Endrer dere navn etter skilsmisse - dere som har tatt mannens navn?

[andy capp]

Jeg hadde brydd meg fint lite om han hadde godtatt det eller ikke. Slik hadde det blitt siden jeg hadde hatt hovedansvaret for ungene.

Men med felles foreldreansvar hadde du ikke fått endret barnas navn uten at han var enig....

[Lulilelu]

Men med felles foreldreansvar hadde du ikke fått endret barnas navn uten at han var enig....

De reglene vet jeg dessverre ikke noe om, men da måtte han vært enig

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var utrolig ekkelt at eksen til min mann ikke fjernet etternavnet etter at de ble skilt. Det virket så tåpelig å beholde navnet etter deres skilsmisse.

Det ble endret til slutt, men måtte et par kommentarer av min mann på det. Pinlig om kvinnen beholder det mener jeg...

Anonymous poster hash: b8fba...520

Pinlig at en voksen kvinne tar sin manns etternavn i utgangspunktet!

Anonymous poster hash: dae46...05f

[Gjest Marillia]

Pinlig at en voksen kvinne tar sin manns etternavn i utgangspunktet!

Anonymous poster hash: dae46...05f

 

Nå har vel dette vært tradisjon i mange år, og det henger nok igjen en stund til . Pinlig er det da ikke, det er mange som ønsker at alle i familien skal ha samme etternavn, og det kan være flere årsaker til at kvinner ønsker å bytte etternavn. Et eksempel er om man heter et eller annet Hvermansen til etternavn, mens mannen har et etternavn som er mindre vanlig. 

 

Da jeg giftet meg for 20 år siden var det så og si alle som tok etternavnet til mannen, få år senere var det ikke fullt så vanlig. Tidene endrer seg. Dette er opp til hver enkelt....

[AnonymBruker]

Nå har vel dette vært tradisjon i mange år, og det henger nok igjen en stund til . Pinlig er det da ikke, det er mange som ønsker at alle i familien skal ha samme etternavn, og det kan være flere årsaker til at kvinner ønsker å bytte etternavn. Et eksempel er om man heter et eller annet Hvermansen til etternavn, mens mannen har et etternavn som er mindre vanlig.

Da jeg giftet meg for 20 år siden var det så og si alle som tok etternavnet til mannen, få år senere var det ikke fullt så vanlig. Tidene endrer seg. Dette er opp til hver enkelt....

Ja tidene endrer seg og har endret seg. At noen i 2015 syntes det er greit å være så selvutslettende at de tar en manns etternavn er for meg en gåte. Det er da like naturlig at barna har mors etternavn? Liker man ikke navnet sitt fordi det er så vanlig så endre det sa, men ikke ta en manns etternavn, det virker utrolig korttenkt, noe TS i denne tråden illustrerer.

Anonymous poster hash: dae46...05f

[Kara W]

Pinlig at en voksen kvinne tar sin manns etternavn i utgangspunktet!

Anonymous poster hash: dae46...05f

 

Hvorfor det pinlig?  At du ikke ønsker det helt greit, men at du synes det er pinlig at andre gjør det er noe spesielt.  For min del var det en viktig del av det å markere at vi er en familie.  Hvilket etternavn det ble var ikke så viktig, bare vi hadde samme etternavn alle sammen.

[AnonymBruker]

Jeg har x-mannens etternavn og kommer ikke til å endre det siden jeg ønsker å hete det samme som barna mine. Om jeg skulle komme til å gifte meg på nytt i fremtiden kommer jeg ikke til å endre etternavn. Jeg skal ikke ha flere barn. At vi endte opp med å velge hans etternavn som familienavn er det også en historie rundt, det var ikke noen automatikk i å velge hans navn forran mitt.

 

Jeg er også så lei av kommentarer om "selvutslettende kvinner som tar mannens etternavn". For noe idioti! Det er da faktisk blitt mer og mer vanlig at mannen tar kvinnens etternavn også. Jeg har 2 svogere som begge har tatt etternavnet til hun de giftet seg med. Er de selvutslettende da? Eller er alle som skifter navn gammeldagse fordi de ønsker at familien skal ha et felles etternavn? Er det bedre å krangle om hvilket etternavn barna skal ha? Eller velge at barna får forskjellige etternavn som jeg også har vært borti? Det er både egoistisk og idiotisk i mine øyne.

Anonymous poster hash: 15363...4bc

[Engel]

Jeg syntes det var utrolig ekkelt at eksen til min mann ikke fjernet etternavnet etter at de ble skilt. Det virket så tåpelig å beholde navnet etter deres skilsmisse.

Det ble endret til slutt, men måtte et par kommentarer av min mann på det. Pinlig om kvinnen beholder det mener jeg...

Anonymous poster hash: b8fba...520

Hadde de ikke felles barn? Det er helt naturlig at man ønsker å  hete det samme som barna, selv om familien er brutt opp. Hyggelig for barna også, man er jo fortsatt en familie selv om foreldrene har flyttet fra hverandre og ikke er kjærester mer. Jeg beholder etternavnet til min x av den grunn. I tillegg til at jeg har hatt det navnet i snart 12 år, så "alle" i jobbsammenheng m.m. kjenner meg ved det navnet. Det er ganske mye styr med å bytte navn. Holder å ha gjort det en gang.

 

Jeg hadde brydd meg fint lite om han hadde godtatt det eller ikke. Slik hadde det blitt siden jeg hadde hatt hovedansvaret for ungene.

Ehh... Det er ingen automatikk i at du får hovedansvaret for barna med mindre han også ønsker det. Dere må bli enige om det, evt avgjøres det av en domstol om dere ikke blir enige. Og uansett så må navneendringer godkjennes av begge foreldrene. Høres ikke ut som dere har så veldig godt forhold... Han har ikke noe han skal ha sagt i noen sammenheng?

[Lulilelu]

 

Ehh... Det er ingen automatikk i at du får hovedansvaret for barna med mindre han også ønsker det. Dere må bli enige om det, evt avgjøres det av en domstol om dere ikke blir enige. Og uansett så må navneendringer godkjennes av begge foreldrene. Høres ikke ut som dere har så veldig godt forhold... Han har ikke noe han skal ha sagt i noen sammenheng?

Det er jeg fullt klar over, men nå er ikke dette en situasjon jeg er i, men min mening om temaet. Det er det som er poenget med denne tråden.

Jeg har ikke sagt noe om at jeg er i et forhold eller ikke, så at du da kan påstå at mitt forholdt ikke er godt blir for dumt. Synspunkter om en sak definerer ikke hvor godt forholdet er!

Endret 7. oktober 2015 av Lulilelu

[Baktusen]

Min mor beholdt etternavnet fremtil vi var voksne og flyttet hjemmefra. Så for noen år siden var alle myndige og ingen bodde hjemme, og min mor valgte da å gå tilbake til pikenavnet. 

[AnonymBruker]

Helt ærlig er dette noe av det mest primitive som henger igjen i kulturen. Et navn skal vise slektskap, ikke inngifte, all den tid vi ikke lever i gamle dager hvor bruden ble mannens eiendom ved giftemål. Romantisk sier noen, et overtramp likestillingen sier jeg. Barna kan jo ta navna til begge foreldrene, om de ikke heter det eksakt samme som en av dem betyr det jo ikke at de noe mindre dine barn, på papiret og i praksis.

Anonymous poster hash: f48e4...491

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke endret etternavnet hvis jeg ble skilt. Tok mannens etternavn da vi giftet oss. Jeg var ganske ung da, så det navnet er en del av min voksne identitet. Er også et spesielt og pent (synes jeg) navn. Jeg jobber innen kunst/kultur, og siden navnet mitt er "kjent" innen det spesielle området, ville jeg ikke byttet.

Anonymous poster hash: 3807f...f02

[Plastaroma]

Etter skilsmissen? Jeg endret tilbake til pikenavnet en måned etter separasjonen var et faktum. 

Barna har farens etternavn, og bostedsadresse hos meg. Kunne ikke falle meg inn å endre deres navn, han er da fremdeles deres far. Og jeg føler slett ikke mindre tilknytning til mine barn selv om vi ikke deler etternavn lenger. Å gi barna begge etternavnene var ikke et alternativ, selv om begge slektsnavnene er sjeldne, det ville blitt en for stor munnfull å presentere seg.

[Engel]

 

Helt ærlig er dette noe av det mest primitive som henger igjen i kulturen. Et navn skal vise slektskap, ikke inngifte, all den tid vi ikke lever i gamle dager hvor bruden ble mannens eiendom ved giftemål. Romantisk sier noen, et overtramp likestillingen sier jeg. Barna kan jo ta navna til begge foreldrene, om de ikke heter det eksakt samme som en av dem betyr det jo ikke at de noe mindre dine barn, på papiret og i praksis.

Anonymous poster hash: f48e4...491

 

Og om et par genrasjoner har alle barn 4-doble etternavn. Praktisk. Finnes allerede noen forferdelige etternavnkombinasjoner der ute som følge av sånn tankegang.

 

Man må ta noen valg ang navn uansett på et tidspunkt. Noe må velges bort. Er slektskapet til dine foreldre viktigere å vise en slektskapet til dine barn? Siden det er viktigere å beholde navnet dine foreldre ga deg enn å ha samme navn som barna? Og er i tilfelle din slekt viktigere enn mannens slekt?

[Commander]

 

Helt ærlig er dette noe av det mest primitive som henger igjen i kulturen. Et navn skal vise slektskap, ikke inngifte, all den tid vi ikke lever i gamle dager hvor bruden ble mannens eiendom ved giftemål. Romantisk sier noen, et overtramp likestillingen sier jeg. Barna kan jo ta navna til begge foreldrene, om de ikke heter det eksakt samme som en av dem betyr det jo ikke at de noe mindre dine barn, på papiret og i praksis.

Anonymous poster hash: f48e4...491

 

Det er mange grunner til at man velger etternavn.

Noen har stigmatiserende etternavn. Type Rinnan eller at man har en annen beryktet slektning i bygda. Så slipper ungene for evig tid å få spørsmål, og bli  om de er i slekt med Roger "alkis" xxxxxx", gretne Gudrun xxxx, pedo Frank xxxx, eller en lokal bråkmaker med et notorisk rykte f.eks.

 

Når etternavn blir en belastning og ukjente har plassert dine barn i samme bås som en negativ (fjern?) slektning.

 

Ellers så er journalister, artister, kunstnere, forfatter m.fl opptatt av å beholde sine etternavn. De har sin karriere og virke hektet opp i navnet sitt som en merkevare. Så når to fra det samme miljøet gifter seg ender de ofte opp med bindestreknavn.

 

Syntes folk er rask til å tenke "underkastelse" eller eiendom og diskrimering.

Navn er heldigvis stort sett fritt frem. Hver har sine grunner og det skal de få ha...

[Optimist40]

Må si meg veldig enig med hun som sier at et navn er da ikke bare til låns. Det er identitet og følelser, og det må være opp til den enkelte å bestemme hva de skal hete. 

 

For min del så giftet jeg meg ung og byttet etternavn da pikenavnet mitt var det vanligste navnet i Norge. Men pga veldig feil valg av partner skilte jeg meg før det hadde gått 2 år. Den gangen var det en hel haug med papirer som måtte fylles ut og sendes hit og dit, og fordi jeg syntes det var et veldig styr, valgte jeg å beholde navnet.

For det var blitt en del av den jeg var og er, det er navnet mitt. Føler ikke at jeg har lånt det på noen måte. 

Senere når jeg fikk barn, var det allikevel helt naturlig for meg at de fikk sin fars etternavn og ikke mitt. Fordi det var veldig sjeldent og jeg syntes det var riktig for dem å videreføre det.

 

Har i dag en ny samboer, og det har vært snakk om giftermål. Og da blir det nok ikke skifte av etternavn. Jeg er i den situasjonene at hans x het det samme som meg til fornavn, og det blir ikke riktig for min identitet å hete det samme som henne. Jeg er meg og det ønsker jeg å fortsette med å være 

 

Navn er identitet, og hvilken identitet man føler seg hjemme med må være opp til den enkelte. Og ikke noe andre kan bestemme. 

For hvem har rett til på bestemme hvem jeg er?

Endret 7. oktober 2015 av Optimist40

[RockyRose]

Eg tenkjer det har litt å sei kor lenge dei har vore gift, og andre faktorar spelar inn. Er det snakk om 10+ år tykkjer eg det er heilt greitt å behalde namnet. Det er ofte at ein har bygd opp eit rykte på det namnet, t.d. i jobbsamanheng. Ein låner ikkje namnet når ein skiftar namn, og må gje det tilbake om dei skilles.
Eg kjem til å byte namn når vi giftar oss, av fleire grunnar. Og eg har sagt at om vi får born med same etternamn som oss, kjem eg til å behalde det namnet uansett..

[AnonymBruker]

Hvorfor det pinlig?  At du ikke ønsker det helt greit, men at du synes det er pinlig at andre gjør det er noe spesielt.  For min del var det en viktig del av det å markere at vi er en familie.  Hvilket etternavn det ble var ikke så viktig, bare vi hadde samme etternavn alle sammen.

Det er pinlig at noen syntes det er greit å utslette sin egen identitet på den måten. Når man i tilleg vet at 50% av ekteskap går i vasken, og du har gitt barna bare hans etternavn så gambler du mener jeg. Dere kunne markert at dere var en familie ved å tatt begges ettervan typ; "Dal-Johnsen". Du tror ikke du kommer til å angre på det valget hvis dere skilles? Skal du beholde hans etternavn? Skal barna endre navn? Skal bare du endre navn og ende opp med ett annet etternavn enn barna?

Anonymous poster hash: dae46...05f

[AnonymBruker]

Hadde de ikke felles barn? Det er helt naturlig at man ønsker å hete det samme som barna, selv om familien er brutt opp. Hyggelig for barna også, man er jo fortsatt en familie selv om foreldrene har flyttet fra hverandre og ikke er kjærester mer. Jeg beholder etternavnet til min x av den grunn. I tillegg til at jeg har hatt det navnet i snart 12 år, så "alle" i jobbsammenheng m.m. kjenner meg ved det navnet. Det er ganske mye styr med å bytte navn. Holder å ha gjort det en gang.

Ja, de har felles barn, men jeg står fremdeles på min mening. At vi er en "stor lykkelig familie" der min mann, barnet, meg og eksen har samme etternavn, nei, det er tåpelig. Takk Gud for at hun så fornuft til å endre det. Ja, nå prøver mor å fjerne barnets etternavn og har fått inn sitt som mellomnavn. Men mor bytter bevisst navnene om, slik at mannens blir mellomnavnet. Barnet har sett gjennom det og retter på mor igjen. Hva noen kvinner får seg til å gjøre...

Anonymous poster hash: b8fba...520

[Nemigirl]

Var det her den likestillingen kom inn i bildet??

 

Hmmmmm.... Eksmannen tok mitt etternavn da vi giftet oss. Vi var gift i en årrekke, og nå som vi har gått hver til vårt har han ikke endret tilbake. Vi har felles barn og jeg skjønner ikke problemet hverken ene eller andre veien. Han må selvfølgelig bytte tilbake hvis han ønsker det, men jeg forstår også godt at han ønsker samme etternavn som felles barn har. Han har dessuten hatt dette navnet i såpass mange år nå at jeg tror han identifiserer seg vel så mye med dette navnet som med "guttenavnet" sitt. Vi har egentlig aldri snakket om dette med navnetbytte i ettertid - det får være opp til han hva han velger å gjøre. Jeg har derimot fått spørsmål fra enkelte om hvorfor jeg fortsatt har beholdt etternavet til eksmannen. Enkelte er kanskje mer likestilte enn hva andre tror? Mens andre er mindre likestilte og en smule forutinntatte når alt kommer til stykket?

 

Det er jo helt frivillig. I min krets bytter noen damer, noen menn og noen bytter ikke.

 

Jepp, akkurat sånn ser jeg det også  

Endret 7. oktober 2015 av Nemigirl