Tåler ikke hans kontakt med exen. Bryte og gå?

[AnonymBruker]

Det er irrelevant.

Hvordan klarer du å tenke kun på deg selv i denne situasjonen? Hva med barna? Skal du tvinge han til å få et dårligere forhold til barnas mor?

Hvilken mann sier: "Ikke'no problem at hun sitter barnevakt hjemme hos eksen, mens han er på senteret for å pumpe muskler?"

Han påstår det er hun som ikke vil la ham ha barna hjemme hos seg disse kveldene. Jeg mener at hun med den vrangviljen kan se seg om etter en annen barnevakt, eller endre samværsavtalen i hans favør, slik at han får ha dem hjemme mens hun pleier seg selv på trening.

Anonymous poster hash: 8ed0e...506

[AnonymBruker]

Det er irrelevant.

Hvordan klarer du å tenke kun på deg selv i denne situasjonen? Hva med barna? Skal du tvinge han til å få et dårligere forhold til barnas mor?

Det er forøvrig ikke irrelevant hvilke livssituasjoner dere er i. En har ikke forutsetning for å vite hvordan det er å gå i andres sko før en faktisk har prøvd. Hvor mange av dere her kan ærlig si at dere lever i denne typen trekantforhold, helt fri for plagsomme emosjonelle effekter?

Anonymous poster hash: 8ed0e...506

[Gjest Blomsterert]

Sitter hos henne mens hun trener?

Er det virkelig nødvendig?

Veldig fint de samarbeider, men høl i hue at han sitter hos henne med barna når hun trener. For noe tull. Finn ut om han ikke vil tilbake. Hun gjorde slutt?

Stol på magefølelsen du. Du har nok svaret.

[Timza]

Hvilken mann sier: "Ikke'no problem at hun sitter barnevakt hjemme hos eksen, mens han er på senteret for å pumpe muskler?"

Han påstår det er hun som ikke vil la ham ha barna hjemme hos seg disse kveldene. Jeg mener at hun med den vrangviljen kan se seg om etter en annen barnevakt, eller endre samværsavtalen i hans favør, slik at han får ha dem hjemme mens hun pleier seg selv på trening.

Anonymous poster hash: 8ed0e...506

Barnevakt? Er det ikke barna til dama/mannen det er snakk om?

Kanskje det er barna som helst ønsker å være der grunnet leker, spill eller hva det er?

Hvis han må kjøre i flere timer for å være "barnevakt" for egne barn mens hun trener så er det forståelig, men er det en kjøretur på noen minutter så er det da enklere for han å kjøre opp ditt for å være med sine unger en stund, enn for henne å "pakke sammen" unger og diverse for å sette dem av hos han og så hente dem etterpå. For ikke å snakke om stress for ungene.

Bor de normalt hos morra, så er det da normalt at det er der de ønsker å være med tanke på venner og slikt som kanskje ofte også er innom der?

[makkapakka]

han har barn med henne du må forholde deg til henne resten av livet skal du være med han enten du vil eller ikke.

klarer du ikke tanken på det så gå!

[Timza]

Det er forøvrig ikke irrelevant hvilke livssituasjoner dere er i. En har ikke forutsetning for å vite hvordan det er å gå i andres sko før en faktisk har prøvd. Hvor mange av dere her kan ærlig si at dere lever i denne typen trekantforhold, helt fri for plagsomme emosjonelle effekter?

Anonymous poster hash: 8ed0e...506

Nei men det er logisk å tenke seg til at det er idiotisk å være missunlig på at ungene snakker om sin egen mor pluss diverse.

[Saleried]

Gå. Nå.

Endret 27. mars 2014 av Saleried

[AnonymBruker]

Barnevakt? Er det ikke barna til dama/mannen det er snakk om?

Kanskje det er barna som helst ønsker å være der grunnet leker, spill eller hva det er?

Hvis han må kjøre i flere timer for å være "barnevakt" for egne barn mens hun trener så er det forståelig, men er det en kjøretur på noen minutter så er det da enklere for han å kjøre opp ditt for å være med sine unger en stund, enn for henne å "pakke sammen" unger og diverse for å sette dem av hos han og så hente dem etterpå. For ikke å snakke om stress for ungene.

Bor de normalt hos morra, så er det da normalt at det er der de ønsker å være med tanke på venner og slikt som kanskje ofte også er innom der?

De kan da vel sove hos faren? Han kan vel hente dem også. De bor bare noen minutters kjøretur unna hverandre, og har klær og leker begge steder. De bodde i farens hus før bruddet, og det er ikke noe problem å få dem til skolen derfra på ordinære samværsdager. Det er ingen grunn til at han skal sitte hjemme hos moren, med mindre barna allerede har lagt seg, og hun MÅ ut pga en nødsituasjon. Sånt inntreffer ikke ukentlig.

Anonymous poster hash: 8ed0e...506

[Biloba]

Det er vanskelig for oss som bare har infoen i innleggene dine å ta stilling til om kontakten med eksen går over streken eller ikke. Magefølelser kan være riktige, men magen kan også være litt oversensitiv.

Det er naturlig at hun viser i livet hans gjennom barnas behov. Hva er det som gjør at du ser deg som et åpenbart andrevalg? Noen av tingene du nevner er for meg bare overtolket. Min ble også boende i deres tidligere felles hjem, men det er ikke for å mimre om eksen. Penere enn meg er hun også. Ditt og hans forhold er fortsatt i startgropen. Det tar tid å utkonkurrere det som har vært når det gjelder hans tilknytning. Tror du at han lyver til deg, at han ikke kjenner sine egne følelser fullt ut, eller kan det hende at du er hårsår fordi forholdet ikke har opparbeidet seg nok trygghet enda? Hvus han reelt elsker sin eks, må du jo gå. Og hvis du ikke kan komme over uberettiget sjalusi, må du gå. Men sannheten er kanskje en mellomting, at et 6 mnd forhold fortsatt er et ungt firhold, og at fremtiden ikke er bestemt enda? Min var absolutt ikke sikker på vårt forhold etter 6 mnd, selv om han var meget lykkelig skilt flere år tidligere.

Jeg skjønner veldig godt at du vil gå dersom du tror at han egentlig vil gjenforene familien. Alle trenger å være trygge på kjærestens kjærlighet og lojalitet. Se bort fra alle innleggene som er basert på fordommer mot stemødre. Sjalusi er noen ganger berettiget, dessverre.

[Timza]

De kan da vel sove hos faren? Han kan vel hente dem også. De bor bare noen minutters kjøretur unna hverandre, og har klær og leker begge steder. De bodde i farens hus før bruddet, og det er ikke noe problem å få dem til skolen derfra på ordinære samværsdager. Det er ingen grunn til at han skal sitte hjemme hos moren, med mindre barna allerede har lagt seg, og hun MÅ ut pga en nødsituasjon. Sånt inntreffer ikke ukentlig.

Anonymous poster hash: 8ed0e...506

Ikke hvis de har besøk av venner? Ikke hvis det er enklere for faren å dra til henne enn omvendt?

[AnonymBruker]

Min mann er stefar til mine særkullsbarn og han er som deg. Liker ikke at barnas far nevnes her hjemme eller at barna gjør noe sammen med faren sin. Jeg skal heller helst ikke nevne mine barns fars navn.

Dette er utrolig slitsom både for barna og meg. Så slitsomt, faktisk, at jeg har vurdert å forlate han pga dette. Jeg har 0 interesse for eksen min, man han ER jo barnas far, og mine barn må jo få lov til å snakke om han. Han tåler heller ikke at de snakker om besteforeldrene på den siden, eller min eksmanns søsken eller venner. Barnebilder fra mine barn var små (uten at eksen min er med på bildene) har jeg funnet godt gjemt. De var regelrett ryddet vekk fra mine saker uten min viten.

Denne irrasjonale sjalusien bør jobbes med. Den er veldig ødeleggende for det nye forholdet. Hvis jeg var deg, Ts, så ville jeg holde kjeft om disse tingene til mannen din. Et tips som er godt ment herfra.

Anonymous poster hash: 53ce0...f7b

[AnonymBruker]

Nei men det er logisk å tenke seg til at det er idiotisk å være missunlig på at ungene snakker om sin egen mor pluss diverse.

Det er ikke det at de snakker om henne. De mimrer mye om da foreldrene bodde sammen, og sammenlikner meg. Det i seg selv er ikke et problem, og jeg klandrer ikke barna for noe som helst. Det er summen av alt som er et problem. Begeret flyter over fordi eksen tar for stor plass.

Jeg innser at jeg er nødt til å forholde meg til deres relasjon resten av livet. Det er derfor jeg vurderer å gå. Jeg vurderer. Som påpekt innledningsvis trives jeg veldig godt med både mannen og barna hans, men er usikker på hvorvidt jeg tåler eksens nær altomfattende tilstedeværelse så lenge jeg ikke har "fluktmuligheter" i form av en egen "eks-skikkelse", et eget nettverk, egne fritidssysler, en jobb jeg kan være stolt av, og til og med må gi opp satsing i særidretten min for å være i forholdet.

Det største problemet, som gir ringvirkninger, er at eksen indirekte ødelegger sexlysten min. Fungerer ikke sexlivet, da fungerer ikke forholdet, slik jeg ser det. Jeg er i et forhold primært på grunn av sexen. Så lenge jeg oppfatter en annen kvinne som en reell trussel for relasjonen tar jeg ikke villig sjansen på sex. Kostnaden er for stor dersom det er en fare for å måtte oppdra et avkom alene fordi faren er opptatt med å kurtisere en annen kvinne. Det hjelper ikke hvor mye prevensjon vi bruker og at jeg rasjonelt sett ikke har lyst på flere barn; reptilhjernen min skjønner ikke sånt. All verdens rasjonelle tankegang overstyrer ikke sånne primale drifter, som er å jage alle reelt konkurrerende hunner bort og vekk for å ha hannen fri til å ta seg av egne avkom. Dessverre er menns reptilhjerner skrudd sammen litt annerledes. At vi "rugekassene" ikke uten videre vil samarbeide om å oppdra hans avkom mens han planter dem der han vil, er ikke noe han umiddelbart skjønner.

..for ordens skyld så anser jeg neppe barna hans som trusler mot mine egne potensielle avkom, i.o.m. at jeg faktisk liker dem veldig godt. De er nok store nok til at den primitive hjernen min heller oppfatter dem som ressurser.

...

Jeg trenger noen mestringsstrategier om jeg skal klare å være i dette forholdet.

Anonymous poster hash: 8ed0e...506

[Nanami]

Tror ikke problemet til TS er at barna snakker om moren eller at foreldrene har et godt forhold. Problemet er vel at hun er redd for at han skal velge eksen foran henne hvis han får sjansen. Hvis hun angrer og vil ha ham tilbake, så vil typen hennes velge barnemor fremfor TS. Det hadde hvertfall jeg følt. Derfor ville jeg heller aldri gått inn i et forhold hvor mannen har barn. Det ville blitt en alt for stor belastning for meg. Tror kanskje du burde gå fra han jeg TS, for ditt eget og deres beste. Usikkerheten og sjalusien vil bare bli verre.

[AnonymBruker]

Dere som ber meg gå, hvilke familiesituasjoner befinner dere dere i?

Anonymous poster hash: 8ed0e...506

Du skal komme før eksen, fordi du fortjener det!!! Velger han å stille opp som en pinne for hun, så lar han det gå utover deres forhold. Jeg hadde aldri latt samboeren min gjøre det. Samme med middager og jul også. Nå er du sammen med han og da må han enten legge eksen på hylla og kun ha kontakt ved spesielle ting med barna eller velge å ha så mye med eksen å gjøre og la deg få en du fortjener... Du må ta en snakk med tøffelen..! Du fortjener bedre

Og jeg er sammen med en som har barn, men de har heldigvis ikke bodd sammen med barnet da hun fant ut seint i svangerskapet at hun var gravid.. Men jeg er med å bestemme ting og tang.. Glad for det, ellers hAdde det ikke funka..

Anonymous poster hash: ffa01...023

[AnonymBruker]

Jeg tror noen av de mest hatske svarene kommer fra folk uten erfaring, som bare synser.

Jeg ga nylig opp et lignende forhold, der ekskona tok altfor stor plass. Det er ikke nødvendig å være bestevennen til eksen, sende 5-10 meldinger daglig, ringe to-tre ganger + mailer OG treffes daglig, for å være gode foreldre.

Jeg er så lei av at foreldrekortet brukes som et frikort for å oppføre seg som egoistiske drittunger. De fleste klarer faktisk å være foreldre OG ha et nytt forhold.

Jeg er ikke TS, btw. Bare enda en grusom stemor.

Anonymous poster hash: 0d47e...b83

[AnonymBruker]

Det er ikke det at de snakker om henne. De mimrer mye om da foreldrene bodde sammen, og sammenlikner meg. Det i seg selv er ikke et problem, og jeg klandrer ikke barna for noe som helst. Det er summen av alt som er et problem. Begeret flyter over fordi eksen tar for stor plass.

Jeg innser at jeg er nødt til å forholde meg til deres relasjon resten av livet. Det er derfor jeg vurderer å gå. Jeg vurderer. Som påpekt innledningsvis trives jeg veldig godt med både mannen og barna hans, men er usikker på hvorvidt jeg tåler eksens nær altomfattende tilstedeværelse så lenge jeg ikke har "fluktmuligheter" i form av en egen "eks-skikkelse", et eget nettverk, egne fritidssysler, en jobb jeg kan være stolt av, og til og med må gi opp satsing i særidretten min for å være i forholdet.

Det største problemet, som gir ringvirkninger, er at eksen indirekte ødelegger sexlysten min. Fungerer ikke sexlivet, da fungerer ikke forholdet, slik jeg ser det. Jeg er i et forhold primært på grunn av sexen. Så lenge jeg oppfatter en annen kvinne som en reell trussel for relasjonen tar jeg ikke villig sjansen på sex. Kostnaden er for stor dersom det er en fare for å måtte oppdra et avkom alene fordi faren er opptatt med å kurtisere en annen kvinne. Det hjelper ikke hvor mye prevensjon vi bruker og at jeg rasjonelt sett ikke har lyst på flere barn; reptilhjernen min skjønner ikke sånt. All verdens rasjonelle tankegang overstyrer ikke sånne primale drifter, som er å jage alle reelt konkurrerende hunner bort og vekk for å ha hannen fri til å ta seg av egne avkom. Dessverre er menns reptilhjerner skrudd sammen litt annerledes. At vi "rugekassene" ikke uten videre vil samarbeide om å oppdra hans avkom mens han planter dem der han vil, er ikke noe han umiddelbart skjønner.

..for ordens skyld så anser jeg neppe barna hans som trusler mot mine egne potensielle avkom, i.o.m. at jeg faktisk liker dem veldig godt. De er nok store nok til at den primitive hjernen min heller oppfatter dem som ressurser.

...

Jeg trenger noen mestringsstrategier om jeg skal klare å være i dette forholdet.

Anonymous poster hash: 8ed0e...506

Er nok dette jeg har uthevet her som dette handler mest om. Du har ikke nok tro på deg selv og din egenverdi. Dette er noe du må ordne opp i selv, på kammerset.

Anonymous poster hash: 53ce0...f7b

[Nanami]

Jeg tror noen av de mest hatske svarene kommer fra folk uten erfaring, som bare synser.

Jeg ga nylig opp et lignende forhold, der ekskona tok altfor stor plass. Det er ikke nødvendig å være bestevennen til eksen, sende 5-10 meldinger daglig, ringe to-tre ganger + mailer OG treffes daglig, for å være gode foreldre.

Jeg er så lei av at foreldrekortet brukes som et frikort for å oppføre seg som egoistiske drittunger. De fleste klarer faktisk å være foreldre OG ha et nytt forhold.

Jeg er ikke TS, btw. Bare enda en grusom stemor.

Anonymous poster hash: 0d47e...b83

Mye grusomme stemødre, det har jeg opplevd alt for mange ganger. Av en eller annen grunn takler stefedre det mye bedre.

Men tror ikke det her var snakk om en slik bestevenn-situasjon som du beskriver. Det blir jo noe helt annet.

[Timza]

Det er ikke det at de snakker om henne. De mimrer mye om da foreldrene bodde sammen, og sammenlikner meg. Det i seg selv er ikke et problem, og jeg klandrer ikke barna for noe som helst. Det er summen av alt som er et problem. Begeret flyter over fordi eksen tar for stor plass.

Jeg vil nok tru at barna helst ønsker at mor og far flyttet sammen igjen og snakker mye om dette. Det er da bare naturlig.

Det jeg jo da håper er at du klarer å leve med dette, at dette er noe de alltid vil ha mest lyst til.

Jeg innser at jeg er nødt til å forholde meg til deres relasjon resten av livet. Det er derfor jeg vurderer å gå. Jeg vurderer. Som påpekt innledningsvis trives jeg veldig godt med både mannen og barna hans, men er usikker på hvorvidt jeg tåler eksens nær altomfattende tilstedeværelse så lenge jeg ikke har "fluktmuligheter" i form av en egen "eks-skikkelse", et eget nettverk, egne fritidssysler, en jobb jeg kan være stolt av, og til og med må gi opp satsing i særidretten min for å være i forholdet.

Ja men da må du jo finne ut om dette er noe du kan takle eller ikke. De vil for alltid ha en relasjon som er knyttet til ungene de har til felles.

Kan du ikke lage nye "fluktveier" da? Selv om dette nok vil merkes at du rømmer huset hver gang hun er der, og at det kan påvirke barna i den form at du aldri vil kunne klare å tilpasse deg der hvis du aldri vil klare å tillate at moren kom innom og var delaktig i livet ditt, så er jo også dette noe du må vurdere. Ungene fortjener jo et hjem der drama og intriger ikke skapes hver gang moren skal komme over for dem.

Hva mener du med "eks-skikkelse"? At du har en eks du kan dra til? Det høres isåfall ganske merkelig ut så regner med jeg missforstår.

Eget nettverk og frtidssysler kan du vell bare skaffe? Lige så med jobb å være stolt av. Det at du må slutte med særidretten din skjønner jeg heller ikke noe av.

Det største problemet, som gir ringvirkninger, er at eksen indirekte ødelegger sexlysten min. Fungerer ikke sexlivet, da fungerer ikke forholdet, slik jeg ser det. Jeg er i et forhold primært på grunn av sexen. Så lenge jeg oppfatter en annen kvinne som en reell trussel for relasjonen tar jeg ikke villig sjansen på sex. Kostnaden er for stor dersom det er en fare for å måtte oppdra et avkom alene fordi faren er opptatt med å kurtisere en annen kvinne. Det hjelper ikke hvor mye prevensjon vi bruker og at jeg rasjonelt sett ikke har lyst på flere barn; reptilhjernen min skjønner ikke sånt. All verdens rasjonelle tankegang overstyrer ikke sånne primale drifter, som er å jage alle reelt konkurrerende hunner bort og vekk for å ha hannen fri til å ta seg av egne avkom. Dessverre er menns reptilhjerner skrudd sammen litt annerledes. At vi "rugekassene" ikke uten videre vil samarbeide om å oppdra hans avkom mens han planter dem der han vil, er ikke noe han umiddelbart skjønner.

..for ordens skyld så anser jeg neppe barna hans som trusler mot mine egne potensielle avkom, i.o.m. at jeg faktisk liker dem veldig godt. De er nok store nok til at den primitive hjernen min heller oppfatter dem som ressurser.

...

Jeg trenger noen mestringsstrategier om jeg skal klare å være i dette forholdet.

Anonymous poster hash: 8ed0e...506

Men da har du jo igrunnen svaret på det du lurer på. Hvis hun ødelegger din sex-lyst og at sex er primær-grunnen til samholdet deres så må du jo enten komme over det, eller dra og finne noen andre. Det at hun vil være i livet ditt må du mer eller mindre godta når hun er mor til ungene hans. Og du kan ikke starte å sette strek for hans relasjon til henne heller da det blir å få for langt og er neppe noe som vil gagne dere.

[AnonymBruker]

Mye grusomme stemødre, det har jeg opplevd alt for mange ganger. Av en eller annen grunn takler stefedre det mye bedre.

Men tror ikke det her var snakk om en slik bestevenn-situasjon som du beskriver. Det blir jo noe helt annet.

Nei, stefedre takler det ikke bedre. Jeg var en periode sammen med en som begynte å forskjellsbehandle barna våre. Hans barn ble snakket pent til og stått på pinne for, mens mitt bare fikk skjenn og sure miner. Tror ikke han selv så hvor stygt han oppførte seg, men at han ønsket barnet mitt til helvete vekk var det ingen tvil om.

Utover denne mishandlingen av mitt barn pisset han over hele Facebook for å markere territorium. Det ble postet og tagget bilder og statuser over en lav sko. Jeg måtte rapportere ham for å få fjernet alle spor av å ha hatt noe med det krenket å gjøre da jeg dumpet ham til helvete ned i den første og beste grøften jeg fant. Han virket helt fin fram til han følte at forholdet var etablert. Eksen hans hadde jeg dog et helt fint venninneforhold til. Likte henne bedre enn ham, faktisk.

Anonymous poster hash: 8ed0e...506

[AnonymBruker]

Herregud så mye white trash..

Anonymous poster hash: 53ce0...f7b