Folk som gir bort kattene sine grunnet allergi/flytting

[Gjest Gaea]

Jeg var redd jeg måtte gi bort kattene sist jeg skulle flytte. Kunne ikke bo der lenger fordi huseier trengte leiligheten selv, og alle leilighetene jeg så på var for folk uten dyr. Gikk faktisk så langt at jeg ringte dyrebeskyttelsen (der var det selvfølgelig fullt) og satte ut annonse på finn (ingen var interessert).

Heldigvis(!!!!) ringte noen på en annonse jeg hadde lagt ut om at jeg ønsket leilighet, men hadde katt. Dette er tre år siden og jeg gjør mitt beste for å være en fantastisk leietaker i alle henseender. Om jeg skulle måtte flytte herfra tviler jeg på at jeg hadde funnet enda en dyrevennlig leilighet. Folk har blitt mye strengere på dette de siste årene synes jeg.

Men hva gjør man i en sånn situasjon? Det tjener jo ikke dyrene om man flytter inn med alle tingene sine under en bru heller.

Anonymous poster hash: 18569...fd7

Min samboer og jeg har aldri hatt et problem med å finne en leilighet der vi kan ha dyr, til tross for at vi har hatt 1-2 mellomstore/store, unge hunder og katt og selv er ganske unge uten særlig stor inntekt. Har lett i maks en uke, kanskje to, tror jeg (bor i fjerde leilighet nå)... Det gjelder jo å ta kontakt på alle aktuelle steder der det ikke står spesifisert at dyrehold ikke er lov også, mange skriver ikke noe om dyr, men er åpne for det. Ser man der i mot bare på de der de har krysset av på at dyrehold er tillatt blir lista skral...

Men jeg skjønner at man kan ha flaks og uflaks. Derfor hadde jeg aldri skaffet meg dyr dersom jeg ikke visste at jeg når som helst kunne bodd hos en av mine foreldre med dyra frem til jeg finner et passende sted å bo (evt. eier eget sted). Å satse på at man alltid kan leie en leilighet der dyrehold er tillatt er risikabelt.

Det er mange som gir opp ja, rett og slett fordi de ikke bryr seg så fryktelig mye. Trist at allergi brukes som unnskyldning, da det faktisk kan utvikles over tid, men så fort jeg leser at et dyr omplasseres pga. allergi tenker jeg at dyret (spes. hund) er for vanskelig/mye styr for eierne - for slik er det ofte.

Når det er sagt, så har jeg faktisk en samboer med allergi. Han tar alle mulige medisiner og klarer seg greit på grunn av det, nettopp fordi vi gjerne vil ha disse dyrene... Men det er ikke en mirakelkur for alle, han reagerer fortsatt ganske kraftig i perioder med mye røyting f.eks., så jeg skjønner godt at ikke alle orker å leve sånn.

Endret 25. april 2015 av Gaea

[AnonymBruker]

Det er mye vi ikke vet og som vi ikke skal legge oss borti.

Folk har sine grunner og poenget er vel at de ikke ønsker eller kan ha dyret lenger og da er det best for alle at dyret får et nytt hjem, uansett om det ikke er den optimale løsningen i alle øyne.

Anonymous poster hash: 5d976...0d4

[Wonderbitch]

Min samboer og jeg har aldri hatt et problem med å finne en leilighet der vi kan ha dyr, til tross for at vi har hatt 1-2 mellomstore/store, unge hunder og katt og selv er ganske unge uten særlig stor inntekt. Har lett i maks en uke, kanskje to, tror jeg (bor i fjerde leilighet nå)... Det gjelder jo å ta kontakt på alle aktuelle steder der det ikke står spesifisert at dyrehold ikke er lov også, mange skriver ikke noe om dyr, men er åpne for det. Ser man der i mot bare på de der de har krysset av på at dyrehold er tillatt blir lista skral...

Men jeg skjønner at man kan ha flaks og uflaks. Derfor hadde jeg aldri skaffet meg dyr dersom jeg ikke visste at jeg når som helst kunne bodd hos en av mine foreldre med dyra frem til jeg finner et passende sted å bo (evt. eier eget sted). Å satse på at man alltid kan leie en leilighet der dyrehold er tillatt er risikabelt.

Det er mange som gir opp ja, rett og slett fordi de ikke bryr seg så fryktelig mye. Trist at allergi brukes som unnskyldning, da det faktisk kan utvikles over tid, men så fort jeg leser at et dyr omplasseres pga. allergi tenker jeg at dyret (spes. hund) er for vanskelig/mye styr for eierne - for slik er det ofte.

Når det er sagt, så har jeg faktisk en samboer med allergi. Han tar alle mulige medisiner og klarer seg greit på grunn av det, nettopp fordi vi gjerne vil ha disse dyrene... Men det er ikke en mirakelkur for alle, han reagerer fortsatt ganske kraftig i perioder med mye røyting f.eks., så jeg skjønner godt at ikke alle orker å leve sånn.

Jeg skal ikke flytte, men hender jeg ser gjennom utleieannonsene for å sjekke hvordan "ståa" er på utleiemarkedet i min by. 95 % av leilighetene i min prisklasse skriver faktisk "ikke husdyr og ikke røyk". Det er klart utleierne må få gjøre som de vil, men om jeg skulle måtte flytte nå, måtte jeg antagelig ha flyttet til en annen by (har ikke sjekket da, kan hende det er samme opplegg)

Det er jo egentlig vanskelig nok å flytte fra før, man bør jo helst finne en leilighet man kan flytte inn i uten å måtte betale dobbel husleie i tre måneder pga oppsigelse/innflytingstid. Om man ikke har all verdens penger å bruke kan det bli veldig dyrt om man ikke gjør det "riktig". Og dyrehold innsnevrer mulighetene veldig. Men så finnes det heldigvis de som har dyr selv, og gjerne leier ut til andre dyremennesker

Men skjønner at TS ikke tenkte på de som gjør alt de kan for å beholde kjæledyret sitt, men de som har gått lei eller bare ikke har noe sted å plassere dyret mens de skal på ferie. Men de er ihvertfall mye bedre enn de som bare slipper ut de stakkars kattene sine og regner med at de klarer seg selv. Og om ikke- who cares? De skulle vært anmeldt for dyremishandling.

[Gjest Gaea]

.

Hvilken by? Jeg har sett i Oslo, Akershus og Østfold og tror ikke det skiller seg så fryktelig ut - det er få på lista over ''ja'', men en del som ikke har spesifisert. Det kan ta lenger tid og det er helt klart mye lettere uten, men det er også derfor jeg ikke hadde fått dyr uten å ha en back-up (foreldre) dersom jeg må flytte ut og ikke finner noe annet med en gang. Det er jo innmari lett å sjekke hvordan ståa er på utleiemarkedet før man får de dyrene også, man burde jo ha en plan og ikke basere livet på at man kan hoppe fra leilighet til leilighet der dyrehold er tillatt - det går jo ikke alltid bra, som man ser.

[Wonderbitch]

Hvilken by? Jeg har sett i Oslo, Akershus og Østfold og tror ikke det skiller seg så fryktelig ut - det er få på lista over ''ja'', men en del som ikke har spesifisert. Det kan ta lenger tid og det er helt klart mye lettere uten, men det er også derfor jeg ikke hadde fått dyr uten å ha en back-up (foreldre) dersom jeg må flytte ut og ikke finner noe annet med en gang. Det er jo innmari lett å sjekke hvordan ståa er på utleiemarkedet før man får de dyrene også, man burde jo ha en plan og ikke basere livet på at man kan hoppe fra leilighet til leilighet der dyrehold er tillatt - det går jo ikke alltid bra, som man ser.

Hehe det vil jeg helst ikke si:) men det går vel kanskje litt i perioder også. Av de som er uspesifisert er mitt inntrykk at halvparten ikke har tenkt på det, og tillater dyrehold om dyrene er "snille", mens den andre halvparten nesten blir sjokkert av at man spør i det hele tatt, for det er selvfølgelig ikke lov.

Jeg hadde også foreldre når jeg fikk dyr, men ting går ikke alltid som planlagt. Folk dør, flytter, blir syke osv. Og det er vanskelig å ta høyde for alle livets eventualiteter før man skaffer seg dyr. Men nok avsporing herfra

[Gjest Gaea]

Hehe det vil jeg helst ikke si:) men det går vel kanskje litt i perioder også. Av de som er uspesifisert er mitt inntrykk at halvparten ikke har tenkt på det, og tillater dyrehold om dyrene er "snille", mens den andre halvparten nesten blir sjokkert av at man spør i det hele tatt, for det er selvfølgelig ikke lov.

Jeg hadde også foreldre når jeg fikk dyr, men ting går ikke alltid som planlagt. Folk dør, flytter, blir syke osv. Og det er vanskelig å ta høyde for alle livets eventualiteter før man skaffer seg dyr. Men nok avsporing herfra

Selvsagt kan alt mulig skje, men personlig har jeg i hvert fall nok familie og venner som kunne stilt opp (med eventuelt bosted eller pass av dyr i en periode) til at jeg føler meg trygg på å ikke plutselig måtte gi bort dyra. Slik synes jeg man burde ha det når man ikke eier eget hus. Poenget mitt er at de aller, aller fleste som gir bort dyr pga. flytting enten ikke har tenkt nok gjennom det på forhånd, eller så bryr de seg ikke så mye - selv om det en sjelden gang sikkert kan skje at plan A, B og C går i vasken.

[AnonymBruker]

Når jeg var lei av kanine mine som barn så slaktet vi de og spiste med brun saus:) Jeg fikk tilogmed lov til å garve skinnene selv Anonymous poster hash: 57f3c...881

Brun saus? Burde i hvert fall lage en god rødvinssaus

Anonymous poster hash: b585a...e5d

[AnonymBruker]

Syns det er bedre folk setter ut annonser og får gitt bort dyra sine pga "allergi" enn at de setter de ute i bur og ringer til reddyra om at de har "sett" noen katter i ett bur.

Veit om ei som gjorde dette.. Det er iallefall lavmål.

Ringte å anga denne personen, men hun fikk ingen straff da MOREN ringte senere og BEKLAGA.. og forklara "grunnen" til hvorfor hun hadde gjort dette.

Grunnen var jo egentlig at hun var lei av kattene..

Anonymous poster hash: 18038...6e5

[AnonymBruker]

Dårlig planlegging i mange tilfeller, og det er fryktelig dårlig gjort mot dyrene.

Sterk allergi vil man i mange tilfeller kunne ha en formening om før man skaffer seg eget dyr (jada, det vil alltids dukke opp en og annen freak-allergi som det ikke var mulig å forutse overhodet, men det gjelder ikke de fleste), og det sier seg selv at om man er student og/eller bor i leid leilighet et sted der leiemarkedet er trangt, og ikke har mulighet til å kjøpe egen bolig med det første, så er det meget mulig at man plutselig må ut på leilighetsjakt og kommer til å slite med å finne et sted det er lov til å ha dyr. Skaffer man seg da dyr likevel, så er man uansvarlig med mindre man har en meget god back-up-plan (f.eks. dyrekjære foreldre som mer enn gjerne passer dyret ditt et års tid mens man leter etter ny bolig med lov til å ha dyr).

Hvis alle "gis bort pga flytting/allergi"-annonsene skyldtes folk som virkelig hadde planlagt godt, men likefullt var uheldige (eks. har sørget for å låne en katt over lengre tid for å prøve å trigge allergi, har ingen allergi i familien, men ti år senere får et barn som dessverre er alvorlig allergisk - eller har fast jobb og fast bolig, men uforutsett blir alvorlig syk og samtidig går jobben konkurs, så må selge huset og flytte i leieleilighet), så ville annonsemengden ha blitt redusert med minst 90%.

Anonymous poster hash: 35883...6ec

[AnonymBruker]

Jeg er en allergiker, men allergien er under kontroll og det å være litt allergisk mot pusen min gjør meg aldeles ikke til en uegnet katteeier, i alle fall ikke til en uegnet katteliv-redder (ja, han holdt på å sulte ihjel før han fikk et godt liv hos meg)

MEN jeg hadde gjort alt i min makt for å finne et nytt og godt hjem til han dersom allergien hadde gått på helsa løs! Som astma, hudutslett etc som man sliter med å få behandlet med medisiner. Det er faktisk ikke så enkelt som at man er uegnet til å være katteeier bare fordi man ikke er perfekt som menneske, eller fordi man ikke er 100% allergifri.

Jeg har fått et hudutslett som jeg skal gå til lege med nå, og vet ikke hva det kommer av, noen sier det kan være allergi. Gjør selvsagt alt jeg kan for å bli kvitt slike allergiplager (har ikke vært mye plaget ellers) men som sagt, dyrehold kan faktisk ikke gå på helsa løs heller. Og helse kan man ALDRI planlegge til punkt og prikke, bare så det er sagt!!

Anonymous poster hash: b329f...8a4

[MissPierce]

Jeg er en allergiker, men allergien er under kontroll og det å være litt allergisk mot pusen min gjør meg aldeles ikke til en uegnet katteeier, i alle fall ikke til en uegnet katteliv-redder (ja, han holdt på å sulte ihjel før han fikk et godt liv hos meg)

MEN jeg hadde gjort alt i min makt for å finne et nytt og godt hjem til han dersom allergien hadde gått på helsa løs! Som astma, hudutslett etc som man sliter med å få behandlet med medisiner. Det er faktisk ikke så enkelt som at man er uegnet til å være katteeier bare fordi man ikke er perfekt som menneske, eller fordi man ikke er 100% allergifri.

Jeg har fått et hudutslett som jeg skal gå til lege med nå, og vet ikke hva det kommer av, noen sier det kan være allergi. Gjør selvsagt alt jeg kan for å bli kvitt slike allergiplager (har ikke vært mye plaget ellers) men som sagt, dyrehold kan faktisk ikke gå på helsa løs heller. Og helse kan man ALDRI planlegge til punkt og prikke, bare så det er sagt!!

Anonymous poster hash: b329f...8a4

Jeg hadde jo aldri trodd at jeg skulle bli allergisk etter å ha bodd med en katt i over 10 år. Men sånn ble det nå dessverre

Noen katter går det bra med, mens andre går det ikke bra med.

[AnonymBruker]

Dårlig planlegging i mange tilfeller, og det er fryktelig dårlig gjort mot dyrene.

Sterk allergi vil man i mange tilfeller kunne ha en formening om før man skaffer seg eget dyr (jada, det vil alltids dukke opp en og annen freak-allergi som det ikke var mulig å forutse overhodet, men det gjelder ikke de fleste), og det sier seg selv at om man er student og/eller bor i leid leilighet et sted der leiemarkedet er trangt, og ikke har mulighet til å kjøpe egen bolig med det første, så er det meget mulig at man plutselig må ut på leilighetsjakt og kommer til å slite med å finne et sted det er lov til å ha dyr. Skaffer man seg da dyr likevel, så er man uansvarlig med mindre man har en meget god back-up-plan (f.eks. dyrekjære foreldre som mer enn gjerne passer dyret ditt et års tid mens man leter etter ny bolig med lov til å ha dyr).

Hvis alle "gis bort pga flytting/allergi"-annonsene skyldtes folk som virkelig hadde planlagt godt, men likefullt var uheldige (eks. har sørget for å låne en katt over lengre tid for å prøve å trigge allergi, har ingen allergi i familien, men ti år senere får et barn som dessverre er alvorlig allergisk - eller har fast jobb og fast bolig, men uforutsett blir alvorlig syk og samtidig går jobben konkurs, så må selge huset og flytte i leieleilighet), så ville annonsemengden ha blitt redusert med minst 90%.

Anonymous poster hash: 35883...6ec

Dessverre så tenker du ganske svart hvitt her, man kan vite med seg selv at man er sikret at katten har en framtid hos seg uten at man må nødt til å få foreldrene til å passe katten et års tid. Det er noe man kjenner best på selv. Er ikke noe fasitsvar på hva som er uansvarlig å gjøre så lenge du vet at katten har en framtid hos deg, på et eller annet vis.

Anonymous poster hash: 1129e...bbb

[AnonymBruker]

Dessverre så tenker du ganske svart hvitt her, man kan vite med seg selv at man er sikret at katten har en framtid hos seg uten at man må nødt til å få foreldrene til å passe katten et års tid. Det er noe man kjenner best på selv. Er ikke noe fasitsvar på hva som er uansvarlig å gjøre så lenge du vet at katten har en framtid hos deg, på et eller annet vis.

Anonymous poster hash: 1129e...bbb

Jeg aner ikke hva du mener. Jeg sier ikke at man må ha foreldre som kan passe dyret et års tid, jeg sier at man må ha en meget god back-up-plan med mindre man har en svært stabil livssituasjon - for eksempel foreldre som kan steppe inn.

Siterer meg selv: "Skaffer man seg da dyr likevel, så er man uansvarlig med mindre man har en meget god back-up-plan (f.eks. dyrekjære foreldre som mer enn gjerne passer dyret ditt et års tid mens man leter etter ny bolig med lov til å ha dyr)."

Bor du f.eks. i privat utleiebolig i Tromsø (meget presset boligmarked), er student, mangler bil og kan derfor ikke bo usentralt, så er det stor sannsynlighet for at du må bytte til en annen utleiebolig iløpet av kattens liv, så hvis du da skaffer katt uten å ha en back-up-plan for hva du skal gjøre den dagen huseier "skal bruke boligen selv" og du ikke finner ny bolig med lov til å ha dyr, så er du uansvarlig. Det er da samme hva back-up-planen er, så lenge den er god.

Anonymous poster hash: 35883...6ec