drikke, og spesielt helt til du ikke har "anfall baki der".

[AnonymBruker]

Da skjønner jeg ikke hvorfor du skriver her. Du har fått mange gode råd, men ingen av dem tar du til deg. Det finnes ikke noen magisk løsning på dette annet enn det folk har foreslått her.

Anonymous poster hash: 8f119...3d2

Jeg fikk mange råd om ting jeg ikke spurte om, men nå er det flere som har skrevet gode og konstruktive innlegg til meg. Og det var det jeg lette etter, det setter jeg pris på at folk tar seg tiden til.

Anonymous poster hash: c6991...23d

[AnonymBruker]

Jeg sa ikke at du drakk i desember. Jeg sier at det er 8 måneder siden sist sammenbrudd og du fikk det i forbindelse med at du drakk alkohol. Når du vett du har anfall som ligger og ulmer, hvorfor tar du ikke tak i det på en ordentlig måte? Det er egentlig tydelig at du ikke er ferdig når du forsatt får anfall, og spesielt når du ikke har fysisk kontroll. Det er ikke nederlag å få anfall men du bør jo takle problemet istedet for å skyve det bort, noe du faktisk gjør.

Hadde jeg vært deg hadde jeg sluttet å drikke, og spesielt helt til du ikke har "anfall baki der".

Som jeg skrev så trodde jeg faktisk at jeg var sterkere enn det som viste seg. Jeg har nok ikke koblet selvfølelsen og sikkerheten sammen helt ordentlig enda. Jeg ser på det som lærdom og tar helt klart følelsene mine ang det mer på alvor beste gang. Men skjedd er skjedd, og jeg fikk meg en vekker.

Anonymous poster hash: c6991...23d

[Gjest BettyBoop]

Høres ut som om tyoen din sliter psykisk og. Han reagerer ikke normalt i det hele tatt. Du har ikke godt av å være med han. Du trenger en osykistk sterk person som vet hvordan han skal håndtere angsten din. Ikke en som klikker og gjør ting verre. Og det at han slår er på ingen måte greit.