Frekt å si nei takk til kake?

[AnonymBruker]

Haha . Jeg tror du er et kakemonster av rang! Tre marsipankakestykker og to muffins!!!

Tror nok de rundt deg også vet godt at du har lyst på .

Det går ann å stoppe etter et lite stykke vet du.

Anonymous poster hash: c3c85...76c

TS her. og nei jeg er ikke kakemonsterd. jeg er sosial fobiker til de grader og strekker meg veldig langt for og ikke virke uhøflig i de fleste situasjoner selvom det går utover mitt eget vel og ve. det gjelder forsåvidt i de fleste sosiale settinger at jeg går over mine egne grenser for å tekkes andre og er lett å presse til både det ene og det andre

derfor jeg spurte her inne om det faktisk var uhøflig å si ovenfor vertene som har jobbet hardt med kaker om det er lov å si nei for vanligvis prøver jeg tåkeprate det bort i håp om at de glemmer det. men nei kakepresset er enormt så jeg skal prøve ta rådene her inne om å være mer klar og tydlig på det i fremtiden.

Anonymous poster hash: ead75...d4f

[The Kitten]

Å! Det evinnelige kakepresset! Jeg er ganske slank, så får jo i tillegg høre "du som er så slank kan nå ta et stykke." Ja, jeg kan. Men jeg vil ikke ha den jævla kaken din!

Jeg har begynt å si at jeg ikke liker kaker. For det er jo helt sant. Problemet er bare at da får man spørsmål om hvordan man ikke kan like kaker. Det er jo så godt!

Blææh!

[Ylva Virvla]

Jeg kjenner meg igjen.
På jobb føler jeg det er et visst kakepress.

Og med svigerslekta.

Jeg har aldri opplevd å bli påprakket flere kakestykker da. Det er ikke uhøflig å bare ta ett. Kanskje du kan ta ett stykke og så spise det sakte slik at det hele tiden er noe på tallerkenen din.

Hvs folk gnåler mer, si "nei, jeg er mett". Gjør en avvergende bevegelse med hånden.

Det burde være greit å takke nei til noe som helst kake også. Det gjør det jo også lettere for alle oss anti-kakefolk. Du kan si "Jeg liker faktisk ikke kake så godt".

[QueenOfTheSidewalk]

Å! Det evinnelige kakepresset! Jeg er ganske slank, så får jo i tillegg høre "du som er så slank kan nå ta et stykke." Ja, jeg kan. Men jeg vil ikke ha den jævla kaken din!

Jeg har begynt å si at jeg ikke liker kaker. For det er jo helt sant. Problemet er bare at da får man spørsmål om hvordan man ikke kan like kaker. Det er jo så godt!

Blææh!

Jeg liker faktisk ikke smaken, sier bare at jeg ikke vet hvorfor, men at jeg aldri har likt kaker. De gir seg som regel da

[FantasDick]

Jeg elsker kaker og alt søtt, men holder meg unna - spesielt på hverdager. Vi har et alvorlig kakepress på jobben, og jeg blir alltid masa på og erta som den eneste som ikke spiser. Jeg har takket nei, med unntak av et par ganger, nesten ukentlig i et år nå, men de maser like mye.

Jeg sier bare nei takk uten å bli sint og uten å le for mye.

[Gjest Guanin]

Jeg kan heldigvis de siste åra "skylde" på blodsukkeret mitt. Jeg blir direkte dårlig av høyt blodsukker, for så at blodsukkeret dropper rett ned i kjelleren.

Ofte takker jeg for tilbudet og sier at jeg holder meg til en kopp kaffe. Noen ganger tar jeg også en "høflighets-bit", og har slettes ikke dårlig samvittighet for hverken å IKKE smake på alt, eller å legge igjen kakerester.

Men tidligere var det et jag uten like, spesielt når jeg ikke hadde en "gyldig" grunn. -Erfaringsmessig er det å si nei fordi man slanker den verste grunnen man kan komme med... :-/

Edit: glemte et vesentlig ord for å gi mening...

Endret 28. oktober 2014 av Adenin

[Supernova17]

Det er DU som bestemmer over deg selv. Nå må du lære å takke pent "nei" på en høflig måte.

[Gjest Peanut]

Kake?!

Jeg er en sånn som sikkert kan kalles et Kakemonster. Jeg kan fint sette til livs en hel kake uten problemer- jeg har ingen bunn, og ikke legger jeg masse på meg heller. ^^,

Men, hvis det er noe jeg ikke tåler, så sier jeg i fra på forhånd. :3

For eksempel så er jeg glad i nøtter, men hvis en kake (eller noe annet) innholder hasselnøtter så må jeg stå over da jeg får allergisk sjokk hvis jeg spiser én nøtt.

[Athene]

Tvansspising har jeg veldig lite til overs for. Jeg sier nei takk. Enkelt og greit. Kommer det tullete kommentarer svarer jeg deretter. Jeg har aldri slanket meg, men har aldri søtsug og synes kaker stort sett er ganske meningsløst å putte i seg.

Jeg har to-tre ganger opplevd at svigermor og svigermormor sjenker kaffe og legger kaker på tallerkenen min etter at jeg har sagt nei-takk. Da tar jeg ingen ting. Heldigvis er mannen veldig oppmerksom - og har i disse tilfellene påpekt at jeg tydelig sa nei-takk, og at det er uhøftlig av dem å presse kaker på meg.

[Flekk]

Jeg hadde ikke blitt fornærmet om noen ikke ville spise kake jeg lagde. Men kan være de tror du er ''sjenert'' på å forsyne deg, siden ''hvem liker vel ikke kake?''. Jeg elsker kake selv, men etter 1-2 små stykker er det mere enn nok. Får også den hodepinen av for mye søtt og blir kvalm.

Si at du blir så kvalm av å spise kake eller får hodepine? De presser nok på for å være hyggelig, selvom det ikke akkurat er så gøy at de ikke tar nei for et nei.

Noen mennesker er jo ganske beskjeden på å forsyne seg, og.

[AnonymBruker]

Siden du lar deg presse til å overspise såpass på kaker etter at du har sagt nei, så har du lagt opp til det selv. Antakelig trur de at du bare er litt beskjeden og ikje tør å forsyne deg flere ganger, men er glad i kake. Utrolig at noen får ned fem kakestykker/muffins... Ikke rart de trur du er et kakemonster...

Anonymous poster hash: 01802...f96

[AnonymBruker]

Sånn som du svarer, er det jo ikke rart du blir presset. Jeg hadde nok også oppfattet deg som sær, utakknemlig og uhøflig. Jeg får lett migrene selv og i perioder vet jeg at det er sukker som har skylden. Dette må du si fra om. Det er så enkelt som å si at "det ser kjempegodt ut, jeg skulle gjerne ha tatt et stykke, men jeg får dessverre kraftig langvarig hodepine av sukker, så jeg må nok holde meg unna".

Anonymous poster hash: bce9f...907

[AnonymBruker]

Jeg sier at det blir for søtt for meg. Eventuelt at jeg blir kvalm om jeg spiser så mye søtt. Dersom de maser mer sier jeg også at jeg ikke tåler hvete (som er sant)

Anonymous poster hash: 883ee...66b

[Maleficenta]

fordi de gir seg gjerne ikke med å mase og vil jeg skale at jeg ta flere stykker. har tilogmed hendt i situasjoner hvor jeg har mått ta med meg kakestykker hjem. de spør "vil du ta med deg noen stykker som er igjen med deg hjem?" hvor jeg svarer "ellers takk, det er for meget. jeg spiser omtrent aldri kaker så jeg trenger ikke det"

og hun svarte "joda det er ikke noe problem! vent her du så går jeg å putter et par stykker i en pose"

føler meg helt overkjørt i kake tematikken her. jeg er oppdratt til å være veldig høflig og dannet så jeg kvier meg veldig for å komme med avslag etter avslag etter jeg sier "nei takk" eller "ellers takk".

tror greia er at jeg er veldig sjenert så de prøver bare være vennlig og inkluderende i den troen om at jeg rett og slett bare er for sjenert til å forsyne meg på eget iniativ

Anonymous poster hash: ead75...d4f

Men ikke en gang har du sagt at du blir dårlig og får hodepone av sukker? Er jo bare å si det.

[AnonymBruker]

Du spiser hele 5(!!) stykker etter litt mas. Ikke rart de tror du egentlig har lyst på. Hadde da holdt i lange baner å ta ett lite stykke. Ingen som presser noen til 5 kakestykker...

Anonymous poster hash: 89687...43e

[Jacinta]

Fortell på forhånd at du ikke tåler sukker. Da er det ikke verre enn å unngå masing eller at de kan bake en sukkerfri kake.

[AnonymBruker]

Sånn som du svarer, er det jo ikke rart du blir presset. Jeg hadde nok også oppfattet deg som sær, utakknemlig og uhøflig. Jeg får lett migrene selv og i perioder vet jeg at det er sukker som har skylden. Dette må du si fra om. Det er så enkelt som å si at "det ser kjempegodt ut, jeg skulle gjerne ha tatt et stykke, men jeg får dessverre kraftig langvarig hodepine av sukker, så jeg må nok holde meg unna".

Anonymous poster hash: bce9f...907

Tror du har misforstått tråden min om du mener det er snakk om uhøflighet. Jeg svarer alltid dannet og høflig, til tider er jeg for høflig og går over mine grenser for å tekkes andre mennesker. jeg takker som regel nei ved forespørsel om jeg har lyst på, men de gir seg ikke. bestemor, tanter og kusiner er nemlig veldig rause med kakene sine og vil at alle skal ete de.

om først en begynner mase og stresse om at jeg skal ta et kakestykke så slenger som regel flere kvinnelige familiemedlemmer seg på så det blir en mange mot en situasjon hvor jeg da gir etter for å glede de, etter kaka er spist så ser man det sprer seg kollektiv lettelse i rommet og de vil da gjerne jeg skal spise mer. på det tidspunktet så har jeg allerede gått over en grense så da tenker jeg at jeg like greit for kjøre løpet ut fullt

det er ikke bare i familie selskap jeg merker dette kakepresset. men også på jobb, er litt vansklig når noen kollegaer har bakt kake som står på bordet i lunsjpausen og avdelingslederen mer enn innsisterer på at jeg må ta noen kakestykker ved siden av lunsj pakka mi.

som sagt, jeg takker alltid pent nei. men jeg gir etter under press. sånn er jeg i de fleste situasjoner så det er ikke bare gjeldende for kakepresset. om en tlf selger ringer meg så er jeg ikke vond å be om å kjøpe noe som helst, for så å si opp det jeg har kjøpt via email/brev. sosial angst er noe dritt, man tør ikke sette grenser eller stå opp for seg selv. må bli flinkere til det

Anonymous poster hash: ead75...d4f

[Maleficenta]

Da må du jobbe med å ikke være for ettergivende. Ikke kom med unnskyldninger om at du er mett og sånn. Si ærlig at du tåmer det ikke.

[AnonymBruker]

Siden du lar deg presse til å overspise såpass på kaker etter at du har sagt nei, så har du lagt opp til det selv. Antakelig trur de at du bare er litt beskjeden og ikje tør å forsyne deg flere ganger, men er glad i kake. Utrolig at noen får ned fem kakestykker/muffins... Ikke rart de trur du er et kakemonster...

Anonymous poster hash: 01802...f96

ja jeg er veldig sjy , sjenert og blyg. så jeg tror kakepresset er snakk om en misforstått form for omsorg hvor de prøver inkludere meg. de syntes sikkert det ser trist og stusselig ut at jeg sitter der og ikke har noe godt å spise.

har ganske stor familie med 10 kusiner og 6 fettere, alle har i snitt 2 barn så det blir mye barneselskap året rundt.

ellers så syntes jeg ikke selve mengden er så mye, 3 marsipankake stykker og 2 muffins er da vel ikke så mye? jeg blir like uvel at 1 stykke som 3 så mengden har ikke noe å si.

familien vet jeg er stor spiser da, har mange mannfolk i familien som er jegere og fiskere så når det er voksen selskap så er det som regel viltgryte eller ferskt kjøtt på menyen. da spiser jeg gjerne 3-4 store tallerkner med god saker (ikke kaker).

til middag spiser jeg hver dag 1kg , 700g kjøtt/kylling med grønnsaker/poteter. 5 måltider hver dag. i snitt 3000-4000 kalorier om dagen, kommer litt ann på hvor hardt jeg har trena den dagen.

er ganske stor så jeg trenger mye mat, 1.84cm høy, 84kg med lav fett prosent. har omtrent bare muskler så da må man spise mye.. men ikke kaker ! jeg har ikke noe sukker i kostholdet mitt så jeg merker ubehag med en gang jeg spiser noe søtt

Anonymous poster hash: ead75...d4f

[Kladd]

Skjønner problemstillinga di. Jeg er rett og slett ikke så glad i kake + prøver å holde søtsaker til helgene. Derfor takker jeg som regel nei til kake på jobben. Og du vil ikke TRO hvilken ubehagelig masing som kan vente meg: "Kom igjen, du har godt av et stykke!" "Du som er så lita? Du må jo ta TO!" De har faktisk tvunget en asjett med kake i hånda på meg. Ender som regel med at jeg tar et lite stykke for å få de til å holde kjeft.

Hadde sagt "nei, jeg tåler desverre ikke sukker" og holdt på mitt, evt. tatt et lite stykke. Kanskje hvis du forsyner deg med et ministykke til å begynne med, så oppstår ikke maset i det hele tatt?