Spørsmål til de som ønsker innvandring fra ikke-europeiske land

[sol87]

Det stemmer egentlig ikke at spu (statens pensjonsfond utland) er et pensjonsfond.

 

Lær deg litt psykologi og forståelse om menneskers adferd om hvorfor vi gjør som vi gjør. Så kan vi snakkes. Alt vi mennesker gjør har et motiv og all adferd gir forsterkning.

 

Innlegg ryddet for persondebatt i sitat

Nordvesta, mod.

"All atferd gir forsterkning"??

[Mann 42]

 

Du er altså villig til å risikere terrorangrep her i landet. Da får vi bare håpe at det er deg og dine som blir rammet, og ikke uskyldige mennesker som faktisk er imot denne vanvittige ikke-vestlige(hovedsakelig muslimske) innvandringen.

Anonymous poster hash: 17cee...c65

 

Jeg stoler på at våre fortreffelige politistyrker tar seg av sikkerheten. Vi risikerer allerede terrorangrep her i landet gjennom vårt engasjement for NATO i diverse muslimske land. Og det har vi gjort lenge. Jeg tror ikke DET kommer til å endre seg nevneverdig ved at det kommer flyktninger hit.

Og la meg minne deg om at til tross for et tiår med lojal deltakelse i diverse NATO-og FN-kampanjer i muslimske land, så har vi ikke hatt noen islamistisk terroraksjon her.

[Mann 42]

 

Men nå er det slik at ikke alle ønsker ikke-vestlig innvandring til Norge (det betyr hovedsakelig muslimsk innvandring, men mange prøver politisk korrekt nok å kamuflere det under paraplyen "ikke-vestlig" men det stigmatiserer grupper som faktisk er godt integrert og er derfor et dårlig uttrykk å bruke).....

 

Hva med at du og dine meningsfeller da betaler betydelig mer skatt enn oss andre, eventuelt at du stiller din bolig, bil og eventuelle døtre og søstre (slik at vi andre, uskyldige i dette blir spart) til disse innvandrerne som kommer hit?

Anonymous poster hash: 17cee...c65

 

Som jeg sa, det fungerer ikke på den måten. Man har ikke anledning til å velge selv hva skattepengene skal brukes til, og jeg tror ikke at noen noen sinne har blitt spurt om det er greit at man bruker deres penger til noe de ikke liker. Ei heller tror jeg at f.eks de som er ekstremt begeistret for sport, noen sinne har blitt sendt en ekstra regning for OL på Lillehammer eller sponsing av eliteidrett.

Jeg er fullstendig mot at vi skal kjøpet svindyre amerikanske jagerbombere, men jeg får ingen refusjon av den grunn. Gråter jeg for det? Ja, men jeg gjør det stille og ned i puten, så ingen ser det. Forsøk det en gang du også.

[Mann 42]

 

Det er altså slik at nordmenn forventes å bruke 150 milliarder på ostepop i tiden fremover?

 

Selv du må innse hvor idiotisk dette høres ut...?

Anonymous poster hash: e6f12...706

 

Det spørs hvor lang tid fremover vi snakker om.

De som er motstandere av denne hjelpen liker å se det i et lengst mulig tidsrom, for som alle vet, når man legger sammen mange tall, så blir de etter hvert ganske store, og det tar seg godt ut når man skal argumentere for eller mot noe.

La oss ta et eksempel. JEg velger litt runde tall for at det skal bli enkelt. La oss si at vi har 5 millioner nordmenn og at en pose ostepop koster 20 kroner. Hvis hver nordmann kjøper èn pose, så er det da 100 millioner. Hvis hver nordmann kjøper en pose i uka, så er det en milliard på to og en halv måned. Etter ett år er det blitt i overkant av seks milliarder. Det var altså med èn pose ostepop, og jeg tror faktisk at det er litt dyrere.

Hvis vi sier at den koster 40 kroner og at vi alle eter to i uka, så går det tilsvarende mye fortere å nå målet på 150 milliarder. For da konsumerer vi ostepop for 24 milliarder i løpet av det samme tidsrommet, og plutselig kan vi spare inn 150 milliarder på et års tid.

Det bare HØRES ekstremt mye ut. Men hvis vi VIL ha råd til dette, så HAR vi råd til det. Og jeg tror ikke de økonomiske ofrene for noen av oss vil bli uutholdelige.

Vi er et rikt land. De fleste av oss har det ganske bra økonomisk. Alt faller ikke fra hverandre hvis vi betaler en tusenlapp mer i skatt hvert år.

Endret 30. august 2015 av Mann 42

[Drizzt]

Fy flate, er bare tull hele greia. Mediene som alltid må trekke frem bilder av barn for at lettlurte nordmenn skal føle empati og bli innvandringsvennlige. Jeg spyr. 

 

 

Heldigvis faller ikke alle for propagandaen som spres fra norsk pk-media. Man blir ikke innvandringsvennlig ved å se alt det negative som masseinnvandring fører til.

[Gjest Holititten]

Hvorfor differensierer du mellom innvandrere fra Europa og ikke-europeiske land? Hvor de skal jobbe, hvor mange vi skal la innvandre/flykte hit osv er jo ikke annerledes for innvandrere fra Tyskland enn innvandrere fra Bangladesh? Virker som fremmedfrykt dette, at folk utenfor den "trygge sonen Europa" er så vemmelige. Eller har jeg misforstått?

[AnonymBruker]

Hvorfor differensierer du mellom innvandrere fra Europa og ikke-europeiske land? Hvor de skal jobbe, hvor mange vi skal la innvandre/flykte hit osv er jo ikke annerledes for innvandrere fra Tyskland enn innvandrere fra Bangladesh? Virker som fremmedfrykt dette, at folk utenfor den "trygge sonen Europa" er så vemmelige. Eller har jeg misforstått?

 

Ja, du har misforstått. Men slapp av, du er ikke alene.

Anonymous poster hash: 1b3c7...67c

[Mann 42]

Siden du er i svarmodus lurer på et par ting.

 

1) Først av alt har du ikke svart på om du mener at ikke-vestlige innvandrere skal arbeide. Dette gjelger ikke bare i Norge, men også i andre vestlige land. Skal de jobbe eller leve av NAV eller tilsvarende i andre land. Arbeildsledigheten er stor i Europa. På en måte føler jeg at du svarer at de ikke skal jobbe, siden du leter etter penger. Altså; de skal FÅ penger.

 

2) Norge kan sikkert grave frem noen penger, hva med de mer fattige landene i Europa?

 

3) Tror du verden har løst et problem ved at Europa tar inn f.eks 10.000.000 fra den fattige delen av verden, tatt i betraktning at befolkningveksten er enorm, og vil øke med 2 milliarder iløpet av de neste 35 årene.

 

4) Hvor mye penger tror du man kan trekke ut av den norske, eller den vestlige befolkningen / bedrifter før det går ut over produktiviteten. Norge spesielt er i en omstillingsfase, hvor vi må trøkke til litt ekstra nå for at vi ikke skal få en voldsom økning i arbeidsledigheten. Kreves det ikke midler for å håndtere denne overgangen? 

1)Alle som kan arbeide, bør arbeide. Hvis det finnes en jobb for dem, da. Og stikk i strid med hva mange later til å tro, så er ikke midt-østen en sump av analfabetisme. De utdanner leger og dataingeniører og psykologer, akkurat som resten av den siviliserte verden. Og det man ser er ofte at når disse folkene erkjenner at samfunnet de bor i er i ferd med å gå til helvete, så reiser de et sted for å skape seg et bedre liv. Mange iranere jobber f.eks i dag i kompetanseyrker. Jeg har personlig kjennskap til flere iranske leger, en psykolog og et par teknikere som ikke hadde problemer med å finne en jobb i Norge.

Og de syriske flyktningene kommer fra et land som var ganske stabilt inntil for kort tid siden. Assad er en diktator, men han hersket ikke over et fjøs.

2) Jeg vet ikke helt hvorfor du spør meg om de fattige landene i Europa. Skal jeg svare for dem?

3) Man løser ikke fattigdomsproblemer med migrasjon. Iallfall ikke på systemisk nivå. Men vi tar ikke mot økonomiske flyktninger. Vi tar mot forfulgte. Jeg tror nok helt sikkert at det fins asylsøkere som i realiteten flykter fra dårlige kår, men det rokker ikke ved prinsippet.

4) Jeg er ikke samfunnsøkonom, så det spørsmålet tror jeg ikke jeg skal forsøke å svare på. Men jeg tviler sterkt på at vi kommer til å gå på noen smell ved å ta mot noen tusen flyktninger fra den største humanitære katastrofen siden annen verdenskrig.

[Mann 42]

Noen regjeringer vil ha mer av folks penger enn andre som vil at folk skal disponere mest mulig av pengene sine selv.

Ostepop er et merkelig eksempel når det er så mye annet pengene kunne brukes til - eldreomsorg, barnehager, veier, skoler, helsevesen, osv. Men det viser bare hva slags prioriteringer du har og hvor uansvarlig du ser på alles fremtid, ikke bare din egen.

Hele holdningen din i denne tråden viser dette faktisk. Gode argumenter kan man derimot ikke se og heller ikke økonomisk begrunnelse og redegjørelse for konsekvensene. Derfor tomme ord.

Jeg tror at poenget går deg fullstendig hus forbi. Poenget er at 8000 flyktninger ikke er en økonomisk katastrofe. Ostepop er ikke poenget. Poenget er at det ikke krever enorme økonomiske ofre for å finansiere dette, og det vil ikke ha enorme økonomiske konsekvenser.

Poenget med ostepopeksemplet er å vise hvor lite som skal til fra hver enkelt.

[sol87]

 

Jeg syns det er veldig interessant at personer er veldig for ikke-europeisk innvandring. Tenker spesielt nå i forbindelse med menneskestrømmen som kommer til Europa. Angående dette temaet har jeg noen relevante spørsmål, som vi alle burde tenke litt over. Det hadde vært interessant å høre hva folk mener om temaet. Under hvert spørmål har jeg skrevet noen opplysninger som jeg håper er allment kjent for de fleste. 

 

Med ikke-europeisk innvandring, så tenker jeg på flyktninger og asylsøkere, samt personer som klarer å krysse landegrenser og som på den måten klarer å få opphold, eller som oppholder seg ulovlig i landet. 

 

1. Er det meningen at ikke-europeiske innvandrere skal jobbe? I så fall - hvor?

 

Mange i Europa står uten arbeid. I Spania/Hellas er ledigheten oppe i 23-25%. Ungdomsledigheten er i enkelte land helt oppe i 60%. Den gjennomsnittlige ledigheten ellers i EU er rundt 10%.Det er altså mange som står uten arbeid.  Det er også mange land i Europa som er tynget av gjeld. Ledigheten er også spådd å øke i Norge. Vi ser allerede tendensen til dette etter nedgangen i oljen. Mange som kan både norsk og har utdanning, står altså utenfor arbeidsmarkedet. Jeg lurer på hvordan ikke-europeiske innvandrere skal konkurrere mot disse, eller om dere synes det er greit at majoriteten av ikke-europeere aldri kommer ut i arbeid.

 

2. Hvilke poster i statsbudsjettet skal man ta penger for dekke kostnaden som ikke-europeisk innvandring fører med seg?

 

Når innbyggertall øker, så øker behov for ekstra offentlige tjenester:

 - politi

 - sykehus/legehjelp

 - sykehjemsplasser

 - barnehageplasser

 - skole

 - ulike bidrag (f.eks. barnebidrag)

 - generell offentlig administrasjon

 

Tilleggkostnader knyttet spesielt til ikke-europeisk innvandring/flykninger/asylsøkere

 - opphold på flyktningmottak (inkludert mat, klær, hjelp)

 - bolig

 - norskopplæring

 - generelle integreringstiltak

 - eventuell trygd (pga arbeidsledighet, pensjon, uførhet, osv)

 

Statsbudsjettet er per i dag på ca 1050 milliarder. Dette er fordelt på skole, eldreomsorg, NAV, infrastruktur, osv. Noen store poster, og noen små. Skal man betale for det som er nevnt ovenfor, så må man ta penger fra en annen post. Jeg lurer derfor på hvilken post dere ønsker å ta penger fra; fra skole, eldreomsorg, penger som er ment for jernbane, etc. 

 

Presisering 1: Oljefondet er et pensjonsfond, som er ment å betale for kommende pensjonsforpliktelser. Oljefondet er på mange måter allerede brukt opp, siden pensjonsforpliktelsene er såpass høye.

Presisering 2: Statens inntekter har sunket med flere milliarder pga den lave oljeprisen. Når folk går arbeidsledig så mister de også store skatteinntekter. Det er derfor rimelig å anta at det ikke noe rom for å øke rammen på statsbudsjettet.

 

3. Hvem burde vi hjelpe?

 

På flykninghjelpen:http://www.flyktninghjelpen.no/?aid=9079309#.VeAhC_ntlBc

kan vi lese at 57,5 millioner mennesker er på flukt i dag. Blant annet kan man se at 6 millioner mennesker er drevet på flukt i Colombia. 

 

Jeg lurer på hvem dere mener at vi burde hjelpe; om vi burde hjelpe like mange i Colombia som i Syria, eller om dere bare ønsker å hjelpe syrere. I Pakistan er også mange drevet på flukt, men Pakistan er kanskje ikke like viktig. Jeg er nysgjerrig på hva dere tenker, og hvilken fordeling dere mener er riktig. 

 

Mange som kommer til Europa i dag, kommer seg selv over grensen. Blant annet med båt. Burde vi heller stoppe noen båter, og heller hjelpe personer fra f.eks. Colombia?

 

4. Når og hvor mange burde vi hjelpe?

 

Som nevnt ovenfor er det millioner på flukt i dag. Bare i løpet av 28 år, så er det også spådd at Afrika vil doble sin befolkning. Afrika står ovenfor store utfordringer. Samtidig så vil det neppe bli mindre krig i verden. Det blir derfor ikke feil å anta at det vil bli enda flere personer i fremtiden som er på flukt, eller som ønsker å reise fra fattige områder i Afrika.

 

Jeg lurer derfor på hvor mange dere ønsker å hjelpe, og når vi burde hjelpe. Det er opplagt at vi ikke kan hjelpe alle millionene som er på flukt per dags dato. Ønsker dere å hjelpe et visst antall personer på flukt i dag, for så å hjelpe noen tusen om f.eks. ti år? Eller ønsker dere å ta inn tusenvis hvert eneste år i de kommende hundre årene? Jeg bare lurer på hva slags perspektiv dere ser for dere.

 

5. Burde det få konsekvenser hvis noen fra IS utfører terror i Norge?

 

I juni i år, så klarte PST å stoppe kvoteflyktninger med forbinder til IS adgang til Norge. Det er også antatt at en viss andel av ikke-europeere som kommer til Norge kan være IS terrorister. Det er ingen som vet hva disse kan finne på. La oss si at en av dem klarer å sprenge et tog, angripe en buss eller for eksempel en skole. Mener dere at dette er noe vi må forvente i et morderne samfunn, og at vi må finne oss i å ta denne risikoen? Eller mener dere at innvandringen burde stoppe opp hvis vi skulle få flere slike hendelser? Hvor mye er dere villig til å la skje?

 

6. Tror du at ikke-europeisk innvandring vil føre til "svenske tilstander" i Norge?

 

Sverige har integreringsproblemer i sitt land. Innvandrere styrer omtrent 55 soner i Sverige, hvor blant annet brannvesen/ambulanse til stadighet blir angrepet. Offentlige tjenestebygninger blir påtent, osv. Her er et lite eksempel fra opptøyene i Malmø for noen år tilbake: http://www.dagbladet.no/2008/12/19/nyheter/utenriks/opptoyer/4090052/

 

Muslimsk befolkning har også ført til at jøder føler frykt: 

http://www.vl.no/2.618/j%C3%B8der-i-europa-skjuler-sin-identitet-1.79010

 

Jeg lurer på hva dere tenker om utviklingen i Sverige, og om dere mener at dette også kan skje i Norge. Hvorfor/hvorfor ikke.

 

 

Anonymous poster hash: 304d4...ffa

Anonymous poster hash: 373bc...874

 

 

Det handler vel ikke så mye om hva "vi ønsker". Jeg skulle ønske at alle kunne få leve i fred og ro i sine hjemland. Det er nemlig det de aller fleste ønsker. Men noen ganger er ikke det mulig. Da bør vi som kan hjelpe dem. Hvordan vi skal hjelpe er vi uenige om.

 

1. I prinsippet skal alle mennesker som vil ta del i et samfunn ta seg en jobb om de er i stand til det. 

Det er riktig at ledigheten har økt noe, og nærmer seg 4 prosent. Det er ikke urimelig å se dette i sammenheng med problemene i oljesektoren og arbeidsplassene som faller bort der.

 

Årsaken til at så mange av de som jobbet innen olje og gass nå ikke har jobb, beskrives på nrk: mange i denne bransjen står utenfor arbeidslivet, fordi de har for høye krav til en eventuell ny arbeidsplass. 

http://www.nrk.no/sorlandet/_-mange-har-for-hoye-lonnskrav-1.12523131

 

På min arbeidsplass har vi en rekke renholdere. Jeg vil anslå at en av de 10 er såkalt "etnisk norsk". Og hvorfor er det sånn tror vi? Jo, fordi svært mange nordmenn ikke ønsker å være renholder. Derimot ser det ikke ut til at en del ikke-vestlige innvandrere har problemer med å ta slike jobber. Det er med andre ord lite sannsynlig at ikke-vestlige innvandrere og nordmenn slåss om de samme jobbene. 

 

2. Hvis vi antar at flere av de som nå flykter til Europa må bli i Norge, og ikke vender tilbake, så må vi også anta at en god del av dem må ta seg arbeid. Når folk tar seg arbeid, vil de også måtte betale skatt. Flere (om ikke alle) av de tjenestene du nevner her under finansieres med beskatning. Det er jo heller ikke en hemmelighet at noen av oss mener at å gi hjelp så fremt det er mulig er viktigere enn skattelette og avgiftsreduksjon.

 

Når det gjelder SPU og SPI, er det riktig at dette er store summer som er satt av til framtidens utfordringer. Men per i dag, finansieres nåværende pensjonisters pensjon med at jeg, du og andre betaler skatt. Man så for flere år siden at pensjonsutgiftene ikke var bærekraftige, og satt derfor i gang en reform. Årsakene til de høye utgiftene var sammensatte, men hadde lite med det begrensede antallet flyktninger og asylsøkere å gjøre. De høye kostnadene er blant annet knyttet til pensjonsytelser som har blitt for generøse, lav pensjonsalder, høy levealder og en økning i antallet eldre over pensjonsalder satt opp mot yngre skatteytende under pensjonsalder. Å ikke ta i mot noen tusen flyktninger vil ikke bøte på dette problemet. Tvert i mot må vi som er unge nå belage oss på å stå lengre i arbeid, og på noe mindre generøse utbetalinger. Det kan være lurt å tenke på privat sparing, for å si det sånn.

 

3. Flyktningene i Colmbia er primært internt fordrevne, ellers har mange flyktet til naboland som Venezuela og Equador. Det er ingen som kan hjelpe alle på en gang, men det betyr ikke at vi skal hjelpe "ingen". Flyktninghjelpen og FNs høykommisær for flyktninger jobber allerede i og med Colombia, så det er ingen vits i å prøve å gi et bilde av at folk driter i Colombia. 

 

4. Hvor mange vi kan hjelpe er et samfunnsøkonomisk spørmål. Vi trenger ressurser i form av både penger og kompetanse til å ta i mot mange flyktninger. Jeg er ikke samfunnsøkonom selv, og forstår at det er delte meninger om dette. Gunnar Tjomlid har et interessant regnestykke: http://tjomlid.com/2015/08/16/frp-villeder-om-syria-flyktninger/

 

5. Terror er dessverre et globalt problem. Vi vet aldri når det kan skje. Om vi ikke tar i mot flyktninger, er vi slettes ikke beskyttet mot terror. Å spørre om terror skal få konsekvenser er et idiotisk spørsmål for alle som husker 22.juli. Terror medfører svært alvorlige konsekvenser langt utover de som blir direkte rammet. Så ja, terror får konsekvenser. Men jeg antar du mener å spørre om terror bør få konsekvenser for Syrerne, om en eller flere syrere gjennomfører det. Til det er svaret at terror bør få konsekvenser for den eller de som utfører den. Samtidig bør terror få den konsekvens at vi jobber godt med forebygging av terror. 

 

6. Opptøyer og hat mellom folkegrupper oppstår som regel når noen opplever sterk misnøye over egen livssituasjon. Her tror jeg integreringsarbeid er nøkkelen. I Norge bør vi for eksempel fokusere på frafallet i videregående. Om det vil skje i Norge er vanskelig å si. Jeg kjenner ikke godt nok til Sverige og deres system for å gi en relevant og adekvat sammenligning med Norge. 

[Mann 42]

Hvorfor differensierer du mellom innvandrere fra Europa og ikke-europeiske land? Hvor de skal jobbe, hvor mange vi skal la innvandre/flykte hit osv er jo ikke annerledes for innvandrere fra Tyskland enn innvandrere fra Bangladesh? Virker som fremmedfrykt dette, at folk utenfor den "trygge sonen Europa" er så vemmelige. Eller har jeg misforstått?

Det har ikke  noe med vemmelighet å gjøre. Dersom Europa hadde åpnet grensene og latt hvem som helst komme for å forsøke å skape seg et bedre liv, ville vi hatt en regulær flom av fattige mennesker, langt flere enn det ville være håp om å finne en plass for i samfunnet. Det ville innebære et ganske kjapt kollaps av velferdsstaten, fordi den ikke er bygget opp for å takle en slik belastning.

EU-borgere kommer i det alt vesentlige fra land som ligner vårt eget, og de kommer ikke i slike hysteriske antall.

[Mann 42]

Interessant gjennomgang fra Tjomlid. Vi liker Tjomlid, gjør vi ikke?

[Example]

Jeg tror du tar feil. De som klarer å komme seg hit, har ofte hatt penger til å betale for den lange flukten. Er det noen spesiell grunn til at syrerne som kommer hit, skal være anderledes enn syrerne som kommer til Danmark, der kommunene nærmest slåss om å få dem?

 

Det er vel ingen hemmelighet at de fleste som når Norge har mer penger enn mange i sine land, men hittil har det dessverre ikke vist seg som noe som gir spesielt utslag når de kommer, spesielt fra enkelte land og områder. Arbeidsdeltagelsen er ganske lav.

 

Om det stemmer om kommunene kjemper for dem i Danmark, det vet jeg ikke, men det er ganske tydelig at presset på norske kommuner er for høyt. Selv min hjemkommune, AP-styrt, så klarer man ikke ta imot det ekstra man blir bedt om.

 

Litt vanskelig å skjære en dom over syrernes arbeidsdeltagelse enda, da det er få som har vært lenge i Norge. Vi kan håpe det blir som med bosnierne, men situasjonen er en litt annen idag. Det blir vanskelig for Norge, først og fremst å bosette alle sammen. Så kommer det til dette med jobb.

[OlaP]

1)Alle som kan arbeide, bør arbeide. Hvis det finnes en jobb for dem, da. Og stikk i strid med hva mange later til å tro, så er ikke midt-østen en sump av analfabetisme. De utdanner leger og dataingeniører og psykologer, akkurat som resten av den siviliserte verden. Og det man ser er ofte at når disse folkene erkjenner at samfunnet de bor i er i ferd med å gå til helvete, så reiser de et sted for å skape seg et bedre liv. Mange iranere jobber f.eks i dag i kompetanseyrker. Jeg har personlig kjennskap til flere iranske leger, en psykolog og et par teknikere som ikke hadde problemer med å finne en jobb i Norge.

Og de syriske flyktningene kommer fra et land som var ganske stabilt inntil for kort tid siden. Assad er en diktator, men han hersket ikke over et fjøs.

2) Jeg vet ikke helt hvorfor du spør meg om de fattige landene i Europa. Skal jeg svare for dem?

3) Man løser ikke fattigdomsproblemer med migrasjon. Iallfall ikke på systemisk nivå. Men vi tar ikke mot økonomiske flyktninger. Vi tar mot forfulgte. Jeg tror nok helt sikkert at det fins asylsøkere som i realiteten flykter fra dårlige kår, men det rokker ikke ved prinsippet.

4) Jeg er ikke samfunnsøkonom, så det spørsmålet tror jeg ikke jeg skal forsøke å svare på. Men jeg tviler sterkt på at vi kommer til å gå på noen smell ved å ta mot noen tusen flyktninger fra den største humanitære katastrofen siden annen verdenskrig.

1) Jeg tviler ikke på at det finnes en del utdannede folk i Syria, men det var en stor fattig befolkning i Syria som slet ekstra da matprisene begynte å stige. Jeg tror ikke det Syriske systemet hadde kollapset om det var vestlig kompetanse hos gjennomsnittssyreren. Så det er nok mer enn 50% vil jeg tippe som ikke har kompetanse som kan brukes uten videre i Vest-Europa. Mest sannsynlig mer.

2) Dette er ikke et norsk problem, men et europeisk. Jo færre de andre landene tar, jo flere vil søke seg videre. Man kan bare se på Hellas-krisen hvordan et lands ulykke påvirker de andre landen.

3) Der er vi enige, problemet oppstår dersom det blir for mange, noe det fort kan bli.

4) Kriser vil komme igjen og igjen, spesielt i soner hvor de ikke har noen langsiktig samfunnsstrategi, eller for den saks skyld noen samfunnsstretegi i det hele tatt. Problemet oppstår når slike land til stadighet destabiliseses, og befolkningsgrunnlaget ikke synker "intern formering". Skal Europa ta støyten igjen og igjen til vi også på et eller tidspunkt blir destabilisert? Det er greit å si at vi klarer 8.000. Det tror jeg også, det jeg lurer på er når nok er nok.

 

Dersom vi / Europa tar inn for mange, vil man måtte gi avkall på deler av velferdstilbudet. Sytemet blir overbelastet. Når det har skjedd vil vi ha store befolkningsgrupper som ikke er fornøyd. Det er faktisk ganske stor arbeidsledighet i Norge dersom man tar med de som går på trygd av en eller annen grunn. Disse vil bli misfornøyd uten at vi har kapasitet til å løse problemene deres da systemet allerede er overbelastet. Slik misnøye, spesliet dersom noen grupper er overrepresentert utenfor arbeidslivet, vil kunne gi en form for borgerkrig i verste fall. Det har skjedd før for å si det sånn.

 

Noe av grunnen til at jeg ser for meg et såpass dramatisk scenario er at vi idag har internett og mobiltelefoner slik at jungeltelegrafen fungerer 100 ganger mer effektivt idag enn for 10-15 år siden.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Sverige-sliter-med-a-ta-imot-den-enorme-asylstrommen-7907056.html

 

Legg spesielt merke til han som sier: "Alle vet jo at Sverige er stedet. Den type informajon sprer seg svært raskt." Sånn er det idag.

Endret 30. august 2015 av OlaP

[Drizzt]

Jeg tror at poenget går deg fullstendig hus forbi. Poenget er at 8000 flyktninger ikke er en økonomisk katastrofe. Ostepop er ikke poenget. Poenget er at det ikke krever enorme økonomiske ofre for å finansiere dette, og det vil ikke ha enorme økonomiske konsekvenser.

Poenget med ostepopeksemplet er å vise hvor lite som skal til fra hver enkelt.

 

 

Poenget er at 8.000 er 8.000 bare på papiret, men blir fort mange flere. Jeg tror at utviklingen på asylfeltet går DEG fullstendig hus forbi. Fikk du med deg økningen i migrantene som søker asyl i Norge i det siste? Tror du at liberaliseringen som Støres dumme forslag førte til ikke har gitt signaler om at nå er det fritt fram?

 

Jo, det krever enorme økonomiske ofre for å finansiere en ikke-bærekraftig politisk utspill. 

 

https://www.document.no/2015/06/syria-flyktningene-vil-koste-hver-skattebetaler-33-067-kr/

 

 

Syria-flyktningene vil koste hver skattebetaler 33 067 kr

 

Ostepop sa du? Importert helt fra Månen kanskje?

[Mann 42]

Poenget er at 8.000 er 8.000 bare på papiret, men blir fort mange flere. Jeg tror at utviklingen på asylfeltet går DEG fullstendig hus forbi. Fikk du med deg økningen i migrantene som søker asyl i Norge i det siste? Tror du at liberaliseringen som Støres dumme forslag førte til ikke har gitt signaler om at nå er det fritt fram?

 

Jo, det krever enorme økonomiske ofre for å finansiere en ikke-bærekraftig politisk utspill. 

 

https://www.document.no/2015/06/syria-flyktningene-vil-koste-hver-skattebetaler-33-067-kr/

 

 

Syria-flyktningene vil koste hver skattebetaler 33 067 kr

 

Ostepop sa du? Importert helt fra Månen kanskje?

Det kommer jo helt an på over hvor lang tid summen skal innhentes, vil du ikke være enig i det? Skal det betales nuh! så blir det en stygg bulk i privatøkonomien. Snakker vi om fem eller ti år, så er det en helt annen sak.

Men eksemplet med ostepopen er fortsatt valid. Det er mye junk de fleste av oss kunne klare oss fint uten.

Endret 30. august 2015 av Mann 42

[Mann 42]

OlaP, du HAR fått med deg at det er krig i Syria? Jeg bare sjekker, siden du tror at samfunnet kunne rusle videre hadde de bare hatt vestlig kompetanse..

Jeg vet ikke om jeg gidder å diskutere mer med deg om du insisterer på å bullshite meg.

[OlaP]

OlaP, du HAR fått med deg at det er krig i Syria? Jeg bare sjekker, siden du tror at samfunnet kunne rusle videre hadde de bare hatt vestlig kompetanse..

Jeg vet ikke om jeg gidder å diskutere mer med deg om du insisterer på å bullshite meg.

Der stoppet altså fornuften din?

[Drizzt]

Det kommer jo helt an på over hvor lang tid summen skal innhentes, vil du ikke være enig i det? Skal det betales nuh! så blir det en stygg bulk i privatøkonomien. Snakker vi om fem eller ti år, så er det en helt annen sak.

Men eksemplet med ostepopen er fortsatt valid. Det er mye junk de fleste av oss kunne klare oss fint uten.

 

 

En som gir 34k for ostepop har helt klart mye junk å kvitte seg med. For de fleste i Norge er 34k et betydelig beløp de vil helst beholde og trenge selv. Vi som ikke lider av overforbruk har det fint som det er nå og har ikke 34k til overs for en tapt sak. Hvis jeg skal kvitte meg med 34k, vil jeg helst at pengene blir brukt på eldre, barnehager, skoler og helsevesen som jeg prioriterer mye høyere enn naving for flere tusenvis av utlendinger som har dårligere utsikter på å bli integrert i landet.

[Example]

Det handler vel ikke så mye om hva "vi ønsker". Jeg skulle ønske at alle kunne få leve i fred og ro i sine hjemland. Det er nemlig det de aller fleste ønsker. Men noen ganger er ikke det mulig. Da bør vi som kan hjelpe dem. Hvordan vi skal hjelpe er vi uenige om.

 

1. I prinsippet skal alle mennesker som vil ta del i et samfunn ta seg en jobb om de er i stand til det. 

Det er riktig at ledigheten har økt noe, og nærmer seg 4 prosent. Det er ikke urimelig å se dette i sammenheng med problemene i oljesektoren og arbeidsplassene som faller bort der.

 

Årsaken til at så mange av de som jobbet innen olje og gass nå ikke har jobb, beskrives på nrk: mange i denne bransjen står utenfor arbeidslivet, fordi de har for høye krav til en eventuell ny arbeidsplass. 

http://www.nrk.no/sorlandet/_-mange-har-for-hoye-lonnskrav-1.12523131

 

På min arbeidsplass har vi en rekke renholdere. Jeg vil anslå at en av de 10 er såkalt "etnisk norsk". Og hvorfor er det sånn tror vi? Jo, fordi svært mange nordmenn ikke ønsker å være renholder. Derimot ser det ikke ut til at en del ikke-vestlige innvandrere har problemer med å ta slike jobber. Det er med andre ord lite sannsynlig at ikke-vestlige innvandrere og nordmenn slåss om de samme jobbene. 

 

Så alle skal bli vaskehjelper? Jeg tror det en myte at innvandrere tar jobber ikke nordmenn vil ha. Fordelen med renholdsarbeidere er jo faktisk at det ikke nødvendigvis er behov for å kunne norsk for å gjøre en slik jobb.

 

Jeg har personlig venner som sliter med arbeidsledighet, eventuelt det å få en fast eller større stilling. De søker på alt som de kan komme over. De har ikke utdannelse, og slike jobber er faktisk vanskelig å få.

 

 

2. Hvis vi antar at flere av de som nå flykter til Europa må bli i Norge, og ikke vender tilbake, så må vi også anta at en god del av dem må ta seg arbeid. Når folk tar seg arbeid, vil de også måtte betale skatt. Flere (om ikke alle) av de tjenestene du nevner her under finansieres med beskatning. Det er jo heller ikke en hemmelighet at noen av oss mener at å gi hjelp så fremt det er mulig er viktigere enn skattelette og avgiftsreduksjon.

 

Når det gjelder SPU og SPI, er det riktig at dette er store summer som er satt av til framtidens utfordringer. Men per i dag, finansieres nåværende pensjonisters pensjon med at jeg, du og andre betaler skatt. Man så for flere år siden at pensjonsutgiftene ikke var bærekraftige, og satt derfor i gang en reform. Årsakene til de høye utgiftene var sammensatte, men hadde lite med det begrensede antallet flyktninger og asylsøkere å gjøre. De høye kostnadene er blant annet knyttet til pensjonsytelser som har blitt for generøse, lav pensjonsalder, høy levealder og en økning i antallet eldre over pensjonsalder satt opp mot yngre skatteytende under pensjonsalder. Å ikke ta i mot noen tusen flyktninger vil ikke bøte på dette problemet. Tvert i mot må vi som er unge nå belage oss på å stå lengre i arbeid, og på noe mindre generøse utbetalinger. Det kan være lurt å tenke på privat sparing, for å si det sånn.

 

Den totale kostnaden for gjennomsnittinnvandreren er høyere enn det de betaler av skatt i løpet av livet i Norge. Kostnadene som regnes ut er trukket fra hva det er beregnet at de skal betale i løpet av livet. Det er klart dette gjelder gjenomsnittet, og er medregnet at mange ikke betaler skatt i det hele tatt og heller mottar penger. Likevel, innvandringen er en utgiftpost, uansett hvordan man vrir og vender på det.

 

 

3. Flyktningene i Colmbia er primært internt fordrevne, ellers har mange flyktet til naboland som Venezuela og Equador. Det er ingen som kan hjelpe alle på en gang, men det betyr ikke at vi skal hjelpe "ingen". Flyktninghjelpen og FNs høykommisær for flyktninger jobber allerede i og med Colombia, så det er ingen vits i å prøve å gi et bilde av at folk driter i Colombia. 

 

Svært mange av asylsøkere og flyktninger som ankommer Norge er også internt fordrevne. Vil nok en del colombianere, som katolikker, helst ønsker å bo i Sør-Amerika hvor det er katolikker og det prates spansk, samt at å flykte til Europa er langt mer tungvindt enn f.eks. til USA.

 

 

4. Hvor mange vi kan hjelpe er et samfunnsøkonomisk spørmål. Vi trenger ressurser i form av både penger og kompetanse til å ta i mot mange flyktninger. Jeg er ikke samfunnsøkonom selv, og forstår at det er delte meninger om dette. Gunnar Tjomlid har et interessant regnestykke: http://tjomlid.com/2015/08/16/frp-villeder-om-syria-flyktninger/

 

Samme mann som har skrevet dette: http://tjomlid.com/2015/08/21/apent-brev-til-siv-og-carl-ivar/Nuff said.

 

 

5. Terror er dessverre et globalt problem. Vi vet aldri når det kan skje. Om vi ikke tar i mot flyktninger, er vi slettes ikke beskyttet mot terror. Å spørre om terror skal få konsekvenser er et idiotisk spørsmål for alle som husker 22.juli. Terror medfører svært alvorlige konsekvenser langt utover de som blir direkte rammet. Så ja, terror får konsekvenser. Men jeg antar du mener å spørre om terror bør få konsekvenser for Syrerne, om en eller flere syrere gjennomfører det. Til det er svaret at terror bør få konsekvenser for den eller de som utfører den. Samtidig bør terror få den konsekvens at vi jobber godt med forebygging av terror. 

 

Vil tro trådstarter sikter til at terror burde få konsekvenser for innvandringspolitikken. Det vil den nok helt sikkert også få. Islamistisk terror ville nok polarisert Norge i støre grad enn nå, mellom de som ønsker slutt på islamsk innvandring og de som i enda større grad ønsker å tilnærme seg muslimene i et forsøk på forståelse og medmenneskelighet. En slik situasjon er selvsagt ikke ønskelig.

 

 

6. Opptøyer og hat mellom folkegrupper oppstår som regel når noen opplever sterk misnøye over egen livssituasjon. Her tror jeg integreringsarbeid er nøkkelen. I Norge bør vi for eksempel fokusere på frafallet i videregående. Om det vil skje i Norge er vanskelig å si. Jeg kjenner ikke godt nok til Sverige og deres system for å gi en relevant og adekvat sammenligning med Norge.

 

Misnøyen øker nok i takt med antallet. Det er ikke tilfeldig at "eliten" er pro-innvandring, mens mange med dårligere levekår er mer imot. Det har ofte også noe med hvor man ender opp med å bo. De fleste politikere og mennesker som omtaler innvandringen som noe fint og flott er som regel mennesker som har svært liten daglig kontakt med innvandrere, spesielt problemgruppene. Barna deres går på skoler med nesten bare etnisk norske, de arbeider kun med etnisk norsk og noen høytutdannede innvandrere med vestlig levesett og nabolagene deres er ikke problemområder for gjengkriminalitet, overfallsvoldtekter og islam-moralske mennesker som blander seg inn i folks hverdag.