Introvert og elsker å være sosial ...?

[AnonymBruker]

Jeg er en person som ikke har vert så populær. Ble mobbet og når jeg gikk på ungdomsskolen. Så jeg har blitt litt innesluttet. Samtidig verdsetter jeg veldig alle som er med meg og prater med meg og er aldri frekk eller kranglete slik at jeg skyver dem bort. Elsker å være sosial, men samtidig føler jeg en liten redselsfølelse og blir fort innesluttet. Er jeg introvert eller er det bare litt sosial angst?

Anonymous poster hash: 0436f...7cc

[Guybrush]

Å trekke seg unna for å beskytte seg selv har ingenting med å være introvert vil jeg påstå. Jeg var slik selv. Grunnet mobbing og en far som vel, ikke var så "faderlig" av seg holdt jeg meg for meg selv. Når man ble eldre og oppdaget at det eksisterte mennesker man kunne omgås, ja bli venner med som ikke brydde deg kun om å være akseptert av andre og gjøre det alle andre måtte mene så Kunne man igjen være seg selv

[Gjest Iben]

Det er sosial angst. Introversjon har lite å gjøre med hvordan du fungerer sosialt, selv om det sikkert er lettere for introverter å utvikle sosial angst. En introvert "lader batteriene" ved å være alene, mens en ekstrovert gjør det samme ved å omgåes andre mennesker. Men begge typer kan være like sosialt kompetente, eller like sosialt inkompetente.

Edit: Mener ikke å si du er sosialt inkompetent. Men du har definitivt litt sosial angst, som sikkert gjør at du ikke helt får delt av deg selv.

Endret 24. juli 2014 av evnukken

[AnonymBruker]

Introvert er om du blir tappet for energi av å være rundt andre mennesker. Men du elsker det jo, så jeg vil tro du har en grad av sosial angst slik jeg har

Anonymous poster hash: 6f4db...7ea

[AnonymBruker]

Introvert har blitt tidenes motebetegnelse i det siste, ikke heng deg opp i det.

introversjon og ekstroversjon er to begreper som absolutt ikke trenger å stå i motsetning til hverandre - tvert om så tror jeg nok at vi alle kan kjenne oss igjen i de ulike beskrivelsene samtidig.

Folk kan skrive så mange kronikker og avisinnnlegg som de bare vil om "slik oppleves verden for en introvert" osv. men det gjør ikke begrepet mer klinisk fordi om. Tvert om så er det et nokså utdatert begrep fra psykologien rundt 18/1900- fra den tiden hvor psykologien var veldig opptatt av at alt og alle kunne deles inn i typer og karakteristikker.

Anonymous poster hash: ff00f...28f

[AnonymBruker]

Introvert har blitt tidenes motebetegnelse i det siste, ikke heng deg opp i det.

introversjon og ekstroversjon er to begreper som absolutt ikke trenger å stå i motsetning til hverandre - tvert om så tror jeg nok at vi alle kan kjenne oss igjen i de ulike beskrivelsene samtidig.

Folk kan skrive så mange kronikker og avisinnnlegg som de bare vil om "slik oppleves verden for en introvert" osv. men det gjør ikke begrepet mer klinisk fordi om. Tvert om så er det et nokså utdatert begrep fra psykologien rundt 18/1900- fra den tiden hvor psykologien var veldig opptatt av at alt og alle kunne deles inn i typer og karakteristikker.

Anonymous poster hash: ff00f...28f

TS høres ikke introvert ut men som om hun har snev av sosial angst.

Men du sier her at det ikke er innsiktsfullt å kategorisere i introvert/ekstrovert? Meget spesiell påstand du kommer med...

Anonymous poster hash: 9aee8...7fc

[Gjest UngMann1986]

Introvert har blitt tidenes motebetegnelse i det siste, ikke heng deg opp i det.

introversjon og ekstroversjon er to begreper som absolutt ikke trenger å stå i motsetning til hverandre - tvert om så tror jeg nok at vi alle kan kjenne oss igjen i de ulike beskrivelsene samtidig.

Folk kan skrive så mange kronikker og avisinnnlegg som de bare vil om "slik oppleves verden for en introvert" osv. men det gjør ikke begrepet mer klinisk fordi om. Tvert om så er det et nokså utdatert begrep fra psykologien rundt 18/1900- fra den tiden hvor psykologien var veldig opptatt av at alt og alle kunne deles inn i typer og karakteristikker.

Anonymous poster hash: ff00f...28f

Enig denne Og det handler uansett kun om preferanser. En introvert kan også like å være sosial.

[Betty Blue]

Introvert har blitt tidenes motebetegnelse i det siste, ikke heng deg opp i det.

introversjon og ekstroversjon er to begreper som absolutt ikke trenger å stå i motsetning til hverandre - tvert om så tror jeg nok at vi alle kan kjenne oss igjen i de ulike beskrivelsene samtidig.

Folk kan skrive så mange kronikker og avisinnnlegg som de bare vil om "slik oppleves verden for en introvert" osv. men det gjør ikke begrepet mer klinisk fordi om. Tvert om så er det et nokså utdatert begrep fra psykologien rundt 18/1900- fra den tiden hvor psykologien var veldig opptatt av at alt og alle kunne deles inn i typer og karakteristikker.

Anonymous poster hash: ff00f...28f

Det stemmer ikke helt.

Introvert versus ekstrovert er svært aktuelt som skille fremdeles, og skalaen er med i omtrent enhver valid personlighetstest som brukes ved ansettelser i dag.

Endret 24. juli 2014 av Ibsenfrue

[Betty Blue]

Det er sosial angst. Introversjon har lite å gjøre med hvordan du fungerer sosialt, selv om det sikkert er lettere for introverter å utvikle sosial angst. En introvert "lader batteriene" ved å være alene, mens en ekstrovert gjør det samme ved å omgåes andre mennesker. Men begge typer kan være like sosialt kompetente, eller like sosialt inkompetente.

Edit: Mener ikke å si du er sosialt inkompetent. Men du har definitivt litt sosial angst, som sikkert gjør at du ikke helt får delt av deg selv.

Signerer dette .

Når det kommer til introvert versus ekstrovert så er ikke nødvendigvis det ene bedre enn det andre. Det sier bare noe om at man fungerer på ulike måter. Mange er dessuten et sted midt i mellom . Du er nok ikke egentlig introvert siden du som du sier får sterk energi av sosiale situasjoner.

[Loner@heart]

Jeg er en person som ikke har vert så populær. Ble mobbet og når jeg gikk på ungdomsskolen. Så jeg har blitt litt innesluttet. Samtidig verdsetter jeg veldig alle som er med meg og prater med meg og er aldri frekk eller kranglete slik at jeg skyver dem bort. Elsker å være sosial, men samtidig føler jeg en liten redselsfølelse og blir fort innesluttet. Er jeg introvert eller er det bare litt sosial angst?

Anonymous poster hash: 0436f...7cc

Ville sagt det er mer sosial angst. Jeg blir bokstavelig talt sliten av å være med mennesker over lange perioder. Jeg trenger tid for meg selv, hvis ikke synker jeg sammen og orker ikke å gjøre noe som helst.

[AnonymBruker]

Det stemmer ikke helt.

Introvert versus ekstrovert er svært aktuelt som skille fremdeles, og skalaen er med i omtrent enhver valid personlighetstest som brukes ved ansettelser i dag.

Hvilke "valide" personlighetstester er det du har i tankene da?

I den grad det finnes "valide" psykologiske tester i dag så er det vel femfaktormodellen som har mest internasjonal annerkjennelse, og så vidt jeg vet så er det den eneste modellen som det finnes noe som i det hele tatt likner på en viss internasjonal konsensus om på feltet - og den opererer ikke med lukkede kategorier.

I all hovedsak så skjønner jeg ikke hvor behovet for å plassere personligheten sin i en boks kommer fra.

At man til en viss grad kan dele inn ulike personlighetstrekk i grupper og kalle dem for eksempel "introverte egenskaper" har jeg ingen problemer med, heller ikke at folk vedkjenner at de har et eller flere av disse egenskapene, men når man kaller seg selv for "jeg er en introvert" eller "jeg kan ikke være en introvert, for jeg mangler dette trekket" så har man misforstått konseptet.

Men altså - tilbake til poenget mitt: det er ikke noe galt i å se på personlighetstrekkene sine og til en viss grad reflektere over mulige årsaker til disse - men man trenger jo ikke å problematisere det bare fordi man ikke får det til å stemme overens med disse kategoriene som i og seg selv er ubetydelige. Slik jeg leser HI så problematiserer TS det faktum at han/hun verken identifiserer seg som introvert/ekstrovert og det var det som var problemet mitt med måten folk har begynt å bruke disse termene.

Jeg jobber i PPT og ser stadig at foreldre ønsker at vi skal sette en merkelapp på barna deres ved problemer - enten det er en diagnose eller et annet begrep som kan hjelpe dem med å forklare og forstå barna. Jeg skjønner hvor de kommer fra og at de bare mener det på den mest positive og kjærlige måten - men utgangspunktet blir feil. Man kan ikke gi et menneske en diagnose eller en personlighetsbeskrivelse og deretter forvente at det skal forklare alt dette mennesket gjør eller hvordan man kan hjelpe dette mennesket videre.

Anonymous poster hash: ff00f...28f

[Gjest Iben]

Hvilke "valide" personlighetstester er det du har i tankene da?

I den grad det finnes "valide" psykologiske tester i dag så er det vel femfaktormodellen som har mest internasjonal annerkjennelse, og så vidt jeg vet så er det den eneste modellen som det finnes noe som i det hele tatt likner på en viss internasjonal konsensus om på feltet - og den opererer ikke med lukkede kategorier.

I all hovedsak så skjønner jeg ikke hvor behovet for å plassere personligheten sin i en boks kommer fra.

At man til en viss grad kan dele inn ulike personlighetstrekk i grupper og kalle dem for eksempel "introverte egenskaper" har jeg ingen problemer med, heller ikke at folk vedkjenner at de har et eller flere av disse egenskapene, men når man kaller seg selv for "jeg er en introvert" eller "jeg kan ikke være en introvert, for jeg mangler dette trekket" så har man misforstått konseptet.

Men altså - tilbake til poenget mitt: det er ikke noe galt i å se på personlighetstrekkene sine og til en viss grad reflektere over mulige årsaker til disse - men man trenger jo ikke å problematisere det bare fordi man ikke får det til å stemme overens med disse kategoriene som i og seg selv er ubetydelige. Slik jeg leser HI så problematiserer TS det faktum at han/hun verken identifiserer seg som introvert/ekstrovert og det var det som var problemet mitt med måten folk har begynt å bruke disse termene.

Jeg jobber i PPT og ser stadig at foreldre ønsker at vi skal sette en merkelapp på barna deres ved problemer - enten det er en diagnose eller et annet begrep som kan hjelpe dem med å forklare og forstå barna. Jeg skjønner hvor de kommer fra og at de bare mener det på den mest positive og kjærlige måten - men utgangspunktet blir feil. Man kan ikke gi et menneske en diagnose eller en personlighetsbeskrivelse og deretter forvente at det skal forklare alt dette mennesket gjør eller hvordan man kan hjelpe dette mennesket videre.

Anonymous poster hash: ff00f...28f

For meg høres det ut som at du leser Myers-Briggs som fanden leser Bibelen. Er dog enig med deg i at vi lever i et over-diagnoserende samfunn, men så er heller ikke en personlighetstype en "diagnose".

Endret 24. juli 2014 av evnukken

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som at du leser Myers-Briggs som fanden leser Bibelen. Er dog enig med deg i at vi lever i et over-diagnoserende samfunn, men så er heller ikke en personlighetstype en "diagnose".

Jeg har ikke noe i mot personlighetstester - men jeg har noe i mot at folk nettopp ser på dem som diagnoser - hvis du skjønner

Ta for eksempel de som gladelig deler blogginnlegg on introvert personlighetstype og omtrent har lyst til å stemple tittelen i panna, eller TS som av en eller annen grunn virker bekymret fordi han/hun ikke har alle trekkene som blir beskrevet.

Som jeg skrev i forrige innlegg: vel å bra å reflektere over personlighetstrekk man selv mener at man har eller ikke har, men ikke plasser deg selv i en boks bare for å gjøre det. Eller føle deg utilstrekkelig eller unormal bare fordi du ikke passer inn i beskrivelsen av en personlighetstype.

Anonymous poster hash: ff00f...28f

[Gjest Iben]

Jeg har ikke noe i mot personlighetstester - men jeg har noe i mot at folk nettopp ser på dem som diagnoser - hvis du skjønner

Ta for eksempel de som gladelig deler blogginnlegg on introvert personlighetstype og omtrent har lyst til å stemple tittelen i panna, eller TS som av en eller annen grunn virker bekymret fordi han/hun ikke har alle trekkene som blir beskrevet.

Som jeg skrev i forrige innlegg: vel å bra å reflektere over personlighetstrekk man selv mener at man har eller ikke har, men ikke plasser deg selv i en boks bare for å gjøre det. Eller føle deg utilstrekkelig eller unormal bare fordi du ikke passer inn i beskrivelsen av en personlighetstype.

Anonymous poster hash: ff00f...28f

Da er vi nok stort sett enige. Jeg oppfattet det riktignok ikke sånn at TS var bekymret over at h*n ikke passet inn i noen spesifikk personlighetstype, men snarere som at h*n lurte på om det var personlighetstypen, eller om det var sosial angst som gjorde at han knyter seg sosialt. At h*n ikke fikk det til å stemme at h*n skulle være en introvert, liksom, noe som jo er helt rett (det er sosial angst det er snakk om, og TS høres i utgangspunktet ut som h*n befinner seg på den ekstroverte delen av skalaen).

Resten er jeg 100% enig i. Man er ikke en slave av sin personlighet.

[Betty Blue]

Hvilke "valide" personlighetstester er det du har i tankene da?

I den grad det finnes "valide" psykologiske tester i dag så er det vel femfaktormodellen som har mest internasjonal annerkjennelse, og så vidt jeg vet så er det den eneste modellen som det finnes noe som i det hele tatt likner på en viss internasjonal konsensus om på feltet - og den opererer ikke med lukkede kategorier.

I all hovedsak så skjønner jeg ikke hvor behovet for å plassere personligheten sin i en boks kommer fra.

At man til en viss grad kan dele inn ulike personlighetstrekk i grupper og kalle dem for eksempel "introverte egenskaper" har jeg ingen problemer med, heller ikke at folk vedkjenner at de har et eller flere av disse egenskapene, men når man kaller seg selv for "jeg er en introvert" eller "jeg kan ikke være en introvert, for jeg mangler dette trekket" så har man misforstått konseptet.

Men altså - tilbake til poenget mitt: det er ikke noe galt i å se på personlighetstrekkene sine og til en viss grad reflektere over mulige årsaker til disse - men man trenger jo ikke å problematisere det bare fordi man ikke får det til å stemme overens med disse kategoriene som i og seg selv er ubetydelige. Slik jeg leser HI så problematiserer TS det faktum at han/hun verken identifiserer seg som introvert/ekstrovert og det var det som var problemet mitt med måten folk har begynt å bruke disse termene.

Jeg jobber i PPT og ser stadig at foreldre ønsker at vi skal sette en merkelapp på barna deres ved problemer - enten det er en diagnose eller et annet begrep som kan hjelpe dem med å forklare og forstå barna. Jeg skjønner hvor de kommer fra og at de bare mener det på den mest positive og kjærlige måten - men utgangspunktet blir feil. Man kan ikke gi et menneske en diagnose eller en personlighetsbeskrivelse og deretter forvente at det skal forklare alt dette mennesket gjør eller hvordan man kan hjelpe dette mennesket videre.

Anonymous poster hash: ff00f...28f

Jeg har studert blant annet psykologi, så jeg blir litt usikker på hva du skal frem til?

Selv sterk introversjon ses ikke alene på som et avvik ved personligheten innen verken personlighets- eller abnormalpsykologien.

Introvert/ ekstrovert er dermed naturligvis ingen diagnose, kun et personlighetstrekk som befinner seg på en glidende skala. De aller færreste vil skåre på ytterpunktene i en slik skala. Jeg forstår dermed ikke helt hva du mener med lukkede kategorier, kjenner du egentlig til slike tester? Ingen av dem opererer med noe enten/ eller- skille. De opererer med dimensjoner/ skalaer.

Ellers stemmer det at ulike varianter av femfaktormodellen er de mest anerkjente som benyttes innen testpsykologi i dag. Femfaktormodellen er dessuten en clustermodell, noe som betyr at man i realiteten egentlig ikke kun har fem kategorier, men en rekke underliggende. Noe diagnoseverktøy som viser avvik er derimot naturligvis ikke en slik test.

Som nevnt, så er kunnskap om personlighetstrekk noe som kan si noe om hvordan en person vil reagere og tenke i en gitt situasjon, og dette kan i kombinasjon med andre verktøy være svært nyttig dersom man ønsker å forutsi hvordan en person vil fungere i en stilling, i en rolle eller i forhold til andre med mennesker med ulike trekk.

Dersom du fulgte serien "Bør de gifte seg" på NrK, så vil du også ha sett at de to psykologene der benyttet en personlighetstest basert på nettopp femfaktormodellen for å avgjøre hvor kompatible personligheter parene hadde, og hvilke utfordringer de ville kunne få knyttet til sine ulike reaksjonsmønstre .

http://www.nrk.no/livsstil/gikk-fra-hverandre-etter-partest-1.11339663

Selv om en del personlighetstrekk ( blant annet introversjon og ekstroversjon) har vist seg å være svært stabile, så tyder mye også på at enkelte trekk er mer utsatt for å endres gjennom livsløpet enn andre.

Det er ellers relativ almenn konsensus i psykologien at personlighetstrekk, inkludert betegnelsene introvert/ ekstrovert, eksisterer. Uenigheten står i hovedsak om helt andre ting.

Verken introversjon eller ekstroversjon kan derimot anses å være bedre enn det andre, selv om samfunnet i dag nok har en tendens til å se mer positivt på ekstroverte og f.eks. vektlegge dette ved ansettelser (også der trekket ikke vil ha noen betydning for evnen til å gjøre en glimrende jobb).

Endret 24. juli 2014 av Ibsenfrue

[Betty Blue]

For meg høres det ut som at du leser Myers-Briggs som fanden leser Bibelen. Er dog enig med deg i at vi lever i et over-diagnoserende samfunn, men så er heller ikke en personlighetstype en "diagnose".

Svært enig. Personlighetstrekk er ingen diagnose.

En diagnose vil det først muligens kunne være grunnlag for dersom noen har flere trekk som befinner seg et godt stykke utenfor normalvariasjonen, og gir dem selv eller omgivelsene større problemer.

Endret 24. juli 2014 av Ibsenfrue

[Betty Blue]

Jeg har ikke noe i mot personlighetstester - men jeg har noe i mot at folk nettopp ser på dem som diagnoser - hvis du skjønner

Ta for eksempel de som gladelig deler blogginnlegg on introvert personlighetstype og omtrent har lyst til å stemple tittelen i panna, eller TS som av en eller annen grunn virker bekymret fordi han/hun ikke har alle trekkene som blir beskrevet.

Som jeg skrev i forrige innlegg: vel å bra å reflektere over personlighetstrekk man selv mener at man har eller ikke har, men ikke plasser deg selv i en boks bare for å gjøre det. Eller føle deg utilstrekkelig eller unormal bare fordi du ikke passer inn i beskrivelsen av en personlighetstype.

Anonymous poster hash: ff00f...28f

For å kunne vite om man har et personlighetstrekk eller ei, så må man også kjenne til hvilke kriterier som ligger til grunn for å kunne skåre høyt eller lavt. Jeg fikk inntrykk av at det var dette TS lurte på .

[Gjest BrienneOfTarth]

Det må ikke være sosial angst heller, men det kan være det.

Folk må slutte å være så opphengt i diagnoser.

Det kan også være at siden du ble mobbet så blir du usikker rundt mennesker og har kanskje ikke så god selvtillit.

Men hvis du har sosial angst så er det kanskje en mild variant.

Jeg har sosial angst selv, og hvis folk visste hvordan det er å ha det så ville de kanskje ikke være så opptatt av å sette den diagnosen på seg selv og andre.

Virker jo som alle skal ha noe bare fordi de skiller seg litt ut fra "normalen".

Det er jo for så vidt ikke unaturlig at du ts kanskje kjenner litt på det når du er rundt andre mennesker når du har blitt mobbet og sliter med ettervirkninger av det. Man må jo bygge seg selv opp igjen og lære seg å stole på at andre mennesker ikke vil en noe vondt.

[Gjest BrienneOfTarth]

Men forresten så har vel ikke introvert/ekstrovert noe med mote å gjøre.

At det har blitt mer fokus på det syns jeg bare er bra. Alle kan ikke gå rundt og være ekstroverte selv om det er det som blir hyllet og fremstilt som det "normale".

[AnonymBruker]

Høres ut som et snev av sosial angst.

Ser mange skriver om introvert og ekstrovert. Veldig mange mennesker er ikke enten eller, men på midten. Da er man ikke en av delene, men litt av begge. Da kan man innimellom føle et behov for å trekke seg tilbake selv om man ofte får energi av å være sammen med andre. Dette har jeg fått høre av psykolog.

Anonymous poster hash: 88b47...4b2