Barn med storken - Erfaringer og meninger

[Athene]

"Det finnes verre ting" er da aldri et godt argument FOR noe. Det finnes verre ting enn å få tuberkolose, det betyr ikke at vi skal slutte å vaksinere mot det likevel. Det finnes verre ting enn å bli mobba på skolen, man kunne jo for eksempel blitt slått hjemme, eller tvangsgiftet til en gammel onkel. Det betyr da på ingen måte at mobbing er greit.

Et idiotisk argument spør du meg.

Anonymous poster hash: 93100...1cb

Jeg synes det er et utmerket argument i denne sammenhengen. Barnet til TS kommer sikkert til å ha et supert liv. Det å få barn er uansett hvordan du vrir og vender på det en egoistisk handling, og mitt ståsted er at jeg på ingen måte ser at TS er mer egostisk enn andre som får barn.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er et utmerket argument i denne sammenhengen. Barnet til TS kommer sikkert til å ha et supert liv. Det å få barn er uansett hvordan du vrir og vender på det en egoistisk handling, og mitt ståsted er at jeg på ingen måte ser at TS er mer egostisk enn andre som får barn.

Så du syns ikke det er noe problem i det hele tatt at barnet må vokse opp med bare en forelder, og uten å vite hvor han/hun kommer fra?

Og før du sier "alenemødre klarer seg fint", så må jeg si at ja, de gjør det. Men det betyr ikke at det ikke er vondt for ungen å ikke ha en far. i tillegg er det som sagt veldig stor forskjell på å planlegge en dårlig situasjon, og det å uforvarende havne i en dårlig situasjon.

Jeg mener at man bør legge egoismen såpass til side til fordel for sitt kommende barn, at man venter med å formere seg til man kan skaffe barnet to foreldre. Er ikke det også en del av det å være en god forelder? Å legge egoismen til side for sitt barn?

Anonymous poster hash: 93100...1cb

[AnonymBruker]

Har folk het glemt at man fint kan velge åpen donor???

Da får barnet vite, hvis det vil! De kan også møte donoren.

Anonymous poster hash: 8602f...72e

[AnonymBruker]

Har folk het glemt at man fint kan velge åpen donor???

Da får barnet vite, hvis det vil! De kan også møte donoren.

Anonymous poster hash: 8602f...72e

Man kan få vite det etter at man er blitt 18. Å møte donor får man kun dersom donor ønsker det (og du kan jo prøve å se for deg den følelesen det må være om donor/din far ikke ønsker å møte deg). Så barnet må fortsatt vokse opp uten en far.

Anonymous poster hash: 93100...1cb

[AnonymBruker]

Synes det er et tøft valg mht ansvaret det medfører, men go for it! Et barn gir ufattelig my glede som gjør at man kommer seg gjennom det som er slitsomt også. Ditt barn blir både planlagt og elsket, og det er et flott utgangspunkt. Å få barn er et egoistisk valg uansett om man er en eller to foreldre, så ikke bry deg om de som mener du er egoistisk.

Og forresten: Adopsjon er ikke en reell mulighet for single lenger.

Anonymous poster hash: ffea2...ca0

[Athene]

Så du syns ikke det er noe problem i det hele tatt at barnet må vokse opp med bare en forelder, og uten å vite hvor han/hun kommer fra?

Jeg mener at man bør legge egoismen såpass til side til fordel for sitt kommende barn, at man venter med å formere seg til man kan skaffe barnet to foreldre. Er ikke det også en del av det å være en god forelder? Å legge egoismen til side for sitt barn?

Anonymous poster hash: 93100...1cb

Ja, det mener jeg virkelig og inderlig. Jeg mener at det er helt ok. At det ikke er egoistisk. At det er et personlig valg jeg forstår veldig godt, og som jeg ikke ser noe problem med. Så jeg støtter TS og andre i hennes posisjon 100%.

[AnonymBruker]

Ja, det mener jeg virkelig og inderlig. Jeg mener at det er helt ok. At det ikke er egoistisk. At det er et personlig valg jeg forstår veldig godt, og som jeg ikke ser noe problem med. Så jeg støtter TS og andre i hennes posisjon 100%.

Hvilket grunnlag har du for å mene dette?

Mener du at det ikke er vondt for banet å vokse opp uten en far? Eller at det ikke gjør noe at det er vondt for barnet? Hvordan er det å ikke ha en far "ikke et problem"?

Anonymous poster hash: 93100...1cb

[AnonymBruker]

Jeg har vurdert det samme selv. Men ønsker å vente litt.

Og hvis det er beslutningen jeg tar etterhvert, vil jeg oppsøke en psykolog for råd til å håndtere hvordan jeg kan forberede meg om barnet vil slite fordi han/hun ikke har en far.

Jeg kan også si at jeg neppe ville gjort det om det ikke var for at jeg har mange voksne søsken og stort ressurssterkt nettverk, som jeg vet vil bidra og støtte hvis det skulle være noe.

Leste en gang om en jente som hadde mistet sin mor. Hun mistet samtidig retten til å motta barnetrygd fordi hun da ikke hadde en far og staten ikke vil gi barnetrygd til de barna som er født med donor far.

Hun klarte seg fint og bodde hos sin tante. Men man bør kanskje også sjekke ut hvilke rettigheter barnet har i slike situasjoner, og være forberedt mtp det.

Det er mye man skal tenke og være forberedt på. Og jeg mener også at det skal litt mer til enn ved å få barn på vanlig måte der hvor to foreldre er involverte. Med det sagt er barnet også kanskje mer elsket og ønsket :)

Anonymous poster hash: a0844...d30

[Athene]

Hvilket grunnlag har du for å mene dette?

Mener du at det ikke er vondt for banet å vokse opp uten en far? Eller at det ikke gjør noe at det er vondt for barnet? Hvordan er det å ikke ha en far "ikke et problem"?

Anonymous poster hash: 93100...1cb

Ideelt sett skal alle være barn av sunne, slanke, friske 28 åringer som er gift, har god jobb og inntekt, eier enebolig og aldri rører alkhol/røyk. Slik er ikke verden. Derfor velger jeg å ikke være diskriminerende ovenfor enkeltgrupper som ønsker barn, uansett om de er to menn/to kvinner, fattige mennesker, overvektige mennesker, eller som i dette tilfellet - enslige.

Hva er en verdig forelder? I mine øyne er det en som tar et gjennomtenkt valg, som er ressurssterk og som vet hva de begir seg ut på.

Endret 9. september 2013 av Athene

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med Athene. En enslig kvinne som velger inseminasjon har et inderlig barneønske, har tenkt nøye gjennom valget sitt, er ofte veldig ressurssterk og har gjerne i tillegg et stort nettverk av venner og familie som støtter henne. Jeg er ikke i tvil om at barnet blir født inn i en familie som vil elske det ubetinget og skjemme det bort med kjærlighet, omsorg, tid og oppmerksomhet. I tillegg til mor vil barnet kanskje ha besteforeldre, biologiske tanter og onkler samt en rekke "tanter" og "onkler" som også vil være sentrale omsorgspersoner.

Jeg har sett nok av eksempler på barn som vokser opp i et hjem der ingen av foreldrene virker til å være godt skikkede omsorgspersoner. Narkomane, alkoholiserte, psykisk ustabile, svært ressurssvake, unge og umodne osv...Det er ingen regler for hvem som får lov til å formere seg i dag. Ofte er det også slik at de som er minst skikket til å ta vare på et barn, er de som får flest avkom. Her snakker vi om oppegående kvinner som er svært godt rustet til å vare på, elske og oppdra et barn. Det er en vesentlig bedre hjemmesituasjon enn hva mange barn vokser opp i. Jeg støtter TS og andre i samme situasjon 100 %.

Anonymous poster hash: b6952...4c8

[AnonymBruker]

Ideelt sett skal alle være barn av sunne, slanke, friske 28 åringer som er gift, har god jobb og inntekt, eier enebolig og aldri rører alkhol/røyk. Slik er ikke verden. Derfor velger jeg å ikke være diskriminerende ovenfor enkeltgrupper som ønsker barn, uansett om de er to menn/to kvinner, fattige mennesker, overvektige mennesker, eller som i dette tilfellet - enslige.

Hva er en verdig forelder? I mine øyne er det en som tar et gjennomtenkt valg, som er ressurssterk og som vet hva de begir seg ut på.

Jeg er helt enig med Athene. En enslig kvinne som velger inseminasjon har et inderlig barneønske, har tenkt nøye gjennom valget sitt, er ofte veldig ressurssterk og har gjerne i tillegg et stort nettverk av venner og familie som støtter henne. Jeg er ikke i tvil om at barnet blir født inn i en familie som vil elske det ubetinget og skjemme det bort med kjærlighet, omsorg, tid og oppmerksomhet. I tillegg til mor vil barnet kanskje ha besteforeldre, biologiske tanter og onkler samt en rekke "tanter" og "onkler" som også vil være sentrale omsorgspersoner.

Jeg har sett nok av eksempler på barn som vokser opp i et hjem der ingen av foreldrene virker til å være godt skikkede omsorgspersoner. Narkomane, alkoholiserte, psykisk ustabile, svært ressurssvake, unge og umodne osv...Det er ingen regler for hvem som får lov til å formere seg i dag. Ofte er det også slik at de som er minst skikket til å ta vare på et barn, er de som får flest avkom. Her snakker vi om oppegående kvinner som er svært godt rustet til å vare på, elske og oppdra et barn. Det er en vesentlig bedre hjemmesituasjon enn hva mange barn vokser opp i. Jeg støtter TS og andre i samme situasjon 100 %.

Anonymous poster hash: b6952...4c8

Jeg har på ingen måte påstått at ts ikke er en "verdig forelder" eller at hennes barn ikke vil bli elsket. Jeg syns bare at far ikke er en bagatell.

Mange har en verre hjemmesituasjon ja. Barn av skapdrankere har det nok langt bedre enn barn av tungnarkomane også. Oppfordrer jeg skapdrankere til å få barn av den grunn? NEI. Syns jeg de bør ordne opp i problemene sine før de får barn, så de kan tilby barnet stabile rammer? Ja.

Narkomane, alkoholikere og voldelige foreldre elsker også sine barn. De har også søsken og familie. Burde disse bli foreldre? Jeg er fullt klar over at mange blir det likevel, men de burde jo ikke det.

Hvorfor er det greit, når man VET at det er vondt for barn å vokse opp uten far, å likevel velge med åpne øyne å sette et barn i denne situasjonen? H

Anonymous poster hash: 93100...1cb

[AnonymBruker]

Jeg har på ingen måte påstått at ts ikke er en "verdig forelder" eller at hennes barn ikke vil bli elsket. Jeg syns bare at far ikke er en bagatell.

Mange har en verre hjemmesituasjon ja. Barn av skapdrankere har det nok langt bedre enn barn av tungnarkomane også. Oppfordrer jeg skapdrankere til å få barn av den grunn? NEI. Syns jeg de bør ordne opp i problemene sine før de får barn, så de kan tilby barnet stabile rammer? Ja.

Narkomane, alkoholikere og voldelige foreldre elsker også sine barn. De har også søsken og familie. Burde disse bli foreldre? Jeg er fullt klar over at mange blir det likevel, men de burde jo ikke det.

Hvorfor er det greit, når man VET at det er vondt for barn å vokse opp uten far, å likevel velge med åpne øyne å sette et barn i denne situasjonen? H

Anonymous poster hash: 93100...1cb

Jeg tør påstå at hvor vondt det er å vokse opp uten far, kommer helt an på årsaken til at man vokser opp uten. Det er klart at det er tøft og vondt for et barn å vite at faren ikke ønsker noen kontakt med det, og at faren derfor er fraværende. Eller for et barn å vite at faren er f.eks. kriminell, voldelig, har alvorlige sinnslidelser, har gitt det bort gjennom adopsjon eller andre årsaker til at far ikke er til stede under barnets oppvekst. Men her snakker vi om barn som aldri har hatt en far; kun en biologisk en. Faren har ikke forlatt barnet; moren fikk kun hjelp til å lage det. Jeg kjenner ikke til at det er gjort noen spesiell forskning på "stork-barna", men for meg virker det logisk at å vokse opp i vissheten om at mamma ønsket seg barn så intenst at hun ville gjøre hva som helst for å få det, ikke fører til mye smerte for barnet. Moren kan forklare barnet hvordan det ble til og hvor inderlig høyt ønsket det var. Barnet vokser ikke opp med noen følelse av å være forlatt av far og har kanskje andre farsfigurer. Kanskje vil barnet være nysgjerrig på sitt genetisk opphav, men gjennom åpen donasjon kan barnet få den informasjonen.

Vi blir nok ikke enige her, men jeg mener fortsatt at kvinner som velger inseminasjon, er tøffe, modige kvinner som nok kommer til å bli fantastiske mødre. De oppfyller kanskje ikke kravet om "kjernefamilien", men hvor mange gjør egentlig det i dag? Er det bedre om de hadde blitt gravide på et one-nights-stand og lurt en tilfeldig mann til å bli far? Det er nok av kvinner som gjør dette også; er det bedre? Eller skal de måtte forbli barnløse, fordi de ikke har funnet en mann å dele livet med? Hvem er egentlig vi til å bestemme hvem og hvordan andre skal få barn?

Anonymous poster hash: b6952...4c8

[glidemiddel]

Jeg er ei dame helt i slutten av 20 -årene som lenge har ønsket meg barn og forsøkt å finne en passende partner, men har ikke lykkes i dette. Jeg har nå begynt å tenke på å "å få barn med storken" (inseminasjon). Det er nå jeg har energien og et nettverk med andre med små barn. Jeg vet jeg vil bli en god mor og har også økonomien i orden.

Det jeg er redd for er andres formeninger og fordommer rundt dette, hva ville du tenkt om noen av de du kjenner sier at hun er alene med barnet og unfannegt på slikt vis?

Er det noen her som har erfaringer å dele som har gjennomført inseminasjon?

Hva sier evt barnet, eller er du kanskje et slikt barn selv?

Føler denne metoden fortsatt blir betraktet som litt tabu og skambelagt.

Takk for til de som legger igjen noen ord

Noen som forresten vet om noen pra forum, nettsider e.l hvor jeg kan lese/ta kontakt med andre som vurderer det samme/har gjennomført det?

Anonymous poster hash: 993ed...874

Du skal ikke bry deg om og følge andre som ikke vil deg ditt beste og la det styre din sjebne. Du ønsker i det minste å ha en partner å dele barnet med og da syns jeg du har det moralske på din side.

Jeg syns det er mer alvorlig at situasjonen idag er blitt slik at de som ønsker partnere til seriøse forhold ikke finner dem og jeg kan garantere deg at det er langt vanskeligere for menn. Så de fleste menn i din alder har gitt opp å finne en partner, det betyr ikke at de ikke vil ha en. Menn har ikke lov til å tilnærme seg jenter på en naturlig måte lengre og blir gjerne holdt på gress mens jentene nyter det skjeve sexmarkedet for å "leve livet" på sexkarusellen. Dette demotiverer vanlige menn og får de til å gi opp jenter totalt og legger livet og fremtiden sin tilrette for singellivet. Din måte å prøve å få partner på frem til nå har ikke fungert, så du er nødt til å forandre på fremgangsmåten. Det blir du som må ta initiativ og invitere menn på en tydlig måte at du har lyst til å bli kjent med dem med formål å danne et forhold. Husk at menn ikke har lov til å vise at de liker en kvinne eller å ta initiativ, så du må ikke tro at det ikke har vært noen som har vært interresserte.

Hva tror du er grunnen til at du ikke finner en partner?

Endret 13. september 2013 av glidemiddel

[AnonymBruker]

Du er i slutten av 20-årene(!!) og har dermed flere år foran deg hvor du kan havne i et stabilt, godt forhold, så jeg (som også er i samme alder) ville ihvertfall ventet. Det er ikke noe hastverk ennå! De fleste ønsker jo en egen familie og ikke en skokk med "dine, mine og våre" unger....

Anonymous poster hash: 70d2d...53c

[AnonymBruker]

Husk at menn ikke har lov til å vise at de liker en kvinne eller å ta initiativ,

Hvilken verden lever du i?

Ts: Vent. Stebarnet mitt har en lillebror som ikke har kontakt med faren sin. Jeg får tårer i øynene når jeg hører hvordan han kaller min partner for pappa, og prøver å bli akseptert. Han må leve med at søster har samvær med sin far, og at han selv ikke har en.

Kanskje finner du en mann i begynnelsen av 30-årene. Hvordan tror du da eldste vil føle seg hvis småsøsken får ha sin ekte far, mens hun/han er fratatt å bli kjent med sin?

Anonymous poster hash: f76f0...e37

[glidemiddel]

Husk at menn ikke har lov til å vise at de liker en kvinne eller å ta initiativ,

Hvilken verden lever du i?

Jeg lever i den vestlige verden hvor feminister har skreket og jamret seg i 40 år hvor fælt det er med creeps og ekle menn som tar kontakt med dem på den måten. De som ikke hører til i toppsjiktet og øyeblikkelig tar dem med storm havner i kategorien creeps og ekle menn som tilhører under gruppa monstre og overgripere og bør avvises på styggeste måte fordi de ikke respekterte dem og gjorde noe de ikke skulle ha gjort. Dette er en verden hvor verken menn eller kvinner tør å vise interesse for hverandre utenom på kjøttmarkedet neddynket av alkohol og dette er i samme verden hvor trådstarter også befinner seg i.

Kvinner gidder ikke sjekke selv og vanlige menn har blitt hetset i 10 år selv om de har fulgt http://jezebel.com/5981581/how-to-talk-to-a-woman-without-being-a-creep til punkt og prikke og gidder derfor ikke å ta initiativ til å bli kjent med jenter lengre om de ikke skulle møte de gjennom bekjente. Det er mindre sannsynlig at noen sjekker opp TS nå enn for 10 år siden da menn i hennes aldersgruppe har gitt opp sjekking og ho bør forandre taktikk for å øke sine sjanser til å finne en partner de nærmeste årene. Man bør ha vært sammen en stund før man satser på å få barn sammen for å ikke skremme og stresse bort mannen og man bør tenke på å skaffe barn før man er over 35. Ho vil ha en partner og hvis ho ikke er ekstremt kresen og kravstor iforhold til den ho skal leve med eller er en slem og fæl dame som mannen ikke orker å leve sammens med, så det jo best for henne å finne en partner. Jeg tviler på at det er så vanskelig for ho å finne en mann ho kan like, men jeg tror at ho er veldig dårlig på å vise at ho liker mannen og gjør sannsynligheten meget liten for at mannen tar initiativ i vår sinnsykt skakkjørte sjekkekultur.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere jenter, om dere bare ser en mann dere liker noen få ganger i året og egentlig er så kresne at dere kan gå en hel livstid uten å ha funnet en mann dere syns bra nok for dere for forhold. Menn er ikke så kresne og ser daglig kvinner vi gjerne skulle ha hilst nærmere på, men som vi kontrollerer oss selv og lar de være i fred om jenta ikke gir en tydlig invitasjon. Er TS altfor kresen eller gir hun ikke tydlig invitasjon som ikke kan misforståes? Mange jenter er veldig lukket for sjekking og går ut hele sin fruktbare tid uten å ha hatt sexuell gnist med en mann og hiver seg på storken i siste tid. Hadde menn visst at de så etter partner og at han var aktuell for henne, så hadde disse kvinnene fått seg partner på kort tid. Menn har heller ikke så veldig lyst til å hoppe inn i et forhold der hvor det er en unge fra før, han vil helst at det er de to som deler ungen sammen og er en fullstendig familie. Får ho unge nå via storken, blir det vanskeligere for ho å skaffe seg partner senere og årene går.

Men jeg liker ikke trenden med alenemødre som ikke gidder å ha partner for å kunne fortsette å nyte kjøttmarkedet som singel og rote rundt.

Endret 13. september 2013 av glidemiddel

[glidemiddel]

Synes det er et tøft valg mht ansvaret det medfører, men go for it! Et barn gir ufattelig my glede som gjør at man kommer seg gjennom det som er slitsomt også. Ditt barn blir både planlagt og elsket, og det er et flott utgangspunkt. Å få barn er et egoistisk valg uansett om man er en eller to foreldre, så ikke bry deg om de som mener du er egoistisk.

Og forresten: Adopsjon er ikke en reell mulighet for single lenger.

Anonymous poster hash: ffea2...ca0

Det er ikke egoistisk å få barn hvis barnet vokser opp til å bli en god person og som gjør mye godt i verden.

[AnonymBruker]

Det er ikke egoistisk å få barn hvis barnet vokser opp til å bli en god person og som gjør mye godt i verden.

Og hvordan skal man vite det på forhånd?! Ingen veit om ungen sin blir den neste statsministeren eller om h*n blir kriminell

Anonymous poster hash: 70d2d...53c

[Teeny]

Har selv tenkt tanken på spermdonasjon, men har ikke vært singel lenge nok til at det ble noe alvor av den tanken. Er ikke imot tanken på spermdonasjon, tilbudet gies også til barnløse par hvis mannen ikke har velfungerende spermier. Er dette da mer akseptabelt? TS kan jo eventuelt finne en mann senere som kan fungere som far. Men det er jo ikke for sent å få første barn i begynnelsen av 30-årene, så da har du jo noen år på deg å finne en passende mann. Traff min kjære på nettdating feks og vi venter første barnet nå. Det beste er jo å ha en pappa i bildet, men om det ikke går så kan du vurdere dette. Men lurt å tenke godt gjennom det. Er tøft med barn, selv for par har jeg merket.

[Gjest Tekola]

Ryddet for personangrep.

Tekola, mod.