Burde man ta personen for det personen er?

[AnonymBruker]

Jeg er i den situasjonen at jeg nå har vært single i over 2 år, og jeg føler at jeg kanskje burde begynne å faktisk komme ordentlig ut på "markedet".

Jeg har mange indre gode kvaliteter, jeg har en større vennekrets, jeg er pen og det meste på stell.

MEN.. og her kommer det store men. Jeg veier litt for mye pga jeg var i et forhold som ikke var bra for meg hvilket resulterte i at jeg trøstespiste, og jeg klarte ikke stoppe før for et år siden pga en eks som hadde det så vondt og lot meg høre hvor ille han hadde det.

Jeg har gått ned ca 10 kg siden vinter (veier 90kg nå), men jeg finner meg hele tiden i den situasjonen at jeg backer litt ut pga vekta.

Jeg burde ikke tenke de tankene i første omgang siden jeg ikke har noe problem med menn generelt. Siste mannen jeg flørtet med kom med så mange komplimenter, jeg smakte jordbær og jeg var fin som få og når jeg sa at jeg var i en kroppsforvandlende periode hvor jeg går ned i vekt, fikk jeg vite at jeg ville bli den totale pakka som gutter drømmer om. Han var etter meg i flere måneder (er det fortsatt), og jeg ble faktisk valgt fremfor en veldig pen og slank jente.

Jeg møtte drømmegutten for en måned siden... Og for første gang i livet mitt så fant jeg meg selv i den situasjonen at jeg ikke ønsket å flørte med han.

Jeg følte at jeg var for stor og den holdningen jeg har hatt med at "hvis han ikke vil ta meg fordi jeg er større NÅ, fortjener han meg ikke som slank heller" ble bare blåst ut av vinduet. En helt ukjent situasjon for meg.

Så hva mener dere?

Vil en person som har avvist deg pga vekten være aktuell så snart alle ønskede kg er borte?

Jeg lurer ikke på råd, men mere om tankegangen jeg har hatt lenge har vært helt feil..?

Anonymous poster hash: 089c8...997

[Gjest brutal_mann]

Her er det vel du som har avvist deg selv på grunn av vekten?

[AnonymBruker]

Jeg er i den situasjonen at jeg nå har vært single i over 2 år, og jeg føler at jeg kanskje burde begynne å faktisk komme ordentlig ut på "markedet". Jeg har mange indre gode kvaliteter, jeg har en større vennekrets, jeg er pen og det meste på stell.MEN.. og her kommer det store men. Jeg veier litt for mye pga jeg var i et forhold som ikke var bra for meg hvilket resulterte i at jeg trøstespiste, og jeg klarte ikke stoppe før for et år siden pga en eks som hadde det så vondt og lot meg høre hvor ille han hadde det.Jeg har gått ned ca 10 kg siden vinter (veier 90kg nå), men jeg finner meg hele tiden i den situasjonen at jeg backer litt ut pga vekta.Jeg burde ikke tenke de tankene i første omgang siden jeg ikke har noe problem med menn generelt. Siste mannen jeg flørtet med kom med så mange komplimenter, jeg smakte jordbær og jeg var fin som få og når jeg sa at jeg var i en kroppsforvandlende periode hvor jeg går ned i vekt, fikk jeg vite at jeg ville bli den totale pakka som gutter drømmer om. Han var etter meg i flere måneder (er det fortsatt), og jeg ble faktisk valgt fremfor en veldig pen og slank jente. Jeg møtte drømmegutten for en måned siden... Og for første gang i livet mitt så fant jeg meg selv i den situasjonen at jeg ikke ønsket å flørte med han.Jeg følte at jeg var for stor og den holdningen jeg har hatt med at "hvis han ikke vil ta meg fordi jeg er større NÅ, fortjener han meg ikke som slank heller" ble bare blåst ut av vinduet. En helt ukjent situasjon for meg. Så hva mener dere?Vil en person som har avvist deg pga vekten være aktuell så snart alle ønskede kg er borte? Jeg lurer ikke på råd, men mere om tankegangen jeg har hatt lenge har vært helt feil..? Anonymous poster hash: 089c8...997

Jeg forstår ingenting av det du skriver.

Anonymous poster hash: aedbe...24c