På kanten til utroskap.. Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at forholdet ditt ikke gir deg det du trenger nå, men du skal også være bevisst på hvilke "mekanismer" som er satt i gang her, og stille deg selv noen spørsmål.

 

Dette er en situasjon jeg har lest om mange ganger her inne, og det som gjentar seg er:

-dame er i et dårlig forhold, og/eller har ikke et tilfredsstillende sexliv

-mann/venn forteller/viser at han har lyst på henne

-hun blir smigret og føler at hun blir sett og satt pris på av en annen

-hun begynner å tenke mer på han pga det han har vist eller sagt, selv om han var helt uinteressant tidligere

-da er det lett for en bekjent/venn/annen mann å bli fortrolig og vekke følelser i damen. Hun er såret i forholdet sitt og faller lett for oppmerksomhet

 

Spørsmålene du bør stille deg er:

-ville jeg vært interessert i denne mannen om jeg var singel?

-hvorfor har jeg ikke sett han som en mulig partner før?

-hvorfor er det plutselig NÅ han er attraktiv for meg?

-er dette bare en trøst fordi jeg vil føle meg sett og ønsket?

 

For meg høres det ut som du har fått varme følelser for han kun fordi han fortalte deg at han ville ha deg. Det satte i gang noe i deg fordi du ikke får det du trenger hos mannen din.

 

Vil råde deg til å tenke gjennom forholdet ditt i det store og hele, og avstå fra denne mannen til du har bestemt deg for hva du vil gjøre videre i livet. Det er lett å havne i et nytt forhold med en mann som egentlig ikke passer, bare fordi den mannen var til stede akkurat da man hadde det vanskelig.

 

Vil du fortsette med mannen din, sier du fra at du ikke er interessert i den andre (og at han burde ha latt være å fortelle deg at han vil ha deg, for det viser at han ikke har respekt for hverken deg eller forholdet ditt). Vil du gjøre det slutt med mannen fordi du har lyst på/fått følelser for en annen mann, så gjør det slutt, men vent med å inngå noe med den andre. For meg høres han ut til å være en "nødløsning" og en trøst akkurat nå, det er ikke sikkert han er noe for deg langsiktig.

 

Fortell mannen din at det er vanskelig for deg å leve i et forhold med lite sex og nærhet, og at det gjør deg sårbar i forhold til andre menn, sånn at du lettere faller for en annen. Han blir sikkert både såret og sint, men når han får tenkt seg om (hvis han er en fornuftig mann), så kan han forstå det.

 

Tusen takk for at du tok deg så god tid til å svare meg så utfyllende.

Du skriver mye klokt, og har veldig rett i det du sier her. Jeg hadde aldri sett på han andre på den måten, hadde det ikke vært for de mangler i mitt forhold. Jeg kunne heller aldri tenkt meg å gå fra mannen min til en annen, fordi vi har det egentlig utrolig bra. Selv om jeg kan forstå at det ikke høres troverdig ut. Men vi har det gøy sammen, vi ler sammen, har mange av de samme interessene, vi har de samme verdiene og ser på fremtiden sammen. Derfor er dette så sårt og det er derfor jeg virkelig ikke ønsker å være utro.

Anonymous poster hash: 77fca...f2f

[AnonymBruker]

Hvorfor ønsker du å leve i et sexløst forhold resten av livet?

Tiden kommer til å bli alt for lang.

Mannen vil ikke en gang innse at du ikke har det bra!

Tror du må innse at forholdet ditt er over og gå videre.

I forhold til han andre så får du se det an når du er ferdig med nåværende samboer (eller romkammerat er vel et mer riktig begrep)

Alt er ikke så svart-hvitt.

Anonymous poster hash: 77fca...f2f

[AnonymBruker]

 

Alt er ikke så svart-hvitt.

Anonymous poster hash: 77fca...f2f

 

Hvis den ene trenger et lidenskapelig forhold og den andre ikke viser samme behov er det sort-hvitt.. Desverre.

Anonymous poster hash: f0aa0...ffb

[AnonymBruker]

 

Hvis den ene trenger et lidenskapelig forhold og den andre ikke viser samme behov er det sort-hvitt.. Desverre.

Anonymous poster hash: f0aa0...ffb

 

Kan være enig i det, men da er vi inne på noe annet

Anonymous poster hash: 77fca...f2f

[Majott]

 

Tusen takk for at du tok deg så god tid til å svare meg så utfyllende.

Du skriver mye klokt, og har veldig rett i det du sier her. Jeg hadde aldri sett på han andre på den måten, hadde det ikke vært for de mangler i mitt forhold. Jeg kunne heller aldri tenkt meg å gå fra mannen min til en annen, fordi vi har det egentlig utrolig bra. Selv om jeg kan forstå at det ikke høres troverdig ut. Men vi har det gøy sammen, vi ler sammen, har mange av de samme interessene, vi har de samme verdiene og ser på fremtiden sammen. Derfor er dette så sårt og det er derfor jeg virkelig ikke ønsker å være utro.

Anonymous poster hash: 77fca...f2f

 

 

Da vet du også at du bør unngå han. Han kan gi deg det du trenger akkurat nå, men kan være veldig uheldig for deg siden. Plutselig er du bundet til en mann du egentlig ikke vil ha, men som du tok fordi han viste interesse da du hadde det vanskelig.

 

Han vil ikke gi deg noe annet enn dårlig samvittighet. Det du trenger mest av alt nå er å få i stand forholdet ditt, eller å gjøre det slutt. Du trenger ikke en annen mann i det, det vil bare komplisere alt, særlig når dette er en nær bekjent. 

 

Om du går videre alene, så ta deg tid. Det er ikke den første mannen som gir deg oppmerksomhet du skal innlede et forhold til. Vær alene en stund, og vent med å innlede et forhold til du vet at det er helt rett.

[AnonymBruker]

Jeg anser dette forholdet som et slags vennskapsforhold der dere trives sammen, men han ikke lenger er interessert i deg rent seksuelt. Det må være veldig sårende når du har lyst til å ha et fungerende, godt seksualliv, og dette er uholdbart i lengden.

 

Du kan selvsagt snakke mer med mannen din, men det sier du at du har gjort, derfor vet han hvordan du har det. Likevel blir det ingen bedring. Hvis jeg var i forhold til en som jeg måtte tigge og be om å få sex med, ville jeg ikke ønsket å fortsette i det samlivet. Da er man forskjellige, og det er ingen god følelse å vite at partneren på en måte ofrer seg og tvinger seg til å ha sex for å redde forholdet. Det ville jeg aldri ha orket. En periode i livet der man er mindre opplagt på grunn av sykdom osv., det er greit, men en permanent situasjon som gjør at du må gå hele livet slik, det vil ikke fungere.

 

 

Anonymous poster hash: e167e...306

[Gjest]

 

Alt er ikke så svart-hvitt.

Anonymous poster hash: 77fca...f2f

 

Svart-hvitt?

For meg er det tydelig å lese en del av det er ferdig med forholdet du lever i mentalt.

Kroppen din lengter etter en annen kropp

Du har gitt opp å snakke med samboer, for det får negative konsekvenser

 

Hva slags framtid har du i det forholdet du er i om det fortsetter i samme spor? Har du satt deg ned og tenkt på det? 

 

Gir han deg det du trenger mentalt når du ikke en gang kan prate om dette med han? Om dine behov?

Gir han deg det du trenger fysisk? Neppe.

Gir han deg det du trener materielt og økonomisk? Hvem vet? Kanskje er det der det henger igjen? 

 

Hva er det som henger, TS? Hva får deg til å synes at samboeren din er så perfekt? 

[AnonymBruker]

Svart-hvitt?

For meg er det tydelig å lese en del av det er ferdig med forholdet du lever i mentalt.

Kroppen din lengter etter en annen kropp

Du har gitt opp å snakke med samboer, for det får negative konsekvenser

 

Hva slags framtid har du i det forholdet du er i om det fortsetter i samme spor? Har du satt deg ned og tenkt på det? 

 

Gir han deg det du trenger mentalt når du ikke en gang kan prate om dette med han? Om dine behov?

Gir han deg det du trenger fysisk? Neppe.

Gir han deg det du trener materielt og økonomisk? Hvem vet? Kanskje er det der det henger igjen? 

 

Hva er det som henger, TS? Hva får deg til å synes at samboeren din er så perfekt? 

Jeg kan prate med han om dette, men jeg tror ikke han forstår problemet.

Kommunikasjonen mellom oss er ellers veldig bra. Han får meg til å le, han sender meg søte meldinger når er han på jobb. Han spør hvordan jeg har det, han forstår når det er noe galt, uten at jeg trenger å si noe. Vi har det bra økonomisk, vi har et fint hjem. Vi trener sammen, kysser og koser. Og selv om vi har vært sammen i mange år, kan jeg fortsatt kjenne at jeg er forelsket i han.

Det er derfor jeg ikke forstår hva som har skjedd med sexlivet vårt. Jeg hadde nok vurdert å gå om alt dette ikke hadde vært tilstede, om han hadde sluttet å ta på meg, om vi ikke lenger kysset hverandre spontant.

Anonymous poster hash: 77fca...f2f

[Gjest]

 

Jeg kan prate med han om dette, men jeg tror ikke han forstår problemet.

Kommunikasjonen mellom oss er ellers veldig bra. Han får meg til å le, han sender meg søte meldinger når er han på jobb. Han spør hvordan jeg har det, han forstår når det er noe galt, uten at jeg trenger å si noe. Vi har det bra økonomisk, vi har et fint hjem. Vi trener sammen, kysser og koser. Og selv om vi har vært sammen i mange år, kan jeg fortsatt kjenne at jeg er forelsket i han.

Det er derfor jeg ikke forstår hva som har skjedd med sexlivet vårt. Jeg hadde nok vurdert å gå om alt dette ikke hadde vært tilstede, om han hadde sluttet å ta på meg, om vi ikke lenger kysset hverandre spontant.

Anonymous poster hash: 77fca...f2f

 

Og hva sier han når du spør hvor sex-livet ble av?

Viser han ingen interesse for å gjøre noe med det?

Er han ikke villig til å motta hjelp (sexolog, psykolog, medisinsk, eller noe sånt) for å bedre situasjonen? 

 

Det høres virkelig mer ut som om du bor med en homofil venn! Sett utenfra og satt litt på spissen. 

 

Hvor langt er han villig til å strekke seg for at du har det bra? 

Velger han å ikke høre at du savner et sexliv? 

 

Det er jo flott at du føler deg forelsket i han, men ser du ikke hva det gjør med deg selv at du er i et forhold der du er uinteressant som sexpartner?

[OPIgirl]

 

Kjør på! Man lever bare én gang.

Anonymous poster hash: 80333...814

 

 

 

 

 

Idiotisk forslag. Det er heldigvis ikke alle som har moral som en bakgårdskatt.

 

[AnonymBruker]

Og hva sier han når du spør hvor sex-livet ble av?

Viser han ingen interesse for å gjøre noe med det?

Er han ikke villig til å motta hjelp (sexolog, psykolog, medisinsk, eller noe sånt) for å bedre situasjonen? 

 

Det høres virkelig mer ut som om du bor med en homofil venn! Sett utenfra og satt litt på spissen. 

 

Hvor langt er han villig til å strekke seg for at du har det bra? 

Velger han å ikke høre at du savner et sexliv? 

 

Det er jo flott at du føler deg forelsket i han, men ser du ikke hva det gjør med deg selv at du er i et forhold der du er uinteressant som sexpartner?

Han har ikke noen god grunn, annet enn at han sier han er sliten.

Han har ikke virket positiv til psykolog, men jeg har ikke spurt han om han vil til legen.

 

Kysser og koser du med vennene dine?

 

Jeg forstår hva det gjør med at sexen i forholdet nesten er helt fraværende, men jeg tror ikke jeg er uinteressant som sexpartner, da hadde jeg aldri giddet å spurt om råd her. Hadde jeg trodd alt forholdet var over, så ville jeg ikke har forsøkt å få tilbake sexlivet, og jeg ville gått.

 

 

Anonymous poster hash: 77fca...f2f