Dere uten besteforeldre - eller uten å ha dem i nærheten.

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

Vi er "barnevakt" for hverandre når vi trener/skal noe sosial eller på tur.

Uansett så jobber foreldre flest fulltid idag, så henting av barn i bhg eller å stille istedenfor oss på diverse tilstelninger vi ikke rekker går uansett ikke, heller ikke eventuelle sykedager dersom vi bruker opp kvote osv.

Jeg satt en periode barnevakt grytidlig for søsteren min når jeg studerte så hun kunne rekke praksisen under sykepleiestudiene sine, og hadde ikke jeg og broren min stilt opp hadde hun sannsynligvis ikke fått godkjent praksis og studiet siden hun var aleneforsørger uten særlig fleksibel barnefar.

Praktisk blir det ett fett, men sosialt går vi jo glipp av mer.

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg kjenner noen som har besteforeldre til å få HVERDAGENE til å gå opp.

Vi har dem som barnevakt en sjelden gang (par ganger i året).

Hverdagen uten går av og til ikke helt opp, i høst har jeg redusert stillingen min med ti prosent for å kunne hente i bhg, og måtte melde avbud på ett foreldremøte. Ellers går det jo, men en eller annen barnevaktmulighet må man ha, broren min hjelper oss av og til når en må jobbe, eldstebarnet har forestilling og yngstemann må hentes i bhg og leveres i en bursdag, men det hender han ikke kan. Vi har en "følge til skolen"- avtale med naboene som er veldig fleksibel, og skolebarnet kan være der når tiden ikke strekker til (og omvendt, vi har nabobarnet til middag ganske ofte). Det er gull verdt.

Videre har vi vaskehjelp og middagsmatlevering.

Tror det er mer vanlig å ikke ha besteforeldre som stiller opp for å avlaste selve tidsklemma, enn å ha det.

Anonymous poster hash: cf11a...e76

[AnonymBruker]

Nå mente jeg ikke noe negativt med det. Hehe, jada, vi kan skaffe oss barnevakt på andre vis, men vi har ikke følt behovet for det

 

Du skrev: "En av oss må være hjemme hvis....", men mente altså "En av oss velger/ønsker å være hjemme hvis..."? 

Anonymous poster hash: ba9b8...754

[sonush]

Helt ærlig, min største drøm er å være en sånn mormor som jentene mine hadde. Min mor er død. Hun elsket barnebarna, gjorde masse med de, kjøpte alt de trengte (ikke det de "ville" ha). Satte grenser, koste med de på fanget, osv.

Kort sagt.....

[Tanuki]

 

Du skrev: "En av oss må være hjemme hvis....", men mente altså "En av oss velger/ønsker å være hjemme hvis..."? 

Anonymous poster hash: ba9b8...754

 

slutt å overanalysere alt hun skriver da, jeez.

[Gjest Magnifiq]

Nei for Gud forby at man skal ønske å stille opp for sine nærmeste og familien sin, og gjøre "tjenester" for hverandre når de man er glade i trenger hjelp. Nei, fysj a meg, sånt kan vi ikke ka.

I dagens selvsentrerte egosamfunn skal vi selvsagt klare oss helt og holdent på egenhånd uansett hva og bare tenke på seg og sitt....

Anonymous poster hash: 8be6c...060

En ting er å få hjelp/hjelpe, en annen er belage seg på å få hjelp.

Her henter svigermor ungene på skolen/Bhg en fast dag i uken. Fantastisk deilig for oss med en dag hvor vi kan trene sammen etter jobb, men hverdagen hadde gått helt fint uten del dagen.

Dette er noe bestemoren ønsker sel, og som hun ser på som lystbetont.

Sol sagt, ingen ting vi er avhengig av, men som vi setter stor pris på.

Man bør ikke få barn om man er avhengig av hjelp fra andre for å ta vare på dem.

[AnonymBruker]

Mine svigerforeldre er våre nærmeste naboer og vi har fått mye hjelp og avlastning av dem. Ikke fordi vi har spurt, men mer fordi de har tatt en naturlig omsorgsrolle for oss som familie siden førstemann ble født. Svigermor har jobbet deltid og har hentet og passet barn og har ofte hatt middagen klar når vi har kommet fra jobb. Vi har satt utrolig stor pris på dette og trives veldig godt med storfamilien vår. Det må også sies at vi stiller opp for dem når de trenger hjelp til noe.

Anonymous poster hash: 064bc...472

[AnonymBruker]

Du kan selvsagt mene hva du vil, men jeg synes det er kjekt å ansvar for de barna jeg selv har valgt å få på egenhånd.

 

Så kan besteforeldrene bidra når de har tid og lyst

Kjempebra svart!

Oppfordringen til dagens unge må jo være å ikke få flere barn enn man kan håndtere alene. Både når det gjelder økonomisk, bolig og ikke minst jobben man velger. Ønsker man karriere så Go for it, men ikke få mange barn som blir satt bort i hytt og pine pga. ekstra møter osv. Har man dårlig psyke, eller kroniske sykdommer så må man også være realist på hvor mange barn man får...listen er lang. Bruk sunn fornuft dere! Da ville kanskje hverdagen til mange familier vært roligere og koseligere! Man lever ikke som familie bare i helgene...

Anonymous poster hash: 3ca95...72e

[Nique]

Nei for Gud forby at man skal ønske å stille opp for sine nærmeste og familien sin, og gjøre "tjenester" for hverandre når de man er glade i trenger hjelp. Nei, fysj a meg, sånt kan vi ikke ka.

I dagens selvsentrerte egosamfunn skal vi selvsagt klare oss helt og holdent på egenhånd uansett hva og bare tenke på seg og sitt....

Anonymous poster hash: 8be6c...060

At det var? Det var da fælt til overtolking og synsing av ett innlegg.

Stiller meg 100% bak innlegget til Mafalda. Besteforeldre er en bonus, de stiller opp når de vil, og det får de så klart lov til. Men hverdagen går helt fint rundt, på egenhånd, hos oss. Alt koker ned til prioriteringer og planlegging, og samarbeid.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke familie, og er 100% alene med mine 2 barn. Det går jo, fordi man ikke har et valg. Men det har vært tøft til tider. Nå har de blitt større, så nå starter alt og bli litt lettere. Men både jeg og barna savner det og ha en familie, det og ha noen andre som er der for de. De har besteforeldre på fars side, men har møtt de ca en gang i året.

Anonymous poster hash: f468b...457

[Majott]

Nei for Gud forby at man skal ønske å stille opp for sine nærmeste og familien sin, og gjøre "tjenester" for hverandre når de man er glade i trenger hjelp. Nei, fysj a meg, sånt kan vi ikke ka.

I dagens selvsentrerte egosamfunn skal vi selvsagt klare oss helt og holdent på egenhånd uansett hva og bare tenke på seg og sitt....

Anonymous poster hash: 8be6c...060

 

Ettersom besteforeldre stort er i full jobb selv (og ofte har barn som enda bor hjemme), så er det vel begrenset hvor mye de kan delta for å få det til å gå rundt for småbarnsforeldre.

 

Likevel kan man stille opp når det trengs og gjøre tjenester for hverandre, når det er mulig. Det er ikke alltid sånn at man kan bidra så mye for å lette hverdagslivet til småbarnsforeldre (f.eks henting og bringing i barnehage), ettersom man gjerne har mye selv. 

 

Jeg regner med at når et par velger å få barn, så har de også regnet med at de skal klare det selv. Og at det er en bonus om besteforeldre deltar og avlaster i det daglige. 

 

Da jeg fikk barn, regnet jeg ikke med at mine foreldre skulle delta. De var begge i full jobb, og var sammen med barnebarna når vi var på besøk hos dem, eller når de selv ville det. Vi forventet ikke at de skulle hente/bringe når det gjaldt barnehage, og vi forventet heller ikke at de skulle passe dem eller ha dem på overnatting ellers.

 

De var sammen med våre barn når det passet dem, og de tok dem med på mange turer i skog og fjell. Jeg kan ikke huske at foreldrene mine passet barna jevnlig eller når VI hadde behov for barnevakt. Det hadde de ikke mulighet til heller, i og med at de begge var i full jobb. De var sammen med dem når de selv hadde overskudd, og det var ganske ofte, og da tok de dem med seg på turer.

[AnonymBruker]

For noe tull, dere kan da skaffe barnevakt på andre vis!

Anonymous poster hash: ba9b8...754

Hvem pokker er du til å si at slikt er tull? Mener du at de gjør der feil? Vettu hva. Du er tull. Det er så jævlig respektløst å si slikt om et annet menneskers vaner.

Anonymous poster hash: fbc7c...60f

[AnonymBruker]

Er takknemlig for å ha besteforeldre som kan og vil hjelpe med barnepass om vi skal bort en kveld, eller noe "kræsjer". De har også passet barna når vi har vært på helgetur uten barn. Jeg ser ikke på meg og min mann som egoistiske av den grunn, eller at vi har fått barn uten å ta vare på dem selv. Barna og besteforeldrene har gjensidig glede av hverandre. Hverdagen klarer vi oss som regel uten direkte hjelp, men er takknemlig og glad for å ha dem i nærheten også da, en kaffikopp på en regnfull mandag er gull det! Jeg forstår spørsmålet ditt ts, og min hverdag hadde nok fungert, men vært travlere kanskje, uten besteforeldre. Og ha dem i live, og i nærheten, er en glede. Det er også en glede for meg å hjelpe dem, kjøre ett ærend, bake en kake til ett selskap de skal ha, bli med på handlerunde, hjelpe med julebaksten.

Anonymous poster hash: 4377d...6a7

[AnonymBruker]

Vi har besteforeldre på min side, men bruker dem aldri til å få hverdagen til å gå rundt. Besteforeldrene er bonus-mennesker, slike som lar et barn komme på overnatting i helgen, tar med noen på teater eller reiser på ferie med ett eller to av barna. Ville ikke ramle meg inn å basere hverdagen vår på deres "tjenester".

Så vi får hverdagen til å gå rundt helt på egen hånd

Wow! Dere er super mennesker altså!

Lett å si når man har jobber som gjør at man avlaster hverandre eller har 8-16 jobb. Håper ikke du blir alene noen gang..

Anonymous poster hash: 05846...78b

[AnonymBruker]

Her syntes besteforeldre det er stas å passe. De koser seg masse. Glad jeg har de i nærheten, ikke for min del, men for barnet sin del.

Anonymous poster hash: 05846...78b

[AnonymBruker]

Ettersom besteforeldre stort er i full jobb selv (og ofte har barn som enda bor hjemme), så er det vel begrenset hvor mye de kan delta for å få det til å gå rundt for småbarnsforeldre.

Likevel kan man stille opp når det trengs og gjøre tjenester for hverandre, når det er mulig. Det er ikke alltid sånn at man kan bidra så mye for å lette hverdagslivet til småbarnsforeldre (f.eks henting og bringing i barnehage), ettersom man gjerne har mye selv.

Jeg regner med at når et par velger å få barn, så har de også regnet med at de skal klare det selv. Og at det er en bonus om besteforeldre deltar og avlaster i det daglige.

Da jeg fikk barn, regnet jeg ikke med at mine foreldre skulle delta. De var begge i full jobb, og var sammen med barnebarna når vi var på besøk hos dem, eller når de selv ville det. Vi forventet ikke at de skulle hente/bringe når det gjaldt barnehage, og vi forventet heller ikke at de skulle passe dem eller ha dem på overnatting ellers.

De var sammen med våre barn når det passet dem, og de tok dem med på mange turer i skog og fjell. Jeg kan ikke huske at foreldrene mine passet barna jevnlig eller når VI hadde behov for barnevakt. Det hadde de ikke mulighet til heller, i og med at de begge var i full jobb. De var sammen med dem når de selv hadde overskudd, og det var ganske ofte, og da tok de dem med seg på turer.

Mine foreldre er også i full jobb. Med tenåringer som ennå bor hjemme. Likevel stiller de opp som barbepasser faste dager hver uke på grunn av min jobb. Jeg har dessverre blitt alene, og de dagene jeg jobber kveld, henter de han i bhg og har han hjemme hos seg til jeg er ferdig på jobb og henter han. Jeg har ingen andre til å kunne passe han. Er så glad for at de vil.

Anonymous poster hash: 05846...78b

[AnonymBruker]

At det var? Det var da fælt til overtolking og synsing av ett innlegg.

Stiller meg 100% bak innlegget til Mafalda. Besteforeldre er en bonus, de stiller opp når de vil, og det får de så klart lov til. Men hverdagen går helt fint rundt, på egenhånd, hos oss. Alt koker ned til prioriteringer og planlegging, og samarbeid.

Unnskyld meg altså. Men hva om du blir alene, har en jobb som ikke tilrettelegger arbeidstid bare fordi du har fått barn og ikke har noen andre til å se etter barnet på kveldstid. Hva gjør du da? Kjenner jeg blir provosert altså!

Anonymous poster hash: 05846...78b

[AnonymBruker]

Herlighet, det er da virkelig ikke egoistisk å kunne håndtere hverdagen med barn alene, uten hjelp. Det er sånn det skal være. Å forvente at besteforeldre skal stille opp til "tjenester" er egoistisk som fy! Besteforeldre er en bonus noen er heldige å ha, mens andre ikke. Besteforeldre skal kunne kose seg med barna om og når de selv ønsker det, det skal ikke kunne forventes. Det var ditt eget valg å få barn.

Jeg har hatt to bestemødre (begge bestefedrene døde før jeg ble født) og jeg er selvfølgelig kjempetakknemlig for begge, men mamma og pappa har faktisk aldri plassert meg der for å reise vekk selv, eller fordi ting krasjet (med unntak av lillebrors fødsel, da var bestemor hos oss tre barna hjemme, mens mamma og pappa var på sykehuset). Vi har vært fire barn, alle i ganske lik alder, alle for unge til å passe på hverandre, og både mor og far var i full jobb. Allikevel har det selvfølgelig gått rundt uten besteforeldres hjelp. Det finnes barnehager, noen har kanskje søsken som kan hjelpe, venner, familie ellers, eller så kan man skaffe seg barnevakt. 

 

Jeg vil aldri forvente av mamma eller pappa at hun/han skal ta seg av barna mine når den dag kommer, men jeg håper jo selvfølgelig at hun/han ønsker å ta del i livene deres, og om de selv ønsker det skal de selvfølgelig få passe dem! 

Anonymous poster hash: 38836...ef5

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg kjenner noen som har besteforeldre til å få HVERDAGENE til å gå opp.

Vi har dem som barnevakt en sjelden gang (par ganger i året).

Hverdagen uten går av og til ikke helt opp, i høst har jeg redusert stillingen min med ti prosent for å kunne hente i bhg, og måtte melde avbud på ett foreldremøte. Ellers går det jo, men en eller annen barnevaktmulighet må man ha, broren min hjelper oss av og til når en må jobbe, eldstebarnet har forestilling og yngstemann må hentes i bhg og leveres i en bursdag, men det hender han ikke kan. Vi har en "følge til skolen"- avtale med naboene som er veldig fleksibel, og skolebarnet kan være der når tiden ikke strekker til (og omvendt, vi har nabobarnet til middag ganske ofte). Det er gull verdt.

Videre har vi vaskehjelp og middagsmatlevering.

Tror det er mer vanlig å ikke ha besteforeldre som stiller opp for å avlaste selve tidsklemma, enn å ha det.

Anonymous poster hash: cf11a...e76

Glad mine foreldre er så snille som de er etter å ga lest her. For de er det en glede å kunne hjelpe og de syntes det er hyggelig og passe barnebarnet, og de gjør det hele 3 ganger i uken! Skjønner at både jeg og barnet mitt er hekdig når jeg leser her

Jeg har heller ikke fått barn jeg ikke klarer ta meg av selv, jeg ble uventet alene og er i full jobb med ugunstige arbeidstider som jeg har forsøkt å få til kun dagtid uten nytte. Har ingen andre å spørre, kunne fått en bekjent, men det ville ikke mine foreldre. De ville gjerne hjelpe.

Anonymous poster hash: 05846...78b

[AnonymBruker]

Herlighet, det er da virkelig ikke egoistisk å kunne håndtere hverdagen med barn alene, uten hjelp. Det er sånn det skal være. Å forvente at besteforeldre skal stille opp til "tjenester" er egoistisk som fy! Besteforeldre er en bonus noen er heldige å ha, mens andre ikke. Besteforeldre skal kunne kose seg med barna om og når de selv ønsker det, det skal ikke kunne forventes. Det var ditt eget valg å få barn.

Jeg har hatt to bestemødre (begge bestefedrene døde før jeg ble født) og jeg er selvfølgelig kjempetakknemlig for begge, men mamma og pappa har faktisk aldri plassert meg der for å reise vekk selv, eller fordi ting krasjet (med unntak av lillebrors fødsel, da var bestemor hos oss tre barna hjemme, mens mamma og pappa var på sykehuset). Vi har vært fire barn, alle i ganske lik alder, alle for unge til å passe på hverandre, og både mor og far var i full jobb. Allikevel har det selvfølgelig gått rundt uten besteforeldres hjelp. Det finnes barnehager, noen har kanskje søsken som kan hjelpe, venner, familie ellers, eller så kan man skaffe seg barnevakt.

Jeg vil aldri forvente av mamma eller pappa at hun/han skal ta seg av barna mine når den dag kommer, men jeg håper jo selvfølgelig at hun/han ønsker å ta del i livene deres, og om de selv ønsker det skal de selvfølgelig få passe dem!

Anonymous poster hash: 38836...ef5

Er vell ingen her som forventer det heller..

Anonymous poster hash: 05846...78b