Hvordan ble du fridd til?

[AnonymBruker]

Jeg hadde en periode der jeg virkelig slet med meg selv. Jeg var utslitt, muligens deprimert og hadde store humørsvingninger. Jeg begynte mer og mer å frykte at samboeren min ikke ville holde ut med meg særlig mye lenger (selv om han selv ikke hadde uttrykt det på noen måte), og det hjalp ikke akkurat. Etter en ''krangel'' (mer som et sammenbrudd fra min side), lå jeg i armkroken hans og gråt ustoppelig. Da jeg hadde roet meg litt ned, holdt han rundt meg, kysset meg forsiktig, og spurte om jeg ville gifte meg med han.

Det er nok det merkeligste jeg har opplevd i mitt liv, men på en måte perfekt likevel. Han har virkelig vist at han kan støtte meg uansett hva. Det går for øvrig mye bedre med meg nå altså.

Anonym poster: 0652edb44780369db33ffafc51bc3306

Gråt nesten litt av denne. Vakkert, og sårbart.

Anonymous poster hash: 851cc...b81

[AnonymBruker]

Den verste måten er å bli enige om forlovelse/ekteskap under en helt vanlig middag på en onsdagskveld. Haha, så trist... Anonym poster: c969430dcfb2ab655eade1fad17e7a03

Det var desverre slik mitt første ekteskap ble til...

Anonymous poster hash: 46c5b...fe1

[AnonymBruker]

Det skjedde ganske spontant.

Mannen og jeg delte en pakke med slike 'Love Hearts'. Vi gav hverandre annethvert sukkertøy (en sånn greie vi har), og så ble det hans tur til å gi meg sukkertøy. Plutselig ble han helt stille, og veldig 'rar', så usikkert på meg, og visste tydeligvis ikke hva han skulle si. Glemmer aldri blikket hans da han ga meg Love Heart'en, der det sto "Marry Me", han så på meg med et spørrende blikk, og jeg sa ja. Etterpå gjengjeldte jeg gesten ved å spørre om han ville gifte seg med meg.

Mvh Yvonne

Jeg tror nesten jeg hadde vært litt bekymra for at han følte han BURDE fri siden det tilfeldigvis sto "Marry me" på dropset og det ville ødelagt romantikken der og da om han ikke gjorde det.. Hadde ihvertfall vært engstelig for at det ikke var så gjennomtenkt fra hans side..

Jeg skulle se filmen Kontiki med to venninner på Colloseum kino (i storsalen). Plutselig dukker kjæresten sitt fjes opp på storskjermen. Han hadde laget en egen filmtrailer (som var out of this world romantisk og fantastisk!), Jeg mistet mildt sagt både munn og mæle og var stiv av skrekk og vanntro (og ville helst krype under setet og gjemme meg). Filmen ble avsluttet med at han kom gående opp de 11 radene det var til mitt sete med spotlight på seg før han gikk ned på kne. Det hele ble avsluttet med rungende jubel og klapp fra publikum mens jeg glad og rødmende gikk hånd i hånd ut døren med mannen i mitt liv.

Det var en helt vill opplevelse og jeg brukte flere dager på å fordøye gleden og sjokket. Dog var det det fineste sjokket jeg har opplevd.

Utrolig å tenke på at han har brukt flere måneder på å planlegge det hele. Rørende og utrolig fint å tenke på.

Å, gud. Dette er det jeg frykter mest.. For meg er frieri noe personlig og intimt mellom meg og min kjære, og jeg hadde blitt utrolig pinlig berørt og lei meg om det ble gjort til en sånn offentlig show-greie med masse tilfeldige folk som tilskuere. Men vi er tydeligvis forskjellige..

Anonymous poster hash: 57632...1f3

[AnonymBruker]

Det skjedde ganske spontant.

Mannen og jeg delte en pakke med slike 'Love Hearts'. Vi gav hverandre annethvert sukkertøy (en sånn greie vi har), og så ble det hans tur til å gi meg sukkertøy. Plutselig ble han helt stille, og veldig 'rar', så usikkert på meg, og visste tydeligvis ikke hva han skulle si. Glemmer aldri blikket hans da han ga meg Love Heart'en, der det sto "Marry Me", han så på meg med et spørrende blikk, og jeg sa ja. Etterpå gjengjeldte jeg gesten ved å spørre om han ville gifte seg med meg.

Mvh Yvonne

Men har han spurt deg eller leste du bare selv og svarte selv? Altså, uttalte han spørsmålet?

Anonymous poster hash: a42e1...2a4

[mykemule]

Slik ble jeg fridd til (omtrent): "Du, vi skulle ikke... gifte oss?"

Ikke spesielt romantisk, haha. Får trøste meg med at ekteskapet er bra selv om frieriet var så som så.

Vet egentlig ikke hvordan jeg ellers ville hatt det, forresten. Verken jeg eller min mann er store romantikere.

Marerittet hadde vært et frieri i full offentlighet. Kleint.

[AnonymBruker]

Jeg fridde selv.... Fy og Fy en dame skal vel ikke fri... Men nå er ikke samboeren den som sier så mye slikt, så hadde overrasket meg veldig om han gjorde det... Han viser veldig hva han føler og mener så ble liksom naturlig at jeg gjorde det..

Vi koset oss en morgen, søndag, etter en fin helg sammen. Barna lekte fint oppe og vi pratet en stund før vi sto opp. Det føltes bare veldig naturlig å spørre der og da. Vi har pratet om det i sommer, men det har liksom ikke kommet et konkret spm om det. Så da ble det slik da. Nå er ringer bestilt, så får vi se om vi ikke får ringen på fingeren på en litt mer romantisk måte...

Anonymous poster hash: 22c49...bc8

[Anglofil]

Men har han spurt deg eller leste du bare selv og svarte selv? Altså, uttalte han spørsmålet?

Anonymous poster hash: a42e1...2a4

Han gjorde det også, ja. Men nå er vi ikke sammen lenger, så det spiller i grunn ingen rolle.

Mvh Yvonne

[Alice123]

Jeg syntes det er unødvendig å kritisere andres frieri, i denne tråden.

Det er flere frieri jeg leser om hvor jeg tenker "så påtatt amerikansk" eller "så trist", men jeg har ikke behov for å fortelle det til de det gjelder. Hvorfor spre kvalme i en koselig tråd hvor folk deler sine fineste og minneverdige opplevelser?

[Birdo]

Jeg ble vekket på morgenen vi hadde vært sammen i tre år med en bukett med roser, sånn pose med dikt på og oppi den lå det to kort han hadde skrevet hvor mye jeg betydde for han og hvor mye han gledet seg til å dele livet med meg og hvor han spurte om jeg ville gifte meg.
Kanskje ikke det mest romantiske for noen, men jeg ble ekstremt rørt, og gifter meg jo med mannen i mitt liv

Endret 16. september 2014 av Bruden2015

[masekopp]

Kjæresten min hadde fått fri fra jobben og vekket meg på sengen. Han sa han hadde laget frokost til meg på kjøkkenet (jeg nekter å spise i sengen ). Jeg var en tur innom do.... Det ødelagte jo litt, men når jeg kom ut på kjøkkenet og satt meg med dataen klappet han den igjen og begynte å si masse søte greier (nei ok, jeg husker det ikke fordi jeg hadde blitt vekket tidlig!!!) og så gikk han ned på kne og spurte om jeg ville gifte meg med han. Da jeg sa ja fikk jeg kvitteringen.

Han hadde altså bestilt den, men han klarte ikke vente til den kom inn. Hihi.

Følte det var såååå typisk oss og for min del kunne det ikke vært bedre tror jeg

Verste måtte vært noe offentlig. Hadde sikkert dritt meg ut også hadde det blitt usannsynlig kleint.

Endret 17. september 2014 av masekopp

[Tøytigern]

Det var meg som fridde.

Jeg bad aller ydmykest om hun muligens kunne tenke seg å slite med meg resten av sitt naturlige liv. Så sa hun at det visste jeg vel at hun ville, min dumrian. Så tok hun ansiktet mitt og kysset meg.

Eller, kanskje det ikke var sånn det skjedde..

Hmm.

Jeg mener å huske en annen gang lenge før, som jeg snakket med henne, mens vi lå i sengen og diskuterte og filosoferte og sånt om det var noen som helst slags mulighet for at hun kunne tenke seg å bli gift med akkurat meg.Og det sa hun at hun ville.

Jeg husker at jeg ble veldig glad og hoppet litt i sengen mens jeg ropte "Hun vil ha meg! Hun vil!" mens hun lo og prøvde å trekke meg ned igjen.

Det var en av de to måtene der...

Endret 17. september 2014 av Tøytigern

[Hannama]

Min kommende mann skulle på død og liv kjøre meg hjem til mine foreldre lille julaften 2012. Det er en halvannen times kjøretur med ferge og slikt, jeg syntes det var litt rart, men tenkte ikke mer på det.. Julemorgen vekket han meg kl08.00, han kledde på seg og var litt stresset og jeg skjønte ikke hvorfor, så jeg ble liggende i sengen og gnidde ut søvnen fra øynene mine. Så fikk jeg beskjed om å stille meg forran speilet, med øynene lukket, for nå skulle jeg få julegaven min, jeg tenkte at det sikkert var et fint halskjede eller noe sånt. Så der stod jeg på soverommet, med bustete hår og nattskjorte, så hørte jeg et rart dunk i gulvet bak meg før jeg fikk beskjed om å snu meg, fortsatt med øynene lukket. Så begynte han å snakke, jeg åpnet øynene mine, der satt han på kne forran meg og fortalte meg hvor mye jeg betydde for han og spurte om jeg ville gifte meg med ham. Han holdt fram en nydelig forlovelsesring! Det tok ikke lang tid før jeg svarte ja, og spurte om jeg måtte ta på ringen selv

Nå gleder vi oss til vinterbryllup i begynnelsen av januar, det blir fantastisk å gifte seg med bestevennen min og mannen i mitt liv! <3

[Blablaa]

Åååååå, så masse koselig!! Gleder meg til jeg eventuelt kanskje får oppleve noe sånt

[FruRaeder]

Joda, i arbeidsbilen hans på et fjell. Måten han spurte på var nogen lunde spesiell. Husker ikke nøyaktig hva. Han glemte til og med å åpne ringesken. Ringen var alt for stor, og ikke særlig fin.

Jeg kan fortelle den mannen hva jeg liker, men han er den typen som vil velge seg ut det han selv liker. Jeg holdt kjeft om ringen, tenkte jo at den var spesiell siden han hadde plukket den ut.

Vi er begge like på mange måter, men når det kommer til smak så er vi så latterlig ulike at det er nesten slik at jeg gruer meg til å åpne julegaven.

[Gjest Daenerys]

Vi var på langhelg i utlandet, i en av mine favorittbyer. Vi hadde hatt en lang dag med shopping, og gikk ut for å spise litt kveldsmat på en pub. Over et glass vin kom temaet bryllup opp, og han mente at nå var det på tide. Skålte, var veldig lykkelige begge to, og det passet oss perfekt. Vi ble altså enige Han hadde en plan om å fri tidligere samme dag, men den fungerte ikke, og jeg sier heldigvis, for jeg hadde ikke likt å bli fridd til offentlig Vi hadde da vært sammen i åtte år

[Gjest Haaploes]

Joda, i arbeidsbilen hans på et fjell. Måten han spurte på var nogen lunde spesiell. Husker ikke nøyaktig hva. Han glemte til og med å åpne ringesken. Ringen var alt for stor, og ikke særlig fin.

Jeg kan fortelle den mannen hva jeg liker, men han er den typen som vil velge seg ut det han selv liker. Jeg holdt kjeft om ringen, tenkte jo at den var spesiell siden han hadde plukket den ut.

Vi er begge like på mange måter, men når det kommer til smak så er vi så latterlig ulike at det er nesten slik at jeg gruer meg til å åpne julegaven.

OT: Gamletanten min har gruet seg til å åpne julegaver og bursdagsgaver hvert eneste år i 50 år

[kattaa]

Vi snakket om det da vi hadde vært sammen i tre år tror jeg. Han fortalte meg at han så for seg å leve resten av livet sammen med meg, og at han elsket tanken på å se meg som brud. Over flere samtaler bestemte vi oss for å gifte oss når jeg er ferdig med utdanningen min. (Hadde da nettopp startet så planen var å gjøre det mange år i fremtiden..). Mange måneder etter dette var vi på reise. Hadde vært på restaurant. Sånn fancy med dresskode. Nettopp kommet tilbake på hotellrommet for å slappe litt av før vi skulle ut på bar. Han fridde da. Litt sånn film-aktig frieri ned på kne.

Både dagen han luftet tankene første gangen, og selve frieriet var perfekt

Det var også perfekt i ettertid da jeg spurte hvorfor han fridde siden vi allerede var enige om å gifte oss. Han fortalte at han ikke ønsket å være et av de parene som sammen går for å plukke ut forlovelsesring i lag eller som dropper å være "ordentlig" forlovet før de gifter seg. Han ønsket å gjøre en minneverdig opplevelse ut av det samtidig som vi tok forholdet et (synlig) steg videre.

Endret 17. september 2014 av kattaa

[Tiingelling]

Dagen før Valentines day så snakket vi litt løst og fast. Jeg fortalte at for meg så er blomster og gaver unødvendig, valentines day er bare en dag.

Da valentines day kom skulle jeg ut og farte litt med en veninnde, så jeg leverte datteren min til kjæresten min (har en datter fra før). Han skulle hjelpe faren med noe småarbeid. Når jeg kom hjem for kvelden så var huset tomt, så jrg logget meg inn på facebook får å sjekke livet der.

Opp og ned i mente med blomster og gaver, som var sendt og gitt mellom de ulike vennene mine.

Da ringte jeg kjæresten min og sa, ok da jeg er vel kanskje litt mer glad i romantikk en jeg vil inrømme. En sjokolade eller blomst hadde jo vert litt fint alikevel. Han lo bare å sa de var påvei hjem.

Nå bilen parkerte utfor så gikk jeg til gangen får å ta imot dattera mi og hjelpe å kle av henne. Hun var 3.5 år. Hun sprang inn døra superivrig og spurte om jeg ville løfte pappa. Løfte pappa, ok sa jeg. Barn spør om så mye rart. Så hvisket kjæresten min noe til dattera mi. Hun snudde seg til meg på ny, gifte, vil du gifte pappa. Så åpnet han esken med en nydelig diamant ring og spurte om jeg ville gifte meg med ham.

Jeg ble helt overasket, hadde aldri sett for meg det skulle skje der og da. Men det beste, at han involverte datteren min.