Klarsynt til å finne dyr?

[Gjest hei]

Hei!

Noen her som brukt en klarsynt til å finne et dyr?

[Gjest baby-E]

nei, men det er vel bare å prøve det! Kan jo hende du er heldig Lykke til!

[Gjest Esther]

Jeg er redd at det eneste de kan er å gi folk i nød falske forhåpninger.

[Gjest 1111]

Vel, hvis du tror på sånt, så har du ingenting å tape på det

[Gjest Embla s]

Jeg har også lyst til å bruke en klarsynt til å finne mitt forsvunne dyr Regner med den er død, men ekkelt å ikke vite hva som har skjedd og hvor hun ligger, etc

[Gjest Moonshadow]

Tanta mi prøvde da hennes hund forsvant for mange år siden. Uten resultat desverre.. Men du har jo ingenting å tape på det... Jeg ville i alle fall prøvd alt jeg kunne komme på..

Lykke til

[Gjest Esther]

Hvis det er slik at noen mennesker har slike evner så hadde de vel vært til hjelp ved store leteaksjoner etter savnede.

Dessuten - de gjør det vel neppe gratis.

Jeg sammenligner "klarsynte" med healere som får alvorlig syke mennesker til å legge igjen håp og en haug med penger i troen på helbredelse - det er rett og slett tragisk.

[Gjest ida88]

Ja, jeg trenger en klarsynt for å finne katten min. Håper noen kan hjelpe meg med ¨å finne katten min:(

Hilsen ida

[Aurora M.]

Hei! Kopierer det jeg har skrevet i en annen tråd om dette:

Litt inspirert av tråden om dyrekommunikasjon, vil jeg her fortelle om mine erfaringer med "synske" som finner igjen dyr som er blitt borte, og som "ser" sykdom hos dyr (og mennesker):

For noen år tilbake ble min gamle syke hannkatt Felix borte hjemmefra lengre enn normalt. Siden den bl.a hadde en stoffskiftesykdom som gjorde den avhengig av regelmessig medisinering, ble jeg alvorlig bekymret etter et døgn.

Etter selv å ha lett på alle tenkelige og utenkelige steder i sammenhengende 10 timer, innkalte jeg alt som kunne krype og gå av venner til "manngard". Jeg tviler på at det noengang har blitt lett så intensivt etter noen katt som dengang. Vi saumfarte hver eneste hage, grøftekant og garasje i kilometers omkrets... Jeg gikk t.o.m langs veien med en rake og la ned ugresset for hver halve meter. Jeg var enormt glad i den katten, og visste med meg selv at jeg ikke ville få en rolig dag mer om jeg ikke fant den igjen, død eller levende.

Men den var søkk borte!

Desperat som jeg var, besluttet jeg at ingenting skulle være uprøvd. Jeg ville forsøke en synsk person. Men jeg tenkte at "skal det være, så skal det være". Som mange andre, har jeg tittet litt på serien "Fornemmelse for mord", og det var spesielt en dame der, som jeg syntes virket tillitsvekkende. Ikke bare virket hun treffsikker, men hun virket også jordnær og som om hun hadde hjerte for de hun hadde med å gjøre.

Etter et langt detektivarbeid (hun tar nemlig vanligvis ikke imot slike telefonhenvendelser) fikk jeg endelig tak i henne.

Damen virket både seriøs og hyggelig hun! Vi avtalte først betalingsmåte, for hun skulle selvsagt ha noe for dette. Deretter ga jeg henne alle de opplysninger jeg kunne, før hun satte seg til å konsentere seg hardt og "se".

Det tok en tid, før hun nedslått og gråtkvalt kunne fortelle meg at min snille Felix dessverre var død. Hun "så" alt helt tydelig og var ikke det minste i tvil. Hun sa at han var blitt påkjørt først. Skadene var ikke dødelige i utgangspunktet, men han var så svekket og syk at han ikke kom seg hjem. Hun fortalte meg inngående (ned i minste detalj) hvordan det så ut der han lå. Det var 2 meter fra veien, ved et lite rødt hus der det ikke bodde mennesker. Dette huset lå ca 6-7 meter fra en gammel steinbro. Hun brukte lang tid på å beskrive detaljene.

Jeg saumfarte hjernen etter et slikt sted her i nærheten, for selv om jeg bor i en ganske stor by, er jeg veldig lokalkjent, og kunne ikke for mitt bare liv komme på en sånn plass.

Jeg spurte om hun var HELT sikker på at han var død, og det var hun. Han hadde vært død i snart 1 døgn. Jeg takket for opplysningene og skulle til å legge på røret, og AKKURAT da kom Felix stampende inn verandadøra!! (bodde i 1.) Jeg ble så fra meg av glede at jeg ikke tenkte på hvem jeg hadde i andre enden av røret engang! "Han kom inn nå!!" ropte jeg. Hun slengte på røret.....

Etter noen år kom den dagen da slutten nærmet seg for gode, snille Felix. Han hadde jo vært lenge plaget av sykdom, og jeg hadde mange ganger vært i tvil om det var riktig å fortsette..

Han var imidlertid jevnlig til veterinær, og hun hadde lovet meg å være ærlig og si klart ifra når dagen var kommet.

Det skjedde veldig mye i livet mitt på den tiden, og bl.a ble jeg selv syk, noe som gjorde at jeg var litt i tvil på min egen dømmekraft.

Så fikk jeg høre om en venninne som hadde vært hos en dame som kunne "se" og "føle" sykdom og smerter hos dyr og mennesker. Hun var visst bare helt fantastisk og hadde bl.a kunnet "se" en gammel skade min venninne slet med, som denne damen umulig kunne ha visst om.

Kort fortalt kontaktet jeg henne, og hun kom hjem til oss for å "se" Felix.

Hun sa han hadde store plager fra blæren og urinrøret, og hadde vanskelig for å tisse. Blæren var full av grus, sa hun. Videre kunne hun "se og føle" (holdt seg på kinnene som om hun hadde smerter) at han hadde mye vondt i tennene. Jeg hadde fortalt henne at han hadde dårlig matlyst, og hun kunne konstantere at det var tennene.

Det at Felix hadde en overproduksjon av Thyroxin, p.g.a en hyperaktiv skjoldbruskkjertel, og ble medisinert 2 g. daglig p.g.a dette , og i tillegg hadde svært nedsatt nyrefunkjon, ble det ikke ytret et ord om...

Jeg fant også denne påstanden om tenner og blære merkelig, siden han minst en gang i halvåret ble sjekket for akkurat dette, og det hver gang viste seg å være så bra som det kan være på en gammel katt.

Noen uker senere ble Felix akutt dårligere, og han ble avlivet her hjemme mens han lå i armene mine. Som nevnt hadde jeg lenge vært i tvil om det var riktig å fortsette å la han leve så lenge med de plagene han hadde, og jeg valgte derfor å obdusere han for min egen sjelefreds skyld.

Jeg ba de spesielt om å sjekke blære og tenner grundig! Det gjorde de etter alle kunstens regler. De førte til og med et langt rør opp igjennom urinveiene for å sjekke om det var antydning til at det var trangt. Resulatet av obduksjonen var klar og entydig; Tenner, blære og urinveier var det ingenting i veien med! Felix døde av slitasje på hjerte, lever og nyrer etter langvarig sydom og alderdom. Han ble 17 år.

M.a.o INGENTING stemte av det denne høyt anerkjente "synske" damen så standhafig hevdet.

[Gjest Portis]

Til enkelte skeptikere over her.

Ja det finnes mange som lurer folk, men det finnes også mange seriøse klarsynte der ute.

Det finnes klarsynte som er med under store leteaksjoner bl.a. og kan tilby veldig mye god hjelp.

Det man må huske på, er å ikke legge fra seg skepsisen.

Ikke bare glem alt annet og kun stole på at den klarsynte kan gjøre alt for deg.

Jeg selv er klarsynt på en måte. Jeg har ikke trent meg selv innenfor dette, jeg kan ikke få et spørsmål og si et svar da jeg ikke kan gjøre det på kommando. Jeg får syn når jeg trenger det i mitt liv.

Jeg mistet min katt for 3 år siden, ble helt fra meg og leitet i mange dager. Plutselig så jeg for meg veien hun hadde gått, jeg så hva som hadde skjedd og jeg så hvor hun lå død. Jeg fulgte veien jeg så i mine syner, og kom til det stedet hun da skulle ligge - og der lå hun, halvveis under ett gammelt skjul. Hun hadde satt seg fast og ikke kommet seg løs igjen og ble kvalt.

Så ja, man har ingenting å tape på å spørre en klarsynt om hjelp.

[Gjest Elfrida]

Hvorfor er det ingen som finner Madeleine McCann da?

[Gjest Portis]

Det vet jeg ikke.

Aner ikke om det har blitt brukt klarsynte i saken eller ikke.

Jeg vet at veldig mange klarsynte holder seg unna en sak om de ikke blir spurt, av respekt for de etterlatte osv. Iallefall de jeg kjenner som er seriøse

[la Flaca]

Pappan min brukte legendariske Marcello Haugen til å finne en okse på rømmen for mange, mange år siden. Haugen så oksen gå over en bekk tre dager frem i tid, og kunne oppgi klokkeslettet sånn omtrentlig. Det ble lett og lett i de traktene i dagene frem mot "spådommen", men ingen okse var å se. Likevel vandret den over bekken på angitt sted akkurat på det tidspunktet som ble oppgitt.

Kan faktisk ikke fatte og begripe at ikke noen kan finne Maddie på den måten jeg, som noen nevnte lenger opp her.

[Lady La-Laa]

Ingenting å tape sier dere?

Nå skal man selvfølgelig ikke sammenligne et liv med penger, men jeg synes faktisk 500 til 1000 kroner er ganske mye å tape, dersom man ikke finner den man leter etter, eller ikke får svar på det man spør om.

Kommer derimot dyret til rette takket være den hjelpen du får, så finnes det ingen grense fror hva jeg hadde vært villig til å betale for mitt dyr iallefall, problemet er jo bare dette skjer så og si aldri!!!

Det er jo ikke akkurat småpenger disse "synske" forlanger for å tilby deg sine tjenester. Itillegg er de fleste som påstår at de er synske ikke synske i det hele tatt. Og hvis det virkelig finnes noen som er født med en slik gave så burde de dele den med andre og ikke tjene fett på det. Greit nok at de ikke kan jobbe gratis dersom de har gjort dette til sitt yrke, men dette med å finne et bortkommet dyr tar kanskje et kvarter, men la oss si en time da. Man kan da ikke ta 1000kr i timebetalt! Og ikke nok med at de robber fortvilte mennesker, men de er også frekke nok til å ta betalt selv når "hjelpen" deres ikke hjalp og dyret likevel ikke kom til rette.

Endret 15. oktober 2008 av Lady La-Laa

[The Kitten]

Hvis du vil sløse bort pengene dine så vær så god.

[Aurora M.]

Jeg er helt enig med de 2 siste her. I tillegg til mine egne erfaringer, har jeg en slektning som jobber som etterforsker i kriminalsaker. Da jeg nevnte episodene som jeg skriver om over her, så kunne han fortelle meg at i saker som angår savnede personer, kontakter de pårørende nesten uten unntak "synske" personer. Noen tar opp store lån og bruker alt de eier og har på disse personene i håp om å finne igjen sine kjære. Og ikke EN eneste gang i hele hans lange fartstid har han opplevd at noen av disse tipsene har ført dem noe nærmere svaret. De aller fleste tipsene er også latterlig langt ifra sannheten.