Ny regel - tragisk?

[karrifrøkna]

Om han har problemer med å finne på noe å prate om (ikke alle som er mestre på smalltalk, og klarer å grave frem en halvtimes samtale med hva en har gjort og hvor mye man savner hverandre), så trenger han faktisk å spare opp litt samtaleemne. Det var da voldsomt mye med to samtaler om dagen. Og i tillegg SMS hver gang du har noe å si. Jeg hadde ikke fått ut et ord jeg, etter et par minutter.

Hva skriver du i disse SMSene? Blir du irritert om du ikke får svar? Må han svare innen en viss tid? Krever du at han sender et visst antall også?

Mange liker SMS, men misliker det når det blir mye mas og krav om svar innen x minutter.

Har vært flink til å sende lite sms i det siste, men kan vel innrømme at jeg blir stressa hvis han ikke svarer og jeg sender en sms til, osv... Jeg fortrekker desverre sms over telefonen, Han gjør omvendt. Men jeg prøver å justere meg også, bli flinkere. Han har en fortid med å være utro og å lyve på hvem han tekster med og hvor han er osv, så jeg har vel vært mye redd for sånt som fører til at jeg blir irritert og lei meg og maser mer..

[Cathrine88]

Treffes dere aldri? Foregår all kommunikasjon på telefon? Hvordan kommer han i så fall til å oppføre seg når dere flytter sammen eller ikke er i et avstandsforhold lengre? "Du kan snakke til meg mellom åtte og ni, og mellom fem og seks."

[karrifrøkna]

Treffes dere aldri? Foregår all kommunikasjon på telefon? Hvordan kommer han i så fall til å oppføre seg når dere flytter sammen eller ikke er i et avstandsforhold lengre? "Du kan snakke til meg mellom åtte og ni, og mellom fem og seks."

Vi sees kanskje en dag eller to i uka, noen timer, også hender det han er hjemme å jeg overnatter. Vi har jo delvis bodd sammen før, og vi er ikke akkurat i et avstandsforhold, men vi treffes ikke så ofte, mens han mener vi sees mer enn nok...

[Cathrine88]

Vi sees kanskje en dag eller to i uka, noen timer, også hender det han er hjemme å jeg overnatter. Vi har jo delvis bodd sammen før, og vi er ikke akkurat i et avstandsforhold, men vi treffes ikke så ofte, mens han mener vi sees mer enn nok...

Det høres litt rart ut for å være helt ærlig. Spesielt at du må holde deg til hans regler på bekostning av dine egne behov, for ellers blir han sint.

[got2go]

Om man har veldig ulikt behov for kommunikasjon og det å få være i fred er det ikke rettferdig at én av partene skal få overkjøre den andre.

Jeg er sånn som hater sms-dialoger av typen "hva gjør du på" og bare sånt meningsløst pjatt. Jeg liker å sitte i fred og ro og lese en bok, og det å bli avbrutt av "tomprat" på sms er noe skit.

Men det er jo forskjell på ingen sms noensinne, og det å nærmest skulle tvangsringe morgen og kveld... Å ha regler for når man skal ringe den andre er sært.

Anonymous poster hash: 3e5f6...764

Jo, jeg er akkuratt likedan, men jeg stusser veldig på fokuset hans om å må ha noe å snakke om, og derfor ha en avtale om å ringes?

[AnonymBruker]

Hehe, tenk hvordan det blir å bo sammen med det petimetret der *se for seg en annen versjon av jarlsbergreklame hvor dama sender gubben på instutisjon*
"Her våkner vi et kvarter tidligere om morningen for å snakke sammen før jobb". "Så spiser vi kl 16.30, sammen, for å snakke om hvordan dagen har vært, resten av dagen er vi opptatt med div sysler, så møtes vi til sengs"

Anonymous poster hash: 8e9dc...0ea

[Tvist]

Tror jeg hadde foreslått SMS innnmellom, og heller ringes litt skjeldnere, det er jo ikke nødvendig å prates hver dag, da har man for lite å snakke om.

[Nanami]

Dette hadde ikke funket for meg hvertfall. Jeg og samboer bor sammen, så vi snakker sammen hver morgen g ettermiddag/kveld uansett, i tillegg til mange sms. Går aldri tom for ting å snakke om. Må ikke være de dype samtalene hver gang.

[AnonymBruker]

I mitt neste forhold skal jeg gi beskjed om at jeg ikke kommuniserer på sms. Jeg kan ta i mot og sende korte beskjeder som ikke krever noe annet enn OK til svar som bekreftelse på at meldingen er mottatt. Jeg har fått min overdose av intens sms-ing og diverse misforståelser rundt meldinger så jeg orker det rett og slett ikke. Jeg ringer. Og jeg er dame.

Anonymous poster hash: 37094...cea

[Arca]

Det virker nesten som om du er i ferd med å jage han bort og at han trenger litt rom.

Håper det ikke er for sent. Kanskje det betyr at dere må ha en prat om hva dere føler om forholdet deres og hvor dere ser for dere at det er om et år, fem år?

[karrifrøkna]

Det virker nesten som om du er i ferd med å jage han bort og at han trenger litt rom.

Håper det ikke er for sent. Kanskje det betyr at dere må ha en prat om hva dere føler om forholdet deres og hvor dere ser for dere at det er om et år, fem år?

Vi pratet litt igår om det, og da sa han at han så ingen grunn til at vi ikke skulle være sammen om 10-15 år, for han ville jo være sammen med meg.

[karrifrøkna]

Har rett og slett lyst til å skrive til han å si at jeg ikke kan være sammen med han hvis han skal ha regler på når jeg kan ringe og ikke, syntes det er vanskelig, for hvorfor skal det være sånn? Mek gjør jeg det får jeg garantert ingen respons.

[Arca]

Ro ned. Ikke bruk sms til å diskutere eller ta opp viktige ting.

Ansikt til ansikt.

[Biloba]

Det høres litt rart ut for å være helt ærlig. Spesielt at du må holde deg til hans regler på bekostning av dine egne behov, for ellers blir han sint.

Synes likevel ikke at 2 telefonsamtaler om dagen er en streng begrensning.

[AnonymBruker]

Har rett og slett lyst til å skrive til han å si at jeg ikke kan være sammen med han hvis han skal ha regler på når jeg kan ringe og ikke, syntes det er vanskelig, for hvorfor skal det være sånn? Mek gjør jeg det får jeg garantert ingen respons.

Det skal vel være sånn fordi han føler du kveler ham med all ringingen og meldingen din?

Jeg har vært i den situasjonen at jeg har gått drittlei en fyr og dumpet ham nettopp fordi han var klengete til det punktet hvor jeg hadde lyst å slenge telefonen i veggimellom i drittsinne hver gang det plinget inn noe fra ham...

Anonymous poster hash: 3e5f6...764

[karrifrøkna]

Men er det vanlig å ta det så tungt? Eller overdriver jeg? Er to ganger om dagen mer enn nok?

[AnonymBruker]

Men er det vanlig å ta det så tungt? Eller overdriver jeg? Er to ganger om dagen mer enn nok?

To ganger om dagen er minst en gang for mye for min smak.

Det høres ut som du er i overkant masete og klengete og uselvstendig. Få deg andre hobbyer og interesser for deg selv.

Anonymous poster hash: 3e5f6...764

[Gjest Mythic]

Vi sees kanskje en dag eller to i uka, noen timer, også hender det han er hjemme å jeg overnatter. Vi har jo delvis bodd sammen før, og vi er ikke akkurat i et avstandsforhold, men vi treffes ikke så ofte, mens han mener vi sees mer enn nok...

Jeg synes dette er verre enn begrensning på sms og telefonsamtaler. Hvis han mener dere sees mer enn nok, og det er såpass lite, virker han ikke veldig interessert. Når alt samvær og kommunikasjon skal gå kun på hans premisser, blir det bare feil. Hvordan tror du et eventuelt ekteskap med denne mannen kom til å bli? Dette hadde ikke jeg giddet.

[AnonymBruker]

Jeg var i et avstandsforhold en periode, og da sendte vi som regel en 'god morgen, ha en fin dag!' melding når vi stod opp, og så snakket vi litt på kvelden hvis det passet for begge to (hvis det ikke passet var det ikke krise). Hadde det vært krav om noe mer hadde jeg tørna.

Anonymous poster hash: d0c66...30d

[visp]

Har rett og slett lyst til å skrive til han å si at jeg ikke kan være sammen med han hvis han skal ha regler på når jeg kan ringe og ikke, syntes det er vanskelig, for hvorfor skal det være sånn? Mek gjør jeg det får jeg garantert ingen respons.

Jeg tror at han har tenkt på dette en stund, hvordan han skal ta det opp med deg for det har sikkert ikke noe med følelsene hans å gjøre men at han ikke er så glad i telefonkontakt. Jeg har ikke tid til å snakke med venner og familie mens jeg er på jobb og hadde jeg vært sykemeldt hadde jeg syntes det hadde vært slitsomt å få spørsmål om hva jeg gjør og hva jeg har gjort hele dagen- når man er sykemeldt er det ikke så mye å fortelle. Dersom dette er en du har følelser for ville jeg ha akseptert det om du har en magefølelse på at han er glad i deg. Jeg har venninner som kan ringe på kvelden før vi har avtalt et treff og de kan samtale i over en time- jeg tenker at det vi snakker om der kan vi vel snakke om når vi treffes men ikke stort nok problem til å lage en sak ut av det synes jeg.