Dere som aldri har slitt med vekta - noen spørsmål!

[Gjest Overrasket]

Joda, vi finnes. Tror det er fordi jeg er så glad i grønnsaker og har det som en stor del av kostholdet. Spiser 2-3 ganger om dagen og liker å bli ordentlig sulten mellom måltidene. Og jeg bruker heller tid på å lage en stor, god middag enn å småspise hele dagen.

Men som med nesten alt annet handler det nok mest om genetikk.

 

 

Jeg hater å være stappmett. Så det unngår jeg. Også har jeg vært aktiv hele livet, ble aldri kjørt noen steder som barn, og har fortsatt ingen bil... går og sykler stort sett uansett. Også har jeg en jobb hvor jeg er veldig aktiv. Spiser det jeg vil, men aldri junkfood. Liker det ikke.

Er 55 kg ca og har veid det de siste 10 årene.

Enig i alt det som er uthevet, det beskriver meg godt også.

 

Mye fysisk aktivitet, masse gåing hver dag som ett minimum.

 

Lager all mat selv (bortsett fra restaurantbesøk) og spiser minst mulig industrimat, prosessert mat, halvfabrikata og ferdigmat.

 

Hiver innpå med frukt og grønnsaker hver dag, men er ikke redd for hverken gluten, fett eller karbohydrater.

Jeg vil ha mest mulig mat slik den er ment fra naturens side.

 

Spiser jeg ost er det med med naturlig fettinnhold (ikke industribehandlet magerost), spiser jeg brød er det med så mye gluten jeg ønsker, men det er hjemmelaget. Drikker jeg juice er det presset selv på kjøkkenbenken. Osv. Osv. 

 

Jeg foretrekker fisk fremfor kjøtt, men spiser kjøtt en svært sjelden gang.

 

Jeg tror på et tankesett som går fra "Jeg har så lyst på det, men føler at jeg ikke kan spise det" til "Jeg kan spise det, men har egentlig ikke lyst til å putte det i kroppen min". 

 

Og i helgene? Haha, da er det fritt frem med kaker, søtsaker, glasur, etc, men ... alt er hjemmelaget. 

Ingen smaksforsterkere, ingen konserveringsmidler, ingen fargestoffer, ingen kjemikalier, og konstant redusert sukker i alle oppskrifter. 

 

Jeg er 1.63cm høy og 52-53 kg. 

 

Det høres ut som en fin kropp. 

[Pringle]

Enig i alt det som er uthevet, det beskriver meg godt også.

 

Mye fysisk aktivitet, masse gåing hver dag som ett minimum.

 

Lager all mat selv (bortsett fra restaurantbesøk) og spiser minst mulig industrimat, prosessert mat, halvfabrikata og ferdigmat.

 

Hiver innpå med frukt og grønnsaker hver dag, men er ikke redd for hverken gluten, fett eller karbohydrater.

Jeg vil ha mest mulig mat slik den er ment fra naturens side.

 

Spiser jeg ost er det med med naturlig fettinnhold (ikke industribehandlet magerost), spiser jeg brød er det med så mye gluten jeg ønsker, men det er hjemmelaget. Drikker jeg juice er det presset selv på kjøkkenbenken. Osv. Osv. 

 

Jeg foretrekker fisk fremfor kjøtt, men spiser kjøtt en svært sjelden gang.

 

Jeg tror på et tankesett som går fra "Jeg har så lyst på det, men føler at jeg ikke kan spise det" til "Jeg kan spise det, men har egentlig ikke lyst til å putte det i kroppen min". 

 

Og i helgene? Haha, da er det fritt frem med kaker, søtsaker, glasur, etc, men ... alt er hjemmelaget. 

Ingen smaksforsterkere, ingen konserveringsmidler, ingen fargestoffer, ingen kjemikalier, og konstant redusert sukker i alle oppskrifter. 

 

Det høres ut som en fin kropp. 

Jeg er så enig alt du sier her! Det er mange måter å holde vekta på, og mange måter å spise sunt nok på, men dette høres både fornuftig og behagelig ut og ligner på hva jeg har landet på selv. Spesielt det uthevede får meg nesten til å grine - vi har blitt forledet til å tro at det er en motsetning mellom hva vi trenger og hva vi synes er godt. Jeg tenker mer over hva jeg putter i kroppen min enn jeg gjorde før, ikke for å være "flink", "skikkelig" eller "sunn", men fordi jeg har merket at noe smaker godt og gjør meg bare godt, og andre ting smaker godt, men veldg intenst, og gjør meg i grunnen mest stresset. Jeg velger jevnt over bedre kvalitet og har det totalt sett bedre med meg selv.

[AnonymBruker]

 

Så, dere som ikke har problemer med vekt, og ikke ofrer matinntak en tanke - utover "hva har jeg lyst på" - finnes dere? Hvordan vet dere at dere er sultne og mette? Hvordan kjennes det ut? Hvordan er måltidsmønsteret deres? Andre ting?

Liker kanskje ikke mat noe særlig, men spise må jeg jo. Så jeg spiser bittelitt til frokost, litt lunsj, så mye jeg orker til middag (er mest glad i varm mat), og som regel noe til kvelds,. Jeg er ofte sulten før lunsj, middag, kvelds, men jeg blir fort mett, og stopper ofte før jeg er mett, bare jeg ikke er sulten lengre. Fordi jeg spiser lite er jeg alltid slank, og trenger ikke å stå over noen kaker eller godterier eller annet. Det er da lett å beregne hva en "normal" mengde mat er, en posjon eller to til middag? Selvom jeg "kan" spise hva jeg vil, gjør jeg det jo sjelden (gatekjøkkenmat frister ofte når jeg sitter småsulten på kontoret, men svært sjelden når jeg går forbi på gata).

 

Hvordan jeg vet jeg er sulten? Kan jo kjenne sult, men det plager meg ikke. Til lunsj, middag og rett før jeg legger meg bør jeg spise noe (ellers blir jeg liggende våken og kjenner meg sulten). Så det er jo mer etter klokka? Dere som legger på dere, er dere sultne rett etter dere har spist? Når jeg er mett, føles det ofte ubehagelig, jeg blir litt uvel og kvalm hvis jeg er overmett. Og fordi jeg spiser lite, blir jeg fort mett.

 

Jeg har veid mellom 53 og 56 hele mitt voksne liv, unnatt graviditeter. Da gikk jeg opp over 20 kilo , og de forsvant igjen helt av seg selv etterpå. Er 1.70 høy.

Anonymous poster hash: bdb0e...720

[Pringle]

Liker kanskje ikke mat noe særlig, men spise må jeg jo. Så jeg spiser bittelitt til frokost, litt lunsj, så mye jeg orker til middag (er mest glad i varm mat), og som regel noe til kvelds,. Jeg er ofte sulten før lunsj, middag, kvelds, men jeg blir fort mett, og stopper ofte før jeg er mett, bare jeg ikke er sulten lengre. Fordi jeg spiser lite er jeg alltid slank, og trenger ikke å stå over noen kaker eller godterier eller annet. Det er da lett å beregne hva en "normal" mengde mat er, en posjon eller to til middag? Selvom jeg "kan" spise hva jeg vil, gjør jeg det jo sjelden (gatekjøkkenmat frister ofte når jeg sitter småsulten på kontoret, men svært sjelden når jeg går forbi på gata).

 

Hvordan jeg vet jeg er sulten? Kan jo kjenne sult, men det plager meg ikke. Til lunsj, middag og rett før jeg legger meg bør jeg spise noe (ellers blir jeg liggende våken og kjenner meg sulten). Så det er jo mer etter klokka? Dere som legger på dere, er dere sultne rett etter dere har spist? Når jeg er mett, føles det ofte ubehagelig, jeg blir litt uvel og kvalm hvis jeg er overmett. Og fordi jeg spiser lite, blir jeg fort mett.

 

Jeg har veid mellom 53 og 56 hele mitt voksne liv, unnatt graviditeter. Da gikk jeg opp over 20 kilo , og de forsvant igjen helt av seg selv etterpå. Er 1.70 høy.

Anonymous poster hash: bdb0e...720

Takk for svar! Du nevner mye interessant og nyttig her. Du kan ha lyst på gatekjøkkenmat, men bare når du ikke er i nærheten av det. Jeg benytter meg av noe som ligner - jeg bruker viljestyrke når jeg er i butikken og må gå forbi godterihylleneJeg har bestemt meg på forhånd for hva jeg skal kjøpe. Jeg kan få lyst på godteri og potetgull når jeg er hjemme, men siden jeg ikke har kjøpt det, kan jeg ikke spise det. Det gjør livet mitt mye enklere og behageligere. Hvis jeg vil ha godteri, spiser jeg det jo, men jeg vil egentlig ikke ha det så ofte.

Jeg hadde innbilt meg (eller blitt lurt til å tro) at sultfølelse er noe genuint ubehagelig. Det er jo ikke sånn. Det er en påminnelse om at vi skal spise, og det hjelper til å få maten til å smake bedre. En stund mens jeg har aktivt kjent etter sulten/mett, ble jeg oppmerksom på gnagingen i magen som kan oppstå etter at man har spist et lite måltid. Det tok litt tid før jeg skjønte at det bare er magen som tømmer seg og fordøyelsen settes i gang, jeg skjønte ikke hvordan jeg kunne bli mer sulten av å spise!

Jeg hadde også automatisert overspising i så stor grad, at jeg oppriktig trodde det var mitt naturlige instinkt.

[sukkerspinnn]

Jeg hadde innbilt meg (eller blitt lurt til å tro) at sultfølelse er noe genuint ubehagelig. Det er jo ikke sånn. Det er en påminnelse om at vi skal spise, og det hjelper til å få maten til å smake bedre. En stund mens jeg har aktivt kjent etter sulten/mett, ble jeg oppmerksom på gnagingen i magen som kan oppstå etter at man har spist et lite måltid. Det tok litt tid før jeg skjønte at det bare er magen som tømmer seg og fordøyelsen settes i gang, jeg skjønte ikke hvordan jeg kunne bli mer sulten av å spise!

Jeg hadde også automatisert overspising i så stor grad, at jeg oppriktig trodde det var mitt naturlige instinkt.

 

Her har du et godt poeng. Da jeg var barn var noen hysteriske mødre i nabolaget som ikke ville la barna sine bli med meg hjem fordi "de får jo ikke mat der!". De var sånne som stappet i ungene mat annenhver time og hvis de ikke ville ha (fordi de allerede var mette) var det full uttrykning med loff og nugatti eller hastetur til McDonalds. Alle disse barna vokste opp til å bli enten overvektige eller anorektiske.

 

Det kommer vel av at det ligger instinktivt hos alle foreldre å mate barna sine og at vi ikke klarer å skru det ned selv om vi ikke trenger det like mye lenger. Når man vokser opp med regelen om at man må spise hver tredje time og tror at litt romling i magen er livsfarlig blir det en vane, som ironisk nok kan få livsfarlige konsekvenser.

[Pringle]

Her har du et godt poeng. Da jeg var barn var noen hysteriske mødre i nabolaget som ikke ville la barna sine bli med meg hjem fordi "de får jo ikke mat der!". De var sånne som stappet i ungene mat annenhver time og hvis de ikke ville ha (fordi de allerede var mette) var det full uttrykning med loff og nugatti eller hastetur til McDonalds. Alle disse barna vokste opp til å bli enten overvektige eller anorektiske.

 

Det kommer vel av at det ligger instinktivt hos alle foreldre å mate barna sine og at vi ikke klarer å skru det ned selv om vi ikke trenger det like mye lenger. Når man vokser opp med regelen om at man må spise hver tredje time og tror at litt romling i magen er livsfarlig blir det en vane, som ironisk nok kan få livsfarlige konsekvenser.

Jepp. For ikke å snakke om at mine foreldre var oppvokst under krigen... Når det er lite mat, så spiser man så mye man kan når det først er mat! Men det er dessverre ikke noen god regel lenger når det er blitt mat overalt, hele tiden.

[Marie90]

Problemet for veldig mange er jo at de behandler symptomet (vekten), og ikke årsaken. Da vil man som regel falle tilbake. Veldig, veldig mange har et emosjonelt forhold til mat. Bare det at man med vilje lar seg bli ordentlig sulten slik at man virkelig kan "meske seg" når man spiser indikerer at legger for mye vekt på mat ift. andre faktorer i livet. Du skal ikke spise deg stappmett, men du skal heller ikke bli skrubbsulten. Er du skrubbsulten fungerer du ikke skikkelig, og livet byr på mange ting du skal ha energi til. 

 

Det viktige å se på er rett og slett hvor mye energi man bruker på mat. Sitter du og surfer på nettet etter oppskrifter? Snakker du mye om mat? Går du rundt og tenker på neste måltid? Jeg ser mange dekker dette over med "matglede" og at det er en lykke i livet. Joda - men matglede er ikke mer enn å nyte et sunt måltid med gode venner eller teste noe nytt nå og da. Mat skal ikke bli et hovedfokus i livet ditt, enten du er sunn eller usunn. Det er som med alt annet.  Livets gleder er mange ting - gode familieforhold, gode vennskap, et godt partnerforhold, sex, kunst, natur, reise, en god bok. Dersom mat har en veldig stor plass i livet er sjansen stor for at den erstatter noe annet. 

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært slank, men har selvsagt lagt på meg i perioder med mye mat og lite aktivitet.

 

For å holde meg slank teller jeg kalorier. Dette har jeg gjort i mer enn 10 år, og for meg er ikke det energikrevende i det hele tatt. Har ikke nøyaktig oversikt, men sånn ca. Skeier ut av og til. Trener både styrke og kondisjon, og kroppen er stram og fin.

Anonymous poster hash: 8dd20...308

[Nixnick]

Jeg kan jo si grunnen til at jeg ble overvektig. Var i utgangspunktet veldig tynn og liten som barn, men etterhvert begynte jeg å kose meg med maten, dvs. hvis jeg ikke hadde noe spesielt å gjøre, kunne jeg glatt smelle innpå 4-5 skiver med Nugatti mens jeg koste meg med en bok f.eks. Kun fordi det var godt, ikke fordi jeg var sulten. Dette førte nok til at jeg gradvis vente meg til større mengder mat. Holdt meg på et ok nivå frem til jeg flyttet for meg selv som 19-åring. Da var det mye dårlig kosthold med chips, burgere, pizza osv, altså fet og karbohydratrik mat. Etter det fortsatte jeg å legge på meg, og da jeg fikk samboer som også likte å kose seg med mat, ble det selvsagt verre. Vi kunne kose oss med pannekaker og is til kvelds midt i uka, sjokolade hver dag osv. Spiste ikke spesielt store middagsporsjoner, eller mange skiver osv. Er mest det jeg har spist utenom som har ført til min overvekt. 

 

Nå har jeg er bevisst forhold til dette, og har vært på grensen mellom normalvektig/overvektig i flere år. 

Ser jo hvor fort man kommer opp i kalorier når man "bare" spiser noen ruter melkesjokolade osv. 

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg er sulten når jeg kjenner det i magen, jeg vet jeg er mett når jeg kjenner det i magen at jeg enten ikke er sulten lenger eller har spist nok til at den er full. Sult kjenner da vel de aller fleste til? Magen er tom og lager kanskje litt lyd, metthet er følelsen av at magen er full og kanskje at en er litt slapp, avhengig av hva og hvor mye en har spist. Vanskelige følelser å beskrive, egentlig.

 

Prøver å spise faste måltider, frokost, lunsj, mellommåltid og middag pluss eventuell snacks, er ofte ikke sulten før jeg har bevegd litt på meg om morgenen og spiser derfor gjerne enten en sen frokost eller kun lunsj.

Anonymous poster hash: 01eef...dfe

[Pringle]

Jeg vet jeg er sulten når jeg kjenner det i magen, jeg vet jeg er mett når jeg kjenner det i magen at jeg enten ikke er sulten lenger eller har spist nok til at den er full. Sult kjenner da vel de aller fleste til? Magen er tom og lager kanskje litt lyd, metthet er følelsen av at magen er full og kanskje at en er litt slapp, avhengig av hva og hvor mye en har spist. Vanskelige følelser å beskrive, egentlig.

 

Prøver å spise faste måltider, frokost, lunsj, mellommåltid og middag pluss eventuell snacks, er ofte ikke sulten før jeg har bevegd litt på meg om morgenen og spiser derfor gjerne enten en sen frokost eller kun lunsj.

Anonymous poster hash: 01eef...dfe

Enig i at det er vanskelig å beskrive. Normal sult og metthet gjør ikke så mye av seg! Etter at jeg har kjent etter en stund, mener jeg at jeg kjenner sult og metthet minst av alt i magen. Sult: jeg blir kanskje slapp men rastløs, og ukonsentrert (bortsett fra tanken på MAT, den blir jeg veldig fokusert på). Mett: jeg har ikke lyst på mat lenger, eller jeg har ikke lyst til å spise mer. Jeg klarer å samle tankene. Rolig og behagelig følelse, som om alt er i orden.

Fire måltider her nå, fungerer så utrolig bra. Mange nok til at jeg får rikelig variasjon og mye deilig mat å glede meg til, men ikke så mange at jeg må streve for å finne på noe eller bryter opp dagen unødig. Jeg er heller ikke plagsomt sulten om morgenen, liker å ta vann og kaffe før jeg spiser.

Endret 7. september 2015 av Pringle

[AnonymBruker]

Dere som ikke kjenner sult i magen er heldige! Min mage går helt bananas og rumler vilt når jeg blir sulten, så jeg MÅ rett og slett spise med én gang jeg er sulten fordi det er så sjenerende... Jeg har IBS da, så mulig det er derfor. Tarmene mine er helt hyperaktive 

Anonymous poster hash: c7937...bde

[AnonymBruker]

Dere som ikke kjenner sult i magen er heldige! Min mage går helt bananas og rumler vilt når jeg blir sulten, så jeg MÅ rett og slett spise med én gang jeg er sulten fordi det er så sjenerende... Jeg har IBS da, så mulig det er derfor. Tarmene mine er helt hyperaktive

Anonymous poster hash: c7937...bde

Jeg er akkurat sånn, blir rett og slett ikke sulten. Kan fint gå en hel dag uten å spise noe dersom jeg er alene og ingen rundt meg spiser så jeg "kommer på" det. For min del tror jeg likevel det ikke er så positivt, for mange dager blir det sånn at jeg bare får i meg det jeg har lyst på eller "kjede-seg" spising, og det er gjerne ikke det sunne i kjøkkenskapet for å si det sånn. Det ender da med mye usunt, lite nyttig mat og lite energi.

Er 1.63 og har alltid veid rundt 51-53 kg, altså innenfor normalvektig etter bmi. Men som en kompis en gang sa: du ser bra ut på utsiden, men tenk åssen du ser ut inni?

Jobber nå med å få et litt mer normalt og variert kosthold, og har gått opp til 55 kg. Jeg innbiller meg at jeg ser litt friskere ut og jeg føler meg litt mer opplagt!

Anonymous poster hash: 2d42e...a08

[AnonymBruker]

Jeg er kraftig overvektig. Jeg har på det meste veid 159 kg. Noen av kiloene er nok på grunn av sykdom, en del er ødemer, noen har jeg kanskje fått på grunn av gener og jeg har dessuten veldig kraftig benbygning, men først og fremst har jeg spist for mye. Jeg har alltid spist sunn mat; masse grønnsaker, belgfrukter, grovt korn og vann med noe egg, melkeprodukter, nøtter og frø. Men jeg har også alltid spist for mye. Alt for mye. Jeg har rett og slett aldri kjent meg mett; sulten har revet i kroppen min 24 timer i døgnet i snart 40 år. Jeg har prøvd å begrense spisinga, men når sulten fikk meg til å skjelve og det svartnet for øynene på meg, fikk meg til å svime av og kaste opp magesyre, hindret meg i å tenke på noe annet enn magen som vred seg og "knurret" så høyt at jeg har måttet forlate både klasserom og senere arbeidsplass og møter mang en gang fordi jeg bråkte for mye har jeg ikke alltid greid å stå i mot. Jeg har ligget søvnløs i timesvis hver eneste natt og grått av sult til jeg har sovnet av utmattelse utpå morgenkvisten, så jeg har gitt etter. Gang på gang på gang. Ikke hver dag, men alt for ofte. Å spise mer enn kroppen trengte gjorde meg aldri mindre sulten, men det gav meg en liten pause hvor ikke kroppen skrek og skrek og jeg greide i det minste å tenke klart akkurat mens jeg spiste.  Og sånn ble jeg 159 kg uten å på noen som helst måte være istand til å verken snu eller stabilisere vekta mi. Så begynte jeg på nye medisiner mot en kronisk lidelse jeg har. De viste seg for å være ærlig å virke bare middelmådig på akkurat den lidelsen, men de viste seg å ha en fantastisk side- eller bieffekt for meg - de har gitt meg normal sult- og metthetsfølelse! Fra den dagen jeg tok første pille har jeg blitt mett av vanlige mengder mat og sulten bare når det begynner å bli lenge siden jeg har spist, og da snakker jeg "normalt" sulten. Den type sult jeg levde med konstant før har jeg bare opplevd en gang etter at jeg begynte på medisinen, og det var da jeg var innlagt på sykehus og hadde fastet i fire døgn sammenhengende. Og det ville vel hvem som helst blitt skrubbsulten av.  Det er nå akkurat tre måneder siden jeg begynte på medisinene, og på den tida har jeg gått ned 16,5 kg helt uten å slanke meg. Jeg spiser akkurat det samme som før, bare i normale mengder. Om jeg noensinne vil bli normalvektig vet jeg ikke, men jeg har i hvertfall fått et normalt liv og det er mer enn jeg har turt å drømme om. Og aldri i verden om jeg slutter på denne medisinen uten kamp! Jeg ville bare minne om at selv om jeg kanskje var et ekstremtilfelle, er det stor forskjell på hvor mye sult- og/eller metthetsfølelse folk har. Og selv om det er lett å dømme folk som spiser for mye (eller for lite, for den del), kan det nok hende de fleste ville hatt problemer med å motstå maten som sto foran dem dersom sulten tilsvarte fire døgn uten inntak av annet enn vann.  Anonymous poster hash: 4db23...f3e

Hva slags medisin?

Jeg var en sånn som aldri kjente sult. Spiste bare når jeg så andre spise eller på annen måte ble det påminnet. Så fikk jeg en mage-tarminfeksjon og slutter aldri å være sulten. Det er forferdelig! Jeg klarer ikke konsentrere meg om noe fordi jeg er så sulten. Legene bare rister på hodet og sier de ikke kan hjelpe. På ti år har jeg doblet i størrelse på tross av at jeg spiser akkurat det samme som før jeg ble syk.

Anonymous poster hash: fc476...8d0

[AnonymBruker]

Jeg er nå 23. Min bmi er ligger mellom 16 og 17. 
Om jeg er av de som må passe vekta eller om jeg er naturlig slank, vet jeg faktisk ikke helt, men vil tro jeg er ganske naturlig slank, siden jeg ikke lever på noen diett eller passer på hva jeg spiser, og det er også ganske mye.
Jeg har vært slik hele livet. Spiste sånn 3 pizza Grandiose alene når jeg hadde huset for meg selv i barn/ungdomstiden, 2 sjokoladeplater til dessert.
ELSKET Mc Donalds mat og kjøpte gjerne sånn 5-8 burgere de gangene jeg var der.
Ikke noe fett å se.
Etter hvert plaget dette meg. Jeg ville fylle buksene og ha rumpe og pupper som de andre jentene.
Prøvde en diett som skulle fete meg opp, hjalp ikke.
Så ble jeg 18, og russetiden kom. drikking nesten hver dag, spising av bare usunn mat, kaker mellom måltidene hjemme....ja... jeg fikk sånn akuratt på meg buksene når denne perioden var over. Da var bmi på 21.
Dette ble en uvant tilværelse...at jeg plutselig kanskje ikke kunne spise det jeg ville. 
Men så startet studiene og vekta raste igjen.
Har siden vært slik. Hatt veldig korte perioder der jeg har merket at jeg så vidt har fylt klærne litt mer, men det har altid vært kortvarig.
Har også ei venninne som er ekstrem på snop og alt det der...legger ikke på seg.
Ellers er folk i min slekt ganske store, så jeg aner ikke hva som gjør dette.

 

Anonymous poster hash: 0902a...007

[Wonderbitch]

Dere som ikke kjenner sult i magen er heldige! Min mage går helt bananas og rumler vilt når jeg blir sulten, så jeg MÅ rett og slett spise med én gang jeg er sulten fordi det er så sjenerende... Jeg har IBS da, så mulig det er derfor. Tarmene mine er helt hyperaktive

Anonymous poster hash: c7937...bde

Samme her. Jeg har funnet ut at jeg bør spise helst før jeg blir sulten, ellers kan resten av dagen ende i fosterstilling med fæle smerter. Prøver å gå ned i vekt, samtidig som jeg spiser ofte nok og mye nok. Og blir litt deprimert av at hyppigheten og mengden i måltidene gjør at middagen mer eller mindre forsvinner (at jeg ikke bør spise mer enn f.eks 400 kcal). Har prøvd å spise mange veldig små måltider (som et knekkebrød istedenfor to, tre brødskiver, men det er visst ikke nok til å ikke få vondt)

Ellers ble jeg overvektig fordi jeg hadde for lite annet å fokusere på, i tillegg til at jeg som en trassig unge noenganger får perioder der jeg tenker at det er for trist å ikke kunne spise så mye man vil av det man liker- så da gjør jeg det, uansett om jeg blir overvektig eller ei.

Dessuten har jeg som TS nevner aldri hatt et forhold til å regulere inntaket etter sult/metthetsfølelse. Jeg spiser mer om noe er godt, mindre om det ikke er det. Inntaket har altså svært lite med sult å gjøre.

Har forresten også lavt stoffskifte, så regner med å kanskje måtte ligge på litt mindre kalorier enn andre for å holde vekten.

[AnonymBruker]

Nja...jeg har alltid vekslet mellom slank/tynn. Jeg er 1.65, 59 kg. Det er det tjukkeste jeg har vært. Har litt muskler, og har synlige magemuskler, om ikke sixpack, som jeg pleide. Bruker størrelse 27-32 i bukser, kan gå uten bh uten problemer. Jeg er 35 år. Etter det jeg har sett på de rundt meg, de fleste (bortsett fra de som røyker) legger på seg etter passerte 30. Jeg setter mer pris på mat og god alkohol enn tidligere. Er nok også sunnere, jeg spiser mer variert og sundt. Dessuten så har jeg mer penger til å spise det jeg vil

 

Når det gjelder snop, man kan fint spise det i massevis og fortsatt holde seg tynn/slank om man spiser det i stedet for måltider og ikke i tillegg til.

Anonymous poster hash: 17bbd...6e1

[AnonymBruker]

Hva slags medisin?

Jeg var en sånn som aldri kjente sult. Spiste bare når jeg så andre spise eller på annen måte ble det påminnet. Så fikk jeg en mage-tarminfeksjon og slutter aldri å være sulten. Det er forferdelig! Jeg klarer ikke konsentrere meg om noe fordi jeg er så sulten. Legene bare rister på hodet og sier de ikke kan hjelpe. På ti år har jeg doblet i størrelse på tross av at jeg spiser akkurat det samme som før jeg ble syk.

Anonymous poster hash: fc476...8d0

 

Low Dose Naltrexone (LDN)

Anonymous poster hash: 4db23...f3e

[Gjest Gaea]

Jeg har alltid veid ca. det samme, ca. 50 kilo (+- 3-4 kilo). Jeg spiser det jeg har lyst på - stort sett usunt faktisk, selv om jeg prøver å skjerpe meg litt på det nå... Men junk food, godteri, brus og hele pakka. Spiser meg mett, ganske ofte stappmett. Men jeg er forholdsvis aktiv hver dag (har hund og tidligere hest), og ikke minst - jeg har skikkelig matlagingsskrekk. Hater å lage mat, hater å planlegge måltider, handle og alt som følger med, synes det er så fryktelig kjedelig... Så jeg spiser heller rundt to ganger om dagen hvorav det ene måltidet er en stor middagsporsjon, men jeg tror likevel det totalt sett blir mindre enn det det folk flest spiser hver dag. Det er i hvert fall den beste forklaringen jeg har kommet frem til.