Irriterende at hun har fått baby >:(

[peppermyntete]

Vi var enige om at det var svært unødvendig å avskrive venner når man ble gravid. Det var alt. Og hvis hun "synes synd på meg" fordi jeg synes det er vanskelig å tenke på en barnløs fremtid, hvorfor vil hun KUN ta kontakt ved å sende meg bilder av babyting, og ikke engang svare meg ellers?

Anonymous poster hash: 476ed...f58

Men er du sikker på at hun har oppfattet det sånn? Kanskje sender hun deg også bare slike fellesmeldinger/snaps uten å tenke over det. Men at hun rett og slett ikke svarer deg synes jeg er frekt. Reis på besøk til henne og ta en rolig prat om dette?

[AnonymBruker]

Men er du sikker på at hun har oppfattet det sånn? Kanskje sender hun deg også bare slike fellesmeldinger/snaps uten å tenke over det. Men at hun rett og slett ikke svarer deg synes jeg er frekt. Reis på besøk til henne og ta en rolig prat om dette?

Jeg tror det er mer gjennomtenkt dessverre. Hun kan være ganske så kjip hvis hun først setter seg opp mot noen. Hun har ved en anledning truet med å banke dritten ut av meg på fylla, samtidig som hun lirte ut av seg hvor jævlig jeg var som person.

Jeg bare forstår ikke hvorfor det er greit å gjøre sånn. La meg nå i det minste være HELT i fred da. Og ikke bry meg med hvor fint alt er, uten at jeg egentlig får ta del i det, enda så nære vi en gang var.

Med det sagt, jeg har forsøkt å vise henne glede på hennes vegne, iallefall før jeg skjønte at hun hadde bestemt seg for å ignorere meg. Hun derimot har ikke vært i nærheten av å i det hele tatt kommentere at jeg har fått meg kjæreste i løpet av det siste året.

Og nei, jeg kan faktisk ikke besøke henne for hun flyttet rett før babyen kom og jeg vet ikke hvor hun bor lenger.

Beklager altså, men jeg greier ikke å unne henne dette lenger. Ikke greier jeg å se hvorfor det er urimelig av megheller.

Anonymous poster hash: 476ed...f58

[AnonymBruker]

Hadde droppa henne for godt.

Anonymous poster hash: 12a7f...ece

[Gjest krokodillen]

Kommer til å få mye pes for dette antar jeg

Hadde en gang en venninne, vi var utrolig nære. Vi snakket ofte om hvor synd det er at man mister venner i det øyeblikket de får barn, for man blir liksom plutselig så mye mer voksen og erfaren uavhengig av faktisk alder. Vi uten barn vi "forstår ikke", vi. Hun bedyret så inderlig at vi skulle ALLTID pleie vennskapet vårt og aldri skilles uansett hvor mange barn. Noe jeg var fullstendig enig i.

Det som i perioder irriterte meg med henne var at hun var så usannsynlig uforsiktig. Hver eneste måned var det drama fordi hun var "sen", og det var krise fordi hun ville ikke ha barn, og hun hadde jo ingenting på stell. Ikke engang en kjæreste, stort sett. Hver eeeeneste gang sa jeg at hvis hun virkelig ikke ville måtte hun ta seg sammen og få prevansjonen sin i orden. Men neida. Og hva skjedde? Joda, hun ble gravid. Ikke spesielt overraskende.

Hun vet at jeg alltid har vært litt redd for at jeg ikke skal være så heldig å få meg en mann og barn, men likevel ble det slik at hun KUN har tatt kontakt via snap for å dele babymage, babytøy, babyditt, babyfaensdatt. Utover det avskrev hun meg totalt bokstavelig talt dagen etter hun fortalte meg at hun var gravid!! For no obvoius reason. Hun tar aldri kontakt, og har ikke svart på en jævla henvendelse fra meg.

Nå ser jeg hun deler hvor idyllisk og flott alt er til en hver jævla tid. Men jeg vet jo hva som skjuler seg bak. En ustabil, utro kjæreste blant annet. Null utdannelse. Ingen jobb.

Har mest lyst til å blokkere henne fullstendig, men tenker det blir å synke på hennes nivå? Eller?

Forstår ikke hvorfor hun skal være så heldig å få barn, mens jeg sikkert blir sittende barnløs livet ut... Klarer ikke være glad på hennes vegne når hun har gjort som hun har gjort

Åh, grrrrr!!!!!

Anonymous poster hash: 7e9f8...6bb

jeg var enig med dg helt til jeg leste slutten på innlegget ditt. du virker egentlig bare bitter fordi du ikke har barn mens hu har det

[A.T.]

Kommer til å få mye pes for dette antar jeg

Hadde en gang en venninne, vi var utrolig nære. Vi snakket ofte om hvor synd det er at man mister venner i det øyeblikket de får barn, for man blir liksom plutselig så mye mer voksen og erfaren uavhengig av faktisk alder. Vi uten barn vi "forstår ikke", vi. Hun bedyret så inderlig at vi skulle ALLTID pleie vennskapet vårt og aldri skilles uansett hvor mange barn. Noe jeg var fullstendig enig i.

Det som i perioder irriterte meg med henne var at hun var så usannsynlig uforsiktig. Hver eneste måned var det drama fordi hun var "sen", og det var krise fordi hun ville ikke ha barn, og hun hadde jo ingenting på stell. Ikke engang en kjæreste, stort sett. Hver eeeeneste gang sa jeg at hvis hun virkelig ikke ville måtte hun ta seg sammen og få prevansjonen sin i orden. Men neida. Og hva skjedde? Joda, hun ble gravid. Ikke spesielt overraskende.

Hun vet at jeg alltid har vært litt redd for at jeg ikke skal være så heldig å få meg en mann og barn, men likevel ble det slik at hun KUN har tatt kontakt via snap for å dele babymage, babytøy, babyditt, babyfaensdatt. Utover det avskrev hun meg totalt bokstavelig talt dagen etter hun fortalte meg at hun var gravid!! For no obvoius reason. Hun tar aldri kontakt, og har ikke svart på en jævla henvendelse fra meg.

Nå ser jeg hun deler hvor idyllisk og flott alt er til en hver jævla tid. Men jeg vet jo hva som skjuler seg bak. En ustabil, utro kjæreste blant annet. Null utdannelse. Ingen jobb.

Har mest lyst til å blokkere henne fullstendig, men tenker det blir å synke på hennes nivå? Eller?

Forstår ikke hvorfor hun skal være så heldig å få barn, mens jeg sikkert blir sittende barnløs livet ut... Klarer ikke være glad på hennes vegne når hun har gjort som hun har gjort

Åh, grrrrr!!!!!

Anonymous poster hash: 7e9f8...6bb

Det er alltid trist å føle at man mister nære venner, spesielt dersom det er fordi de får barn og/eller stifter familie. I ditt tilfellet kan det virke som (med forbehold om at dette er nettet og man kan umulig vite alle sider ved en sak) om du akkurat nå kanskje er mer såret enn sjalu? Det at veninnen din har vært uforsiktig med prevensjon var hennes valg og at hun nå er lykkelig på tross av konsekvensene er i utganspunktet noe som bra for henne. På en annen side har du lov til å utrykke bekymring for hennes livssituasjon, når du vet om faktorer (utroskap, at hun ikke har egen inntekt osv.) som kan føre til at hun blir ulykkelig på sikt.

Hvis det er slik at du ønsker noen konkrete råd (og innlegget ditt ikke kun er en utblåsning, noe som i seg selv er helt greit:) er det noe jeg kan bidra med utgangspunkt i egne opplevelser. Jeg har ikke alltid utrykkt umiddelbar glede over veninners graviditet, nettopp fordi det har vært ulike ting i livene deres (økonomisk stabilitet, utdannelse, jobb), som har gjort at det ikke var det ideelle tidspunktet å få barn på. Men til syvende og sist er det deres valg og som en nær veninne er du en del av livet deres. Det er også veldig hyggelig å ta del i barnas oppvekst og se hvordan de blir større for hver dag som går, man lærer en del av det også. Jeg er enig med deg om at det av og til kan bli litt mye deling av baby-relaterte ting på sosiale medier til tider, spesielt for oss som ikke selv har barn. Det kan også oppleves som veldig sårende at venner som du før kunne prate om alt med, ikke lenger virker som om de er så interessert i ditt liv. Du må likevel huske på at for mødre (eller fedre) som er hjemme hele dagen er dette hverdagen og de skal kunne snakke med deg om den.

Den første perioden er likevel en forbigående fase og det er derfor veldig viktig at du snakker med veninnen din om alt dette. Dersom du ønsker å beholde vennskapet ville jeg ha snakket åpent med henne om hvordan du har det. Jeg ville ikke ha sendt en melding, men heller ringt henne og avtalt et møte en dag- for eksempel på kafe. Jeg ville IKKE ha anklaget henne for å ha gni det inn at hun har fått barn eller presenterer et idyllisk bilde til andre, men heller fortalt henne hvor såret du er fordi du føler at hun har glemt vennskapet. Dersom det på sikt skulle vise seg at forholdet til kjæresten ikke varer, vil du kunne være en viktig støttespiller for henne. Men det er klart at et vennskap alltid skal gå to veier og om du vil fortsette å være veninne med henne er ditt valg. I forhold til det du forteller om dine egne ønsker om å stifte familie kan jeg ikke si noe annet enn at man er sin egen lykkes smed. Dersom du er den beste, mest sjarmerende versjonen av deg selv og oppsøker de stedene/situasjonene hvor du tror du vil treffe en som er rett for deg, er det ingen grunn (antar jeg) til at dette ikke skal kunne skje med deg også.

Jeg ønsker deg uansett lykke til:)

[AnonymBruker]

jeg var enig med dg helt til jeg leste slutten på innlegget ditt. du virker egentlig bare bitter fordi du ikke har barn mens hu har det

Det er mulig jeg er litt bitter. Men jeg var ikke det til å begynne med, langt ifra. Jeg gledet meg til å få ta del i livet til babyen hennes.

Hun kjenner meg så godt, og de små stikkene fra hennes side det siste er veldig bevisst. Jeg kjenner henne såpass godt.

Jeg har virkelig prøvd å gjøre mitt beste, og jeg forstår ikke hva som gjør at det er greit at hun oppfører seg slik mot meg.

Så da ender jeg opp med å sitte igjen skuffet og såret og ja, kanskje litt bitter. Vet at det er jævlig bortkastet tid og energi, men jeg synes det er så utrolig kjipt. Jeg har ikke gjort noe annet enn å prøve å være en god venninne for henne, også sitter hun igjen med vinnerloddet mens jeg føler meg fullstendig verdiløs....

Anonymous poster hash: 476ed...f58

[AnonymBruker]

Hva er galt med å være bitter? Jeg takler heller ikke venner som får barn. Har sletta de fleste fra facebook, fordi det gjør for vondt å se at de gnir lykken sin i trynet på meg som er dømt til et liv alene. Så jeg har all forståelse for at TS føler som hun gjør.

Anonymous poster hash: 777e9...22f

[AnonymBruker]

Det er alltid trist å føle at man mister nære venner, spesielt dersom det er fordi de får barn og/eller stifter familie. I ditt tilfellet kan det virke som (med forbehold om at dette er nettet og man kan umulig vite alle sider ved en sak) om du akkurat nå kanskje er mer såret enn sjalu? Det at veninnen din har vært uforsiktig med prevensjon var hennes valg og at hun nå er lykkelig på tross av konsekvensene er i utganspunktet noe som bra for henne. På en annen side har du lov til å utrykke bekymring for hennes livssituasjon, når du vet om faktorer (utroskap, at hun ikke har egen inntekt osv.) som kan føre til at hun blir ulykkelig på sikt.

Hvis det er slik at du ønsker noen konkrete råd (og innlegget ditt ikke kun er en utblåsning, noe som i seg selv er helt greit:) er det noe jeg kan bidra med utgangspunkt i egne opplevelser. Jeg har ikke alltid utrykkt umiddelbar glede over veninners graviditet, nettopp fordi det har vært ulike ting i livene deres (økonomisk stabilitet, utdannelse, jobb), som har gjort at det ikke var det ideelle tidspunktet å få barn på. Men til syvende og sist er det deres valg og som en nær veninne er du en del av livet deres. Det er også veldig hyggelig å ta del i barnas oppvekst og se hvordan de blir større for hver dag som går, man lærer en del av det også. Jeg er enig med deg om at det av og til kan bli litt mye deling av baby-relaterte ting på sosiale medier til tider, spesielt for oss som ikke selv har barn. Det kan også oppleves som veldig sårende at venner som du før kunne prate om alt med, ikke lenger virker som om de er så interessert i ditt liv. Du må likevel huske på at for mødre (eller fedre) som er hjemme hele dagen er dette hverdagen og de skal kunne snakke med deg om den.

Den første perioden er likevel en forbigående fase og det er derfor veldig viktig at du snakker med veninnen din om alt dette. Dersom du ønsker å beholde vennskapet ville jeg ha snakket åpent med henne om hvordan du har det. Jeg ville ikke ha sendt en melding, men heller ringt henne og avtalt et møte en dag- for eksempel på kafe. Jeg ville IKKE ha anklaget henne for å ha gni det inn at hun har fått barn eller presenterer et idyllisk bilde til andre, men heller fortalt henne hvor såret du er fordi du føler at hun har glemt vennskapet. Dersom det på sikt skulle vise seg at forholdet til kjæresten ikke varer, vil du kunne være en viktig støttespiller for henne. Men det er klart at et vennskap alltid skal gå to veier og om du vil fortsette å være veninne med henne er ditt valg. I forhold til det du forteller om dine egne ønsker om å stifte familie kan jeg ikke si noe annet enn at man er sin egen lykkes smed. Dersom du er den beste, mest sjarmerende versjonen av deg selv og oppsøker de stedene/situasjonene hvor du tror du vil treffe en som er rett for deg, er det ingen grunn (antar jeg) til at dette ikke skal kunne skje med deg også.

Jeg ønsker deg uansett lykke til:)

Tusen takk :-)

Det var dels et rop om hjelp, og dels en utblåsning...

For det her plager meg så uendelig mye. Og ja, jeg er nok mer såret enn sjalu.

Det var bare en måneds tid i forveien at jeg satt hos henne en hel natt før jeg måtte gå direkte på jobb, fordi mannen hennes hadde vært og kjøpt seg en prostituert og hun var helt ute av seg.

Og som jeg har nevnt tidligere var jeg gjennom noe veldig traumatisk for et års tid siden, som gjorde at jeg ble fullstendig satt ut av spill. Da hun ringte meg for å fortelle om graviditeten hadde jeg vært våken i fem døgn, og grått mer eller mindre sammenhengende i like mange døgn. Da hun fortalte det ble jeg oppriktig glad og det må hun ha oppfattet, og dersom jeg ikke greide å vise "godkjent mengde" med glede, så burde hun ha forstått at jeg var veldig preget av andre ting?

Det er altså det siste jeg hørte fra henne, med unntak av de gangene hun har sendt bilder av babyrelaterte ting uten å svare mer i etterkant.

Tenker på det her hver eneste dag, og har nådd det punkter hvor jeg vurderer å bare blokkere henne. Vet ikke hva annet jeg kan gjøre...

Og til det siste du skrev, nå har jeg i løpet av det siste året fått meg en kjæreste da. Setter veldig stor pris på det iallefall :-)

Anonymous poster hash: 476ed...f58

[AnonymBruker]

Hva er galt med å være bitter? Jeg takler heller ikke venner som får barn. Har sletta de fleste fra facebook, fordi det gjør for vondt å se at de gnir lykken sin i trynet på meg som er dømt til et liv alene. Så jeg har all forståelse for at TS føler som hun gjør.

Anonymous poster hash: 777e9...22f

Hvorfor er du alene?

Anonymous poster hash: be78b...c42

[AnonymBruker]

hvor gammel er du ts? er hun like gammel?

Anonymous poster hash: 934a3...ff7

[AnonymBruker]

Hva er galt med å være bitter? Jeg takler heller ikke venner som får barn. Har sletta de fleste fra facebook, fordi det gjør for vondt å se at de gnir lykken sin i trynet på meg som er dømt til et liv alene. Så jeg har all forståelse for at TS føler som hun gjør.

Anonymous poster hash: 777e9...22f

Hvorfor SÅ bitter?

Anonymous poster hash: 934a3...ff7

[AnonymBruker]

hvor gammel er du ts? er hun like gammel?

Anonymous poster hash: 934a3...ff7

Nei, jeg er 26, hun er 23....

Anonymous poster hash: 476ed...f58

[AnonymBruker]

Nei, jeg er 26, hun er 23....

Anonymous poster hash: 476ed...f58

Så det er fordi hun er yngre enn deg du er bitter?

Anonymous poster hash: 934a3...ff7

[Gjest krokodillen]

Hva er galt med å være bitter? Jeg takler heller ikke venner som får barn. Har sletta de fleste fra facebook, fordi det gjør for vondt å se at de gnir lykken sin i trynet på meg som er dømt til et liv alene. Så jeg har all forståelse for at TS føler som hun gjør.

Anonymous poster hash: 777e9...22f

det som er galt med å være bitter er at det gagner ingen. derfor!

syns det er patetisk at du ikke greier å glede deg over venners lykke. sier mye om deg som venn

[AnonymBruker]

Så det er fordi hun er yngre enn deg du er bitter?

Anonymous poster hash: 934a3...ff7

Spør meg gjerne igjen når du har lest hele tråden.

Anonymous poster hash: 476ed...f58

[AnonymBruker]

Spør meg gjerne igjen når du har lest hele tråden.

Anonymous poster hash: 476ed...f58

Jeg har lest tråden og du virker ganske kvinnehatisk....Hadde du vært mann hadde alle kalt deg det..

Anonymous poster hash: 934a3...ff7

[Gjest krokodillen]

Jeg tror det er mer gjennomtenkt dessverre. Hun kan være ganske så kjip hvis hun først setter seg opp mot noen. Hun har ved en anledning truet med å banke dritten ut av meg på fylla, samtidig som hun lirte ut av seg hvor jævlig jeg var som person.

Jeg bare forstår ikke hvorfor det er greit å gjøre sånn. La meg nå i det minste være HELT i fred da. Og ikke bry meg med hvor fint alt er, uten at jeg egentlig får ta del i det, enda så nære vi en gang var.

Med det sagt, jeg har forsøkt å vise henne glede på hennes vegne, iallefall før jeg skjønte at hun hadde bestemt seg for å ignorere meg. Hun derimot har ikke vært i nærheten av å i det hele tatt kommentere at jeg har fått meg kjæreste i løpet av det siste året.

Og nei, jeg kan faktisk ikke besøke henne for hun flyttet rett før babyen kom og jeg vet ikke hvor hun bor lenger.

Beklager altså, men jeg greier ikke å unne henne dette lenger. Ikke greier jeg å se hvorfor det er urimelig av megheller.

Anonymous poster hash: 476ed...f58

hva er egentlig problemet? om ho behander deg så dårlig så er det vel bare å slette henne fra snapchat,facebook ol. ingen som tvinger deg til å se på babymeldinger. du har et valg

[AnonymBruker]

Jeg har lest tråden og du virker ganske kvinnehatisk....Hadde du vært mann hadde alle kalt deg det..

Anonymous poster hash: 934a3...ff7

Beklager. Det blir litt useriøst for meg det her....

Alder har ingenting med følelsene mine å gjøre. Det er ingen konkurranse om å få barn i lavest mulig alder, tvert i mot. Jeg har jobbet hard hele livet for å ikke havne i en slik situasjon som hun er i nå. Og det er derfor jeg er redd for å aldri få barn, fordi for meg skal det så mye til før det er "riktig".

Anonymous poster hash: 476ed...f58

[Gjest Fotballen]

Skjønner deg jeg ts. Kan ikke fordra folk som nesten kutter ut vennene sine bare for de har fått en baby! De har tid hvis de GIDDER!

Fy søren så irriterende med kvinner som må ta bilde av baby magen sin, og baby utstyr og vett da faen og sende det til absolutt alle! De skriker ut "SE PÅ MEG! JEG SKAL BLI MOR! JEG ER SÅ HELDIG!" Greit nok det, men tror ikke alle andre bryr seg så jævlig. Jeg er mann og har fått sånne bilder av ei venninne. Glad på hennes vegne. Men jeg er ikke så opptatt av å se alt som har med baby og gjøre . De som deler det på facebook da? De skriker etter oppmerksomhet! Glad jeg holder meg borte fra sosiale medier Jeg har da sønn selv men tar ikke bilde av han og tingene hans hele tiden og sender til folk!

[AnonymBruker]

Beklager. Det blir litt useriøst for meg det her....

Alder har ingenting med følelsene mine å gjøre. Det er ingen konkurranse om å få barn i lavest mulig alder, tvert i mot. Jeg har jobbet hard hele livet for å ikke havne i en slik situasjon som hun er i nå. Og det er derfor jeg er redd for å aldri få barn, fordi for meg skal det så mye til før det er "riktig".

Anonymous poster hash: 476ed...f58

hvorfor hater du babyen hennes da?

Anonymous poster hash: 934a3...ff7