Rettsak grunnet forbud mot dyrehold i borettslag

[AnonymBruker]

Vi gikk gjennom en lignende sak med hunden vår, men styret i vårt borettslag ga seg så fort vi ansatte en advokat som truet med rettsak. Syns du bør lese nøye gjennom AB over her, hun hadde mange gode poenger.

Spesielt ber det viktig å legge vekt på det siste hun skrev, nemlig at naboen din sin legeerklæring ikke er viktigere enn din.

Vis at dere ikke er redde for å tape, at borettslaget ditt har tapt i 2 lignende saker før bør være positivt for dere. Hadde også funnet ny advokat.. Anonymous poster hash: f8f70...fec

Glemte en ting. Ha alt skriftlig! Få en skriftlig bekreftelse fra alle andre naboer om at det er greit at dere har hund. Snakk med de andre hundeeiere i borettslaget også, mulig de har noen erfaringer de vil dele.

Anonymous poster hash: f8f70...fec

[AnonymBruker]

Hei og takk for svar!

Vi har egentlig tatt alt med ro de månedene vi har bodd her med hunden, men ble jo selvfølgelig stresset da vi fikk valget om å gi fra oss hunden eller å selge (som kan føre til tvangssalg dersom vi nekter begge deler). Reglene er slik at man får beholde hund dersom det ikke er til sjenanse for andre beboere i samme oppgang, så vi har jo vært uheldige med at hun bor i den samme oppgangen som oss. Vi har snakket med alle andre i samme oppgang, og ingen av de andre har noen problemer med hunden.

Vi har hatt hunden i fem år og vi hadde heller flyttet ut i et telt enn å gi fra oss den. Vi har valgt en av Norges fremste og mest opplyste advokat innen vår sak. Vi syns han er litt vel negativ, men som han selv sier så vil han ikke gi oss falske forhåpninger. Men kanskje vi tar et møte med en annen advokat for å høre hans meninger angående rettsak før vi går videre.

Anonymous poster hash: 3402a...769

Hei, AB fra tidligere igjen. Skjønner godt at dere blir stresset når noen vifter med rettsak og utkastelse! Så bra å høre at dere har en flink advokat, og det er som du sier godt mulig at han ikke ønsker å gi dere falske forhåpninger. Jeg hadde likevel hatt i bakhodet, hvis det er sånn at han er en advokat i toppsjiktet, at det er en mulighet for at dette ikke er den type saker han jobber mest med. Hvis det eskalerer, kan det som du sier være lurt å ta et møte med en annen advokat også for å høre andres meninger om saken.

Det at dere hadde hunden før dere flyttet inn, er et viktig poeng. Det er ikke slik at dere vel vitende om naboens problematikk gikk til anskaffelse av et kjæredyr, men det er slik at dere allerede ved innflytt hadde hatt en hund i mange år og det å skulle kvitte seg med den ikke bare er en inngripelse i deres livsutfoldelse med også ville fått psykiske følger for deg, noe du har en attest på. Det var ikke urimelig av dere å gå utifra at dere - siden det er flere hunder i borettslaget - kom til å få godkjent dyreholdet.

Angående dette med at man får tillatelse til dyrehold hvis de ikke er til sjenanse for de andre beboerne i oppgangen: hvis de ikke har definert hva som menes med sjenanse, så blir dette en skjønnssak og åpner for tolkninger og argumenter for og imot. Slik som dette med sjenanse har vært tolket i tidligere saker er at den oppførsel som ligger i et dyrs natur, ikke defineres som sjenanse (ellers må man jo kunne si at alt dyrehold til en hver tid er til sjenanse). Oppførsel som ikke er i dyrs natur eller som kan kobles til adferdsproblematikk, kan derimot gå under kategorien sjenanse. For eksempel: At en hund bjeffer når eieren kommer hjem eller det ringer på døren, kan regnes som i en hunds natur og man kan ikke si at den er til sjenanse. Hvis den derimot står og bjeffer 24/7 kan regnes som adferdsproblematikk og man har da grunner for å si at den er til sjenanse for de andre beboerne. Når det gjelder deres hund, så forstår jeg det som at sjenansen er at naboen deres er redd hunder, og at det kan fremkalle angstanfall hos henne. Så og forstå er det hundens eksistens og tilstedeværelse som er til sjenanse for henne, men hvis man skal følge tankerekka ovenfor så er det ikke ansett som adferdsproblematikk at hunden eksisterer. Vi er derfor innenfor hva som er i en hunds natur, og som da ikke blir ansett som sjenanse.

Hvis man går med på premissene ovenfor, er ikke hunden til sjenanse og det reelle spørsmålet blir i hvilken grad naboen kan forvente å få gripe inn i andres liv fordi hun selv har problemer med enkelte deler av andre mennesker livsutfoldelse. Med mindre dette er regulert i husreglene, noe jeg vil tro det ikke er, tenker jeg hun har et dårlig utgangspunkt for en sak.

Jeg tenker at det at dere imøtekommer henne ved å bære hunden deres inn og ut, er kjempeviktig. Som en annen AB veldig klokt sa - sørg for å ha alt skriftlig. Hvis konflikten eskalerer er det positivt for dere å kunne vise til at dere hele veien har vært løsningsorienterte og imøtekommende, og bærer hunden deres i oppgangen for å minske ubehaget for naboen.

Anonymous poster hash: 1a5b4...deb

Anonymous poster hash: 1a5b4...deb

[AnonymBruker]

http://www.htu.no/no/sak-2001-93-oppsigelse-etter-hundehold-i-borettslag

Anonymous poster hash: e14fb...05d

[AnonymBruker]

Hei, AB fra tidligere igjen. Skjønner godt at dere blir stresset når noen vifter med rettsak og utkastelse! Så bra å høre at dere har en flink advokat, og det er som du sier godt mulig at han ikke ønsker å gi dere falske forhåpninger. Jeg hadde likevel hatt i bakhodet, hvis det er sånn at han er en advokat i toppsjiktet, at det er en mulighet for at dette ikke er den type saker han jobber mest med. Hvis det eskalerer, kan det som du sier være lurt å ta et møte med en annen advokat også for å høre andres meninger om saken. Det at dere hadde hunden før dere flyttet inn, er et viktig poeng. Det er ikke slik at dere vel vitende om naboens problematikk gikk til anskaffelse av et kjæredyr, men det er slik at dere allerede ved innflytt hadde hatt en hund i mange år og det å skulle kvitte seg med den ikke bare er en inngripelse i deres livsutfoldelse med også ville fått psykiske følger for deg, noe du har en attest på. Det var ikke urimelig av dere å gå utifra at dere - siden det er flere hunder i borettslaget - kom til å få godkjent dyreholdet. Angående dette med at man får tillatelse til dyrehold hvis de ikke er til sjenanse for de andre beboerne i oppgangen: hvis de ikke har definert hva som menes med sjenanse, så blir dette en skjønnssak og åpner for tolkninger og argumenter for og imot. Slik som dette med sjenanse har vært tolket i tidligere saker er at den oppførsel som ligger i et dyrs natur, ikke defineres som sjenanse (ellers må man jo kunne si at alt dyrehold til en hver tid er til sjenanse). Oppførsel som ikke er i dyrs natur eller som kan kobles til adferdsproblematikk, kan derimot gå under kategorien sjenanse. For eksempel: At en hund bjeffer når eieren kommer hjem eller det ringer på døren, kan regnes som i en hunds natur og man kan ikke si at den er til sjenanse. Hvis den derimot står og bjeffer 24/7 kan regnes som adferdsproblematikk og man har da grunner for å si at den er til sjenanse for de andre beboerne. Når det gjelder deres hund, så forstår jeg det som at sjenansen er at naboen deres er redd hunder, og at det kan fremkalle angstanfall hos henne. Så og forstå er det hundens eksistens og tilstedeværelse som er til sjenanse for henne, men hvis man skal følge tankerekka ovenfor så er det ikke ansett som adferdsproblematikk at hunden eksisterer. Vi er derfor innenfor hva som er i en hunds natur, og som da ikke blir ansett som sjenanse. Hvis man går med på premissene ovenfor, er ikke hunden til sjenanse og det reelle spørsmålet blir i hvilken grad naboen kan forvente å få gripe inn i andres liv fordi hun selv har problemer med enkelte deler av andre mennesker livsutfoldelse. Med mindre dette er regulert i husreglene, noe jeg vil tro det ikke er, tenker jeg hun har et dårlig utgangspunkt for en sak. Jeg tenker at det at dere imøtekommer henne ved å bære hunden deres inn og ut, er kjempeviktig. Som en annen AB veldig klokt sa - sørg for å ha alt skriftlig. Hvis konflikten eskalerer er det positivt for dere å kunne vise til at dere hele veien har vært løsningsorienterte og imøtekommende, og bærer hunden deres i oppgangen for å minske ubehaget for naboen. Anonymous poster hash: 1a5b4...deb Anonymous poster hash: 1a5b4...deb

Takk for synspunktene dine. Du har mange gode poeng. Det vi vet er at vi (les: jeg) har en god legeattest og også en veldig god grunn til hvorfor jeg skal få beholde hunden. Det vi ikke vet er hva dommeren tenker om hennes grad av angst. Det kan jo være at dommeren misliker hunder, selv har angst for hunder eller kjenner noen med angst for hund. Hvis det er tilfellet så vil kanskje dommeren tenke at hennes grunn er såpass sterk at den overveiende vår. Men det blir kun spekulering og det vet vi ikke før vi har prøvd.

Vi skal ta kontakt med en annen advokat i morgen, og dersom han også sier at vi kun har 50/50 sjans så tror jeg rett og slett vi dropper det. Det verste som kan skje er faktisk at vi både taper rettsak og må betale en stor sum, i tillegg til at vi må selge leiligheten. Da er det faktisk bedre å bare selge og gå videre i livet.

Anonymous poster hash: 3402a...769

[AnonymBruker]

Takk for synspunktene dine. Du har mange gode poeng. Det vi vet er at vi (les: jeg) har en god legeattest og også en veldig god grunn til hvorfor jeg skal få beholde hunden. Det vi ikke vet er hva dommeren tenker om hennes grad av angst. Det kan jo være at dommeren misliker hunder, selv har angst for hunder eller kjenner noen med angst for hund. Hvis det er tilfellet så vil kanskje dommeren tenke at hennes grunn er såpass sterk at den overveiende vår. Men det blir kun spekulering og det vet vi ikke før vi har prøvd.

Vi skal ta kontakt med en annen advokat i morgen, og dersom han også sier at vi kun har 50/50 sjans så tror jeg rett og slett vi dropper det. Det verste som kan skje er faktisk at vi både taper rettsak og må betale en stor sum, i tillegg til at vi må selge leiligheten. Da er det faktisk bedre å bare selge og gå videre i livet.

Anonymous poster hash: 3402a...769

Håper virkelig at det ikke blir tilfellet, hvis jeg skal være litt usaklig og ærlig så syns jeg det er ganske drøyt at dere skal måtte flytte pga en nabodames (påståtte?) angst.

Anonymous poster hash: 1a5b4...deb

[Gjest Evans]

Har det vært noe møte mellom dere, borrettslaget og denne dama? Dere burde satt dere ned, eventuelt dere med advokat og prøve å komme til en løsning. Dere kan for eksempel foreslå at dere kan bære hunden ned i hundebag som en foreslår over her. Dere kan også kontakte konfliktrådet.

Det kan fort bli veldig dyrt med en rettsak, så dere bør så langt det går prøve å komme frem til en løsning utenfor rettsalen.

[AnonymBruker]

Har dere ingen klagemulighet på avslaget fra styret? Jeg ville tro at et brev fra advokaten der han påpeker alle tingene som taler for at dere burde få beholde både hund og leilighet ville få styret til å i det minste revurdere søknaden.

Ved en rettssak risikerer jo de også å tape.

Anonymous poster hash: 99e33...cb4

[AnonymBruker]

Har det vært noe møte mellom dere, borrettslaget og denne dama? Dere burde satt dere ned, eventuelt dere med advokat og prøve å komme til en løsning. Dere kan for eksempel foreslå at dere kan bære hunden ned i hundebag som en foreslår over her. Dere kan også kontakte konfliktrådet.

Det kan fort bli veldig dyrt med en rettsak, så dere bør så langt det går prøve å komme frem til en løsning utenfor rettsalen.

Vi har hatt møte med styret, men dama ville ikke bli med. Hun begrunnet det med at hun hadde sagt det hun har å si og at hun ikke kommer til å endre mening. Vi har også kommet med forslaget om å bære hunden i bag, men det har ikke hjulpet. I en rettsak tror jeg derimot at det vil gi positivt utslag.

Anonymous poster hash: 3402a...769

[AnonymBruker]

Har dere ingen klagemulighet på avslaget fra styret? Jeg ville tro at et brev fra advokaten der han påpeker alle tingene som taler for at dere burde få beholde både hund og leilighet ville få styret til å i det minste revurdere søknaden.Ved en rettssak risikerer jo de også å tape. Anonymous poster hash: 99e33...cb4

Vi har klaget på avslaget til styret og det er blitt sendt flere brev mellom vår advokat og styrets advokat. Vi har kommet med mange forslag, men styret virker ikke særlig samarbeidsvillige og svarer bare gang på gang at de ikke kan godkjenne søknaden pga hun med angst.

Vi har dog ikke klaget på varselet vi har fått. Samme dagen som vi mottok brevet tok vi kontakt med advokaten som bare anbefalte oss å enten kvitte oss med hunden så raskt som mulig, eller å legge ut leiligheten for salg. Han mener at vi ikke burde motsette oss dette kravet, men at han selvfølgelig vil gjøre det han kan for å tale vår sak dersom det blir en rettsak.

Etter å ha tydet brevet litt tydeligere ser jeg at vi ikke har fått valget mellom å selge eller kvitte oss med hunden enda. Det står dog i brevet at vi må kvitte oss med hunden, og dersom vi motsetter oss det så risikerer vi pålegg om å selge.

Anonymous poster hash: 3402a...769

[Nutz]

Jeg mener jeg en gang leste at hvis man er selveier så kan ikke noen si noe på dyrehold, men om man er f.eks andelseier som meg selv, så er det styrets avgjørelse.
Her i gården har det etter hvert blitt veldig mange leiligheter med hund og styret vil nå legge ned forbud pga dette, så jeg er spent på hvordan det utvikler seg.

Personlig tror jeg det skal veldig mye til for å tvinge noen til å enten kvitte seg med kjæledyr eller selge leiligheten, så lenge dyret er til sjenanse for andre. Lykke til hvertfall

[Gjest Gaea]

Vi har klaget på avslaget til styret og det er blitt sendt flere brev mellom vår advokat og styrets advokat. Vi har kommet med mange forslag, men styret virker ikke særlig samarbeidsvillige og svarer bare gang på gang at de ikke kan godkjenne søknaden pga hun med angst.

Vi har dog ikke klaget på varselet vi har fått. Samme dagen som vi mottok brevet tok vi kontakt med advokaten som bare anbefalte oss å enten kvitte oss med hunden så raskt som mulig, eller å legge ut leiligheten for salg. Han mener at vi ikke burde motsette oss dette kravet, men at han selvfølgelig vil gjøre det han kan for å tale vår sak dersom det blir en rettsak.

Etter å ha tydet brevet litt tydeligere ser jeg at vi ikke har fått valget mellom å selge eller kvitte oss med hunden enda. Det står dog i brevet at vi må kvitte oss med hunden, og dersom vi motsetter oss det så risikerer vi pålegg om å selge.

Anonymous poster hash: 3402a...769

I så fall burde du definitivt snakke med en annen advokat også. Ut i fra det du forteller kan jeg ikke forstå noe annet enn at dere har en sterk sak, det burde i det aller, aller minste være vanskelig å forutsi utfallet - men det mener jo ikke advokaten dere har, om han mener at dere stiller svakt... Hvis han har sett papirene du har fått skjønner jeg ikke hvorfor han anbefaler det han gjør heller, dere må jo ikke selge enda? Gi opp kan man gjøre den dagen man får den beskjeden eventuelt, om man ikke orker rettsak.

Men du har altså forsøkt så godt du kan å komme til en enighet med både borettslaget og damen? I hvilke situasjoner er det hun oppsøker deg og hunden forresten - kan du ikke snakke med henne neste gang hun gjør det, spørre om hvorfor hun tør dèt, men ikke tør å la hunden bo i en annen leilighet? Er borettslaget klar over at hun har tatt initiativ til kontakt når hunden er med deg? Hva sier hun til deg egentlig, hun kan jo ikke late som om angsten er så ille når hun klarer å være nærme hunden? Jeg hadde også sagt at jeg kommer til å ta saken videre om de ikke ombestemmer seg uansett, kan jo hende trusselen er nok til at det ikke er ''verdt det'' for dem likevel.

[AnonymBruker]

I så fall burde du definitivt snakke med en annen advokat også. Ut i fra det du forteller kan jeg ikke forstå noe annet enn at dere har en sterk sak, det burde i det aller, aller minste være vanskelig å forutsi utfallet - men det mener jo ikke advokaten dere har, om han mener at dere stiller svakt... Hvis han har sett papirene du har fått skjønner jeg ikke hvorfor han anbefaler det han gjør heller, dere må jo ikke selge enda? Gi opp kan man gjøre den dagen man får den beskjeden eventuelt, om man ikke orker rettsak.

Men du har altså forsøkt så godt du kan å komme til en enighet med både borettslaget og damen? I hvilke situasjoner er det hun oppsøker deg og hunden forresten - kan du ikke snakke med henne neste gang hun gjør det, spørre om hvorfor hun tør dèt, men ikke tør å la hunden bo i en annen leilighet? Er borettslaget klar over at hun har tatt initiativ til kontakt når hunden er med deg? Hva sier hun til deg egentlig, hun kan jo ikke late som om angsten er så ille når hun klarer å være nærme hunden? Jeg hadde også sagt at jeg kommer til å ta saken videre om de ikke ombestemmer seg uansett, kan jo hende trusselen er nok til at det ikke er ''verdt det'' for dem likevel.

Advokaten sier vi har 50/50 sjans, og kanskje litt høyere hvis vi bærer han i veske. Vi føler vi har større sjans enn som så, så vi skal kontakte ny advokat i morgen.

Hun dama sitter stort sett hele dagen ved kjøkkenbordet som har vindu rett ved inngangen (hun bor i første etasje), og da ser hun naturlig vis oss når vi går ut eller inn fra tur. Når vi kommer inn fra tur står hun ofte ute i gangen og venter på oss (ofte later hun som at hun skal hente post eller sjekke sikringsskapet o.l). Hver gang dette skjer sier hun at hun skal anmelde oss og at hun ikke kommer til å finne seg i dette. Hun har stått og skreket etter oss når vi går opp trappen, og vi har kommet til et punkt hvor vi har sluttet å svare henne. Vi har spurt henne om hvorfor det er så mye verre at vi har hund tre etasjer over henne mot at det går mange andre hunder forbi henne daglig, og da sier hun at det er en prinsippsak og at vi ikke har lov til å ha hund der så lenge søknaden ikke er godkjent (noe som for så vidt er sant, men det har jo ikke noe med angsten å gjøre).

Samme dagen som vi kjøpte leiligheten gikk vi til samtlige av beboerne i vår oppgang for å hilse, samt å spørre dem om de syns det er greit at vi har med en hund. Alle godtok det bortsett fra hun ene. Men hun bad oss til og med inn i leiligheten hennes mens vi hadde med hunden og virket da veldig hyggelig. Hun sa hun ikke var begeistret for dyr og at hun følte seg overkjørt av styret, og senere kom hun med at det skyldtes angst. Vi har forklart alt dette til styret, samt at hun har oppsøkt oss mange ganger. Men da sier hun at vi lyver og at vi aldri har vært inne hos henne. Kjenner at hele dama irriterer meg!

Anonymous poster hash: 3402a...769

[Gjest Gaea]

Advokaten sier vi har 50/50 sjans, og kanskje litt høyere hvis vi bærer han i veske. Vi føler vi har større sjans enn som så, så vi skal kontakte ny advokat i morgen.

*kortet ned*

Anonymous poster hash: 3402a...769

Jeg synes også det høres ut som om dere har en bedre sak enn dèt, men nå skal jeg ikke påberope meg mye erfaring innen dette heller da... Synes bare det høres merkelig ut.

Skjønner godt du er frustrert! Det er nesten litt surrealistisk å lese. Jeg kunne nok fått mentalt sammenbrudd av mindre, godt dere klarer å holde motet litt oppe og oppføre dere saklig i en slik situasjon. Masse lykke til med alt.

[AnonymBruker]

Samme dagen som vi kjøpte leiligheten gikk vi til samtlige av beboerne i vår oppgang for å hilse, samt å spørre dem om de syns det er greit at vi har med en hund.

Anonymous poster hash: 3402a...769

Hva var egentlig hensikten med det? Dere hadde kjøpt leilighet og hadde med hund, da er det vel i seneste laget å spørre om det er greit?

Anonymous poster hash: 37df6...671

[Ompalompas]

Hva var egentlig hensikten med det? Dere hadde kjøpt leilighet og hadde med hund, da er det vel i seneste laget å spørre om det er greit? Anonymous poster hash: 37df6...671

Fordi vi fikk beskjed av styret at vi måtte gjøre det, samt samle underskrifter til søknaden. Da budrunden varte til kl 13 på dagen mens vi begge var på jobb så var ikke det noe vi fikk gjort før vi kjøpte

[AnonymBruker]

Fordi vi fikk beskjed av styret at vi måtte gjøre det, samt samle underskrifter til søknaden. Da budrunden varte til kl 13 på dagen mens vi begge var på jobb så var ikke det noe vi fikk gjort før vi kjøpte

Det var nok der dere bæsja litt på leggen. Noen ganger er det bedre å spørre om tillatelse enn tilgivelse

Anonymous poster hash: e14fb...05d

[AnonymBruker]

Det var nok der dere bæsja litt på leggen. Noen ganger er det bedre å spørre om tillatelse enn tilgivelse Anonymous poster hash: e14fb...05d

Så vi som førstegangskjøpere skulle bare visst det før vi tok kontakt med styret dagen etter? Vi ringte styret før vi bydde og fikk da beskjed om at søknaden blir godkjent dersom hunden ikke er til sjenanse for noen. Da vi hadde fått leiligheten og gikk for å hente søknadsskjema fikk vi beskjed om at vi i tillegg måtte ha underskrifter. Noe bæsj på leggen har vi nok ikke, men vi har derimot en hund som ikke er til sjenanse for noen - annet enn ei sur dame som irriterer seg og vil få viljen sin.

Anonymous poster hash: 3402a...769

[AnonymBruker]

Jeg skjønner heller ikke at folk med dyr kjøper leilighet i borettslag som har forbud mot dyrehold i vedtektene sine. Søknaden kan godkjennes dersom hunden ikke er til sjenanse, ja, og nå er den jo til sjenanse.

Anonymous poster hash: f4af9...828

[AnonymBruker]

Jeg skjønner heller ikke at folk med dyr kjøper leilighet i borettslag som har forbud mot dyrehold i vedtektene sine. Søknaden kan godkjennes dersom hunden ikke er til sjenanse, ja, og nå er den jo til sjenanse. Anonymous poster hash: f4af9...828

Det er ganske begrenset med boliger (les: leiligheter) om man kun kan kjøpe en bolig der det er fritt frem med dyrehold uten søknad. Mange krever søknad for å vite hvor det bor dyr med tanke på brann feks. Da vil det likevel stå at dyrehold er tillatt etter godkjenning fra styret. At du mener at en hund på 1,5 kg med utseendet av en bamse er til sjenanse for noen som tilbringer 99% av tiden sin inne i sin egen leilighet får være opp til deg.

Hadde vi hatt en hund som bjeffer en del så hadde jeg hatt stor forståelse for at våre nærmeste naboer hadde klaget på det. Vi hadde også tatt store hensyn dersom det var sterk allergi hos noen av våre naboer (men til og med da vil man mest sannsynlig vinne en rettsak pga at denne personen da må ha så sterk allergi at de ikke kan leve et normalt liv, samtidig som at de må kunne bevise at deres allergi har blitt forverret pga dyret). Nå er det snakk om ei dame som selv oppsøker oss med hunden og i tillegg påstår hun har angst. Jeg er sykepleier og kjenner godt igjen symptomene på angst. Likevel har vi respekter den påståtte angsten og løftet hunden hver gang vi skal ut og inn. Vi kan gjerne bære han i lukket veske/bur så hun ikke ser han i det hele tatt så lenge vi får bo her. Har snakket med flere advokater i dag som samtlige sier at vi har en veldig god sak pga min diagnose som sterkt overveier en person som ikke engang vil vise fram den påståtte legeattesten sin. Så nå skal vi forklare styret at dersom de ikke er interessert i å samarbeide med å finne løsninger så får vi la en dommer bestemme dette i en rettsak.

Anonymous poster hash: 3402a...769

[AnonymBruker]

Ta opptak neste gang dere snakker med henne, og bevis a hun sier "det er en prinsippsak"

Anonymous poster hash: 555dc...7f6