Mannen i familien

[Gjest Damen i huset]

Vi er en familie med barn som har en hund på 1 år.

Mannen i huset sa ja til å få hund, men "hater" hunden og alt den foretar seg. Dette uttrykker han verbalt flere ganger per dag, og skaper negativ stemning.

Dette er veldig belastende for resten av familien, og er blitt en lei byrde.

Hva skal jeg gjøre med dette? Det er ingen håp i at han kommer til å like hunden noensinne.

[Gjest Gjest]

Vi er en familie med barn som har en hund på 1 år.

Mannen i huset sa ja til å få hund, men "hater" hunden og alt den foretar seg. Dette uttrykker han verbalt flere ganger per dag, og skaper negativ stemning.

Dette er veldig belastende for resten av familien, og er blitt en lei byrde.

Hva skal jeg gjøre med dette? Det er ingen håp i at han kommer til å like hunden noensinne.

Dropp mannebeistet og behold hunden

[Gjest Lamia Lenis]

Dropp mannebeistet og behold hunden

Ja!

[Gjest Gjest]

Hadde han egentlig noe valg da han sa ja til hund?

Mange sier at de kan skaffe seg et dyr uten å tenke på hva slags ansvar det faktisk er i mange år fremover, når andre i familien vil ha et dyr.

Noen har hatt dyr fra de var små barn, og synes det hører med... Men jeg synes at hvis man i utgangspunktet er uenige om å skaffe dyr eller ikke, så bør man ikke gjøre det. Det er levende vesener som trenger kjærlighet, omsorg og stell det er snakk om!

Din manns oppførsel er helt på jordet uansett. Han er kanskje oppgitt, irritert, angrer på at han sa ja, skulle helst sett at hunden var et annet sted... Men nå er den hos dere, og da må dere gjøre det beste ut av det til dere bestemmer dere for hva som skjer fremover. Mannen din må rett og slett skjerpe seg. Hunden har jo ikke gjort noe galt, den fortjener å bli behandlet godt og tatt vare på, også av mannen din.

Men har ikke han lyst til å ha hund, så synes jeg faktisk dere bør selge den. Han har det helt jævlig, dere andre i familien har det sikkert jævlig, og hunden har det vel ikke helt supert den heller.

Kanskje noen dere kjenner kan ta seg av den en stund?

Hvorfor vil ikke mannen din ha hund? Det kan hende han blir glad i den, og vil beholde den etterhvert... Så å gi det litt tid kan hjelpe, men da må mannen slutte å være så "barnslig".

Kan ikke understreke nok hvor viktig det er å snakke mye om slike anskaffelser før en avgjørelse blir tatt.

[Gjest Gjest]

sta

[Ecolia]

Du har noen valg.

1. Velg mannen

2. Velg hunden

3. Sørg for at mannen og hunden får et bedre forhold

Den beste løsningen er kanskje 3, men det er nok den vanskeligste også.. hvis han overhodet ikke er innstilt på å bli kjent med hunden, så kan man ikke tvinge ham heller.

Kanskje det var veldig annerledes å ha hund enn han hadde tenkt? Den tar mer av familiens oppmerksomhet, han føler seg tilsidesatt, valper og unghunder er slitsomme.. mange grunner kan være grunnen til hans "hat" mot hunden.

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Jeg har hele tiden holdt igjen når ungene har ønsket seg dyr. Jeg har sett det sånn at det er vi voksne som må være innstilt på å få et dyr i huset for det er vi som må ta hovedansvaret for dyret. For tre år siden begynte vi å vurdere å få en katt i huset, lånte naboens katt i perioder for at mannen skulle se hvordan det var å ha dyr. Han har aldri hatt dyr og hadde ikke noe forhold til dyr. Han ble sjarmert og vi ble enige om at vi skulle anskaffe en katt. Som sagt så gjort og vi fikk verdens skjønneste musefanger i huset.

Men så ble han lik som TS mann, det var akkurat som om han mente at katten ble anskaffet mot hans vilje. Han tok ikke noe ansvar for katten når jeg ikke var hjemme, men heldigvis så gjorde ungene det. Han irriterte seg og uffet seg når katten skulle inn eller ut, men katteluke ville han ikke ha. Jeg måtte si at han gikk med på å få en katt, det snakket vi mye om og at katten ikke hadde blitt anskaffet hvis vi to ikke hadde vært enige. Er man med på å ta en avgjørelse så får man stå for den også.

Nå er det ikke noe problem lenger da han har flyttet, ikke på grunn av katten - trur eg.