Når hunden dør

[Blåklokke]

Jeg bare gråter og ser ingen lysning. Noen som har noen råd, eller trøstende ord?

[AnonymBruker]

Huff, du har lov å gråte og sørge. Det er ikke satt noen bestemt tid på hvor lenge en sorg skal vare. MEN man burde ta seg i nakken etterhvert å gjøre annet enn å gråte.

Det er veldig vondt å miste dyrene sine. De blir jo en del av livet.

*klem*

[Gjest Lille-pus]

Tribute to a Best Friend

Sunlight streams through window pane unto a spot on the floor....

Then I remember,

It's where you used to lie, but now you are no more.

Our feet walk down a hall of carpet, and muted echoes sound....

Then I remember,

It's where your paws would joyously abound.

A voice is heard along the road, and up beyond the hill,

Then I remember it can't be yours....

Your golden voice is still.

But I'll take that vacant spot of floor and empty muted hall

- And lay them with the absent voice and unused dish along the wall.

I'll wrap these treasured memorials in a blanket of my love

And keep them for my best friend until we meet above.

[Gjest Tekola]

En god venninne av meg siterte denne teksten av en ukjent forfatter en gang

Just this side of heaven is a place called Rainbow Bridge.

When an animal dies that has been especially close to someone here, that pet goes to Rainbow Bridge.

There are meadows and hills for all of our special friends so they can run and play together.

There is plenty of food, water and sunshine, and our friends are warm and comfortable.

All the animals who had been ill and old are restored to health and vigor; those who were hurt or maimed are made whole and strong again, just as we remember them in our dreams of days and times gone by.

The animals are happy and content, except for one small thing; they each miss someone very special to them, who had to be left behind.

They all run and play together, but the day comes when one suddenly stops and looks into the distance. His bright eyes are intent; His eager body quivers. Suddenly he begins to run from the group, flying over the green grass, his legs carrying him faster and faster.

You have been spotted, and when you and your special friend finally meet, you cling together in joyous reunion, never to be parted again. The happy kisses rain upon your face; your hands again caress the beloved head, and you look once more into the trusting eyes of your pet, so long gone from your life but never absent from your heart.

Then you cross Rainbow Bridge together....

[Roo]

Kondolerer så mye

Selvfølgelig er man knust når hunden går bort.

Men jeg er sikker på at den har hatt et flott liv hos deg!

Tillat deg selv og sørge og ta vare på de gode minnene.

[Blåklokke]

Tusen takk! Jeg må nok bare innse at jeg bare er i gråtemodus om dagen. Men jeg gir meg selv et par dager til, også skal jeg prøve å ta tak i livet igjen. Akkurat nå har jeg ingen tiltakslyst og blir fysisk kvalm ved tanken på å vaske et gulv eller ringe en venninne. Men jeg vet jo at jeg kommer igjennom det, man har jo opplevd triste ting før også...

[Thorn]

Det er vondt å miste dyrene sine. Jeg blir fortsatt trist når jeg tenker på katten vi måtte avlive pga sykdom da jeg var 16, og hesten jeg stelte som ble avlivet da jeg var tretten... Dyrene gjør et stort inntrykk på oss, og da blir det også et stort hull å fylle når de går bort. Ta deg tid til å sørge, det har du lov til!

Endret 16. november 2011 av Thorn

[Fandenivoldsk]

Kondolerer så mye det er helt sinnsykt vondt. Tror aldri jeg har grått så mye som da vi måtte avlive hunden vår i fjor.. det var viktig for meg å ha noe å gjøre i dagene etter, dro rett på jobb dagen etterpå, og selv om jeg følte meg jævlig var det deilig å måtte tenke på noe annet.

Man kommer seg igjennom det, men tillat deg å gråte ut når du trenger det! Til slutt klarer man å tenke tilbake på hunden og le og smile av gode minner, ikke bare gråte fordi den er borte

[Titani]

Endret 26. november 2011 av Titani

[Aurora M.]

Jeg føler virkelig med deg. Det er en sorg du må gjennom rett og slett, på samme måten som når man mister et menneske man er glad i. Enkelte psykologer hevder faktisk at det noen ganger kan være verre å miste et kjæledyr, fordi det ofte er dyrene som på en slik enestående måte får oss igjennom vonde ting i livet. Både ved at de er så totalt avhengig av oss (de forblir jo "barn" helt til de dør), og fordi de elsker så betingelsesløst og uten krav. Mange har jo også vokst opp sammen med kjæledyret sitt og knyttet bånd til det omtrent som et søsken.

Forskjellen er at når du mister et menneske får du alles dype medfølelse og forståelse for at du er i sorg, mens reaksjonen når du sørger over et dyr er ofte "du kan vel bare skaffe deg en ny"... Det gjør ikke akkurat ting lettere.

Men det er iallefall mange her inne som forstår.

Sorgen er jo den siste kjærlighetserklæringen til hunden din. Trøsteklem herfra

[Mrs. Morgan]

Mange pleier å kjøpe en ny hund ikke så lenge etterpå. Ikke for å erstatte den gamle, men for å føle en ny glede med en ny hund. Da kommer man seg fortere over den gamle hunden og kan heller tenke tilbake på det og samtidig glede seg over den nye hunden.

Det tror jeg jeg hadde gjort.

[muffins]

Åh, jeg føler virkelig med deg. Jeg mistet go'jenta mi i sommer, og fremdeles kommer tårene av og til når jeg tenker på henne. Den største bakdelen med å ha hund er at det er grusomt den dagen de forlater oss.

Men jeg ville aldri ofret tiden hunden min og jeg hadde sammen, for å skåne megselv for smerten ved å miste henne.

Kondolerer...

[Skywalker]

Enkelte psykologer hevder faktisk at det noen ganger kan være verre å miste et kjæledyr, fordi det ofte er dyrene som på en slik enestående måte får oss igjennom vonde ting i livet. Både ved at de er så totalt avhengig av oss (de forblir jo "barn" helt til de dør), og fordi de elsker så betingelsesløst og uten krav. Mange har jo også vokst opp sammen med kjæledyret sitt og knyttet bånd til det omtrent som et søsken.

Enkelte psykologer er faktisk ganske oppegående!

Ja, det er fryktelig tungt å miste hunden sin. Desverre er naturen slik at en hund ikke lever så lenge som vi skulle ønske. Avskjeden kommer ubønnhørlig. Da er det viktig å kunne tenke tilbake på de gode årene mellom hunden og deg. Minnes de gode stundene med lek og moro. Og de tunge stundene hunden din har hjulpet deg gjennom. Minnes, og vite at hunden hadde det godt mens den var hos deg. Og at du da avskjeden kom ga den en avskjed før den ble så syk og dårlig at den mistet sin verdighet.

Når du nå sitter tilbake med sorgen, skal du tenke på at det finnes to typer sorg: Den onde sorgen, den som kommer av svik mellom mennesker. Og den GODE sorgen, den som kommer av savn etter å ha mistet en god venn. Denne sorgen er en naturlig sorg, en sorg vi hele tiden vet kommer før eller senere. En sorg som også inneholder mange gode og glade minner. Til slutt vil denne naturlige sorgen svekkes og bli borte, mens de gode minnene lever videre.

Har du anledning til det, synes jeg du skal få deg en ny hund så snart du er klar for det. Som andre sier kan den ikke erstatte den du mistet, fordi hver hund har sin egen personlighet vi blir så glad i. Men du kommer til å elske den nye hunden like mye!

Jeg pleier å side det slik: I mitt hjerte finnes det mange hyller. Hver hund jeg har hatt har sin egen hylle. Det finnes bare plass til en hund på hver av disse hyllene, så ingen hund kan dytte bort en annen. Men alle hyllene står like høyt! Fordi jeg har vært like glad i dem alle sammen.

For noen uker siden mistet jeg en av hundene mine. Han var gammel, og ble alvorlig syk. Tilbake har jeg minnene -og en sorg som langsomt mister kraften.

Og det har kommet en ny hylle på hjerteveggen min. En ny firbent livsledsaker. Nå er det opp til meg å sørge for at hun får det bra så lenge jeg får lov til å beholde henne. Og at hun når tiden kommer får lov til å ta avskjed på en verdig måte. Livets gang!

Endret 19. november 2011 av Skywalker

[AnonymBruker]

Ja, det er trist når dyrene dør - men det er faktisk bare et dyr, og ikke et familiemedlem - og livet går videre.

Jeg synes faktisk at de som sørger seg halvt ihjel over en hund som har dødd, og sykemelder seg fra jobben, rett og slett er et hån mot f.eks foreldrene som mistet barna sine på Utøya.

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk at de som sørger seg halvt ihjel over en hund som har dødd, og sykemelder seg fra jobben, rett og slett er et hån mot f.eks foreldrene som mistet barna sine på Utøya.

At vi dyrekjære mennesker sørger over tapet på våre høyt elskede firbeinte familiemedlemmer er naturlig og det er jo ikke som om det "tar noe fra andre", det er tross alt ikke kvotering på sorg i samfunnet og man kan jo "alltid" finne noen som har det verre, uten at det gjør vår egen sorg mindre vond. At du ikke unner oss prosessen å sørge over en kjær venn sier mest om deg.

(Å "vifte med Utøya-kortet" i forsøket på å parkere andre i en diskusjon og å bruke deres sorg for å sanke noen billige poenger i en debatt som dreier seg om noe helt annet enn Utøya er dessuten direkte usmakelig etter min mening. Siden du snakker om "hån"...)

[Gjest Tekola]

(...)

Jeg synes faktisk at de som sørger seg halvt ihjel over en hund som har dødd, og sykemelder seg fra jobben, rett og slett er et hån mot f.eks foreldrene som mistet barna sine på Utøya.

Som Marit Moum Aune snakket om i sin tale på Utøya-markeringen på Røros i sommer: Din sorg er like mye verdt som min sorg. Ingen kan eller bør måle sorg.

Så, AB, skjerp deg.

[AnonymBruker]

Jeg mistet hunden min for 3 uker siden, og det skjedde på en veldig traumatisk måte, i en påkjørsel. Jeg hadde heldigvis ferie, for jeg hadde ikke klart å dra på jobb i etterkant. Kjæresten min skulle på jobb dagen etter, men han klarte det ikke.

Vi fikk halvhysteriske gråteanfall hele tiden, og hadde det forferdelig vondt. Jeg følte i tillegg på det at jeg hadde mistet henne, at det var min feil at hun løp ut i veien. Heldigvis møtte vi faktisk på forståelse fra de rundt oss. Vi kjenner nok veldig mange gode mennesker som er glade i dyr!

Det går ikke an å sette sorg opp mot annen sorg. Hunder er familiemedlemmer, man har de hele tiden rundt seg, de fotfølger trofast. Man bruker ofte enda mer tid sammen med hunden enn annen nær familie. Selvfølgelig skal man få lov til å sørge, den sorgen er ytterst reell. Man mister jo en av de som står en nærmest.

Den første uken var forferdelig tung. Jeg hadde rett og slett fysisk vondt, følte meg dårlig.

Den andre uken var hakket lettere, men jeg følte veldig på tomheten i huset. Man gikk tilbake til hverdagen, men det var noen som manglet.

Denne uken har vi tenkt på valpen vi nå har bestilt. Vi ser på bilder og kjøper valpeutstyr. Hun kommer ikke til å erstatte vår trofaste og snille følgesvenn gjennom 6,5 år, men hun er noe å se frem til slik at ikke alt er trist og svart.

Vi er selvfølgelig forskjellige, for noen vil det være for tidlig å få seg ny hund kort tid etterpå. Men uansett kan man drømme om det, tenke på det og bruke tid på planlegging.

Og selvfølgelig må man snakke om det som har skjedd. Vi har mimret, vi har grått, vi har ledd, vi har sett på bilder og vi har generelt bare snakket masse.

Sender deg en god klem

[AnonymBruker]

Jeg husker da hunden min døde for mange år siden - den var gammel og hadde det ikke godt, så selve valget om å avlive den var på en måte en lettelse. Jeg bodde ikke hjemme da, så det at hunden ikke var på andre siden av døra, lå under bordet eller på andre faste plasser osv merket jeg jo ikke så godt. Men det var veldig trist likevel, og faktisk savner jeg fortsatt den hunden nå, enda det er nærmere 15 år siden. Har opplevd å miste mennesker også, og dersom det er noen man står nær eller de er "for unge" synes jeg det er en mye vanskeligere sorg enn når je har mistet kjæledyr, men jeg har faktisk ikke savnet folk i mange år på samme måte som jeg savner hunden Uansett kan en ikke sammenlikne sorg, bare fortelle om sin erfaring, og trøste den som sørger. Du skal ikke tenke at det er noe feil med å sørge slik du gjør. Samtidig er det kanskje godt å komme igang med vanlige rutiner igjen også

[Mally]

Kondolerer så mye

[_Ulve-elsker_]

Kondolerer <3

Håper det går bedre med deg!

En hund er som en baby eller et barn for oss.. Jeg vet akkurat hvordan du har det. For noen år siden hadde vi verdens snilleste hund, men måtte avlive han da han ble for gammel, jeg skrek i flere dagen.. Orket ikke dra på skolen engang. Satt bare hjemme sammen med mamma og bestemor å gråt.

Men tenk på at hunden din har det mye bedre der den er nå å at den alltid vil være med deg i hjærte ditt! <3

Hunden din passer på deg og ser ned på deg fra himmelen!

H*n vil nok ikke at du skal sitte og være lei deg, men h*n vil trøste deg!

H*n vil at du skal gå videre i livet og tenke at h*n har det bra der han er nå å at h*n tenker på deg og er alltid med deg i hjeretet!

Kondolerer så mye igjenn!