Når han ikke vil ha barn

[AnonymBruker]

Fin tanke! Altså, å møtes på midten Jeg er bare så redd for å nevne ordet barn igjen. Jeg må nok kvinne meg opp og ta en prat på nytt. Liker bare ikke å føle meg masete og desperat (det er nemlig litt sånn jeg føler meg om dagen).

Det er nok lurt at du tar det opp igjen, ikke bare unngår temaet. Jeg lot det bare rusle og gå og satset på at han ble klar etter hvert. Nå er jeg 35 og han er fortsatt ikke klar. Vi kvinner kan dessverre ikke vente så lenge.. Håper det ordner seg for deg!

Anonymous poster hash: d2ef4...3bb

[AnonymBruker]

Okei, nå vet jeg ikke om jeg svarer som Anonymbruker eller chickenwings. Jeg er hvertfall samme jente.

Åh, hvor skal jeg starte. Jeg tok opp det store barnespørsmålet med han i går. Til tross for mye gråting så er vi hvertfall nærmere ett eller annet- nærmere hva vet jeg ikke.

Det samboer sier når vi snakker om barn er at han ikke ønsker barn helt ennå. Han sier at han er sikker på at han kommer til å bli en veldig fin far, men at lysten ikke er der. Hadde det vært opp til han kunne han tenke seg barn når han blir 35. Han har full forståelse for at dette ikke går for min sin del. Han sier videre at han er livredd for å holde på meg, og ikke kunne love noe. Han sier at han synes at jeg fortjener å ha det bra. Men han spør meg også- er det ikke feil at jeg skal få barn når jeg ikke har lyst? Han sier at han kan gi etter og gi meg det, men da gjør han det kun for min skyld- er det riktig? Han vile slappe av mer, feste mer, gjøre akkurat det han vil. Han tenker kun på det negative- våkne netter, skriking, hyling, penger og stress. Jeg har forsøkt å snakke litt om de positive tingene med barn å.

Vi gråt MASSE! Jeg er fortvilet- han er fortvilet. Vi har blitt enige om at samboer skal tenke seg om. Dersom han ikke vil møte meg på midten så vet jo jeg hva jeg burde gjøre. Jeg synes det bare er så dramatisk og stort steg å ta. Vi skal snakke mer om det senere i dag.

Ser nå at du allerede har tatt det opp. Jeg er i akkurat samme situasjon som deg, men fem år eldre. Samboer har også sagt at han kan bli med på det, men det er imot hans ønske. Han er klar på at han da gjør det for min skyld. Jeg synes ikke det er riktig i så fall. Har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre. Jeg er jo 35, det vil sikkert ta tid å finne en ny.

Viktig at du er litt kjappere på å finne ut av dette enn meg, årene går så fort..

Anonymous poster hash: d2ef4...3bb