Når er det riktig å selge hesten?

[AnonymBruker]

Da jeg kjøpte min første hest så kjøpte jeg en ex-traver. Den er nå 16 år og kan ikke brukes i sprang pga beinplager. Veldig fornøyd med hesten, men nå har det gått noen år og jeg kjenner på at jeg ønsker å utvikle meg mer. Ønsker meg derfor en ridehest som jeg kan lære mer av/utvikle meg sammen med. Men synes det er en veldig vanskelig avgjørelse, da jeg er glad i hesten min. Jeg har ikke råd til å eie to hester heller. Er det noen med noe gode råd/som har erfaring med dette?

Anonymous poster hash: b6b1f...17f

[Gjest Gaea]

Jeg hadde beholdt den hesten jeg hadde frem til den ikke lenger levde. Delvis fordi det å utvikle seg ikke er noe som haster, delvis fordi man (forhåpentligvis) er glad i den man har, delvis fordi man tar på seg et ansvar som helst skal være livet ut - vet det ikke er like vanlig med hest som med hund/katt/etc - men hvorfor ikke?, og ikke minst dels fordi markedet for 16 år gamle ex-travere er... Vel, det er få som er interessert, og av dem som kunne vært det er det få jeg hadde solgt min hest til (typisk folk som vil ha billig hest bare).

[Macro]

Heihei

Vi er mange som har vert der du er nå. Du må rett og slett veie for og imot. Viss du beholder hesten, kommer du da til å ha oppriktig glede av den? Jeg var i samme situasjon som deg. Hesten ble mindre og mindre brukt, og det ble et ork å dra i stallen etterhvert. Hun ble solgt og jeg skaffet ny. Hadde denne en eriode og kjøpte enda en. Etter fire år var begge solgt.

 

I dag sitter jeg her og angrer dypt. Jeg kommer aldri noen sinne til å få tak i en slik hest igjen, og det forholdet vi hadde var unikt. Ingen stevner, kurs eller resultater kan veie opp for det jeg hadde i ex-traveren. Jeg har grått mye for den hesten, selv om jeg vet hun har det godt hos sin nye eier.

 

Du må rett og slett finne ut hva du vil. Er du fornøyd med å ha den hesten du er glad i, eller vil du virkelig opp og frem? Men lov meg at du tenker nøye igjennom det. Jeg mener ikke at det er galt å selge, men tenk NØYE igjennom det

[AnonymBruker]

Heihei

Vi er mange som har vert der du er nå. Du må rett og slett veie for og imot. Viss du beholder hesten, kommer du da til å ha oppriktig glede av den? Jeg var i samme situasjon som deg. Hesten ble mindre og mindre brukt, og det ble et ork å dra i stallen etterhvert. Hun ble solgt og jeg skaffet ny. Hadde denne en eriode og kjøpte enda en. Etter fire år var begge solgt.

 

I dag sitter jeg her og angrer dypt. Jeg kommer aldri noen sinne til å få tak i en slik hest igjen, og det forholdet vi hadde var unikt. Ingen stevner, kurs eller resultater kan veie opp for det jeg hadde i ex-traveren. Jeg har grått mye for den hesten, selv om jeg vet hun har det godt hos sin nye eier.

 

Du må rett og slett finne ut hva du vil. Er du fornøyd med å ha den hesten du er glad i, eller vil du virkelig opp og frem? Men lov meg at du tenker nøye igjennom det. Jeg mener ikke at det er galt å selge, men tenk NØYE igjennom det

Tusen takk for svar! Er så godt å høre fra andre hestefolk som har vært der selv. Nå fikk jeg i hvert fall ikke lyst til å selge henne, etter å ha hørt historien din. Jeg er jo så glad i henne også og klarer ikke tanken på at hun kommer et sted der hun ikke får det like bra som hos meg.

Anonymous poster hash: b6b1f...17f

[AnonymBruker]

Jeg hadde beholdt den hesten jeg hadde frem til den ikke lenger levde. Delvis fordi det å utvikle seg ikke er noe som haster, delvis fordi man (forhåpentligvis) er glad i den man har, delvis fordi man tar på seg et ansvar som helst skal være livet ut - vet det ikke er like vanlig med hest som med hund/katt/etc - men hvorfor ikke?, og ikke minst dels fordi markedet for 16 år gamle ex-travere er... Vel, det er få som er interessert, og av dem som kunne vært det er det få jeg hadde solgt min hest til (typisk folk som vil ha billig hest bare).

Ja, du har nok rett i at markedet er dårlig nå. Så kanskje det et best å vente litt. Takk for at du svarte!

Anonymous poster hash: b6b1f...17f

[Macro]

 

Tusen takk for svar! Er så godt å høre fra andre hestefolk som har vært der selv. Nå fikk jeg i hvert fall ikke lyst til å selge henne, etter å ha hørt historien din. Jeg er jo så glad i henne også og klarer ikke tanken på at hun kommer et sted der hun ikke får det like bra som hos meg.

Anonymous poster hash: b6b1f...17f

 

Du gjør det som er riktig for deg Å ha hest er en berg-og-dalbane, det vet alle hesteeiere. Og jeg tror alle tenker i blant at man kunne komt lenger/hatt det bedre med en annen hest, men så kommer de gode øyeblikkene og alt er fint igjen. Skulle ønske jeg var i dine sko nå, og kunne tatt det riktige valget

[Gjest Gaea]

 

Ja, du har nok rett i at markedet er dårlig nå. Så kanskje det et best å vente litt. Takk for at du svarte!

Anonymous poster hash: b6b1f...17f

 

Mente egentlig ikke akkurat nå, men generelt for den type hest. De fleste vil jo ha både yngre hest og ridehest (hvis man ikke driver med trav, men det er vel heller ikke aktuelt med ex-traver), så de aller fleste som velger en slik hest er enten 1) totalt forelsket i personligheten, eller 2) har ikke så god økonomi. Mest av sistnevnte. Men man kan jo ha flaks da - men som sagt, jeg hadde ikke turt.

[Queen of the world]

 

Da jeg kjøpte min første hest så kjøpte jeg en ex-traver. Den er nå 16 år og kan ikke brukes i sprang pga beinplager. Veldig fornøyd med hesten, men nå har det gått noen år og jeg kjenner på at jeg ønsker å utvikle meg mer. Ønsker meg derfor en ridehest som jeg kan lære mer av/utvikle meg sammen med. Men synes det er en veldig vanskelig avgjørelse, da jeg er glad i hesten min. Jeg har ikke råd til å eie to hester heller. Er det noen med noe gode råd/som har erfaring med dette?

Anonymous poster hash: b6b1f...17f

 

 

Folk kjøper og selger heser akkuart som vi bytter klær, synes dette er tragisk. Når du faktisk kjøper deg en hest og blir bundet til den er der ikke slik som vi bytter en genser. Hesten har også følelser. Dette skulle du ha tenkt på før du kjøpte hesten. Fatter at du vil viderutvikler deg.  Har du prøvd å finne billige stall plasser til den? slik at du få råd til en hest til? eller kan du ha en til  hest  på halvfór? 

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri klart å selge hesten min. Hun er nå hele 36 år. Men jeg har aldri ønsket noen ridekarriere, da, jeg har kun ridd på tur og hatt hest for kosens skyld, pluss at jeg har deltatt på småstevner. Kunne hoppe med henne til hun var ca 24-25, så hun fungerte lenge optimalt, egentlig. Merket ikke alderen før hun var rundt tredve, og først de siste par årene har aktiviteten blitt veldig begrenset, sånn at det er flere leieturer enn rideturer for eksempel.

 

Så det kommer jo litt an på hvor viktig det å satse er for deg. Har du råd til å vente i ti år med å fortsette sprangkarrieren? 20? Å beholde hesten hele sitt liv kan faktisk bli veldig lenge, og det er på godt og vondt. Du får tiden sammen med et individ som har betydd mye for deg, du vet hesten har det godt hos deg, men du får også se et langsomt forfall, oppleve sykdom og til slutt måtte ta en grusom avgjørelse, noe du slipper om du selger. 

 

Jeg kjøpte min hest da hun var 18 (kjente henne fra før), så jeg var aldri ute etter noen hest å nå langt med. Men 18 år senere har jeg henne fremdeles. Det er ting du går glipp av, sakte. Det er ti år siden jeg hoppa et hinder, tre år siden jeg galopperte...Det er trist og vanskelig å beholde lenge også. Til tross for at helsa til min hest har holdt veldig bra og at hun er lite syk er det jo mye som skjer med en gammel kropp.

 

Kanskje du kunne fått noen til å ha din på halvfor slik at du hadde hatt litt bedre økonomi til begge? Selv om jeg syns det er tungt å se veien mot slutten ville jeg aldri solgt henne, fordi jeg har valgt å gi henne et liv hos meg. Å ta meg av henne. Da må jeg takle alt det innebærer.

 

Lykke til!

 

Ps: Skriver som ab fordi det er ikke så mange med akkurat DEN hestehistorien og vil ikke knytte den til brukeren slik at folk som kjenner meg vet hvem jeg er på forumet.

Anonymous poster hash: b0b9a...387

[Sirah]

Nå skal jeg snu litt på det jeg da. Jeg syntes personlig det er for FÅ som selger hesten sin!

 

Alle hester er gode og dårlige på hver sine ting. Dersom rytterens og hestens interesseområder "krasjer" så syntes jeg det i mange tilfeller er mer rettferdig ovenfor hesten å selge, enn å skulle holde på med noe den kanskje ikke liker så godt, ikke er noe flink til eller ikke oppnår mestringsfølelse i. Dersom det er denne grenen rytteren brenner for å holde på med så er det kanskje bedre å kjøpe en hest som egner seg til dette bruket? Sier IKKE at dette gjelder deg TS, snakker generelt

 

Vil man holde på med sprangridning så kjøper man seg en spranghest. Vil du ri gangeartskonkurranser kjøper du en islandshest og vil du ri distanse på høyt nivå kikker du etter en arabertype. Så enkelt er det faktisk. Eks-traveren er en flott allroundhest som kan egne seg i de fleste grener på lavere nivå, men dersom du ønsker å satse så er det mer rettferdig både ovenfor deg selv og hesten å finne en hest som har bedre forutsetninger for å kunne gjøre jobben.

 

Jeg har selv solgt hester som ikke har egnet seg til mitt bruk/jeg har manglet kjemi med, men også beholdt hester som har betydd alt i hele verden for meg. Min fordel er at jeg som regel har hatt mulighet til å ha mer enn en. 

 

Dersom det er en spranghest du ønsker så er det IKKE noe galt i å selge den du har. Å ha hest koster så mye penger og så mye tid at det SKAL være morsomt. Jeg kunne aldri sittet med en rein turhest da dette ikke er det jeg syntes det er gøy å holde på med. Jeg hadde mistet interessen raskt noe som hadde vært fryktelig dårlig gjort ovenfor hesten min. Missforstå meg rett, jeg rir gjerne på tur, men det er ikke det jeg syntes er gøyest

 

Ta deg en tur i tenkeboksen TS. Markedet for eks-travere er som mange sier veldig dårlig. Det er ikke sikkert du får solgt, men om hesten ikke er god i beina så er det kanskje ikke så mye å selge videre uansett? Dette er et spm bare du kan svare på 

[Gjest Gaea]

Nå skal jeg snu litt på det jeg da. Jeg syntes personlig det er for FÅ som selger hesten sin!

Folk selger jo hestene sine i hytt og pine, det er da virkelig et ikke-eksisterende ''problem''.

Mange tenker heller ikke over at hester også knytter sterke bånd - ikke bare til deg, men til flokken den er i. Mye flytting er ikke rettferdig da, synes jeg.

Men altså, hvorfor skiller egentlig hester seg så mye ut fra f.eks. hund og katt? Hvis man bytter hund annenhvert år kan man banne på at folk reagerer, med hest er det helt normalt. Uten noen som helst grunn enn av diverse sporter er viktigere enn det å faktisk ha hest.

Man lærer masse av å ha hester som krever mer jobb og læring enn en ''ferdig'' spranghest/dressurhest/whatever. Man kan føle en bedre kontakt og styrke båndet mellom hesten man har dersom det faktisk er det man fokuserer på, i stedet for å fokusere på at du må bruke et år eller to mer på å komme til samme dressurklasse som du kunne gjort nå med en annen hest. De aller fleste i Norge konkurrerer fordi det er gøy, vi konkurrerer for sløyfer og gavekort på 200 - det er jo ikke viktig? Det er jo ikke sånn at det å konkurrere i LA i stedet for LC er så utrolig mye mer givende?

Jeg fikk i hvert fall en aha-opplevelse mtp. hva som faktisk er mine prioriteringer den gangen jeg nærmest fikk kastet en Grand Prix-hest etter meg. Jo da, det hadde vært gøy det også, men da måtte jeg faktisk selge den jeg hadde. En hest jeg i utgangspunktet ikke følte noen kjemi med uansett, selv etter et par år. Så skjedde litt av hvert, jeg sluttet å konkurrere og fokuserte mer på å kose meg med han, og lærte og utviklet meg faktisk utrolig mye (lærte ikke mange flere dressurøvelser, nei - men mer om kroppspråk, kommunikasjon, lek, biomekanikk, pedagogikk, i det hele tatt). Og jo da, hesten jeg hadde slitt med og ikke følte kjemi med, ble den beste hesten jeg noen gang har vært borti. Hadde det kjempefint vi, så fort jeg klarte å fokusere på forholdet mellom mennesket og hest i stedet for neste dressurklasses øvelser.   

Og jeg er nesten helt sikker på at dersom man har null kvaler ved å selge en hest man har hatt i mange år tyder det på at man ikke har fokusert så veldig mye på selve hesten. Kanskje man har fokusert konkurranse, kanskje alle personlighetstrekk man ikke helt liker/forstår (i stedet for å jobbe med det), kanskje alle tingene som tar litt lenger tid/er litt vanskelig for akkurat den hesten (i stedet for å jobbe med det)... Jeg kunne nok hatt hvilken som helst hest i hele verden og blitt utrolig glad i akkurat den - fornøyd med å ha akkurat den (selv om jeg ikke bare rir på tur), selv om det tar lenger tid og krever mer jobb med noen.

 

[Sirah]

Folk selger jo hestene sine i hytt og pine, det er da virkelig et ikke-eksisterende ''problem''.

Mange tenker heller ikke over at hester også knytter sterke bånd - ikke bare til deg, men til flokken den er i. Mye flytting er ikke rettferdig da, synes jeg.

Men altså, hvorfor skiller egentlig hester seg så mye ut fra f.eks. hund og katt? Hvis man bytter hund annenhvert år kan man banne på at folk reagerer, med hest er det helt normalt. Uten noen som helst grunn enn av diverse sporter er viktigere enn det å faktisk ha hest.

Man lærer masse av å ha hester som krever mer jobb og læring enn en ''ferdig'' spranghest/dressurhest/whatever. Man kan føle en bedre kontakt og styrke båndet mellom hesten man har dersom det faktisk er det man fokuserer på, i stedet for å fokusere på at du må bruke et år eller to mer på å komme til samme dressurklasse som du kunne gjort nå med en annen hest. De aller fleste i Norge konkurrerer fordi det er gøy, vi konkurrerer for sløyfer og gavekort på 200 - det er jo ikke viktig? Det er jo ikke sånn at det å konkurrere i LA i stedet for LC er så utrolig mye mer givende?

Jeg fikk i hvert fall en aha-opplevelse mtp. hva som faktisk er mine prioriteringer den gangen jeg nærmest fikk kastet en Grand Prix-hest etter meg. Jo da, det hadde vært gøy det også, men da måtte jeg faktisk selge den jeg hadde. En hest jeg i utgangspunktet ikke følte noen kjemi med uansett, selv etter et par år. Så skjedde litt av hvert, jeg sluttet å konkurrere og fokuserte mer på å kose meg med han, og lærte og utviklet meg faktisk utrolig mye (lærte ikke mange flere dressurøvelser, nei - men mer om kroppspråk, kommunikasjon, lek, biomekanikk, pedagogikk, i det hele tatt). Og jo da, hesten jeg hadde slitt med og ikke følte kjemi med, ble den beste hesten jeg noen gang har vært borti. Hadde det kjempefint vi, så fort jeg klarte å fokusere på forholdet mellom mennesket og hest i stedet for neste dressurklasses øvelser.   

Og jeg er nesten helt sikker på at dersom man har null kvaler ved å selge en hest man har hatt i mange år tyder det på at man ikke har fokusert så veldig mye på selve hesten. Kanskje man har fokusert konkurranse, kanskje alle personlighetstrekk man ikke helt liker/forstår (i stedet for å jobbe med det), kanskje alle tingene som tar litt lenger tid/er litt vanskelig for akkurat den hesten (i stedet for å jobbe med det)... Jeg kunne nok hatt hvilken som helst hest i hele verden og blitt utrolig glad i akkurat den - fornøyd med å ha akkurat den (selv om jeg ikke bare rir på tur), selv om det tar lenger tid og krever mer jobb med noen.

 

 

Jeg er på veldig mange måter enig med deg, men det finnes nok av ryttere der ute som sitter med en hest som blir feil for dem. Kanskje er de redde for hesten, mangler totalt kjemi eller ønsker mye mer enn hesten både mentalt og fysisk er i stand til.

 

Dersom målet ditt er å konkurrere i 1,30 og hesten din ikke liker å hoppe eller har en skade som gjør at den ikke har kapasitet for noe mer enn 0,80 så har man feil hest. Denne hesten vil da mest sannsynlig kunne få et bedre liv hos en eier som ikke har ønsker og mål som hesten ikke kan matche uansett hvor hardt og lenge du trener.

 

Nei, de fleste av oss kommer aldri til å ri grand prix uansett. De ferreste av oss trenger ingen grand prixhest. Jeg har hatt to grand prixhester selv, og en hest med et sånt temperament og kapasitet har jeg ikke lenger behov for. 

 

Jeg har jobbet fulltid med ridehester i over 10 år og har mang en gang sett ekvipasjer som bare har vært fullstendig feil. Etter en stund har rytter innsett dette selv og solgt hesten og kjøpt seg ny. Ofte har både hest og rytter blomstret opp når ekvipasjene har blitt byttet om.

 

Men å kjøpe og selge oftere enn andre bytter sokker, DET syntes jeg overhodet ikke noe om.

[HerKommerMummi]

Folk kjøper og selger heser akkuart som vi bytter klær, synes dette er tragisk. Når du faktisk kjøper deg en hest og blir bundet til den er der ikke slik som vi bytter en genser. Hesten har også følelser. Dette skulle du ha tenkt på før du kjøpte hesten. Fatter at du vil viderutvikler deg.  Har du prøvd å finne billige stall plasser til den? slik at du få råd til en hest til? eller kan du ha en til  hest  på halvfór? 

Så du mener at hvis man kjøper seg en hest så har man forpliktet seg til å ha den hele den liv?