Mødre med epilepsi og barnevern

[Chloe-]

Dersom du virkelig har jobbet i barnevernet så vil du og vite at du ikke har lov til å lese saker du ikke jobber med.

Veldig mye fantasifulle innlegg i denne tråden.

Anonymous poster hash: cb2d1...6bc

Tror hun mener at hun IKKE leste saken.

[Guybrush]

Det kan de jo. Har erfart det selv men pga en annen sykdom

Anonymous poster hash: 6abeb...d93

Det er vel strengt talt symptomene som fører til oppfølging. Ikke sykdommen. En person som har epilepsi men ikke symptomer vil være i en helt annen situasjon enn en annen som har mye anfall.

[AnonymBruker]

Hei

Ganske kort fortalt kjenner en mor med epilepsi som fikk bekymringsmelding på seg ganske tidlig i svangerskapet. Jordmor ga et forslag til mor om mødrehjem, hun presset mye på mor under flere kontroller. Mor sa hun skulle tenke, men takket nei senere, siden hun har familie og slekt som kan hjelpe henne og støtte henne. Etter fødselen kom barnevernet allikevel inn i bilde på bakgrunn av bekymringsmeldingen som ble sendt og nå har de satt i gang undersøkelsessak, med sakkyndig osv.... for å vurdere omsorgsevne og eventuelt vurdere om framtidig omsorgssvikt.

Spørsmålet mitt er, er det andre med epilepsi som har opplevd noe lignende? og har erfaringer med det?

Og er det sannsynlighet for at mødre med epilepsi mister barna sine lettere enn andre?

Den sakkyndige psykologen har tatt notater, opptak og filmet (både barnet og foreldrene) og stilt 16 spørsmål om hva slags bekymringer foreldrene har i forhold til barnet, når barnet blir ungdom.

Men foreldrene har altså ikke fått tilgang til hverken notatene, opptakene eller filmingen til den psykologen. Har foreldrene krav på å få den tilgangen?

De har også fått besøk av saksbehandler og 2 andre veiledere som kommer nesten 2 ganger i uken til dem. I begynnelsen fikk de brev og sånt, men nå får de ingenting. Hvorfor? Hva kan det tolkes som??? Bra eller dårlig?

Anonymous poster hash: 26a88...027

Blir så matt av hvor kunnskapsløse folk er og hvor vannvittig billig enkelte klarer å selge sin egen barnevernshistorie.

Ingen blir fratatt omsorgen for barnet sitt bare fordi

de er medlem av jehovas vitner, er alenemødre, er medlem av FRP, ber før maten, røyket hasj en gang på 90-tallet, kjørte 15 km/t for fort i 60-sona, har ADHD, har resept på b-preparater, drikker kun vann kjøpt i butikken, handler på Europris, lar ungen gå i joggesko til bunaden eller skriver med venstrehånda.

Og nei.

Saksbehandlerne i barneverntjenestene har ikke blitt ansatt der

fordi at de er såpass håpløse personer

at verken voksenpsykiatrien eller NAV vil ta i de med ildtang.

Sånn.

Der tror jeg vi slapp i hvert fall ti nye Vi-som-hater-barnevernet-tråder.

Anonymous poster hash: 2a958...5c6

[AnonymBruker]

Nei, jeg har faktisk hverken glemt eller misforstått noe.. I teorien skal BV hjelpe.. men i praksis stemmer det dessverre ikke.. litt som NAV og andre statelige organer..

BV ble brukt av min x til å lage livet mitt ( og dermed barna mine) ett helvete og de lot seg bruke... var en som jobbet der som tilslutt forsto dette.

Du er velkommen til å lese sakspapirene.

Anonymous poster hash: 648cc...7e7

[AnonymBruker]

Nei, jeg har faktisk hverken glemt eller misforstått noe.. I teorien skal BV hjelpe.. men i praksis stemmer det dessverre ikke.. litt som NAV og andre statelige organer..

BV ble brukt av min x til å lage livet mitt ( og dermed barna mine) ett helvete og de lot seg bruke... var en som jobbet der som tilslutt forsto dette.

Du er velkommen til å lese sakspapirene.

Anonymous poster hash: 648cc...7e7

Det er jo ikke sånn at barnevernstjenesten aldri noen sinne har mottatt sjikanemeldinger fra sinte ekskjærester før.

Særlig dersom bekymringsmeldingene kommer rett etter bruddet,

eller mens fordeling av omsorgen pågår.

Jeg stiller meg undrende til at du ville latt fremmede mennesker lese i dine barns svært private journaler. Men det er nå bare meg.

Anonymous poster hash: 2a958...5c6