Jobbe med barn, men er ikke flink med dem

[AnonymBruker]

Jeg har kommet inn på et studiet hvor arbeid med småbarn står sentralt. Jeg valgte Spesialpedagogikk fordi jeg interesserer meg veldig for akkurat dette, MEN jeg er så elendig på å snakke og kommuniserer med barn når andre voksne ser på.

Hvis jeg er alene på et rom og skal undervise med et barn, greier jeg fint å fungere, men hvis en annen person er der blir jeg nervøs og aner ikke hva jeg skal si/gjøre.

Noen oppmuntrende ord på hvordan jeg kan bli mer komfortabel?

Anonymous poster hash: ac98a...460

[AnonymBruker]

Jeg skjønnte ikke helt? Studiet du snakker om (som du har kommet inn på) er spesialpedagogikk? Da er det jo ikke nødvendigvis slik at du MÅ jobbe med småbarn...

Anonymous poster hash: 6feca...5ae

[BlendaSensitive]

Det går seg til! Du går jo på skole for å läre deg! Du får praktiskperioder, og du blir vant etter hvert.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen!

Jeg vet ikke i hvilken ende jeg skal begynne når jeg møter barna til venner eller familie, eller bare en random unge på gata som spør meg om hva jeg heter.

Likevel har jeg en master i spesped og jobber som lærer!

Det går faktisk kjempefint. Barna "mine" er greie å forholde seg til og snakke med, og jeg koser meg i deres selskap. Det har kanskje noe med at vi har minst et år på å bli kjent, og vi skal holde på med noe konkret.

Og spesped er veldig allsidig, du MÅ ikke jobbe med barn heller

Anonymous poster hash: e73de...b3b

[Jade]

Du ER flink med barn. Du blir bare usikker og tror du ikke er det når andre voksne er der, og du tror at de dømmer hvor flink du er eller ikke er. Prøv å glemme at den voksne er der.