Gå til innhold

Har dere jenter virkelig så lav selvtillit?


Mannin

Anbefalte innlegg

TS, plukk opp en bok om samfunn og mennesket. Vi er sosiale skapninger, og kvinner sosialiseres fra fødsel av til at deres verdi ligger hovedsaklig i et perfekt ytre, og at intet annet enn det er godt nok.



Anonymous poster hash: e7ac3...a47
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tror ikke alltid det har så mye med reklame å gjøre. Jeg har en naturlig tynn og høy kropp som man gjerne kan se på modeller, men slet tidligere likevel med horribelt selvbilde før i tiden. Føler meg fortsatt noen ganger for tynn og frustrerer litt over at jeg ikke klarer å legge på meg, men fuck it! Jeg er temmelig lekker uansett. Tror det handler mye om presset til å være optimal og forbedre seg selv, egentlig. Litt større der, mindre der, bedre proporsjoner, osv. Virker som om man helst aldri skal slappe av med seg selv særlig lenge i disse dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har god selvtillit på det meste bortsett fra utseendet. Da jeg var liten så jeg storesøstra mi stå foran speilet og klage på alt som var galt med henne. Hun var den peneste jeg visste om og jeg husker at jeg tenkte at når hun syntes hun selv var så stygg, så måtte hun jo synes at jeg var enda styggere, for hun var den peneste og tynneste av oss.

På skolen lærte jeg at man kunne være pen eller smart, jeg var smart. Senere har jeg innsett at man kan være begge deler, men jeg føler at jeg fortsatt bare er smart.

Jeg får gjerne guttekompiser som synes jeg er kul og morsom, men de vil ikke ha meg som kjæreste (virker det som). Jeg innbiller meg at det er utseendet som er problemet, men det kan like gjerne være personligheten min og væremåten. Jeg tror jeg kan klare alt jeg vil, bortsett fra å få en kjæreste.

Anonymous poster hash: 23b49...c6f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker det er er en ting som går igjen når jeg leser poster her inne og det er selvtilliten til mange. Jeg er for stygg, jeg er ikke pen nok, jeg har lav selvtillit osv osv.

Hvorfor har det seg slik at det er så masse usikkerheter og utryggheter når det kommer til seg selv. Hvor får dere det fra?. Jeg er genuint interessert på hvorfor dette fenomenet går igjen så ofte hos jenter.

Jeg selv bare snur tanke gangen min og tenker positivt, selv når det kanskje ikke er det og ferdig med den saken på en måte. Sitter ikke å tenker på en negativ ting om meg selv i flere måneder.

Fordi man er blitt fortalt det hele livet. Muligens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også blitt fortalt det mer eller mindre hele livet. Deriblant av gutter jeg har vært intim med, som har påpekt noen av de tingene jeg har mest komplekser for. Dette er også ting som går igjen når man snakker om uattraktive kvinner (f.eks. her inne). Jeg kan ikke forstå at så mange har så dårlig selvtillit, jeg synes jeg ser flotte jenter overalt som kan sammenlignes med de man får se i media, perfekt hud, slanke, pene... Og når jeg da ser at det er såpass mange jenter som ser så vanvittig bra ut, men som tydeligvis ikke er bra nok, innser jeg at jeg ikke kan måle meg utseendemessig. Jeg har bedre selvtillit på andre områder, men utseende ser ut til å være en så viktig faktor for mange.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble født med god selvtillit, men den ble svekket så fort jeg begynte på skolen. Der ble jeg fryst ut av ei jente som fikk med seg alle de andre på at meg skulle de ikke være sammen med.

Da begynte jeg å lure på om det var noe galt med meg.

Da jeg vokste til fikk guttene øynene opp for meg og jeg ble veldig populær på ungdomsskolen, hos guttene da.

Da vokste min selvtillit litt og dette fortsatte på videregående, der fikk jeg ordentlige jentevenner også igjen.

Var omringet av menn og gutter og solte meg i glansen.

Så fikk jeg kjæreste jeg fikk barn med og oppdaget at han så porno før han tømte seg i meg, da fikk selvtilliten min seg et knekk igjen. Var jeg ikke god nok og hva var feil med meg siden han måtte se på andre for å hisse seg opp?

Jeg slet mye med det pga han ofte så på det og det ødela sexlivet vårt.

Etterhvert hørte jeg fra andre at dette var normalt at menn så på det osv..

Men det ødela mye for min del iallefall.

Jeg vokste til og ble voksen og vis og fikk selvtillit pga det. Har fortsatt stor sjans på menn og er attraktiv så sånn sett holder selvtilliten min seg oppe.



Anonymous poster hash: 78e82...d16
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvorfor skylder dere så masse på eksterne kilder når det kommer til selvtilliten. En ting er hvis man har blitt mobbet men en annen er å la seg påvirke av reklamer osv.

Hva med å ikke bry seg så voldsomt lengre?. Hvorfor er det så vanskelig?. Skjønner liksom ikke helt det, alle blir vell påvirket i en hvis grad men virker som mange jenter tar det til et stadie der det ikke er friskt lengre.

De fleste/alle mennesker har behov for å bli sett. Og vi gjør helst ting som gir oss en form for belønning. Direkte eller indirekte belønning - fra oss selv og/eller fra andre.

Hvilket miljø man vokser opp i kan ha stor påvirkning på hvordan man "får lov til" å utvikle seg som menneske og om man "får lov til" å kjenne på at man er bra nok.

Enten det er gutter som får vite at gutter ikke skal leke med dukker, ikke skal gråte,...

Gutter får oftere utfra det jeg har sett (ikke alltid og ikke kun) reaksjoner på ting de gjør.

Jenter får oftere (ikke alltid og ikke bare men noen ganger ganske ekstremt fra tidlig alder) tilbakemeldiger på utseende. Det kan gi deg en følelse av at uansett hva du gjør/får til - så betyr det ikke noe. Verdien din er hvordan du ser ut. Det er en del familier/venner/samfunn som klarer å balansere påvirkningen, Dessverre ikke alle.

Så om man vokser opp med "å så søt du er i kjole", "jenter skal ikke skitne seg til", "jenter skal passe på hva de spiser", "sånn skal ikke jenter være" - og videre i livet: "ja, bra med gode karakterer - men "synd hun ser sånn ut", du er snill og smart - hvorfor sminker du deg ikke slik eller klipper håret slik eller slanker det eller kler deg annerledes? Stadige stikk om at hva du er betyr lite sammen med hvordan du ser ut. Programmert til at verdien din er avhengig av at du er pen nok, ikke at du er god nok som du er. Da vil alle ytre kilder bekrefte det du er opplært til/vet om deg selv.

Jeg vet at menn også får mye utseendekommentarer, men mitt inntrykk er at mange ikke får "hva de er verdt" knyttet til utseende i hele barndommen. Det kommer gjerne senere enn det noen jenter dessverre opplever. Og hvis hele verdien av "deg" er knyttet til utseende, så har du tapt. Fordi belønningen med "så fin du er" vil ofte komme med en motvekt som at "du sminker deg for mye/for lite" - "du kler deg for utfordrende/for lite tiltrekkende" - du har for store/for små pupper - du har for tykke/for tynne lår - osv. Du vil aldri bli bra nok uansett.

Anonymous poster hash: 9413e...636

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker det er er en ting som går igjen når jeg leser poster her inne og det er selvtilliten til mange. Jeg er for stygg, jeg er ikke pen nok, jeg har lav selvtillit osv osv.

Hvorfor har det seg slik at det er så masse usikkerheter og utryggheter når det kommer til seg selv. Hvor får dere det fra?. Jeg er genuint interessert på hvorfor dette fenomenet går igjen så ofte hos jenter.

Jeg selv bare snur tanke gangen min og tenker positivt, selv når det kanskje ikke er det og ferdig med den saken på en måte. Sitter ikke å tenker på en negativ ting om meg selv i flere måneder.

Dårlig selvtillit er ofte en konsekvens av oppvekst. Det kan være overbeskyttende foreldre som aldri lar deg prøve og feile, og at du dermed ikke ser at du mestrer ulike arenaer. Det kan være mobbing. Det kan være omsorgssvikt. Manglende bekreftelse som liten etc.

Det er altså mange årsaker som bunner i litt dypere ting.

Så har du også dagens samfunn. Der jenter i media (bloggere for eksempel) er pene, velstelte og har et tilsynelatende perfekt liv. Du har ulike sosiale nettverk som facebook. instagram o.l. der de fleste som er overrepresentert og legger ut bilder er vellykket, attraktive, veltrente, har masse venner og SER lykkelige ut.

Alle disse tingene preger også andre jenter i den grad at hvis de ikke lever opp til disse idealene, føler de seg kanskje mindre pene og mer mislykket - det frambringer altså usikkerhet og en tanke om at de ikke er bra nok som de er.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mythic

Dette er symptomatisk for det overflatiske samfunnet vi lever i. Bare se alle svarene her i denne tråden, hvor 99% knytter selvtillit opp mot eget utseende. Det er jo bare trist og helt feilslått. Er det ingen som er opptatt av andre verdier og egenskaper lenger? Bare en kvinne er pen, så er det ikke så nøye med resten? Vil vi ha et samfunn med pyntedukker som ikke har noe mer å bidra med? Er kvinnen kun til for å tilfredsstille mannens visuelle sans? Jeg trodde faktisk at vi hadde kommet lenger, nå som jenter faktisk er blitt flinkere på skolen, flere tar høyere utdanning og får seg en god jobb. Og allikevel knytter man all selvtillit opp mot utseende. Noe så trist.

Hva med å være et godt menneske, en god venn, en dyktig student/arbeider, gjøre noe positivt med livet sitt, og ikke minst, bidra til å gjøre miljøet rundt seg bedre? Det hjelper liksom ikke om man er en ressurs, hvis man ikke er pen nok?

Jeg jobber med barn, og ser at jenter tidlig blir påvirket av media og reklame. Nå er det "Frozen" som er det helt store, og alle jentene vil være den vakre "Elsa". Omtrent ingen vil være den litt mer kule "Anna", for hun er ikke riktig så pen. De voksne gir jenter komplimenter for fine klær, fint hår, sko, og utseende generelt, mens gutta får ros hvis de er kule, flinke til noe eller mestrer noe nytt.

Denne dreiningen har kommet de siste 5 årene. Da jeg begynte å jobbe med barn for mange, mange år siden, var det rosaprinsesser og aktive bilgutter. Dette forsvant en lang periode, for så å komme tilbake nå de siste årene. En uheldig utvikling, synes jeg.

Endret av Mythic
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skylder dere så masse på eksterne kilder når det kommer til selvtilliten. En ting er hvis man har blitt mobbet men en annen er å la seg påvirke av reklamer osv.

Hva med å ikke bry seg så voldsomt lengre?. Hvorfor er det så vanskelig?. Skjønner liksom ikke helt det, alle blir vell påvirket i en hvis grad men virker som mange jenter tar det til et stadie der det ikke er friskt lengre.

Jeg tror egentlig at en del "vokser" av seg følelser knyttet til mobbing, baksnakking osv en tid etter at dette har opphørt (det kommer også frem av tråden). Men for min del er det ikke bare å "glemme" at jeg aldri kommer til å få egen famlie fordi ingen mann vil ha meg. Jeg lever greit med det i hverdagen, men sånne ting er såpass "store" at jeg kan ikke bare "ikke bry meg". Det skjønner du vel?

Anonymous poster hash: e77b4...d54

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga Porno, magasiner .. Osv

Anonymous poster hash: 20c71...246

Fortell hvorfor dette skulle vært noen problem for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skylder dere så masse på eksterne kilder når det kommer til selvtilliten. En ting er hvis man har blitt mobbet men en annen er å la seg påvirke av reklamer osv.

Hva med å ikke bry seg så voldsomt lengre?. Hvorfor er det så vanskelig?. Skjønner liksom ikke helt det, alle blir vell påvirket i en hvis grad men virker som mange jenter tar det til et stadie der det ikke er friskt lengre.

Mennesker er generelt lette å påvirke, manipulere og hjernevaske. Vi så det under Hitler, vi så det under Standford Prison Experiment;

Det deltok 21 mannlige collegestudenter i eksperimentet. Disse var blitt valgt på grunnlag av en personlighetsundersøkelse som kartla dem som de 21 mest mentalt stabile individene av den opprinnelige gruppen på 72 som ønsket å delta. På denne måten sikret man at deltakerne var normale, fungerende, mennesker. Disse ble ved tilfeldig utvelgelse satt til å spille rollene som enten fange eller fangevokter. Eksperimentlederne ga fangevokterne instrukser om å "holde orden på fangene" og presiserte at fysisk vold ikke var tillatt, men utover dette ble det ikke gitt nøyaktige instrukser til deltakerne.

Eksperimentet måtte avbrytes etter 6 dager da en kvinnelig medforsker insisterte til Zimbardo at det var uetisk å fortsette. Da hadde allerede fangevokterne psykisk plaget fangene over flere dager og tvunget dem til å gjennomføre nedverdigende aktiviteter. Flere av fangene hadde opplevd mentale sammenbrudd og ytret ønske om å trekke seg fra eksperimentet.

http://no.wikipedia.org/wiki/Stanford_Prison_Experiment

---------------------

Når menn på universitet snur slik oppførsel så raskt, hvordan tror du det blir for jenter som vokser opp med disse beskjedene? Det begynner å knipe seg rundt gutter også.

Der er industrier som tjene millioner på å lure mennesker til å tro at de trenger 20 hud- og kroppspleieprodukter på badet. Det er gunstig for dem å vise vakre kvinner på plakater slik at kvinner føler at det er positivt å se slik ut, det er attraktivt og det betyr at andre vil anerkjenne denne attraktiviteten.

Det er mulig å snu trenden, dersom folk flest begynte å boikotte merker som har de verste reklamene. For eksempel.

Men der er butikker som kaster seg på "anti-modell" bølgen der de viser "normale kvinner" for å tjene noen kroner på mennesker som vil støtte den saken. Kanskje det er en bra ting da, dersom mange bedrifter fant ut at de kunne tjene penger på den måten ville jo de fleste reklamer ha "normale" kvinner på fremsiden.

Personlig er jeg ikke på blogger relatert til utseende, jeg har ikke TV og bruker ofte adblock når jeg sitter på internett. Så når jeg en sjelden gang ser reklamer der personen skal være skikkelig sex eller deilig, så blir det ofte morsomt. Det ser ganske tåpelig ut når man ikke er vant til det.

Jeg er glad jeg var mye interessert i psykologi, filosofi og den slags da jeg var ung. Jeg hadde lav selvtillit i tenårene, men etter hvert som jeg forstod ting bedre begynte jeg å slutte å bry meg om utseende til den grad.

Jeg innser nå at det fins ulike personer som syns ulike utseender er sjarmerende. Folk flest vil også behandle deg bra om du har selvtillit, er positiv, jordnær og hyggelig. Det er få mennesker som er kjipe mot personer kjent for å være positive og som bidrar til et hyggelig miljø rundt seg. Den som er kjipe mot slike personer blir ofte uglesett. Andre mennesker føler for å beskytte "solstråler". Der fins selvsagt unntak, men det er ofte slik. Og jeg mener forresten ikke personer som er smiler hele tiden og er falskt hyggelig, jeg snakker om den genuine hyggeligheten man ofte får når man har det bra med seg selv.

Anonymous poster hash: c66f9...5dc

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortell hvorfor dette skulle vært noen problem for deg?

Forstår hva objektivisering er?

Anonymous poster hash: e77b4...d54

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg blir litt overrasket at så mange nevner utseendet her som omtrent viktigste faktor for selvtillit. For jeg opplever ute i samfunnet at de menneskene som tar plass og virker å ha selvtillit, ofte ikke er de peneste, men ser helt vanlige ut. De som er flinke til å snakke for seg, flinke i jobben sin osv. tar det ikke fra utseendet sitt.



Anonymous poster hash: 8dad6...af2
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt overrasket at så mange nevner utseendet her som omtrent viktigste faktor for selvtillit. For jeg opplever ute i samfunnet at de menneskene som tar plass og virker å ha selvtillit, ofte ikke er de peneste, men ser helt vanlige ut. De som er flinke til å snakke for seg, flinke i jobben sin osv. tar det ikke fra utseendet sitt.

Anonymous poster hash: 8dad6...af2

Selvbilde da, kontra selvtillit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvbilde da, kontra selvtillit.

Tråden handler om selvtillit, som jeg skrev om. Det henger også sammen med selvbilde.

Anonymous poster hash: 8dad6...af2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg blir litt overrasket at så mange nevner utseendet her som omtrent viktigste faktor for selvtillit. For jeg opplever ute i samfunnet at de menneskene som tar plass og virker å ha selvtillit, ofte ikke er de peneste, men ser helt vanlige ut. De som er flinke til å snakke for seg, flinke i jobben sin osv. tar det ikke fra utseendet sitt.

Anonymous poster hash: 8dad6...af2

Ja? Det er fordi mange ikke innser at et bra utseende ikke er nødvendig for å ha ok selvtillit.

De som ser vanlige ut og som har bra selvtillit skjønner dette og legger kanskje ikke så stor vekt på at de må være perfekte.

Mange jenter tenker at dersom de er stygge eller mindre pene --> null verdi som menneske

Sånn omtrent.

Anonymous poster hash: c66f9...5dc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på selvtillit og være overfladisk og ovenpå. Det gjelder å finne en fin middel vei. Ingen liker vell en bajas som er alt for høy på seg selv. Selv ikke du ville nok likt det hadde du møtt en som var enda mer frempå en deg og enda penere en deg.

Anonymous poster hash: 01927...b26

Wow, her har vi det vetdu. :ler:

Ekke såå frampå, men ja, jeg elsker kroppen min. Hva er det som gjør at andre ikke tåler det?

Synes vi har så mange nydelige mennesker i verden, og jeg hadde aldri ville fortalt et menneske at det ikke er bra å la de selv føle seg nydelig.

Alle bør rett og slett elske seg selv, og dette handler ikke om å være overfladisk, det handler om å forstå at man er god nok.

Jeg går ikke rundt å føler meg finere enn andre, men jeg føler at jeg er så god som JEG kan bli.

Det har ingenting med andre mennesker å gjøre. Jeg sammenligner ikke meg med andre.

Jeg gikk f.eks gjennom ungdomsskolen ved å hate og skjule kroppen min! Puppene var ikke stor nok til å gå i bikini, så jeg hoppa over strandturer! Det er jo helt sykt, selv om mange nettopp gjør dette! Så synd at folk dropper gode opplevelser fordi de ikke annser seg som fine nok :omg:

Rumpa mi var for stor, og jeg hatet at rumpa rista!! Prøvde alltid å klemme meg inn i trange jeans slik at alt skulle "sitte bom stille", og ønsket at jeg også kunne gå i bomulltightser av og til.

På en eller annen måte greide jeg å starte å elske dette med kroppen min, og ser ikke noe galt på meg selv.

Hvis du ikke tåler at jeg risterr rumpa på dansegulvet, synd for deg tenker jeg :)

Jeg synes folk burde begynne å digge seg selv litt mer, og det gjør en ikke nødvendigvis overfladisk.

Endret av ICU
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skylder dere så masse på eksterne kilder når det kommer til selvtilliten. En ting er hvis man har blitt mobbet men en annen er å la seg påvirke av reklamer osv.

Hva med å ikke bry seg så voldsomt lengre?. Hvorfor er det så vanskelig?. Skjønner liksom ikke helt det, alle blir vell påvirket i en hvis grad men virker som mange jenter tar det til et stadie der det ikke er friskt lengre.

Det tror jeg rett og slett ligger i at de ikke har selvtillit i seg selv.

Man blir da avhengig av ekstern validering.

Det er der man henter selvtillit, noe som er veldig dumt.

Man gjør seg avhengig av noe man ikke har kontroll over.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er ikke det største hinderet for min selvtillit utseendet, men min personlighet. Jeg er feit, selv om det i seg selv ikke gjør meg stygg så gjør det meg absolutt midre attraktiv, men jeg har et helt ok utseende og jobber med å gå ned i vekt.

Problemet mitt når det kommer til selvtillit er at jeg er en ekstremt lite 'likanes' person. Jeg er ego, bryr meg nesten urovekkende lite om andre enn de jeg virkelig liker - og da blir jeg i overkant påtrengende og slitsom å ha med å gjøre. Har vansker med å bygge tillit til andre, later ofte som jeg er selvsikker, åpen og hyggelig for å prøve å vinne et godt førsteinntrykk, men det blir fort gjennomskuet og jeg blir fryst ut. Det igjen har ført til at jeg bare trekker meg mer og mer tilbake. Etter å stadig bli avvist og få gnidd i trynet at alle er så mye lykkeligere og har det så mye lettere og bedre uten meg, folk som før var deprimerte og var ulykkelige har blitt glade og lykkelige etter at de kuttet kontakten med meg, og her snakker vi bare et par uker, så er det ikke så vanskelig å skjønne at det er JEG som er problemet og drar alle med meg nedover. Da er det best å bare holde meg unna og plage meg selv med mitt eget selskap.

Anonymous poster hash: ffc37...b75

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...