Adopsjon - norsk barn

[AnonymBruker]

Har inntrykk av at dette ikke er vanlig, hører ikke ofte om det i hvert fall. Men har tenkt på noe... om man blir uønsket gravid i Norge, hva er retningslinjene for å adoptere bort barnet i så fall?

Jeg er jo over abortgrensen, og vet jo at det er mange der ute som ønsker seg barn. Og siden jeg ikke har dette ønsket i det hele tatt, men heller ikke klarte tanken på abort, så venter jeg da et barn jeg ikke vil ha... det høres jo helt fælt ut... men det er jo ikke alle som har dette ønsket om barn.

Og så er det jo flotte par her i landet som har ønsket seg barn i lang tid, de vil jo virkelig kunne elske dette barnet. Jeg er veldig nordisk av utseende - lang og slank, og pene trekk... så verken barnet eller foreldrene vil vel møte på spørsmål om barnet ikke er deres biologiske barn engang. Det må jo være en fordel i seg selv?

Men må jeg ha samtykke fra barnefaren? Eller vil han i så fall ha "førsterett" på barnet om jeg ønsker å adoptere det bort? Vi er verken gift eller samboere....

Anonymous poster hash: ea2a7...802

[AnonymBruker]

Norsk adopsjon er sjelden fordi de fleste som ikke ønsker seg barn tar abort. Det finnes også mange støtteordninger slik at om man blir alenemor så får man hjelp økonomisk. I tillegg har vi jo barnehager fra 1 år, slik at mor kan komme ut i jobb og tjene penger.

Begge foreldrene må skrive under adopsjonspapirene ja.

Anonymous poster hash: 7f0d3...9e2

[Olaug Olsen]

Mange tenker sikkert som deg i begynnelsen av svangerskapet. senere oppdager man kanskje at man blir glad i barnet som sparker i magen. Da kaster man seg ut i arbeidslivet og jobber resten av livet med å forsørge det lille nurket sitt. Det er faktisk fullt mulig å klare livet som alenemor. Det er sikkert en mulighet å adoptere bort barnet, hvis man virkelig ønsker dette. Jeg ville ventet til ca tre måneder før nedkomst, før jeg tok den endelige beslutningen. Hvis du fremdeles føler slik som du har beskrevet, så er det vel bare til å kjøre på, og aldri se seg tilbake. Men om du blir like lykkelig av å adoptere bort barnet, som du ville blitt ved å kjempe deg gjeonnom dette som enslig forsørger, det er jeg ikke sikker på...

[AnonymBruker]

I 2013 ble et norsk barn adoptert (stebarns- og fosterbarnadopsjon ikke medregnet) så det er ikke vanlig.

De fleste velger å beholde eller gir full omsorg til bv eller partner.

Anonymous poster hash: a3ea5...e77

[langbein86]

Men er det ikke bedre om barnet får vokse opp med pappaen sin?