Avlivning av kjæledyr

[Miramiss]

I fjor ble hesten min slaktet.. Da var jeg også med henne til det siste. Hun var helt rolig og som hun ellers var. Det hele gikk veldig fort, så verken hesten eller jeg rakk å reagere. Min reaksjon kom imidlertidig i det hun falt om, men da var hun borte, så det enset hun jo ikke. Det var uendelig tungt, men det beste for henne..

Jeg savner henne noe gruelig, men har man skaffet seg dyr, har man også et ansvar. Da må man ta den avgjørelsen når den tid kommer, selv om det er forferdelig vondt.

Gruer meg voldsomt til hunden må forlate. Han blir snart ti år, men er frisk og rask, så håper jeg ennå får mange flotte år med han.

Hvordan det skal foregå har jeg ikke helt bestemmt meg for.

Jeg er selv jeger, men klarer uannsett ikke skyte min egen hund.. Og han har blitt skutt etter en gang før, så han blir redd om noen andre enn jeg bærer våpen..

Han er også litt redd fremmede folk, spes. mannfolk, da han ble steinet av noen fulle mannfolk da han var valp. Så det gjør det hele veldig vanskelig..

Uannsett, om du føler for det synes jeg du skal være med. Jeg vet med sikkerhet at hadde ikke jeg fulgt hesten helt til det siste, ville jeg grubblet resten av mitt liv på om hun var redd... Nå vet jeg at hun ikke var det, og det er godt..