De som må "prøve" nye hester hele tiden

[AnonymBruker]

Jeg tenker det samme. På de 15 åra jeg har ridd aktivt er det èn hest som har kræsjet fullstendig med meg. Han var rett og slett skummel, ikke bare mot meg men mot eieren sin også. Jeg har ridd utallige hester og jeg tilpasser meg dem, ikke omvendt. Alt kan ikke klaffe med en gang, mener jeg. Ting tar tid. Hester har sjel og vilje som oss, og det er vi som velger å ha dem. Ergo, vi må tilpasse oss dem og tilrettelegge.

Anonymous poster hash: 72770...a2f

Jeg reagerer litt på at eieren ikke takler sin egen hest, og at eier låner en hest bort når man er usikker på hesten selv.

Jeg er til en viss grad enig. Det vil si, jeg har vel aldri opplevd at jeg ikke har likt en hest. Uansett hvilken hest jeg hadde hatt hadde vi med tid og stunder fått en flott kontakt, jeg hadde blitt glad i den og satt pris på å ha den i livet mitt.

Men - noen hester klikker man øyeblikkelig med, har en enda sterkere kontakt. Ikke fordi den oppfyller alle kravene på sjekklista di, men fordi... Tja. Ikke vet jeg hvorfor, det er bare sånn det er. For øyeblikket er jeg hodestups forelsket i en ponni som er for liten til at jeg kan ri den, som ikke har blitt gjort noe annet med enn å bli sittet på og herjet med, som har mange reaksjonsmønstre som pent sagt er lite ønskelige (type legge seg på alt press, løpe så fort noe kanskje kan være kjipt/vanskelig, etc). Min egne hest er også noe for seg selv. Det motsatte av det meste jeg har drømt om (ømfintlig selvtillit og er en reservert type), men unik og fantastisk er han likevel. Men med han tok det tid, flere år faktisk, før vi ''skjønte hverandre''.

Jeg har også forståelse for at de fleste har preferanser. Ikke alle ønsker - eller kan - takle og trives med alle slags hester. Skal ærlig innrømme at dersom jeg får hest nr. 2 (og det ikke blir lille ponni) har jeg et par ønsker - jeg vil helst ha en hest som ikke vil ha store ulemper med å gå korrekt (f.eks. veldig overbygd). Jeg vil helst ikke ha en hest som er fryktelig gammel, da jeg vet at jeg blir så glad i dyr at jeg helst vil ha dem så mange år som mulig før de dør. Jeg vil helst ha en hest med ikke alt for mange negative opplevelser rundt mennesker og trening, så man må bruke årevis på å bygge opp hesten igjen med stadige tilbakefall. Men, jeg får nå se... Jeg tenker sjeldent så fornuftig når det faktisk gjelder.

Jeg liker hester. Og har ikke møtt en jeg ikke har likt, men hadde mine yndlingshester og fast hest på rideskolen fra jeg var sju til jeg ble tenåring og fikk min egen hest. Jeg trodde jeg kjente den hesten jeg kjøpte, men noe hadde skjedd og den oppførte seg som en villhest. Men vi ga han aldri opp, og han ble en trygg hest.

Jeg måtte selge han videre etter noen år, og han ble solgt videre noen år senere. Han ble brukt til handicapridning og var blitt en trygg hest. Jeg møtte han og han var den samme, sta gamle temperamentsfulle, men han hadde tillit til oss mennesker. Det er viktig og det er vår jobb.

Tragisk å se hvor mange som gir bort hester gratis. Det må gjøres noe med slakteriprisene, og kanskje innføres ala noe som hundeskatt var før, slik at alle gamle hester kan få slippe å bytte hjem flere ganger på sine eldre dager, ofte til dårlige hjem.

Anonymous poster hash: 54c0b...442

[AnonymBruker]

Jo dårligere man selv er som rytter, jo bedre hest må man ha. Det samme innen hundesport. Gode hundeførere kommer mye lengre med middels gode hunder, enn dårlige hundeførere gjør med gode hunder.

Har man behov for å bytte hund eller hest en gang i året, burde de gå litt i seg selv og lure på hvor de gjør feil. Om de bare suger i å finne seg en god hest, eller om de suger som rytter.

Anonymous poster hash: ceab8...625

[AnonymBruker]

Jo dårligere man selv er som rytter, jo bedre hest må man ha. Det samme innen hundesport. Gode hundeførere kommer mye lengre med middels gode hunder, enn dårlige hundeførere gjør med gode hunder.

Har man behov for å bytte hund eller hest en gang i året, burde de gå litt i seg selv og lure på hvor de gjør feil. Om de bare suger i å finne seg en god hest, eller om de suger som rytter. Anonymous poster hash: ceab8...625

Både hest og rytter kan utvikle seg sammen, men det er vanskelig om hesten har så store skader at man må jobbe med helt basale ting. Å påstå at det nærmest er dte samme å ri en gammel dølahest og en ung fullblodshest, det er kun rytteren det kommer an på, ja da har man misforstått noe. Men dette bør man jo finne ut før man kjøper hest, selvsagt. Og det gjør vel de fleste. Det er derfor de prøverir.

Gode hundeførere velger nøye ut hvilke hunder de velger å trene. Det samme kan en hesteeier gjøre, om man har et minimum av kunnskap. For noen hunder har stort potensiale, andre hunder passer ikke inn i de øvelsene de driver med. For eks er ikke alle huskyer egnede trekknhunder. Mange er det, men noen er for rolige, og passer best med en eier som tar hensyn til dette.

Anonymous poster hash: b1a19...bc3

[Gjest Gaea]

Både hest og rytter kan utvikle seg sammen, men det er vanskelig om hesten har så store skader at man må jobbe med helt basale ting. Å påstå at det nærmest er dte samme å ri en gammel dølahest og en ung fullblodshest, det er kun rytteren det kommer an på, ja da har man misforstått noe. Men dette bør man jo finne ut før man kjøper hest, selvsagt. Og det gjør vel de fleste. Det er derfor de prøverir.

Anonymous poster hash: b1a19...bc3

Skader er nå èn ting, men en gammel dølahest kan gå like fint som en ung fullblodshest. Kan være enklere å utdanne også, kommer an på individene. Om man driver med sprangriding på middels/høyt nivå, galopp eller slike type ting har nok type hest mye mer å si - men hvis man tar utgangspunkt i tur og dressurhest, som veldig mange skal ha.

[AnonymBruker]

Skader er nå èn ting, men en gammel dølahest kan gå like fint som en ung fullblodshest. Kan være enklere å utdanne også, kommer an på individene. Om man driver med sprangriding på middels/høyt nivå, galopp eller slike type ting har nok type hest mye mer å si - men hvis man tar utgangspunkt i tur og dressurhest, som veldig mange skal ha.

Hester har jo litt ulikt ganglag, det er ikke bare rytteren det kommer an på. Også kroppsbygning og tidligere prs trening innvirker på hvor mye den kan samle seg. En rytter kan ikke trylle, men man kan selvsagt gjøre det beste ut av det man har. Men det finnes gode hester, og det finnes mindre gode hester (til riding). Alt kommer ikke an på trening eller rytter, noe er biologi, psykologi, gener og miljø.

Anonymous poster hash: b1a19...bc3

[Gjest Gaea]

Hester har jo litt ulikt ganglag, det er ikke bare rytteren det kommer an på. Også kroppsbygning og tidligere prs trening innvirker på hvor mye den kan samle seg. En rytter kan ikke trylle, men man kan selvsagt gjøre det beste ut av det man har. Men det finnes gode hester, og det finnes mindre gode hester (til riding). Alt kommer ikke an på trening eller rytter, noe er biologi, psykologi, gener og miljø.

Anonymous poster hash: b1a19...bc3

Har ikke sagt noe annet. En overbygd hest vil f.eks. ha vanskeligere for samling, det er helt naturlig - men å sammenligne gammel døl og ung fullblods blir tullete ettersom en døl kan være bedre egnet for dressur i mange tilfeller. Vanskeligere å få flashy steg ja, men i mange tilfeller kan de ha riktigere bygning mtp. korrekt samling enn hester med lange rygger, høyt ansatt hals og kryss (som er ganske vanlig blant ridehester, nettopp for å få det som er flashy fremfor noe riktig). Ikke at en døl ikke kan ha sine utfordringer, lavt ansatt hals og trang ganasje er ganske vanlig, og har sine utfordringer. Men en korrekt bygget hest er en korrekt bygget hest uansett rase, så det er en stor uting å anta at en varmblodig type har bedre forutsetninger enn en kaldblodig.

Edit; Må legge til at ganske få hester har så store utfordringer eksteriørmessig at de vil ha vesentlig dårligere grunnlag enn den gjennomsnittlige hest mtp. korrekt riding/trening. Så for en god trener/rytter vil det ikke gjøre noen særlig stor forskjell hva slags hest man har, man trenger ikke å kunne trylle...

Endret 12. oktober 2014 av Gaea

[Wolfmoon]

Tja, jeg har noen hester som jeg kræsjer fullstendig med, og noen hester som jeg funker godt med, og kanskje et flertall som ligger midt i mellom. Det interessante er jo å se på hvilke type hester jeg funker med, og hvilke type hester jeg ikke fungerer med. Jeg sliter med hester som jeg må presse på for å få til å gjøre noe som helst, jeg synes ikke det er moro, og jeg tror heller ikke hesten synes det er morsomt. Så setter min venninne seg opp på samme hest og det ser ut til at de har det knallgøy sammen.

Jeg trives best med hester som er oppmerksomme og lette å lede. De kan gjerne være "problemhester", jeg har hatt både hester som har hatt problemer som å løpe ut, skvette på tur, bukke eller vært overnervøse og lignende, men de er allikevel mer ... tilstedeværende. De trives jeg godt med.

Og så er det vel som med kontakt mellom mennesker, noen håndterer og liker alle mennesketyper, jeg gjør ikke det verken med mennesker, hester eller hunder for den del

Når det er sagt, hvis man stadig må bytte hest eller aldri finner en hest man trives med, da bør man revurdere både egne forventninger og krav, men ikke minst om man egentlig bør kjøpe seg hest.

[AnonymBruker]

Både hest og rytter kan utvikle seg sammen, men det er vanskelig om hesten har så store skader at man må jobbe med helt basale ting. Å påstå at det nærmest er dte samme å ri en gammel dølahest og en ung fullblodshest, det er kun rytteren det kommer an på, ja da har man misforstått noe. Men dette bør man jo finne ut før man kjøper hest, selvsagt. Og det gjør vel de fleste. Det er derfor de prøverir.

Gode hundeførere velger nøye ut hvilke hunder de velger å trene. Det samme kan en hesteeier gjøre, om man har et minimum av kunnskap. For noen hunder har stort potensiale, andre hunder passer ikke inn i de øvelsene de driver med. For eks er ikke alle huskyer egnede trekknhunder. Mange er det, men noen er for rolige, og passer best med en eier som tar hensyn til dette.

Anonymous poster hash: b1a19...bc3

Om man satser på galoppkonkurranser eksempel, så er man litt tett i pappen dersom man går og kjøper seg en gammel, slakteferdig dølagamp. Ønsker man å vinne VM i sprangridning, kjøper man heller ikke en fjording på 21 år. Det er jo her også en del skiller seg ut. Rett "verktøy" til rett sport, men enkelte er såpass dårlige ryttere at selv med verdens beste spranghest, vil de aldri bli mer enn middelmådig.

Byttet man hest eller hund en gang i året fordi den ikke duger gjør de en grunnleggende feil allerede i utvelgelsen. Eller man er såpass talentløs selv at det ikke nytter å komme noen veier, uansett kvaliteten hunden eller hesten har. Den gode treneren vil likevel komme lengre med det dårlige individet, fordi de er GODE på å trene hund/hest.

Skader hesten eller hunden seg hvert år og må byttes ut av den grunn, er det noe riv ruskende halt med hele dyreholdet. Uflaks kan alle ha, men er det høyt skadefrekvens et sted er det ofte noe som inne stemmer med hvordan dyr behandles på.

Anonymous poster hash: ceab8...625

[AnonymBruker]

Har ikke sagt noe annet. En overbygd hest vil f.eks. ha vanskeligere for samling, det er helt naturlig - men å sammenligne gammel døl og ung fullblods blir tullete ettersom en døl kan være bedre egnet for dressur i mange tilfeller. Vanskeligere å få flashy steg ja, men i mange tilfeller kan de ha riktigere bygning mtp. korrekt samling enn hester med lange rygger, høyt ansatt hals og kryss (som er ganske vanlig blant ridehester, nettopp for å få det som er flashy fremfor noe riktig). Ikke at en døl ikke kan ha sine utfordringer, lavt ansatt hals og trang ganasje er ganske vanlig, og har sine utfordringer. Men en korrekt bygget hest er en korrekt bygget hest uansett rase, så det er en stor uting å anta at en varmblodig type har bedre forutsetninger enn en kaldblodig.

Edit; Må legge til at ganske få hester har så store utfordringer eksteriørmessig at de vil ha vesentlig dårligere grunnlag enn den gjennomsnittlige hest mtp. korrekt riding/trening. Så for en god trener/rytter vil det ikke gjøre noen særlig stor forskjell hva slags hest man har, man trenger ikke å kunne trylle...

Enig i det med at det er variasjoner innenfor de ulike raser mtp anatomien. Og ulike ryttere foretrekker ulike typer hester, både rasemessig og personlighetsmessig. Det jeg prøvde å si er at man ikke nødvendigvis må føle at man skal tilpasse seg alle mulige hester, det er lov å ha noen preferanser

Anonymous poster hash: b1a19...bc3

[AnonymBruker]

Om man satser på galoppkonkurranser eksempel, så er man litt tett i pappen dersom man går og kjøper seg en gammel, slakteferdig dølagamp. Ønsker man å vinne VM i sprangridning, kjøper man heller ikke en fjording på 21 år. Det er jo her også en del skiller seg ut. Rett "verktøy" til rett sport, men enkelte er såpass dårlige ryttere at selv med verdens beste spranghest, vil de aldri bli mer enn middelmådig.

Byttet man hest eller hund en gang i året fordi den ikke duger gjør de en grunnleggende feil allerede i utvelgelsen. Eller man er såpass talentløs selv at det ikke nytter å komme noen veier, uansett kvaliteten hunden eller hesten har. Den gode treneren vil likevel komme lengre med det dårlige individet, fordi de er GODE på å trene hund/hest.

Skader hesten eller hunden seg hvert år og må byttes ut av den grunn, er det noe riv ruskende halt med hele dyreholdet. Uflaks kan alle ha, men er det høyt skadefrekvens et sted er det ofte noe som inne stemmer med hvordan dyr behandles på. Anonymous poster hash: ceab8...625

Helt enig, jeg Jeg har ikke støttet det å bytte ut dyr man eventuelt angrer på, men jeg mener man må kunne ha noen preferanser FØR man kjøper et dyr. Nettopp fordi det er et stort ansvar. Alle dyr jeg har anskaffet meg, har jeg - og kommer jeg til å ha - livet ut (forutsatt at jeg ikke blir alvorlig syk og ikke kan ta meg av dem).

Anonymous poster hash: b1a19...bc3

[miramis]

Hvis man bruker en hel årslønn på ny hest kjøper ikke man det første og beste. Vet om flere gode trenere som har brukt over et år på å prøve hester, i flere land, før de finner den rette.

[wintergirl]

Enig! Dyr generelt. De har følelser de også. Ønsker meg hest, men akkurat nå om dagen passer det ikke situasjonen min. Men den dagen det er ordnet så vil jeg ha hest. Vil så klart ha den til den blir gammel hvis helsa til hesten tillater den det. Utrolig flotte dyr:)

[Fiolinisten]

Dessverre så kjenner jeg noen slike personer, ikke bare bytter de ut hester titt og ofte, de ødelegger de hestene de har. Veldig lite kunnskap om håndtering av hest, selv om de har drevet på med det i veldig lang tid. Jeg må si at jeg blir oppriktig lei meg når jeg ser det, men en kan ikke gjøre stort med å hindre de i å skaffe seg flere hester.

[AnonymBruker]

Problemet er jo at det er begrenset hvor mye man får prøvd en hest før man kjøper så fremt man ikke får en foravtale med kjøp senere. Når mange selgere i tillegg "pynter" på sannheten i annonsen, så blir det jo vanskelig for en kjøper. Som kjøper vil man kanskje tenke at uønsket oppførsel ved prøving skyldes at man er nye for hverandre og at problemene forsvinner etterhvert når man blir kjent som hest/rytter, men så viser det seg at selger unnlater å fortelle at hesten faktisk er slik alltid (napping/sparking/uvillig/sta etc etc).

Jeg har enda til gode å se en ærlig annonse der noen selger en surpomp som er vanskelig å ri! Men solgt blir jo disse hestene likevel... Og helt ærlig, de virkelig fantastiske hestene blir aldri lagt ut for salg, de går gjennom ryktebørsen om de må bytte eier.

Anonymous poster hash: 64497...03f