Gruer meg til 17. mai.

[AnonymBruker]

Men prøver dere i det hele tatt å gjøre noe med situasjonen? Om dere er barnløse så har dere jo all verdens frihet til å utforske grupper/organisasjoner som kan gi dere et større nettverk!! Av og til må man bare sparke seg selv i baken og utforde seg selv om det er tøft. Jeg er ikke den mest utadvendte jeg heller, men av og til hjelper det å tenke at "nå skal jeg se etter en organisasjon i nærområdet som kan passe mine interesser", og når man først har kommet til et slikt sted kan man tenke "i dag skal jeg håndhilse på alle i rommet".

Anonymous poster hash: d3870...040

[Miss moneypenny]

Kan hun ikke få gå i joggebukse om hun vil da? Hvem bryr seg?

Anonymous poster hash: 6de73...acc

Ts tydeligvis.

[AnonymBruker]

Jeg synes 17. mai er litt too much - liker ikke å måtte prakke på meg bunad for å spise tørre kringler, spekemat og rømmegrøt sammen med mer perifer slekt. Men jeg skal nok på jobb i år tenker jeg - så får i hvert fall gjort noe fornuftig.

Anonymous poster hash: b5c05...44c

[AnonymBruker]

Jeg har en mann som jobber i helse, og vi er barnløse, så jeg har stort sett alltid vært alene på 17 mai. Jeg gjør det til en kosedag, har på meg behagelige koseklær (kjole og tights), spiser en bedre frokost med luksusjus og cava, har på barnetogene på nrk, og gjør det jeg liker hele dagen. Mannen henger ut flagget når han drar på jobb, vi bor midt i byen så det må gjøres. Når han kommer hjem griller vi og tar ev noen øl. Hadde jeg ikke hatt mann ville jeg likevel laget meg en bedre middag og kost meg utover kvelden. Vi har selskap i dyrene våre også. Hvorfor ikke gjøre som andre her sier, ta med deg bikkja til skogs? Jeg kjenner flere som bruker dagen slik.

17 mai blir, som alle andre dager, til det du gjør det til selv. Vil du sitte hjemme i joggebuksa og deppe, blir dagen faktisk deretter. Jeg har aldri tilbringt en hel 17 mai med mannen min, familien bor langt unna, men jeg velger likevel å gjøre det til en høytidsdag på min måte. Det kan du også.

Anonymous poster hash: 67b31...74e

[AnonymBruker]

Hvorfor det? Hun må vel få gå i hva hun vil?

Anonymous poster hash: 6de73...acc

En føler seg litt bedre av å gå i vanlige klær istedet for joggedress.

Anonymous poster hash: b06a8...d94

[Tigerstaden]

Jeg har eksamen den 19 mai og kommer til å sitte inne og lese..

Foreldrene mine har ikke lenger små barn, og har som tradisjon å dra på hytta, gå på tur, spise god mat sammen.. Ikke alle går i tog i sentrum

[Anciol]

16 mai pakker pappa bilen , og tar med hele familien på Geilo hvor vi går turer i fjellet på 17 mai og koser oss:)

[Aule]

Jeg misliker 17 Mai...får brekninger av korpsmusikk. Så jeg setter meg vanligvis i bilen og kjører en lang tur inn i Sverige, og kommer hjem igjen utpå kvelden. I år er denne dagen en søndag, så mulig jeg blir hjemme og tar en "Gudfaren"-filmkavalkade eller jogger i skauen litt lenger enn vanlig.

[Faith-]

Jeg hadde ikke sett to ganger på en person som var ute alene og luftet hunden sin på 17.mai, om han/hun gikk i joggebukse eller ei. Om jeg tenker noe, så er det at det er flott at denne personen tar hensyn til hunden og ikke drar den med seg inn til sentrum med fløyter og folkemengder. Vi fikk hund når jeg gikk på barneskolen og på alle 17.mai etter dette så tok faren min hunden vår med seg på tur mens moren min tok med seg oss barna til byen. Nå er jeg student og vant med å ha eksamen rundt 17.mai, er man uheldig med eksamensdatoen kan man fort bli sittende på skolen å lese den dagen.

Føler TS har fått mye bekreftelse på at det ikke er unormalt å ikke være i festlig lag på 17.mai, men det jeg satt igjen med etter å ha lest innlegget var at TS gjerne skulle hatt noen å være med. Er nok kanskje litt sent for kommende 17.mai, men jeg vil anbefale TS å søke litt på nettet etter ulike organisasjoner eller aktivitetsgrupper som hun/han kunne tenke seg å være med i. Eventuelt søke kontakt med andre via nettsider med det formålet eller ta opp kontakten med noen man har mistet kontakten med. Nå vet jeg jo ikke hva TS har prøvd av dette, men man kan ikke sitte hjemme å synes synd på seg selv for å ikke ha noen å finne på ting med om man ikke gjøre noe for å endre på situasjonen.

[Summers]

Det er faktisk den dagen i året jeg føler meg aller mest ensom. Ingen inviterer meg til noe, og jeg har forsåvidt ingen å invitere til meg heller. Alle er så opptatt med sitt. Familien min sitter gjerne i joggisen og gjemmer seg på nasjonaldagen, noe jeg ufrivillig må gjøre også, bare hjemme alene. Gidder ikke kjøre to timer én vei for å gjemme meg sammen med de.

Har en hund jeg må lufte, så da må jeg gå ut i joggisen så alle får se at jeg er mislykket.

Gruer meg allerede :'(

Anonymous poster hash: 36747...ae1

Full sympati, men dette er jo noe du kan gjøre noe med. Få deg flere venner så har du noen å feire med neste 17.mai og er kanskje mulig å legge ut en kontaktannonse på KG eller andre nettsteder for å få noen å feire med denne 17.maien.

[got2go]

Du tar på deg litt av en offerrolle her syns jeg.

[AnonymBruker]

Undersøk om feks røde kors har tilbud for ensomme på 17 mai (eller før) der du bor.

Det finnes tilbud for mennesker som søker kontakt med nye mennesker, men det forutsetter jo at du faktisk oppsøker det og gir det en sjans!

Anonymous poster hash: b3a87...b13

[Basun]

Bare å bli med å feire med meg:-) Tenker å ta det litt roligere i år. Er ikke alltid like greit å ha mange som skal ha deg med heller!

Eventuelt så kan du jo som nevnt over søke opp noen grupper på facebook eller lignende. Kjenner forresten flere som er alene på 17 mai. Det er vel ganske vanlig det:-)

[AnonymBruker]

Uff, så kjedelig, TS.

Selv spiller jeg i korps, så i maidagene er antrekket stort sett uniform (føles ihvertfall slik...), men i år har jeg permisjon fra korpset, og aner virkelig ikke hva jeg skal finne på 17. mai. Gidder ikke Oslo sentrum under barnetoget, men korpset skal ha konsert på tidlig ettermiddag i bakgården på et av serveringsstedene i Oslo, så får vel pynte meg litt og komme meg på det, tenker jeg. Mannen min skal enten jobbe (han er lærer i barneskolen) eller ut på tur. 17. mai er i langhelg, så dersom han får fri fra jobb, så er nok han i Romsdalsalpene den helga.

Anonymous poster hash: 132cb...067

[Nullfilter]

Eneste dagen i året der faren til barnet mitt har mer å tilby enn meg, så jeg sender han gladlig avgårde for å slippe unna selv. Har aldri likt 17. mai, ikke engang da jeg var liten. Bare stress, styr og mas jeg blir sliten av. Skogen, eller forskanse meg inne, er tingen.

Som du ser over, er du virkelig ikke alene om å være alene denne dagen. Og har du hund, trenger du ikke å være ensom heller

[Gjest The damned]

Jeg også gruer meg litt, men jeg har egentlig lyst til å feire.

Hadde ikke trengt å gå i tog eller gå i folkemengden ute, men gjøre noe sammen med andre, pynte seg litt og kanskje se på toget.

Jeg har samboer, men han er uinteressert i å feire så da blir vi sittende her og spiser noe god mat. Greit nok det, men vurderer å sjekke om det er et tilbud for ensomme her den dagen for jeg er lei av å bare sitte her.

[Gjest MoonMoon]

Har ikke "feiret" 17. Mai siden barneskolen (er 25 nå). Har sosial angst, så unngår den dagen med all min makt. Trange busser, fullt av folk i byen, får panikk bare av å tenke på det.
Familien feirer det ikke heller. Var ikke med på feiringen 17.Mai da jeg var russ heller.

[AnonymBruker]

Det er faktisk den dagen i året jeg føler meg aller mest ensom. Ingen inviterer meg til noe, og jeg har forsåvidt ingen å invitere til meg heller. Alle er så opptatt med sitt. Familien min sitter gjerne i joggisen og gjemmer seg på nasjonaldagen, noe jeg ufrivillig må gjøre også, bare hjemme alene. Gidder ikke kjøre to timer én vei for å gjemme meg sammen med de.

Har en hund jeg må lufte, så da må jeg gå ut i joggisen så alle får se at jeg er mislykket.

Gruer meg allerede :'(

Anonymous poster hash: 36747...ae1

Kjenner meg litt igjen. Nå har jeg samboer da,men jeg har i alle år vært hun som inviterer andre på frokost eller lunsj den dagen,som sørger for grillmat til kvelden og slik har det gjerne vært ellers i året også. Dessverre opplever jeg ikke å bli invitert med andre, så når de skaffer seg kjærester selv,så får de nye vennegjenger og jeg sitter alene med sambo og blir ikke invitert med noen steder av tidligere venner. Innsett at inkludering kun gikk en vei.. Dessverre.

Hvor i landet bor du TS?

Anonymous poster hash: 322ca...8f6

[AnonymBruker]

Ærlig talt, er det mulig å være mer negativ ? lær deg å sette pris på livet, og det livet har å gi deg, du har i gave, i stedet for å nevne at du gruer deg til 17.Mai ! luksusproblem deluxe !!

Anonymous poster hash: cc7bd...279

Er det mulig?!

Litt av en måte å respondere på noen som opplever ensomhet. Du svarer vel tilbake med samme mynt til de med spiseforstyrrelser også; "Ærlig talt, spis og nyt maten rundt deg! Tenk på alle som ikke har tilgang på mat engang. Luksusproblem delux".

Anonymous poster hash: 43072...046

[AnonymBruker]

trådstarter: Du må slutte å synes synd på deg selv, det er tusenvis av andre som har det MYE verre enn deg på 17 mai og alle andre dager. Så du må bare huske det at når du sitter og synes så innmari synd på deg selv fordi du liksom er så ensom..

Sånn, problem løst.

Du kan for eksempel tenke på hvor mange nordmenn før deg som måtte gi livet sitt for at du faktisk skulle kunne sitte alene i joggebuksa med bikkja di på denne dagen, tenk på grunnen til at man faktisk feirer denne dagen. Tenk på andre enn deg selv så skjønner du at du ikke har noe å syte om.

Anonymous poster hash: 1328e...d8e