Han blir så merkelig full når han drikker ute. Kjenner du en alkoholiker?

[AnonymBruker]

Ikke vær kontrollerende og ekkel, som det å ta opp og vise han opptakene, for eksempel. Det drar ingenting godt med seg. Han VET jo selv at han var full, men benekter det for å ikke få kjeft. Så at du viser han opptakene leder ikke til noe godt, mer det motsatte. Når du er sånn er det siste han vil innrømme at du har rett.

Det er ikke så sikkert du har det en gang. Kanskje han bare er i en "periode" eller kanskje du overtolker (sier ikke at det nødvendigvis er sånn)?

Uansett, jeg synes du skal være søt og hyggelig (som å ikke nekte han å dra ut som du allerede virker flink til ), og ikke lade opp til krangler. Få han til å føle at du er hans støttespiller. Et team. Har han et problem, er det sånn du kan hjelpe han.

Men at han blir sørpe full innimellom anser ikke jeg som et alkoholproblem. Skjer det daglig, på dagtid, på tider det passer ekstra dårlig (som på barns skoleavsutning, jobb, kirke els), så vil jeg definere det som et alkoholproblem.

Jeg er ikke enig med deg. Ts sier hun ikke har problem med at han er full, og han er full ofte. Problemet kommer når han blir "ekkel full" - og tar det ut på ts. Det er ikke morsomt å stadig høre hvor forferdelig man er, enda mindre morsomt når man vet at det kommer. Det kan være veldig nedbrytende å stadig høre hvor "slem/ekkel/forferdelig/..." man er - fra en som ikke husker hva som ble sagt dagen etterpå, og som mener du også skal forstå at han ikke mente det og glemme det. En gang i blandt tåler de fleste. Stadig usikkerhet om når/hva ... er for de fleste ødeleggende.

Jeg tror at det er lett å fornekte for seg selv/andre at man har vært så "slem". Da er det lett å tenke at den andre overdriver. Om man ikke selv ser at det er et problem - så vil man ikke føle noe behov for å endre på ting. Får man bevisene servert, så kan man ikke fornekte det så lett - og kanskje innse at man har valget mellom å endre noe eller miste noe (ts skriver de prøver igjen etter en pause fordi bl.a slike episoder ble et problem).

Anonymous poster hash: 5cac2...59b

[Mardina]

Eksen min var alkoholiker. Dvs når vi ble sammen så var alt fryd og gammen. Men så mistet han jobben. Satt nesten hele dagen på sofa'n eller pc'n. Var ikke interessert i å finne seg ny jobb, det var liksom så lettvint å få penger av NAV.

Han kunne drikke 4-5 ganger i uken, stort sett sprit eller øl. Ble alltid full. Når faste utgifter var betalt, så gikk resten av pengene hans til alkohol, mat og røyk. Hadde han ikke råd til alkohol selv, eller at jeg nektet å kjøpe til han, så "lånte" han bare av andre han kjente. Han visste utmerket godt at jeg hatet at han drakk så mye, men han brydde seg ikke.... Han var aldri fysisk slem med meg, men psykisk var jeg utslitt og nedbrutt. Av å stadig prøve å få han på bedre tanker og all denne drikkingen ikke var bra for verken lommeboken og i hvert fall ikke helsa hans.

Det var mer enn 1 gang at jeg faktisk gråt meg i søvn..... Han forstod rett og slett ikke hva all denne drikkingen gjorde med meg. Det var jo hans penger, som han kunne bruke på hva han ville. Flere av venninnene mine sa at jeg måtte komme meg vekk og gjøre det slutt med han. Men jeg hadde ingen steder å dra. Til slutt gjorde vi det slutt og jeg måtte bo med han et par mnd, før jeg fant meg et nytt sted å bo.

Han har visstnok i ettertid angret veldig på hvordan han behandlet meg og på all drikkingen. Men jeg kan nok aldri glemme den behandlingen han ga meg. Jeg er i hvert fall veldig glad jeg er ferdig med han. Visstnok er han nå blitt en helt annen mann, etter at han gikk inn i et nytt forhold. Har sluttet å drikke og fått en mye sunnere livsstil. Så det er jo positivt oppi alt, men jeg er som sagt glad jeg er ferdig med han.

Endret 20. april 2015 av Mardina

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig med deg. Ts sier hun ikke har problem med at han er full, og han er full ofte. Problemet kommer når han blir "ekkel full" - og tar det ut på ts. Det er ikke morsomt å stadig høre hvor forferdelig man er, enda mindre morsomt når man vet at det kommer. Det kan være veldig nedbrytende å stadig høre hvor "slem/ekkel/forferdelig/..." man er - fra en som ikke husker hva som ble sagt dagen etterpå, og som mener du også skal forstå at han ikke mente det og glemme det. En gang i blandt tåler de fleste. Stadig usikkerhet om når/hva ... er for de fleste ødeleggende.

Jeg tror at det er lett å fornekte for seg selv/andre at man har vært så "slem". Da er det lett å tenke at den andre overdriver. Om man ikke selv ser at det er et problem - så vil man ikke føle noe behov for å endre på ting. Får man bevisene servert, så kan man ikke fornekte det så lett - og kanskje innse at man har valget mellom å endre noe eller miste noe (ts skriver de prøver igjen etter en pause fordi bl.a slike episoder ble et problem).

Anonymous poster hash: 5cac2...59b

Ah, tusen takk, jeg kunne ikke sagt det selv så godt, enda jeg er i situasjonen, du har skjønt meg og situasjonen,takk.

Så rose til deg

Anonymous poster hash: f0c08...633

[Tibbie]

Jeg er ikke enig med deg. Ts sier hun ikke har problem med at han er full, og han er full ofte. Problemet kommer når han blir "ekkel full" - og tar det ut på ts. Det er ikke morsomt å stadig høre hvor forferdelig man er, enda mindre morsomt når man vet at det kommer. Det kan være veldig nedbrytende å stadig høre hvor "slem/ekkel/forferdelig/..." man er - fra en som ikke husker hva som ble sagt dagen etterpå, og som mener du også skal forstå at han ikke mente det og glemme det. En gang i blandt tåler de fleste. Stadig usikkerhet om når/hva ... er for de fleste ødeleggende.

Jeg tror at det er lett å fornekte for seg selv/andre at man har vært så "slem". Da er det lett å tenke at den andre overdriver. Om man ikke selv ser at det er et problem - så vil man ikke føle noe behov for å endre på ting. Får man bevisene servert, så kan man ikke fornekte det så lett - og kanskje innse at man har valget mellom å endre noe eller miste noe (ts skriver de prøver igjen etter en pause fordi bl.a slike episoder ble et problem).

Anonymous poster hash: 5cac2...59b

Er enig i at han bør får vite at han sårer henne, er bare uenig i TS sin metode. Den skaper bare til mer krangling. Selv om hun får han til å innse at hun har rett, vil han neppe innrømme det i kranglingen.

Så jeg synes at hun heller skal ta det rolig frem med en sårbar tone i stedet for en sint en. For eksempel når de våkner på siden av hverandre kan hun styke han litt på magen å si at "du sa i går at du synes jeg er dum og ekkel. Mener du det?" (i et rolig tonefall). Kanskje han da unnskylder seg og faktisk innser at det er sårende

Man "vinner" flere saker om man legger det frem riktig. Denne psykologien, altså

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men HVORFOR er du sammen med en alkoholiker? Ser du for deg en fremtid med noen som titt og ofte går på fylla? Ser du for deg barn med denne mannen?

Jeg er oppvokst med en pappa som er alkoholiker, og det har preget meg veldig. Mamma angrer veldig den dag i dag på at hun ble så lenge, og ikke forlot han for lenge siden.

Anonymous poster hash: 8700a...00f

[AnonymBruker]

Er enig i at han bør får vite at han sårer henne, er bare uenig i TS sin metode. Den skaper bare til mer krangling. Selv om hun får han til å innse at hun har rett, vil han neppe innrømme det i kranglingen.

Så jeg synes at hun heller skal ta det rolig frem med en sårbar tone i stedet for en sint en. For eksempel når de våkner på siden av hverandre kan hun styke han litt på magen å si at "du sa i går at du synes jeg er dum og ekkel. Mener du det?" (i et rolig tonefall). Kanskje han da unnskylder seg og faktisk innser at det er sårende

Man "vinner" flere saker om man legger det frem riktig. Denne psykologien, altså

Det er veldig hyggelig av deg å ta deg tid til å prøve å hjelpe meg, men....også for å legge tråden død.

Vi er ett "par" i 40 årene og fra den dagen han begynte å tjene nok til å ha penger til overs etter regningsbetaling, dvs. ca 7 år siden, så har han holdt på med den her slags "festing" hvor han egentlig bare skal til moren, ta en kaffe med broren sin eller jobbe overtid, for så å komme sånn her "merkelig" full hjem.

I alle disse årene har nok dette skjedd sånn ca 150 ganger. Det har ført med seg en kreditt-kortgjeld på ca. 150 000.

Dette var siste forsøk fra min side, jeg trodde virkelig han hadde forstått når jeg flyttet ut for 1 1/2 år siden (etter nettopp en ekstra ubehagelig episode som dette) og gjennom alle de mange "stryke på magen"-samtaler vi har hatt opp igjennom årene, og særlig før det ble bestemt at vi skulle prøve på nytt.

2 måneder (med påsken som buffer, øl i bøtter) klarte han å holde ut, før han løy om hvor han skulle, ikke kom hjem når han sa, kom hjem og lagde skikkelig ubehagelig stemning og dagen etterpå nektet for at han hadde vært både full og ubehagelig og ba meg om å slutte å prate om gårsdagen.

Jeg kjenner jeg blir litt provosert (ikke ta det personlig) av forslaget om at jeg skal ta en "sårbar tone", stryke ham på maven og Linni-snakke som om jeg var en usikker 16-åring med farskomplekser til en fyr på 40 med ett repetativt drikke-problem han tar ut over meg. Pah!

Jeg er ei 42 år gammel dame som har stått ut en storm av ett liv og ett forhold med denne mannen. Jeg har aldri kokkelert i mitt liv og har ihvertfall ikke tenkt å begynne nå.

Her ble det da altså ingen mave-stryking, sårbare toner eller pjusking på hverken han eller meg.

Han går rundt og surmuler enda, venter på at jeg skal "stryke på maven" tenker jeg, jeg var i sjokk i et par dager og sa fint lite,fikk en liten depresjon men ristet den av meg.

Jeg, med ingen sårbar tone å oppdrive, for sinna hender til mykstryking, utviste dog god evne til møbelflytting, tok 2-seteren i stua, løftet den over hodet og inn på kjøkkenet og lagde meg kosestue her, vekk fra han og hans, og her blir jeg til jeg flytter til eget sted igjen.

Anonymous poster hash: f0c08...633

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men HVORFOR er du sammen med en alkoholiker? Ser du for deg en fremtid med noen som titt og ofte går på fylla? Ser du for deg barn med denne mannen?

Jeg er oppvokst med en pappa som er alkoholiker, og det har preget meg veldig. Mamma angrer veldig den dag i dag på at hun ble så lenge, og ikke forlot han for lenge siden.

Anonymous poster hash: 8700a...00f

Jeg beklager at du har hatt en traumatisk oppvekst men det har ingenting med meg eller mitt å gjøre. Her er det bare voksne.

Anonymous poster hash: f0c08...633

[AnonymBruker]

Jeg beklager at du har hatt en traumatisk oppvekst men det har ingenting med meg eller mitt å gjøre. Her er det bare voksne.

Anonymous poster hash: f0c08...633

Hvordan har ikke det noe med deg og gjøre? Du er sammen med en alkoholiker, og den dag dere får barn, blir jo situasjonen helt lik.. Eller?

Anonymous poster hash: 8700a...00f

[AnonymBruker]

Hvordan har ikke det noe med deg og gjøre? Du er sammen med en alkoholiker, og den dag dere får barn, blir jo situasjonen helt lik.. Eller?

Anonymous poster hash: 8700a...00f

Les tråder før du legger inn egne problemstillinger. Barn er ikke en del av denne. Hadde du lest tråden før du skrev hadde du visst dette og spart deg selv og meg (muligens også andre som leser tråden) en smule tid.

Anonymous poster hash: f0c08...633

[AnonymBruker]

Kan det være at han tar noe annet dop enn alkohol, og at det er derfor han er så hemmelighetsfull rundt det...? Eller har han fått for seg at sprit ikke er greit, og at det derfor kun må drikkes i skjul..? Synes det høres veldig rart ut, og ikke bra :/

Anonymous poster hash: 661f0...5f1

[AnonymBruker]

Kan det være at han tar noe annet dop enn alkohol, og at det er derfor han er så hemmelighetsfull rundt det...? Eller har han fått for seg at sprit ikke er greit, og at det derfor kun må drikkes i skjul..? Synes det høres veldig rart ut, og ikke bra :/

Anonymous poster hash: 661f0...5f1

Nei, det er ikke noe dop, jeg vet hvordan de "utfolder" seg, med mindre han har funnet noe obskurt som enda ikke er verdensavslørt. Det er heller ikke hans "greie". Han har angst for dop, det er farlig, øl derimot, fra den store fabrikken, fra den trygge butikken.....*himler med øya*

Jeg heller mot en kombo av følgende; Høyt inntak over kort tid, dårlig samvittighet (for å ikke gjøre det han skal, f.eks. besøke mor og for å lyve om det til meg) angst (for å bli tatt i de to forenevnte) , generell emosjonell undertrykking, manglende evner til kommunikasjon i hverdagen og mest sannsynlig, en vodka før han forlater puben.

Anonymous poster hash: f0c08...633

[Gjest]

Lykke til med jakt på eget krypinn.

Tror det er en grei løsning, ja.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fått lest alle innleggene, beklager.

Men venninnen min jobbet på bar for noen år siden og hun merker om folk er på blank eller brun sprit. Nå tror jeg at jeg fikk med meg at han ikke er glad i sprit, men bruker han piller, hasj eller annet sammen med alkoholen når han er ute?

Jeg har også erfaring med å bo sammen med en alkoholiker, han fikk valget, meg eller alkoholen, han valgte meg, 5 år siden nå og mannen er nærmest totalavhold. Han drikker kanskje et glass vin eller et glass øl i løpet ei uke på ferie. Og det har gått bra til nå

Anonymous poster hash: 26bc4...251

[AnonymBruker]

bruker han piller, hasj eller annet sammen med alkoholen når han er ute?

Anonymous poster hash: 26bc4...251

Nei, ingen piller og ei heller hasj.

Jeg er over gjennomsnitts-bekjent med virkningen av de fleste rusmidler, deres effekt i seg selv og i kombo med alkohol samt denne mannens angst for andre rusmidler enn alkohol.

Jaja, noen undrer seg på meningen med livet, jeg på alko-rusen til en tulling som har fått flere sjanser enn en leke-gal hund på plen med ball.

Jævelig synd, for sammen kunne vi levd godt og romslig og begge gjort det vi ville mest, både alene og sammen. Nå får vi leve hver for oss og på litt mer First Price enn jeg egentlig hadde lyst til, men å undre seg over om dette spesifikke livet er liv laga er ikke nødvendig. Yess Themis, eget lite krypinn!

Tusen takk til alle som har svart og prøvd å "finne den magiske ingrediensen" :-P

Anonymous poster hash: f0c08...633

[AnonymBruker]

Er enig i at han bør får vite at han sårer henne, er bare uenig i TS sin metode. Den skaper bare til mer krangling. Selv om hun får han til å innse at hun har rett, vil han neppe innrømme det i kranglingen.

Så jeg synes at hun heller skal ta det rolig frem med en sårbar tone i stedet for en sint en. For eksempel når de våkner på siden av hverandre kan hun styke han litt på magen å si at "du sa i går at du synes jeg er dum og ekkel. Mener du det?" (i et rolig tonefall). Kanskje han da unnskylder seg og faktisk innser at det er sårende

Man "vinner" flere saker om man legger det frem riktig. Denne psykologien, altså

Jeg ser du har fått et ganske klart svar fra ts, men jeg har også lyst å svare og forklare hvorfor jeg mener dette ikke er en situasjon hvor man når frem med en slik forsiktig måte. Mest for min egen del, så det er ikke noe angrep på deg.

Jeg er enig i at det i mange situasjoner er mot sin hensikt å la noen føle seg seg angrepet slik at de går i forsvar.

Det fungerer dessverre ikke slik i lignende situasjoner som ts beskriver. Det er jeg overbevist om.

Jeg har levd med en alkoholiker. Som etter en tid sammen ble "sånn full" innimellom. Noen ganger en til to dager på rad, gjerne hver uke. Andre ganger kunne det gå et par uker mellom. Han drakk også stort sett hver dag, men uten å bli "sånn".

De gangene han var "sånn" så kunne han holde på i opp til 3 timer med å fortelle meg hvor heldig jeg var som var sammen med han, hvor snill han var som var sammen med meg, hvor mye penere jenter han kunne vært sammen med, hvor dum jeg var, hvor slem jeg var, hvordan jeg tenkte og hva jeg mente (tanker og meninger som overhodet ikke stemte) - i ca 3 timer om jeg bare godsnakket med han eller om han ikke for en gang skyld sovnet. Bekreftet at jeg var heldig, at han var snill, at han var smart,...

Jeg kan love deg at å bekrefte slikt såpass ofte, selv om man egentlig vet det ikke er sant - er ødeleggende for de aller fleste - om ikke for alle. Gikk jeg bort fra situasjonen for å legge meg på sofaen eller sette meg i et annet rom så kom han etter. Han tok det også som et angrep, han var redd for å bli forlatt og mente det var en hersketeknikk å gå vekk og "ikke ta han på alvor".

Om jeg reagerte med å bli lei meg og han hørte det på stemmen min eller jeg ikke klarte å holde tilbake tårene, da var jeg slem og lekte offer. Det var også en hersketeknikk. Han måtte jo få si hva han følte og fortjente at jeg hørte etter.

Om jeg prøvde å si pent at jeg ikke syntes det var rettferdig å si så mye stygt om meg og til meg, da følte han seg angrepet. Da hadde jeg startet en krangel, og i hans verden var det min skyld. Jeg ødela kvelden hans. Jeg var slem. Det var ikke snakk om at noen av oss kunne sove før jeg hadde lagt meg flat, unnskyldt meg selv og sagt ting jeg ikke mente. For å roe situasjonen.

Det er ødeleggende.

De gangene jeg ble sint, så eskalerte det enda mer og hele natten gikk med på å prøve å roe situasjonen. De gangene husket han også hva jeg hadde sagt (ikke at han hadde gått løs på meg i lang tid før jeg gikk i motangrep/forsvar).

Dagen etterpå - ja jeg prøvde den forsiktige måten å si at det såret meg - gjenfortalte litt av hva han hadde sagt. Han ble lei seg, sa at han ikke mente det - og om ikke jeg kvitret og var glad og sprudlende med en gang så surmulte han, følte jeg straffet han for noe jeg burde vite han ikke mente eller han gikk i forsvar og syntes jeg ødela hele dagen hans.

Jeg prøvde å ikke si noe, men han var i forsvarposisjon uansett og redd for at han hadde sagt noe - så han gikk gjerne til uprovosert angrep dagen derpå.

Hans oppfatning av situasjonen var at jeg overreagerte på alt, jeg skulle forstå at han ikke mente det han sa - så da burde jeg ikke reagere i det hele tatt. I alle fall være ferdig med å reagere dagen etterpå. Da skulle vi begynne på nytt og sette en strek. Blanke ark og fargestifter. Noe annet var slemt og bare for å ta han. Det var å straffe ham om han merket på meg at jeg var lei meg.

Jeg forstår godt at han (og andre alkoholikere) ikke har lyst å se at det påvirker andre. At de sårer andre. De har det vondt selv, og drikker tildels (antar jeg) for å dempe egne smerter. Emosjonelt, fysisk, psykisk. De kan ikke gjøre noe med det de sa/gjorde i går/i forrige uke/i forrige måned. Det får ikke mindre vondt av å forstå at de påfører andre smerter.

Problemet er at så lenge de ikke forstår, så kommer de til å fortsette å såre andre. De kan gjemme seg bak en tro på at de(n) andre overdriver, de(n) andre overreagerer, de(n) andre forstår ikke at jeg har det vondt og må få lov til å lette på trykket noen ganger, det er egentlig de(n) andre som provoserer meg - jeg bare reagerer når jeg blir angrepet.

Dette er jeg overbevist om at er en situasjon hvor den som "sparker rundt seg" når vedkommende mister sperrene sine er nødt til å se hvor ille det faktisk er, både for å kunne forstå hva det faktisk gjør med mennesker de er glad i, og at de ikke kan gjemme seg bak bortforklaringer om at det egentlig ikke er egen skyld. Det er nok utrolig vanskelig å slutte å drikke seg slik full selv om man forstår. Jeg tror det er umulig å få de til å forstå uten at de selv ser/hører.

Jeg tror jeg hadde gjort han jeg var sammen med en tjeneste om jeg hadde opptak av hvordan han oppførte seg. Jeg tror han hadde blitt nødt til å ta tak i gamle sår, noe som hadde gjort vondt - men han hadde fått det bedre. Nå sitter han fremdeles og mener at jeg er en svak sjel som ikke takler litt motgang og at det var jeg som overreagerte. Som hans ekskone. Som hans eksforlovede. Hadde han fått hjelp før, så hadde det vært lettere å gjøre endringer som hadde gitt han en bedre livskvalitet. Han er en snill mann på mange måter, og han har det vondt. Men det er ingen som har orket å stå sammen med ham. Fordi alle har prøvd den forsiktige måten så lenge at vi har hatt valget mellom å bli helt ødelagt eller gå fra ham.

Jeg har fortalt om min opplevelse. Samtidig så er jeg overbevist om at mekanismene er veldig like for ts sin mann og for mange andre alkoholikere som har et lignende drikkemønster - og noe vondt som de aldri bearbeider på en annen måte. De demper det til vanlig og så kommer det ut når de fjerner noe av "demningen" ved å drikke seg fulle nok. Å fornekte at det gjør vondt for de rundt seg er også en del av demningen og skillet mot andre mennesker. De tror at de andre ikke forstår hvordan de egentlig har det, noe som gjør at de synes enda mere synd på seg selv - og det er enda litt mer bitterhet som renner over neste gang. Og neste gang. Og neste gang. Og hver gang så er det enda mer de ikke har bearbeidet eller orker å bearbeide, og behovet for å nulle alt og starte på nytt er enda større.

Til ts.

Beklager at jeg ikke klarte å legge tråden død. Jeg ønsker deg lykke til selv om det blir mere First Price Livskvaliteten blir bedre når man ikke går rundt og er redd i eget hjem.

Anonymous poster hash: 5cac2...59b

[AnonymBruker]

Synes du det er greit med den fylla hans ts?

Jeg tenker at han helt sikkert innerst inne er klar over at han har et alkoholproblem, og at det er derfor han "rømmer unna" når du konfronterer han med det.

Jeg tenker også at du konfronterer han på feil måte. Du konfronterer han på en måte som får han til å innta forsvarsposisjon - som for han er å benekte og rømme.

Hva med å spørre han om hva han selv tenker ang drikkingen hans. Om han trives med sitt drikkemønster. Om han føler at han har et alkoholproblem.

Denne konfrontasjonen bør tas når han er edru og i godt lune, så kanskje han vil prate.

Min samboer er alkoholiker, og jeg hadde i mange år kjeftet og smelt pga drikkingen hans, men han nektet å snakke om det. En gang flyttet jeg pga drikkingen, og da skjerpet han seg - en kort periode før han gikk sakte men sikkert tilbake til drikkingen.

Vi levde i flere år sammen, og han drakk hyppigere og hyppigere til han drakk daglig.

Til slutt orket jeg ikke dette livet lenger, og fortalte han at han enten måtte slutte å drikke, ellers flyttet jeg og når jeg flyttet denne gangen kom jeg ikke tilbake.

Jeg spurte om han selv syntes at alkoholen var et problem for han, om han selv så at han hadde et problem - noe han bekreftet. Så spurte jeg om han ville slutte, om han ville ha hjelp til å slutte, og det ville han. Da sa jeg at jeg skulle hjelpe han å komme i kontakt med et behandlingssenter for rus misbruk, og det ville han.

Jeg tok kontakt med behandlingssenter, og vi avtalte en dag da han og jeg skulle komme til en samtale. Han var motvillig, men han ble med. Når vi kom hjem så sa jeg at han hadde 2 dager på seg til å kontakte lege å få en erklæring på at han skulle legges inn - noe han prøvde å utsette, men da ga jeg beskjed om at enten så måtte hen legge seg inn om 2 dager, eller så dro jeg, at jeg ikke klarte dette lenger.

Han la seg inn - under frivillig tvang, fullførte behandlingen og er idag en alkoholfri alkoholiker. Han går på AA møter hver uke og har fått et mye bedre liv selv. Å vi bor fortsatt sammen.

Anonymous poster hash: f0bc1...571

[AnonymBruker]

Mulig han også bruker andre rusmidler da siden du sier at du ikke merker noe på han etter 13 øl (da ser de fleste ganske drita og blanke i øya ut) men kun etter byen, med mindre han drikker øl hjemme og sprit på byen.

Anonymous poster hash: d4860...066

[Atea]

Nei, ingen piller og ei heller hasj.

Jeg er over gjennomsnitts-bekjent med virkningen av de fleste rusmidler, deres effekt i seg selv og i kombo med alkohol samt denne mannens angst for andre rusmidler enn alkohol.

Jaja, noen undrer seg på meningen med livet, jeg på alko-rusen til en tulling som har fått flere sjanser enn en leke-gal hund på plen med ball.

Jævelig synd, for sammen kunne vi levd godt og romslig og begge gjort det vi ville mest, både alene og sammen. Nå får vi leve hver for oss og på litt mer First Price enn jeg egentlig hadde lyst til, men å undre seg over om dette spesifikke livet er liv laga er ikke nødvendig. Yess Themis, eget lite krypinn!

Tusen takk til alle som har svart og prøvd å "finne den magiske ingrediensen" :-P

Anonymous poster hash: f0c08...633

Hvis han blir som en baby i fylla kan du foreslå et særboforhold. Man kutter ikke nødvendigvis ut mennesker man er glad i selv om de har et turbulent forhold til rus. Så lenge det ikke er vold og avtalebrudd involvert er takhøyden stor. Men du kan presisere at han blir som en baby i fylla, det er noe menn misliker å høre.